Carsten Dybevig (H) (ordfører for saken):

       De forslagene vi skal behandle i dag, er nærmest et lite oppsamlingsheat av mindre endringer i flere lover som vedrører næringslivet.

       Det foreslås endringer i reglene for åpningsbalanse ved stiftelse av selskaper og ved omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Endringen innebærer en forenkling for næringslivet i forhold til de bestemmelsene som har vært gjeldende så langt - samtidig som den nye bestemmelsen fanger opp en praksis som allerede har vært fulgt en tid.

       Endringen av egenkapitalkravet ved kapitalnedsettelse er en presisering av lovbestemmelsen, slik at det ikke skal oppstå misforståelser.

       Disse endringene burde være uproblematiske for alle.

       Også endringen i kravet til revisjon av mellombalanser ved fusjon innebærer en forenkling for næringslivet. Fra krav om full revisjon går vi nå over til å kreve begrenset revisjon. Kravene til dokumentasjon ved slike fusjoner er uansett omfattende - og det bør de selvsagt være, slik at alle får den informasjonen som de har krav på. Den endringen som her er foreslått, vil ikke innebære noen endring i kravene til informasjon, kun en noe enklere og mer effektiv kontroll av det som fremlegges.

       Forslaget om en hjemmel i forsikringsavtaleloven for å kunne fastsette forskrifter om taksering ved skadeoppgjør i forsikring har sitt utgangspunkt i Stortinget. I 1996 bad et flertall her i salen om å få vurdert en uavhengig klagenemnd. Regjeringen har konkludert med ikke å anbefale en slik nemnd, men altså i stedet åpne for forskrifter. Dette slutter komiteen seg til, i likhet med høringsinstansene.

       Den siste endringen som nå foreslås, innebærer en tilpasning til EØS-regelverket. Her finner komiteen grunn til å understreke behovet for at norsk lovverk raskt tilpasses EØS-regelverket når det avdekkes uoverensstemmelser. Dette er et selvstendig poeng, som ikke minst vedrører norsk næringslivs betingelser og muligheter til å kunne forholde seg til et klart og forutsigbart regelverk. Selvsagt skal normal saksbehandling følges, og vi skal ta oss tid til å kvalitetssikre det vi gjør. Men med den forutsetningen i bunnen er det viktig at vi sørger for å holde tempoet oppe og unngår unødvendige forsinkelser og utsettelser.

Statsråd Odd Einar Dørum : Jeg er tilfreds med at en enstemmig komite har sluttet seg til samtlige av forslagene i proposisjonen. Endringene er i stor grad av teknisk art og kan ikke anses som kontroversielle. Det har også høringen av forslagene vist.

       Endringene av aksjeloven og allmennaksjeloven innebærer at det vil bli enklere å gjennomføre stiftelse, fusjon, fisjon og omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Et par av forslagene gjelder også rettsavklaringer som har vært etterlyst. Alle disse endringene må ses som positive for næringslivet.

       Endringen av allmennaksjeloven § 14-10 gjør at loven bringes i samsvar med EUs sjette selskapsdirektiv. Endringen får nok ikke så stor praktisk betydning, siden bestemmelsene regulerer situasjoner som sjelden oppstår. At norsk regelverk tilfredsstiller våre forpliktelser etter EØS-avtalen, er imidlertid i seg selv viktig.

       Jeg er glad for at komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen som gjelder taksering av tingskader i forsikring. Vi er vel alle enige om viktigheten av at forbrukerne får et korrekt forsikringsoppgjør, og at det ikke skal være for kostbart eller byrdefullt på andre måter å få overprøvd forsikringsselskapets taksering av en skade. Komiteen er enig i departementets konklusjon om at det ikke er hensiktsmessig å opprette en egen klagenemnd for taksering av tingskader. Blant annet fordi det vil være vanskelig - eller kanskje til og med umulig - å basere seg på skriftlig saksbehandling når man skal taksere en tingskade, mener jeg at dette er en riktig vurdering. Jeg viser her til at også Forbrukerrådet gav uttrykk for dette under høringen.

       Jeg er opptatt av forbrukernes stilling i forbindelse med forsikringsoppgjør, og mener at det kan være grunn til å styrke forbrukervernet i forhold til selskapene på dette området. Det beste vil etter mitt syn være om forsikringsnæringen i samarbeid med forbrukermyndighetene på frivillig grunnlag kan finne fram til løsninger som ivaretar hensynet til forbrukerne på en rimelig måte. Ved at det nå vedtas en forskriftshjemmel i forsikringsavtaleloven, gis vi imidlertid mulighet til å innføre tvingende regler om takseringsspørsmål dersom forsikringsnæringen ikke selv tar et ansvar for dette. Jeg vil følge utviklingen og vil sørge for å gjøre bruk av forskriftshjemmelen i samsvar med intensjonene hvis det er påkrevd.

Harald Espelund (FrP) : Odelstingsproposisjonen og innstillingen gjelder endringer i aksjelovgivningen m.m., og justisministeren sa - korrekt - at dette var noe komiteen var enig i. Fremskrittspartiets del av komiteen hadde sine merknader, og det er de jeg har tenkt å kommentere litt. Spesielt i dette som kalles « m.m. », ligger det noen momenter som jeg har lyst til å ta fram.

       Fremskrittspartiet slutter seg også til endringer av forsikringsavtaleloven § 8-2, der Regjeringen får en forskriftshjemmel. Det er positivt at en vil følge med i forsikringsselskapenes praksis når det gjelder saksbehandlingen og fordeling av kostnadene i forbindelse med taksering o.l. Det var egentlig det jeg oppfattet at justisministeren sa i sitt innlegg.

       Vi har merket oss at Finansnæringens Hovedorganisasjon også har anmodet sine medlemmer om å dekke utgiftene der selskapet krever skjønn - en oppfordring som selskapene ser ut til å følge. Det er et godt bidrag, selv om oppfordringen først kom etter at arbeidet med å vurdere egen klagenemnd kom i gang.

       Når det gjelder saksbehandling og taksering, kan behovet for å kreve dette også komme fra den skadelidte forbruker. Reglene vil da være at hver av partene bærer sine kostnader. Dette kan bety at enkelte vegrer seg for å kreve skjønn, av frykt for de kostnader dette kan medføre. Antakeligvis kan en da havne i en situasjon der enkelte går glipp av en økt forsikringserstatning. På denne bakgrunn ønsker Fremskrittspartiet at Regjeringen også følger utviklingen i det tilfelle forbrukerne krever skjønn. Det vil være viktig å se om enkelte taper sine rettigheter grunnet regelen om fordeling av kostnadene. Like interessant vil det være å følge med på hvordan selskapene forholder seg i saker der forbrukerne krever skjønn, og resultatet blir en ikke uvesentlig endring av forsikringsoppgjøret i forbrukernes favør. Jeg regner med at justisministeren og hans departement er like interessert i å følge opp også denne delen i prosessen.

       Så må jeg si at siden jeg har sittet her i salen og fulgt med i debatten, har jeg også lyst til å vise til punkt 1.4 i innstillingen. Tidligere i dag hadde man jo oppe i Stortinget dette med aksjeloven og hvilken betydning den egentlig hadde, og her står det i punktet « Økonomiske og administrative konsekvenser »:

       « Endringene av aksjeloven og allmennaksjeloven, antas å ha positive økonomiske og administrative konsekvenser ».

       Kanskje det gjelder også i andre sammenhenger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 85)