Gunnar Halvorsen (A) (ordfører for saken):

       Odelstingsproposisjonen som innstillingen fra forsvarskomiteen er basert på, legger fram to forslag til endringer i henholdsvis fredstjenesteloven og arbeidsmiljøloven. Komiteens innstilling er enstemmig på alle punkter og i samsvar med Regjeringens forslag. Som saksordfører vil jeg derfor bare kort redegjøre for noen forhold ved innstillingen.

       Den første endringen går på kontraktsperiodens lengde. I dagens situasjon kan man ikke binde seg for en lengre kontraktsperiode enn to år, og tidsrommet for aktiv tjenestegjøring må ikke overstige ett år. En enstemmig komite støtter Forsvarsdepartementets forslag om å utvide maksimumsgrensen for kontraktstidens lengde fra to til tre år og grensen for den aktive tjenesteperioden innenfor kontraktsperioden fra ett til to år.

       Under dette punktet er det en enstemmig komite som støtter Forsvarsdepartementets vurderinger om at det er behov for en større grad av fleksibilitet når det gjelder kontraktsregimet, og at forsvarssjefen må kunne stå fritt til å tilpasse kontraktsregimet etter militære behov, operative krav og en vurdering av den aktuelle operasjon i hvert enkelt tilfelle.

       I denne sammenheng finner jeg også grunn til å peke på at en enstemmig komite legger til grunn som en forutsetning at korporaler og menige som inngår kontrakter på nytt grunnlag, ikke skal miste studieplassen som følge av en utvidet tjenestetid.

       Den andre delen av forslaget går på endringer i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø. Også her støtter en enstemmig komite Forsvarsdepartementets forslag om å utvide retten til permisjon til 24 måneder. Komiteen har også enstemmig støttet forslaget om å ta reglene om rett til permisjon ut av arbeidsmiljøloven § 65 A nr. 1 og 2 og i stedet innføre en ren permisjonsbestemmelse som en ny § 33 E i arbeidsmiljøloven.

       La meg bare avslutningsvis vise til en enstemmig merknad knyttet til et punkt om at arbeidstakere som ønsker å fortsette i en stilling man blir permittert fra, plikter å varsle arbeidsgiveren om dette før tjenesten begynner. Komiteen har her påpekt hvilket ansvar dette betyr for Forsvaret, samtidig som det ikke må bli slik at åpenbare misforståelser og manglende informasjon gir arbeidsgiveren et rent formelt grunnlag for oppsigelse.

       Med dette som grunnlag anbefaler jeg komiteens enstemmige innstilling.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, se side 179)