Asmund Kristoffersen (A) : Ot.prp.nr.4 og Ot.prp.nr.27 inneholder en rekke forslag til lovendringer. Flere av dem er av rent lovteknisk karakter og justeringer i forhold til tidligere lovvedtak. Disse endringene vil jeg i liten grad berøre, men heller kommentere en del forslag til lovendringer som følger av det budsjettet som vi nå behandler parallelt.

       Ønsket om å gjøre noe for dem som er dårligst økonomisk stilt, har gått som en rød tråd gjennom hele høstens budsjettbehandling. Det preget Stoltenberg-regjeringens budsjettframlegg, og det preget oppfølgingen fra Bondevik-regjeringen.

       Flere av lovendringene som nå fremmes, har som siktemål å bedre økonomien for grupper som generelt har det vanskelig. Andre lovforslag handler om å skape større trygghet for grupper som til nå har falt mellom flere stoler, og som således har kommet i økonomiske krisesituasjoner ved sykdom eller arbeidsløshet.

       I flere sammenhenger har komiteens oppmerksomhet vært rettet mot barns oppvekstvilkår. Komiteen har pekt på at særlig yngre uførepensjonister med forsørgeransvar for barn kan ha det vanskelig økonomisk. Komiteen uttrykker derfor sin tilfredshet med forslag om endring i folketrygdloven som tar sikte på å bedre økonomien til barnefamilier der hvor begge eller én av foreldrene er pensjonister.

       En enstemmig komite slutter seg til forslaget om å øke barnetillegget til alders- og uførepensjonister fra 30 % til 40 % av grunnbeløpet, hvilket innebærer en økning på 5 136 kr årlig pr. barn.

       Ut fra samme argumentasjon gir komiteen sin enstemmige tilslutning til forslaget om at enslige forsørgere med funksjonshemmede eller langvarig syke barn skal ha full stønad til barnetilsyn også når det gis forhøyet hjelpestønad på grunn av barnets sykdom eller funksjonshemning. Komiteen mener at det på denne måten også vil legges bedre til rette for at enslige forsørgere skal kunne få mulighet til utdanning og arbeid.

       Regjeringen følger opp forslag vedtatt i forbindelse med utjamningsmeldingen, der det ble pekt på at unge mennesker som ble alvorlig syke, ikke hadde samme økonomiske trygghet som andre i vårt samfunn, fordi vårt lovverk ikke fanget opp ungdom i en utdanningsfase. Dette innebærer at det kan oppstå vanskelig økonomiske situasjoner når perioden for omgjøring av lån til stipend er utløpt, og fram til en kan motta rehabiliteringspenger. På denne bakgrunn foreslår departementet å innføre en særordning for unge under utdanning, slik at rehabiliteringspenger kan gis umiddelbart etter at perioden for omgjøring av stipend utløper.

       Det fremmes forslag om endringer i folketrygdloven §§ 3-27 og 3-28 som innebærer gunstigere pensjonsregler for langtidspasienter i institusjon. Hele komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Under langvarig institusjonsopphold med fri forpleining fra det offentlige blir folketrygdens ytelser til livsopphold redusert. Ved budsjettbehandlingen i 1997 ble imidlertid pensjonsreduksjonen avviklet i somatiske sykehus. En slik reduksjon har imidlertid ikke tilkommet pasienter i psykiatriske sykehus.

       Etter departementets oppfatning er det rimelig at pasienter som er i et behandlingsopplegg med sikte på utskrivning, sidestilles med pasienter med opphold i somatiske sykehus, men at langvarig boopphold sidestilles med opphold i somatiske sykehjem, slik at trygdeytelsene reduseres på samme måte som ved somatiske sykehjem. Departementet foreslår imidlertid at det er først ved langtidsopphold over ett år at pensjonen skal reduseres.

       I dag er det relativt stor forskjell på det minstebeløpet som pasienter ved ulike heldøgnsinstitusjoner får beholde, avhengig av om det er statlige eller kommunale institusjoner.

       Komiteen uttrykker imidlertid at pasientbetalingen i statlige og kommunale institusjoner bør være noenlunde lik. Komiteen slutter seg derfor til forslaget om å bedre den økonomiske situasjonen for langtidspasienter i de statlige institusjonene ved å øke minstebeløpet der med 516 kr.

       En gjenlevende ektefelle under 67 år har på visse vilkår rett til etterlattepensjon som skal avkortes mot arbeidsinntekt.

       Ved flere anledninger har et stortingsflertall understreket betydningen av å motivere gjenlevende ektefeller til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Departementet har på denne bakgrunn foreslått at pensjonen for etterlatte under 55 år skal reduseres ut fra forventet inntekt som minst svarer til to ganger grunnbeløpet. Det skal imidlertid kunne gjøres unntak hvis etterlatte har rimelig grunn til å ha lavere inntekt. Slike unntaksgrunner kan være behov for utdanning, omsorg for små barn eller manglende arbeidsmuligheter. Komiteens flertall har sluttet seg til forslaget, idet man understreker at forslaget bygger på gjeldende praksis og således er en skjerping, men ikke en endring, av gjeldende prinsipper.

       Ved flere anledninger har komiteen og Stortinget pekt på betydningen av mer fleksibilitet i forholdet mellom arbeid og trygd. En har også pekt på betydningen av at flere eldre har ønske om å være lenger i arbeidslivet, men at de har behov for en noe løsere tilknytning enn hel eller halv stilling. Men for eldre som for yngre må det være et poeng at alt arbeid skal lønne seg. Dagens regler om at pensjonister mellom 67 og 70 år får sin pensjon redusert med 40 % dersom de tjener mer enn 1 G, begrenser motivasjonen for å arbeide mer. Det er derfor gledelig at departementet nå følger opp forslaget fra Stortinget om å øke inntektsgrensen til 2 G for dem som er mellom 67 og 70 år, før pensjonen avkortes.

       Som sagt inneholder denne samleproposisjonen en rekke forslag til endringer. Jeg har valgt å kommentere noen av disse. Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Harald T Nesvik (FrP) : Regjeringen har ved fremleggelsen av disse to proposisjonene lagt opp til en rekke endringer i folketrygdloven. Selv om de aller fleste er mer eller mindre av tilpasningsmessig art, er det i tillegg lagt opp til en del endringer som må sies å være av prinsipiell karakter. Jeg vil derfor få lov til å knytte noen kommentarer til de endringer der Fremskrittspartiet har et annet syn enn Regjeringen.

       Det legges i proposisjonen opp til gunstigere pensjonsregler for langtidspasienter i institusjon, og dette støtter Fremskrittspartiet. Det er imidlertid grunn til å merke seg at man har forskjellig regelsett ut fra hvilken type institusjon det gjelder. Dette er etter Fremskrittspartiets mening ikke hensiktsmessig, og på denne bakgrunn ønsker Fremskrittspartiet at regelverket skal gjennomgås med sikte på at det endres slik at en får de samme avkortingsbestemmelsene for alle institusjoner.

       Vederlagsforskriftens bestemmelser om fribeløp har ikke vært justert siden 1980-tallet. Dette har ført til at de som rammes av denne forskriften, må sies å ha kommet særs dårlig ut de senere år. Fremskrittspartiet vil derfor fremme forslag om at fribeløpet økes til 12.000 kr.

       Når det gjelder de endringer som er foreslått i sanksjonsbestemmelsene for enslige forsørgere, vil Fremskrittspartiet stemme imot disse på grunn av at dette vil kunne medføre merarbeid for trygdeetaten når det gjelder rutiner og oppfølging, samtidig som det ikke vil ha noen vesentlig betydning for brukeren.

       Det legges i proposisjonen opp til en innskrenkning av retten til etterlattepensjon, til tross for at det allerede i dag er sterke begrensninger i retten til å motta denne pensjonsytelsen i form av samordning og behovsprøving. Fremskrittspartiet vil ikke medvirke til at det gjennomføres en ytterligere innstramming på dette feltet og vil derfor stemme imot forslaget til endring.

       SV er også glad for at man nå i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet har fått til - ikke minst på grunn av SV - en ytterligere økning av barnetillegget fra neste år ved at man setter inn 70 mill. kr på det området.

       Det er klart at barnetillegget vil målrettet kunne virke inn mot de familier som står svakest rustet rent økonomisk, og det er derfor viktig at man får økning av den typen tillegg.

       Vi står sammen med Senterpartiet om et forslag som jeg også vil fremme her. Vi understreker at man bør se på og prøve å øke en rekke av de tillegg som målrettet kan nå de svakeststilte gruppene, og ber om at man vurderer en økning av grunnbeløpet i folketrygden og de mest vanlige tilleggene med sikte på å redusere behovet for supplerende sosialhjelp for trygdemottakerne. Da er det naturligvis viktig også å se på hvordan spesielt de yngste, barn og unge, kan nås med målrettede justeringer i tilleggene.

       Vi har sett hvordan det tidligere har vært forskjeller i pensjonsreduksjonen mellom ulike grupper av langtidspasienter. Man har behandlet psykiatriske pasienter og pasienter innenfor somatikken ulikt. Nå rettes det opp, og det syns vi er bra.

       Det er likevel formuleringer knyttet til loven som kan skape uklarheter med hensyn til hvorfor man fortsatt behandler grupper ulikt. I likhet med foregående taler ser vi det som et mål å fjerne forskjellsbehandlingen - pensjonsytelser skal være uavhengig av om man ligger på en kommunal, en fylkeskommunal eller en statlig institusjon. Så selv om man får til lovendringer her, er det fortsatt en vei å gå. Man bør få til en total utligning også etter SVs syn når det gjelder pensjonsreduksjon for ulike grupper.

       Det finner nå også sted en harmonisering av arbeidsgiverperioden ved at den utvides også for selvstendig næringsdrivende. Jeg vil understreke at SV var mot utvidelse av arbeidsgiverperioden begge gangene det skjedde i forrige stortingsperiode. Men vi oppfatter det samtidig som urimelig dersom man skal ha en forskjell i arbeidsgiverperioden mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Det som skjer her når et flertall går inn for at arbeidsgiverperioden skal være lengre, altså 16 dager, er at den da blir lik for de to gruppene.

       Jeg noterer meg at Senterpartiet argumenterer imot, for så vidt noe oppsiktsvekkende, i og med at de jo tidligere har gått inn for utvidelse av arbeidsgiverperioden. Men nå argumenterer de altså imot. Vi er uenig i et sånt resonnement - perioden må være lik for begge gruppene hvis man først har gått inn for at den skal forlenges for den ene gruppen.

       Det blir innstramning i forhold til ytelser knyttet til etterlattepensjonen. Det er vi i SV også uenig i. Vi ser stadig vekk at samordning av og innstramning i pensjonsordningene kan bidra til å undergrave den generelle tilliten til offentlige pensjoner. I tillegg vil naturligvis en familie basere seg på de felles inntekter man har, spesielt i situasjoner der man også har barn. Etter SVs syn skal man da være forsiktig med å stramme mye inn i forhold til dem som er igjen når noen faller fra. Vi går derfor mot det forslag som her foreligger når det gjelder endring av loven knyttet til etterlattepensjonen.

       Jeg har tatt opp det forslag som SV har sammen med Senterpartiet. De øvrige forslag er, så langt jeg kan se, allerede tatt opp.

       En samlet komite slutter seg til at barnetillegget for alders- og uførepensjonister skal økes med 10 prosentenheter og dermed skal utgjøre 40 % av grunnbeløpet i folketrygden. Dette er i tråd med intensjonene som lå i utjamningsmeldingen. Samtidig er vi glad for at det nå blir en økning i barnetillegget gjennom den bevilgningen som er gjort på 70 mill. kr i statsbudsjettet. Imidlertid vil de barnefamilier som måtte få økt prosentandel i barnetillegget gjennom trygden, men som har så dårlig økonomi at de må få supplerende sosialhjelp, ikke få dette tillegget som en reell økning i sin økonomi.

       Vi mener at trygdens ytelser må være på et slikt nivå at det i de aller fleste tilfeller ikke skal være behov for supplerende sosialhjelp. Dette ville også forenkle det offentliges arbeid med støtte- og tilskuddsordninger for de mest vanskeligstilte.

       Senterpartiet foreslår derfor sammen med SV at Regjeringen vurderer grunnbeløpet i folketrygden og de mest vanlige tilleggene med sikte på å redusere behovet for supplerende sosialhjelp for trygdemottakere.

       Senterpartiet ber også, sammen med SV og Fremskrittspartiet, Regjeringen utarbeide nye retningslinjer for reduksjon av pensjonsytelser til personer med langtidsopphold i kommunal eller fylkeskommunal institusjon som likestiller brukere i slike institusjoner.

       Når det gjelder gjennomarbeidingen av og debatten om utjamningsmeldingen, ble søkelyset satt på den vanskelige økonomiske situasjonen som unge mennesker og studenter med alvorlige sykdommer kan komme i. Vi er derfor glad for at det nå foreslås innført en særordning for denne gruppen, slik at rehabiliteringspenger kan gis umiddelbart etter at perioden for omgjøring av lån til stipend utløper, og vi støtter dette forslaget.

       Vi er imidlertid forbauset over at ingen andre partier enn Senterpartiet går imot at egenrisikoperioden for sykepenger for selvstendig næringsdrivende skal utvides. For alle andre skal sykelønnsordningen være fredet fram til 2005. Utvidelsen for selvstendig næringsdrivende som nå foreslås, vil gi ytterligere belastning for denne gruppen og bety forverrede rammebetingelser for dem som prøver å skape eller opprettholde sin egen arbeidsplass. Mange snakker varmt for en slik arbeidsplasspolitikk og verdiskaping, men her undergraves denne utviklingen.

       Det er ikke riktig som representanten Ballo sa, at dette jamstiller gruppene. Arbeidsgiverperioden skal være lik, sa Ballo, men her er faktisk arbeidsgiver, altså den selvstendig næringsdrivende, også arbeidstaker, og det er ingen annen arbeidstaker som har 16 dagers egenandelsperiode.

       Senterpartiet vil gå imot en slik politikk og stemmer derfor imot §§ 8-34 og 8-36 første og andre ledd.

       Senterpartiet vil også stemme imot Regjeringens forslag om en innskrenkning av retten til etterlattepensjon. Det er allerede sterke begrensninger i retten til å motta etterlattepensjon i form av samordning og behovsprøving, og vi vil ikke medvirke til en ytterligere innstramning av en ytelse som både den avdøde og den etterlatte har kalkulert med skulle komme.

       Senterpartiet vil også understreke at den foreslåtte regelendringen ikke er fullstendig, og at det derfor i stor grad overlates til forvaltningen å utferdige utfyllende regler på området. I sum er den foreslåtte endringen ikke akseptabel.

       Jeg er glad for at vi nå får en lovendring i tråd med det som Senterpartiet gikk inn for i vår, med hensyn til at pensjonister mellom 67 og 70 år i større grad skal kunne kombinere arbeid og trygd ved at fribeløpet økes fra 1 til 2 G.

       Når det gjelder Regjeringens forslag om at Rikstrygdeverket skal ha lovfestet hjemmel til å innhente og registrere opplysninger om kontonummer også for personer som ikke er stønadsmottakere, vil Senterpartiet gå imot dette. Vi vil også gå imot hjemmelen for å sløyfe forhåndsvarsel når det gjelder brukeligheten av registrerte kontonummer.

       Senterpartiet mener personvernhensynet må bety mye også i en slik sak, og at nytten og innsikten som Regjeringen påberoper seg, ikke er så stor at det oppveier dette hensynet. I den sammenheng vil jeg også vise til hva Datatilsynet og Justisdepartementet har sagt i den forbindelse.

       Til slutt vil jeg klargjøre at Senterpartiet, i tråd med resten av komiteen, støtter forslaget om hjemmel i loven til å gi overgangsforskrifter. Men sammen med Fremskrittspartiet og SV vil vi understreke at de grupper som omfattes av bestemmelsen, ikke må komme dårligere ut i forhold til nåværende samordningsregler når det gjelder beløpet etter samordning.

Statsråd Dagfinn Høybråten : Forslaget om gunstigere avkorting av alderspensjonen mot arbeidsinntekt før fylte 70 år vil stimulere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid.

       Fremskrittspartiet ber Regjeringen om å legge fram forslag for Stortinget om endringer som « gir pensjonister rett til sin fulle og rettmessige pensjon ved fylte 67 år uten avkorting for eventuelle øvrige inntekter ». I den forbindelse vil jeg benytte anledningen til å minne om at det først er ved fylte 70 år at folketrygden gir en ubetinget rett til alderspensjon, og at videre pensjonsopptjening avsluttes.

       Så til representanten Nesviks spørsmål. Det er klart at det hele tiden må være en vurdering av på hvilken måte samfunnet kan avveie hensynet til å sikre muligheten for pensjon og retten til pensjon og samtidig muligheten til å stå lenger i arbeid for dem som ønsker det. Det er en særlig aktuell problemstilling i tider hvor det er knapphet på arbeidskraft. I så måte regner jeg med at departementet løpende vil vurdere om det er behov for andre tiltak enn det som er fremmet i denne sammenheng, uten at jeg her og nå vil varsle noe på departementets vegne.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       De talere som nå får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Olav Gunnar Ballo (SV) : Dette blir på mange måter en replikk, ikke til statsråden, men til Senterpartiet. Jeg har problemer med å forstå den distinksjonen som det her legges opp til når det gjelder arbeidsgiverperioden for arbeidstakere og for selvstendig næringsdrivende. Jeg må nesten be om at Senterpartiet presiserer det. Det var under regjeringen Bondevik I man fikk en utvidelse. Den var da vitterlig Senterpartiet medlem av. Er det slik at Senterpartiet i utgangspunktet var for en utvidelse av arbeidsgiverperioden så lenge det bare gjaldt arbeidstakere, men imot at det skal berøre arbeidsgivere som sådan som selvstendig næringsdrivende, eller er det egentlig slik at Senterpartiet hele tiden har vært imot utvidelse av arbeidsgiverperioden, men ble påtvunget det under regjeringen Bondevik?

Ola D Gløtvold (Sp) : Det er interessant med replikkordskifte også i denne debatten. Jeg hadde ikke regnet med at vi skulle ha det her, men jeg skal gjerne ta den.

       Arbeidsgiverperioden ble utvidet, det er riktig. Men samtidig er det helt klart at man her har det forholdet at arbeidsgiver og arbeidstaker er en og samme person. Jeg regnet med at representanten Ballo så det. I den debatten som vi har hatt, i hvert fall det siste året, har man sagt at man skal frede sykelønnsordningen, slik at man ikke skal belaste arbeidstaker mer enn det man har gjort, og så må vi prøve å få ned sykefraværet. Det gjelder i alle sammenhenger. Så regner jeg med at Ballo er enig i at det må man også prøve å få til i forbindelse med selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsbedrifter.

       Dette er poenget vårt, at vi ikke skal belaste arbeidstaker og arbeidsgiver, som her er samme personen, med en større egenbetaling og egenrisikoperiode enn det vi gjør fra før. Jeg er også litt bekymret over at dette ofte går ut over gründere, kvinnelige arbeidsplasser og det verdiskapingsprogrammet som man har snakket om nå, hvor man skal prøve å få flere som kan skape sin egen arbeidsplass og kanskje være sin egen lykkes smed. Rammevilkårene for dette vil være atskillig vanskeligere med denne endringen, som først og fremst, når jeg har anledning til å si det, begrunnes med en administrativ forenkling, men det er enkeltpersonsbedrifter og små selvstendig næringsdrivende som må betale mye av den administrative forenklingen, etter min mening.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 72)