Kjell Engebretsen (A) (ordfører for saken):

       Det er slik at vi skal ha én valglov i Norge som dekker alle de tre valgene, men av praktiske grunner har det blitt slik at vi nå behandler den delen av loven som gjelder kommunevalg og valg til fylkeskommunen, og så tar vi stortingsvalget til høsten.

       Det har vært slik gjennom relativt langt tid at valgdeltakelsen, i særlig grad ved kommunevalgene, har gått ned. Det ble nedsatt et valglovutvalg for bl.a å se på om ordningen kunne bidra til å øke interessen for valgdeltakelse, og man skulle også se på om det var mulig å gjøre visse forenklinger i lovverket. Valglovutvalget kom med sin utredning, NOU 2001:3, som fikk det klingende navnet « Velgere, valgordning, valgte », og gjennom høringer og det arbeidet som skal til, munnet dette etter hvert ut i Ot.prp.nr.45.

       Gjennom dette lovforslaget som nå foreligger, har valgloven for første gang fått en formålsparagraf:

       « Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. »

       Dette er det naturligvis grunnleggende enighet om i denne sal. Derfor er det heller ikke så veldig mye de ulike partiene er uenige om i det som nå legges fram.

       Det som i særlig grad har vært diskutert, både i komiteen, ved høringer og i det hele tatt i forkant av denne saken, er velgernes mulighet til å påvirke personvalget, altså hvilke av kandidatene som skal velges. Her er det en del kryssende interesser og behov. Partiene har et behov for sin del for å kunne sikre en del av sine kandidater for å kunne ivareta de sentrale oppgavene, eksempelvis å gå inn som ordfører i et fylke eller i fylkesting. Da trenger man en del kandidater som er villige og som har erfaring og forutsetning for å fylle slike oppgaver. På den annen side har vi velgernes helt klare, åpenbare og legitime behov for og krav på å få være med og bestemme hvem som skal velges.

       Komiteen har kommet fram til, etter en del diskusjon fram og tilbake når det gjelder forhåndskumuleringer, og vi er enige om, at størrelsen på kommunestyrene skal legges til grunn for hvor mange partiene får lov til å forhåndskumulere. Vi har enes om en modell for dette, slik at en får lov til å forhåndskumulere fire kandidater i kommuner med 11-23 medlemmer i kommunestyret, seks kandidater i kommuner med 25-53 medlemmer av kommunestyret, og ti i kommuner som har flere enn 55 representanter i kommunestyret.

       Det er ikke lenger meningen at man skal kunne stryke kandidater på listen til valgene. Det gjør at når den muligheten er borte, er det ikke lenger rimelig at de forhåndskumulerte beholder 100 % persontillegg. Derfor følger vi forslaget om at det skal reduseres til 25 %. Alternativet til det ville være at de forhåndskumulerte overhodet ikke ville bli påvirket av velgerne.

       Så til dette med fylkestingsvalget, hvor man nå foreslår at velgerne skal ha en mulighet til å påvirke personvalget. 8 %, foreslår komiteen, og følger her Regjeringen - hvis 8 % av velgerne gjør samme forandring på listen til fylkestingsvalg, så slår det inn.

       Dette har en konsekvens for en annen side av det som nå endres i denne loven, og det er ordningen med fordelingen til fylkestingsvalget. Der hvor man fordeler representantene etter valget, har man hatt en ordning med utjevningsmandater for de kommunene som ikke har kommet inn i fylkestinget. Flertallet i denne sal foreslår at denne ordningen tas bort. Det fører til at en lang rekke mindre kommuner i Norge antakelig ikke vil få representanter inn i fylkestingene. Så får man diskutere hvor viktig eller hvor alvorlig det er. Vi har en ordning med et fylkesting som skal ivareta en lang rekke spørsmål og oppgaver som vedrører kommunene i sterk grad. Hvis vi nå får en ordning hvor noen kommuner ikke har representanter i disse folkevalgte organene, blir det en litt spesiell modell, skulle jeg for min del tro. Mindretallet i denne salen går inn for at vi opprettholder denne ordningen. Det vil med denne ordningen med åtteprosentregelen kunne bli slik at større kommuner i større grad enn tidligere vil sørge for at deres egne representanter, representanter fra de store kommunene i fylket, kommer inn, mens de små kommunene har mindre mulighet til å bruke denne kumuleringen til å få inn sine representanter.

       Vi foreslår at kommunene igjen skal ha ansvaret for forhåndsstemmegivningen. Det er en del som har spurt om hvorfor man ikke fortsetter med postkontorene osv. Det er helt opp til kommunene selv å avgjøre hvordan de vil gjennomføre denne forhåndsstemmegivningen, men det er altså kommunene som har ansvaret for den. Flertallet foreslår her at det ikke gjeninnføres angrefrist. Når man først har avlagt sin stemme som forhåndsstemme til kommende valg, har man valgt, og flertallet foreslår at det ikke gjeninnføres angrefrist her.

       Flertallet i komiteen har i utgangspunktet ønsket å beholde dagens slengerordning. En ønsker imidlertid ikke at dette skal få den konsekvens at den metoden man bruker, Sainte-Laguës metode, ikke kan benyttes ved kommunestyrevalget. Hvorvidt det er mulig å kombinere disse to forslagene, altså beholde Sainte-Laguës metode samtidig som man beholder slengerordningen, må utredes grundigere av departementet. Komiteen har derfor lagt inn forslag om å beholde proposisjonens opprinnelige utforming av slengerordningen og Sainte-Lagües metode ved kommunestyrevalget. Komiteen vil komme tilbake til spørsmålet om slengere ved en senere behandling av resten av valgloven, altså til høsten.

       Så vil jeg også få lov til å peke på en rettelse i innstillingen på side 20 under « Komiteens merknader », i andre og tredje linje. I begge disse linjene skal ordet « ikke » fjernes.

       Endelig vil jeg få lov til å ta opp de forslag hvor Arbeiderpartiet står som forslagsstiller eller er medforslagsstiller, og vil i særlig grad henlede oppmerksomheten på forslag nr. 7, som fremmes på vegne av hele komiteen.

       Det er imidlertid mitt håp at de vedtak som kommer ut av dagens lovbehandling, også vil kunne legge føringer for de konklusjoner Stortinget senere vil trekke når lovgivningen knyttet til stortingsvalgsordningen skal behandles - på de områder hvor det kan være overføringsverdi. Det gjelder spesielt prinsippene om personvalg. Gjennom Regjeringens forslag er det lagt til grunn at velgerne skal få større makt og innflytelse over personvalget. Dette kan selvfølgelig ikke oppnås dersom en ikke er villig til å begrense partienes innflytelse. Dette ser vi bl.a ved forslaget om å lovfeste et tak på antall forhåndskumuleringer, kombinert med at stemmetillegget reduseres fra 100 % til 25 %. For å imøtekomme det behovet som spesielt de større partiene har for forutsigbarhet og kontinuitet i de større bykommunene, har vi funnet det riktig å øke antall forhåndskumuleringer noe. Saksordføreren har gjort grundig rede for hvilken modell komiteen der har landet på.

       Også ved fylkestingsvalg innføres det nå et element av personvalg. I dag har ikke velgerne noen som helst reell mulighet for å påvirke personvalget ved fylkestingsvalget, fordi minst halvparten av velgerne som bruker en liste, må støtte en bestemt kandidat ved å stryke kandidater plassert høyere på listen. Regjeringens forslag om at minst 8 % av velgerne må ha gitt personstemme til en kandidat før partiets oppsatte rekkefølge på listen overstyres, senker denne terskelen betraktelig. Det er jeg glad for.

       I dag er stemmerettsalderen ved alle valg 18 år. Det bør den fortsette å være. Det store flertallet i komiteen slår derfor fast at de er enig i departementets vurdering om at det ikke er aktuelt å gjøre forsøk med nedsatt stemmerettsalder. Når myndighetsalderen i Norge er 18 år, vil det være søkt å innføre ordninger som fjerner bindingen mellom myndighetsalder og alderen for stemmerett og valgbarhet.

       Saksordføreren var inne på noen vurderinger knyttet til slengerordningen. Det er uenighet i komiteen om hvorvidt man ønsker å beholde en mulighet til å føre opp slengere, og for så vidt også hva slags slengerordning man skal ha. Der må vi, som saksordføreren var inne på, komme tilbake til lovgivningen for å sikre at den blir i tråd med det som er flertallets ønske, og at vi kan kombinere videreføring av dagens slengerordning med bruk av den såkalte Sainte-Laguës metode.

       Ved denne stortingsbehandlingen står den såkalte utjevningsmandatordningen ved fylkestingsvalgene for fall. I forhold til det som representanten Engebretsen sa i det foregående innlegg, har jeg lyst til å tilføye at en større ulykke kunne ramme det lokale folkestyret enn at utjevningsmandatordningen bortfaller. Jeg er derfor glad for at det er et flertall i salen som støtter dette - får vi regne med - mens det altså med lederens dobbeltstemme var et flertall i komiteen som ikke ønsket det.

       Jeg vil få lov til å ta opp det forslaget som er inntatt i innstillingen.

       Jeg vil konsentrere mitt innlegg om de områdene hvor Fremskrittspartiets forslag og standpunkt avviker noe fra det som har blitt flertallets innstilling. Først og fremst gjelder dette det som har med velgernes innflytelse å gjøre. Vi i Fremskrittspartiet er veldig opptatt av at velgerne skal gis stor innflytelse. Vi tror at det er viktig for lokaldemokratiet. Vi tror at det vil øke interessen hos den vanlige kvinne og mann i kommunene om de på en mer direkte måte kan være med og avgjøre hvem som skal velges inn i kommunestyre og fylkesting.

       Så vil jeg få lov til å henlede oppmerksomheten på det som har med strykninger å gjøre. Det er jo en praksis som vi kjenner godt fra før. Den har vært mye brukt rundt i kommunene, og flertallet i komiteen går nå inn for å fjerne denne ordningen. Vi i Fremskrittspartiet tror at dette er negativt. Vi fremmer forslag om at ordningen med at velgerne kan stryke kandidater på listen, opprettholdes. Jeg tror det er slik at velgerne må gis anledning til å uttrykke sin oppfatning om de personene som er på valg i de ulike kommunene. Mange har gjort seg bemerket på en eller annen måte gjennom media og andre steder, og jeg tror det er veldig viktig at velgerne gis mulighet til å kunne være negative eller positive i forhold til den jobben som er gjort av de personene som er på valg.

       Vi er også veldig positive til å opprettholde slengerordningen. Den vil man komme tilbake til noe senere, men jeg vil allerede nå få lov til å signalisere at vi fra Fremskrittspartiets side vil være positive til at den opprettholdes.

       Når det gjelder valg til fylkesting, avviker vårt syn noe fra flertallets. Vi er av den oppfatning at grensen bør være på 5 % istedenfor 8 %. Det betyr at dersom 5 % av velgerne på en liste har satt en avmerking ved en person, vil det gi uttelling i valget. Vi tror at grensen på 5 % er mer riktig enn en grense på 8 %

       Så et annet punkt hvor vi avviker noe fra flertallet. Det går på dette med partienes mulighet for å kunne sikre sine toppkandidater. Alle som driver med politikk, vet at det til tider kan være svært vanskelig å få mennesker engasjert og svært vanskelig å få mennesker til å ta på seg verv i politikken. Derfor tror jeg det er veldig viktig at de personene som faktisk er villige til å ta på seg en slik oppgave, gis mulighet til det i form av at partiene kan forhåndskumulere disse, slik at man er sikker på at man får inn kandidater som har både tid og kapasitet til å gjøre den jobben det er snakk om. Flertallet foreslår fire forhåndskumuleringer i kommunestyrer med 11-23 medlemmer, seks forhåndskumuleringer i kommunestyrer med 25-53 medlemmer og ti der det er flere enn 55 i kommunestyret. Vi i Fremskrittspartiet ønsker at partiene selv skal få avgjøre hvor mange man vil forhåndskumulere. Jeg tror det vil være spesielt aktuelt i de helt store kommunene, der man har store kommunestyrer og etablerte partier, og man har roller som skal fylles, at man på den måten kan ha en viss forutsigbarhet med hensyn til hvem som blir valgt inn.

       Jeg vil også få lov til å nevne dette med å legge ned sine verv midt i en periode. Vi har sett den situasjonen som har vært i Vardø kommune, hvor et kommunestyre kollektivt mer eller mindre la ned sine verv. Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av å presisere at når man tar på seg et verv, har man også plikt til å følge det opp. Derfor setter vi fram et forslag som går ut på at dersom et flertall av kommunestyrets representanter legger ned sin virksomhet midt i en periode, skal det foretas suppleringsvalg. Videre setter vi også fram et forslag som gjør at politikere som har lagt ned sitt verv i en periode, ikke vil være valgbare ved neste valg.

       Avslutningsvis vil jeg sette fram forslagene nr. 3 og 4 som står i innstillingen.

       Jeg vil konsentrere meg om rammene rundt lokalpolitikken i dette innlegget - altså rammene rundt den valgloven vi vedtar. Jeg vil også si noe om våre forslag.

       Dagsavisen hadde den 7. juni i år en interessant kommentar: « Hvorfor svikter velgerne? » Der stod det:

       « På lokalplanet rår avmakten. Alle kommuner er ikke like fattige på penger, men alle kommuner opplever trang økonomi og statlig pålagte oppgaver som en klam hånd over lokaldemokratiet. Regjeringens og Stortingets grep over kommuneøkonomien representerer den største trussel for det kommunale selvstyret siden innføringen i 1837. Dette oppfatter velgerne. Hvorfor skal man stemme ved kommunevalg når lokalpolitikerne ikke får utrettet noe? »

       SV deler ikke oppfatningen at lokalpolitikerne ikke får gjort noe, men lokaldemokratiet har for oss en så stor verdi at vi vil kjempe for det hver eneste dag. Lokaldemokratiet er i dag truet av mer og mer avmakt og det faktum at flere og flere viktige avgjørelser blir overlatt markedet - de indre styrerom der offentlighet og innsyn har trange kår - forsterker denne tendensen. Nettopp offentlighet og innsyn er viktig for at folk skal kunne engasjere seg i lokalpolitikken, ikke bare ved valg, men også mellom valgene. Signalene om at flere ordførere vurderer å slutte, burde få mange til å se varsellampene lyse. Den beste garantien for et velfungerende lokaldemokrati er derfor en kommuneøkonomi som setter kommuner og fylkeskommuner i stand til å ivareta innbyggernes behov.

       Vi i SV tror rett og slett ikke noe på at en ny valglov er tilstrekkelig til å vitalisere lokaldemokratiet og stimulere til økt valgdeltakelse. Men det vi er enige om, er at valgloven skal gi de folkevalgte organ legitimitet og skape formelle regler. I så måte er det en viktig lov vi vedtar i dag. Flertallets mer eller mindre sterke tendens til å løfte pekefingeren til Vardø-opprøret er i lys av det jeg har sagt, etter vår mening et bomskudd. For ikke å snakke om Fremskrittspartiets forslag - Fremskrittspartiet har altså latt seg forarge over at Vardø-politikerne har gått til aksjon, og mener at slike uansvarlige lokalpolitikere ikke bør være valgbare ved neste korsvei. Dette er å ta tak i problemet i feil ende, om ikke vi kan kalle det et totalbomskudd. Er det kanskje ikke mer uansvarlig å bryte loven ved å kutte i lovpålagte oppgaver? Jeg bare spør.

       Flertallet i salen vil oppheve utjamningsordninga ved fylkestingsvalg. Jeg har lang fartstid i fylkestinget og har sett betydning av at de små kommunene sikres representasjon. Flertallets forslag innebærer at de små kommunene ikke får stemmer i fylkestinget. Ikke for det, med statsrådens bevisste stripping av fylkeskommunenes oppgaver kan det godt være at fylkestingsvalget i 2003 vil være det siste. Om jeg ikke skulle gjette feil, vil det også være en ønskesituasjon for statsråden - men ikke for oss, så det skal vi bli flere om!

       SV foreslår i dagens innstilling å senke stemmerettsalderen ved kommune- og fylkestingsvalg til 16 år. En slik ordning og en slik endring vil bidra til å utvide den demokratiske deltakelsen. Ungdom av i dag har liten innflytelse og lite ansvar for mange av de beslutningene som angår dem sjøl, deres nærmiljø, deres hverdag og deres framtid. Samtidig er det ingenting som tyder på at det politiske engasjementet er lavere blant 16-17-åringer enn det er blant folk i min generasjon, som da er bestemorgenerasjonen.

       En fersk rapport fra NOVA viser at en større andel av de unge i dag har deltatt i politiske aktiviteter enn det folk i eldre aldersgrupper har. Erfaringene fra Tyskland, der de har lokal stemmerett for 16-åringer, er entydige. Valgdeltakelsen i aldersgruppa 16-20 år er høyere enn i aldersgruppa 21-25 år.

       På bakgrunn av dette fremmer jeg våre forslag om senket stemmerettsalder og om angrefrist ved forhåndsstemming. Vi vil rett og slett at stemmingen - det folk har bestemt seg for på valgdagen - og valgkampen skal ha betydning.

       Kristelig Folkeparti er enig med Valglovutvalget i at slike virkemidler ikke kan skape et levende demokrati. Vi tror at et levende demokrati bl.a skapes gjennom debatter - i en dialog mellom velgerne og engasjerte politikere. Befolkningen har engasjement, og den er opptatt av samfunnet rundt seg, men kommer det til uttrykk ved valgurnene?

       Kristelig Folkeparti synes det er positivt at valgdeltakelsen økte fra 75,8 % i 1993 til 78,3 % i 1997. Vi skulle likevel ønske at folks engasjement gjennom avisspalter og TV-kanaler, gjennom demonstrasjoner og underskriftskampanjer, i større grad ble kanalisert til folkevalgte og offentlig forvaltning. Der har vi som folkevalgte en nøkkelrolle, som bindeledd mellom folket og dem som styrer. Partier må, i motsetning til andre interesseorganisasjoner, ta ansvar for samfunnsutviklingen i sin helhet. Partiene må prioritere mellom mål og interesse, mellom hva slags samfunn en ønsker seg, og hvilke interessemotsetninger som står mot hverandre.

       En viktig endring som ligger i odelstingsproposisjonen, er at velgerne skal ha større innvirkning på personvalget. Det er positivt, og Kristelig Folkeparti har programfestet at vi vil arbeide for et mer levende demokrati som åpner for personlig politisk innflytelse for den enkelte borger. Det er viktig med en best mulig balanse mellom partienes interesse og velgerne. Derfor har vi gått inn for å forhåndskumulere kun fire-ti medlemmer. Valglovutvalget foreslo to, men etter vår vurdering vil dette skape problemer, særlig i større kommuner med mange representanter og mange heldagspolitikere. Kristelig Folkeparti går inn for 25 % stemmetillegg. Da tror vi på større velgerpåvirkning, og det synes vi er viktig.

       Erfaringer viser at når velgerne har hatt mulighet for å stryke navn på listene, har det slått negativt ut for kvinner, innvandrere og for ungdomskandidater. Dette ønsker ikke Kristelig Folkeparti å videreføre, og vi er glad for at komiteen har gått inn for å avskaffe denne ordningen. Kristelig Folkeparti vil understreke hvor viktig det er å sikre en god kjønnsfordeling på listeforslagene, slik at vi sikrer tillit og legitimitet. Kristelig Folkeparti er enig i at ordningen med slengerstemmer opprettholdes, en ordning som påvirker kandidatkåringen og dermed også mandatfordelingen mellom listene. Det er også i tråd med KS' anbefaling. Men dette temaet er utsatt til høstens behandling.

       Ved fylkestingsvalg støtter vi departementets anbefaling om at minst 8 % av velgerne må ha gitt sin kandidat en personstemme for at velgerne skal overstyre partiets rangering. Valglovutvalget foreslo 5 %, men vi tror at det er for lavt. Ordningen vil bli evaluert og fulgt opp av departementet.

       Så er Kristelig Folkeparti opptatt av nominasjonsstøtten. Den kan integreres i partistøtten, men beholdes som en egen ordning. Når nominasjonsstøtten integreres i partistøtten er det viktig å sikre at alle distrikter innenfor et fylke får rimelig innflytelse på hvilke kandidater som skal representere partiet, og dermed sikre bredest mulig oppslutning om det listeforslaget som blir satt opp.

       Posten overtok ansvaret for forhåndsstemmegivningen ved stortingsvalget i 1997 - og det var positivt. Det sparte kommunene for mye arbeid, og samarbeidet med Posten fungerte strålende. 87 % av dem som forhåndsstemte, var positive til ordningen, og som nevnt tidligere fikk vi økt valgdeltakelse i 1997. Når Kristelig Folkeparti går inn for å tilbakeføre ansvaret fra Posten til kommunene, skyldes ikke det misnøye med hvordan Posten har utført sine oppgaver. Det skyldes strukturendringer i Posten. Vi har fått færre postkontor, vi har fått « postbutikker », servicekontor og lignende. Valg er et offentlig anliggende, og prinsippet om hemmelig valg må garanteres. Ikke alle Postens såkalte nye lokaler tilfredsstiller de krav som må innfris.

       Kommunene står selvfølgelig fritt til å samarbeide med Posten om de ønsker det. For Kristelig Folkeparti er det også viktig å sikre at velgere som har behov for hjelp i stemmelokalene av en tilstedeværende person, ikke blir utsatt for innflytelse eller kontroll. Derfor er det viktig med to personer til stede, og da vil jeg fokusere særlig på landpostbudene. Der må det være to, og jeg er glad for forslaget som ligger der når det gjelder dette.

       Kristelig Folkeparti tror at denne loven vil gi en rettferdig valgordning, og at velgerne får større innflytelse.

Odd Roger Enoksen (Sp) : Senterpartiet er ikke representert i komiteen, og jeg skal kort redegjøre for vårt syn og vår stemmegivning i saken.

       Saksordføreren har foretatt en grei gjennomgang av de ulike problemstillingene knyttet til endringer i valgloven, men noe av det som er grunnleggende i forhold til lokaldemokratiets autoritet og posisjon, har saksordføreren ikke vært inne på. Det er kanskje heller ikke tiden for å diskutere det i tilknytning til en endring i valgloven, som vi nå er inne på. Jeg har likevel lyst til å knytte et par kommentarer også til det.

       Det er ingen tvil om at økonomisk handlingsrom, statlige reguleringer og de mange statlige pålegg som lokaldemokratiet til stadighet blir utsatt for, er en langt større trussel mot og en langt større utfordring for lokaldemokratiet enn de endringer som vi foretar i valgloven i dag.

       På samme måte som representanten Ågot Valle har også jeg lyst til å si at når Fremskrittspartiet ønsker å gjerde inn de reaksjonsmulighetene lokalpolitikere har, ved å foreslå utvisning for påfølgende periode når man reagerer slik som lokalpolitikerne i Vardø har gjort, viser det hvor langt man er villig til å gå for å straffe reaksjoner fra lokalpolitikerne. Statsmakten kan tvinge lokalpolitikere til å bryte loven hver eneste dag. Man kan true med bøter, slik som sosialministeren har gjort, hvis ikke eldreomsorgen er god nok og oppgavene utføres til statsmaktens tilfredshet. Når man så, som man har gjort i Vardø, tar i bruk det kraftigste virkemiddelet som man kan tenke seg i lokalpolitikken, nemlig å legge ned sine verv for en kortere eller lengre periode, skal man altså straffes med utvisning for en periode. Men stort bedre er heller ikke regjeringspartiene og opptil flere statsråder, som i ulike medieoppslag i det siste har hatt følgende budskap til lokalpolitikere: Er dere ikke fornøyd med det dere får, så finn dere noe annet å gjøre! Hvem er det disse partiene og Regjeringen tror lokalpolitikerne representerer? Ser man lokalpolitikerne som representanter for statsmakten, eller ser man lokalpolitikerne som representanter for innbyggerne i kommunen? For Senterpartiet er det ingen tvil, vi ser lokalpolitikerne som representanter for folket. De er folkevalgte for å representere innbyggerne i sin kommune, ikke for å være statsmaktens forlengede arm i utøvelsen av statlig pålagte oppgaver. Dette synes jeg det er viktig å få sagt, selv om det kanskje langt på vei også hører inn i en annen sammenheng enn i forbindelse med endringer i valgloven.

       Balansen mellom velgernes og partienes innflytelse på valgresultatet og på sammensetningen av kommunestyrer og fylkesting er selvsagt krevende. Senterpartiet ønsker at velgerne skal ha størst mulig innflytelse på sammensetningen av de folkevalgte organer. Men samtidig er det også for oss slik at vi treffer på et dilemma i forhold til partienes muligheter for å sikre representanter som man ønsker inn, og velgernes mulighet til innflytelse. Den balansen tror jeg langt på vei man har klart å finne i denne flertallsinnstillingen fra komiteen, selv om Senterpartiet nok kunne ha vurdert å gå enda lenger - vi vurderte det sterkt - med hensyn til begrensningen av forhåndskumuleringer. Men det er likevel en ganske kraftig avgrensning i forhold til det som har vært situasjonen tidligere, når flertallet nå går fra at det er partiene som fullt ut styrer forhåndskumuleringen, og til en begrensning, slik komiteflertallet legger opp til, i forhold til størrelsen på kommunestyrene. Senterpartiet slutter seg til det, og vil også her se på erfaringene framover.

       Senterpartiet fremmer i dag to forslag, forslagene nr. 9 og 10. Forslag nr. 9 går på gjennomføring av nominasjonsmøter. Jeg deler Kristelig Folkeparti-representantens syn på nødvendigheten av å ha representativitet i forhold til ulike deler av et fylke når valglisten til fylkestingsvalg skal sammensettes. Men det er ingen tvil om at med den geografi vi har, og med de ulike størrelsene vi har på partiene, vil det å innlemme godtgjørelse til nominasjonsmøter i partistøtten komme til å skape betydelige skjevheter mellom de fylkene hvor det er dyrest å reise - jeg er selv representant fra et sånt fylke, Nordland, der det er svært kostbart å avholde et nominasjonsmøte - og de minste fylkene, med korte reiseavstander. Senterpartiet ønsker derfor å opprettholde dagens ordning, og fremmer på den bakgrunn forslag nr. 9.

       Vi ønsker også å få gjennomført forsøk med lokalt fastsatt dato for kommunevalget, rett og slett for også å gi de kommuner som ønsker det, en mulighet til å ha sterkt fokus på lokale saker.

       Avslutningsvis vil jeg komme med en kort stemmeforklaring. Senterpartiet vil selvsagt stemme for egne forslag, vi vil stemme mot alle mindretallsforslag, og vi vil stemme for innstillingen, med unntak av § 7-2 og § 11-12, altså det som går på slengere. I utgangspunktet ønsket også Senterpartiet å beholde ordningen med slengere, men jeg kjøper saksordførerens argumentasjon om at det kan være fornuftig å se på dette til høsten. Vi vil da også gå inn for å utsette det og komme tilbake til den saken.

Presidenten: Odd Roger Enoksen har tatt opp de forslag han refererte til.

       Før vi går videre på talerlisten, skal Martin Engeset få ordet for å fremme et forslag.

       Martin Engeset (H) : Ved en inkurie, som det heter, kom jeg i skade for å omtale debatten og temaet om slengerordningen og dagens ordning og videreføring av denne uten å fremme et forslag, som visstnok skal være nødvendig ut fra sammenhengen. Forslaget, nr. 6, blir nå omdelt i salen, og det fremmes på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

       Vi vil også gjerne delta i debatten, sjøl om vi ikke er representert i komiteen. Derimot var vi representert i Valglovutvalget. Standpunktene her i salen kunne nok også være preget av sjølopplevde virkninger av et valgsystem.

       Vi er tilfreds med at det skjer en oppgradering av valgloven, riktignok moderat, men det er noen skritt i positiv retning, slik vi ser det. Makttyngdepunktet forskyves i retning av velgerne, men uten å bikke over i forhold til partienes viktige rolle i det norske systemet.

       Valgloven er viktig som grunnlag for et legitimt folkestyre. Reglene må være gode, og de må være teknisk ryddige, slik at det ikke i ettertid kan skapes tvil om at alt har gått riktig for seg. Vi husker det siste presidentvalget i USA, som viser betydningen av akkurat det.

       Vi stiller oss bak de forslag som er kommet fra Regjeringa, og de forslag og merknader som regjeringspartiene står bak i innstillinga, med et lite unntak. Det tør være kjent at Venstre er et parti som har et avvikende syn på ett punkt, der vi ikke fikk støtte fra Regjeringa. Venstre mener at 16-åringer bør ha stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg, slik Venstre har hatt på programmet sitt i mange år, og som SV senere har tatt opp og fremmet forslag om i dag. 16-åringer i dag kan betraktelig mer om samfunnet rundt seg enn hva 18-åringer kunne den gangen stemmerettsalderen på 18 år ble innført. 16-åringer i dag er utsatt for en rekke valg for sin egen framtid som er ganske store, og som har store virkninger for dem senere i livet. 16-åringer kan i dag sitte i kommunale utvalg, men kan ikke stemme, og 18-åringer kan i dag bestemme hvem som skal ha skjenkebevilling på sprit - en ting som de selv ikke har muligheten til å bruke. Vi kommer til å stå sammen i arbeidet videre for å skape større forståelse for dette standpunktet, selv om vi ikke ser det mulig å stemme for det i dag.

       Venstre mener også at kommuner burde ha anledning til å velge sin egen valgdag for på den måten å kunne fokusere mer på de lokale sakene, uten å bli forstyrret av rikspolitikere og andre agendaer. Men på dette området skjer det veldig mye, og jeg vil be statsråden om å kommentere det forslaget som er kommet fra Senterpartiet, om hvordan prosessene går på dette området.

       Venstre vil uttrykke støtte til Regjeringas opprinnelige forslag og SVs merknad og forslag hva angår angrefrist. Vi mener det må være mulig å trekke tilbake en avgitt forhåndsstemme på valgdagen. De siste ukene på stand ved siste stortingsvalg bar preg av at vi nesten lurte på om vi skulle starte en underskriftskampanje for dette, for man fikk så mange henvendelser på stand om at man hadde endret standpunkt de siste dagene.

       Vi uttrykker også støtte til Fremskrittspartiets merknad med hensyn til direkte valg på ordfører, men også støtte til en samlet komites merknad om behovet for en utredning av dette før det inntas i valgloven.

       Mange gir uttrykk for at ulike grep i valgloven kan få flere velgere til urnene. Jeg tror at vi skal være forsiktig med å tro at det er her hovedutfordringen ligger. Viktigere er det hvordan velgerne oppfatter de folkevalgte organenes betydning og innflytelse. Det enkeltforslag fra Valglovutvalget som kunne hatt størst betydning i en slik retning, tror jeg er et flertallsforslag om å grunnlovfeste det kommunale sjølstyret. Derfor beklager jeg at ingen flere politikere og parti deler Venstres engasjement i den saken og fikk støtte fra de uavhengige representantene i utvalget. Vi håper at den utfordringen senere vil bli møtt med et mer åpent sinn.

       Ellers er det mange som er bekymret over at folk ikke bryr seg. Den bekymringen deler jeg ikke. De store tallene bak valgdeltakelsen viser at det bare er 2-3 % som aldri stemmer, sjøl om det er mange som ikke stemmer ved hvert enkelt valg. Tallene fra siste valg viser at nedgangen i ungdommens stemmegivning faktisk har stoppet, og aldri før har folk vært så politisk aktive som de er i dag. Aldri før har vi hatt flere underskriftskampanjer, aldri før har vi hatt flere demonstrasjoner, og aldri før har vi hatt flere foreldreaksjoner. Jeg tror at lokaldemokratiet først og fremst er truet fra denne sal, med rettspolitikere som vil gjøre om lokaldemokratiet til et kobbel med advokater som springer og tilbyr borgerne sine tilbud via rettighetslovgivning laget i denne salen. Det er noe vi må kjempe for samlet.

       Jeg vil avslutte med å si at vi kommer til å stemme for SVs forslag om angrefrist. Vi støtter også forslag nr. 6, som er lagt fram i dag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, om slengere.

Statsråd Erna Solberg : Jeg er glad for at Stortinget i dag behandler det som må kalles del én av en ny valglov. Det er deler av det forslaget som Regjeringen fremmet, som kommer til behandling senere. Men likevel bærer denne innstillingen preg av at man har fått tilslutning til det som kanskje er den viktigste rammen rundt og det nye elementet i forhold til valgloven, nemlig at man gjennomgående skal ha en større grad av personvalg ved alle typer valg. Her får man etter min mening økt innslag av personvalg gjennom endringer både i forhold til kommunevalg og fylkestingsvalg.

       Jeg er enig med dem som sier at valgordningen i seg selv ikke er det viktigste for at flere skal stemme eller en garanti for et velfungerende demokrati, men det er en forutsetning at vi har en god valgordning som gjør at de preferanser som velgerne måtte ha både når det gjelder personer og politikk, kan få gjennomslag ved valget.

       Den viktigste funksjon ved loven er rett og slett, ved siden av det praktiske, å gi legitimitet til folkevalgte organer. Jeg tror at i dagens situasjon er nettopp dette med å få større grad av personvalg, større muligheter for velgerne til å ha innflytelse på personene, en viktig del av det å gi folkevalgte organer mer legitimitet.

       Så kan vi ta den store debatten om kommunal handlefrihet i en annen sammenheng. Jeg har bare lyst til å minne om to ting i forhold til det. Det ene er å gi handlingsrom, og det andre er et spørsmål om hvor mye penger man skal disponere over. Jeg vil bare si med referanse til debatten i forrige sak, at jeg har en følelse av at handlingsrommet og kommunenes evne til å fatte beslutninger ikke alltid er i tråd med ønskene til dem som vil gi mer penger.

       La meg så kommentere noen av de enkelttingene som ligger der. Jeg er glad for, som sagt, at vi får mer personvalg også ved kommunevalg. Jeg er glad for at man har innskrenket partienes adgang til å forhåndskumulere kandidater, selv om det ikke går så langt som Regjeringen la opp til. Men det får vi ta med. Jeg og Regjeringen ser også at det er et behov for at vi kommer med forslag til noen endrede regler i forhold til Valglovutvalgets forslag, ved spesielt i de større byene hvor det er flere heltidspolitikere, å ha en noe større adgang til å forhåndskumulere enn det å bare sette grensen på to i alle typer kommuner.

       Så er det tatt opp noen konkrete spørsmål i debatten. Jeg har lyst til å begynne med spørsmålet knyttet til forslag nr. 10, fra Odd Roger Enoksen på vegne av Senterpartiet. Det er i og for seg et spennende forslag, men det er ikke gjort et forarbeid fra departementet når det gjelder dette. Jeg er innstilt på - hvis Stortinget er enig i det - at vi fra departementets side kunne love å ta en grundig gjennomgang pro et contra knyttet til dette, og legge det frem for Stortinget f.eks i forbindelse med budsjettet. Er det muligheter for praktisk å gjennomføre det, synes jeg det burde være en god løsning. For jeg synes at når man skal fatte såpass vidtgående nye vedtak, bør man ha gjort en grundig utredning - med erfaring fra at vi har vedtatt ting tidligere som i utgangspunktet har hørtes bra ut, kan det kanskje være god grunn til å gjøre det. Jeg er innstilt på at jeg f.eks i budsjettet til høsten kan komme tilbake til en gjennomgang pro et contra, og hvordan man praktisk eventuelt kan gjennomføre dette slik at hele Stortinget får mulighet til å ta en gjennomgang og en beslutning knyttet til dette området.

       Så til spørsmålet knyttet til Vardø. Jeg har lyst til å si at jeg mener at situasjonen knyttet til opplevelsene med Vardø gjør at vi har et behov for å gjennomgå lovverket og se på hva som skjer når en slik situasjon oppstår, spesielt hvis situasjonen skulle vare lenge. Jeg er i og for seg enig i at jeg ikke tror at lovregulering er den beste måten å løse denne typen utfordringer på, men det er nok behov for at vi har et svar på hvorledes rutinene er hvis det først skulle skje, og eventuelt hvilke konsekvenser det har. Fordi om situasjonen løste seg relativt raskt i Vardø, kan det oppstå slike situasjoner i fremtiden. Derfor er jeg innstilt på å følge opp komiteens merknader om å vurdere saken, og komme tilbake til Stortinget med resultatet av den vurderingen. Da kan man jo ta stilling til om man skal gjøre noe eller ikke gjøre noe på det tidspunktet man har fått en gjennomgang av hva som er mulige løsninger på denne typer saker.

       For øvrig er det mange enkeltting som er tatt opp i innstillingen. Vi følger selvfølgelig opp de tingene som blir vedtatt, og de endringene som vedtas. Selv om det er gjort endringer i forhold til Regjeringens opplegg, mener jeg at vi i sum har fått igjennom det som er Regjeringens mål, nemlig en enklere valglov og mer innslag av personvalg. Så får vi ta til etterretning at det kanskje blir noen små endringer i forhold til Regjeringens opplegg. I helhet er vi også fornøyd med det som kommer ut.

       Jeg synes det er interessant at vi får slik solid støtte fra Venstre når det gjelder vårt forslag om nedsatt stemmerettsalder, og at det faktisk foregår en kamp i Regjeringa om det.

       Vi ser det som en halv seier at forsøkshjemmel nå blir innført i valgloven, men flertallet vil altså ikke bruke den til å gjøre forsøk med nedsatt stemmerettsalder, stemmerett for 16-åringer, til tross for de gode erfaringene fra Tyskland, som jeg refererte til i innlegget mitt, og til tross for at NOVA-rapporten viser at det er en større andel av de unge som deltar i politisk aktivitet i dag, enn det det var i min generasjon. Jeg støtter virkelig det Trine Skei Grande sa om at dagens ungdom er oppegående politisk. Med andre ord, de har skaffet seg kunnskap, de har skaffet seg erfaringer, og de viser engasjement som kunne kommet lokaldemokratiet til gode.

       Mitt spørsmål er: Hvorfor vil ikke statsråden være så dristig at hun kan åpne for forsøk - forsøk! - med nedsatt stemmerettsalder? Hvorfor er statsråden så redd for det? Og jeg vil ha noen andre forklaringer enn det som går på sammenhengen mellom myndighetsalder og stemmerettsalder. Hvorfor vil ikke statsråden åpne for forsøk?

Statsråd Erna Solberg : Det er vel ikke slik at man kan bestille andre forklaringer enn de forklaringene man faktisk har på hvorfor man ikke gjør noe. Det er i hovedsak myndighetsalderen som er begrunnelsen for at man fra Regjeringens side ikke har ønsket forsøk heller.

       Det er slik at forsøk har vi fordi vi ønsker å utprøve noe som vi kanskje tror kan være en god ide, men hvis Regjeringen har tatt stilling til dette og vi ikke synes det er en god ide fordi vi mener at stemmerettsalderen burde henge sammen med myndighetsalderen, synes vi heller ikke det er behov for forsøk. Det er altså en realitetsstillingtagen til at vi ikke nødvendigvis trenger å utprøve ting vi ikke har som intensjon å gå videre med for å vedta nye reformer.

       På dette området har Regjeringen hatt en diskusjon. Det er helt riktig at Venstre mener noe annet. La meg bare få lov til å si det slik: Jeg fikk plutselig stemmerett før jeg ble 18 - det ble vedtatt da.. Så senket man etter tre-fire måneder også myndighetsalderen fordi man mente at stemmerettsalderen og myndighetsalderen var det samme. Og jeg er ikke sikker på om jeg mener at min opplevelse da, nemlig å være i den gruppen som Venstres parlamentariske leder refererte til som kanskje å være mindre politisk aktiv eller ikke ha like god greie på politikk som det 16-åringer har i dag, stemmer. Min opplevelse var nok at den var rimelig godt forankret, den politiske debatten på den tiden, med ganske stor temperatur og i alle fall mye større partipolitisk engasjement den gangen enn det er nå.

       Men det er ikke det som er grunnen. Det er ikke engasjementet eller muligheten for det. Det er rett og slett de oppgavene man har som folkevalgt, det henger etter min mening også sammen med at man skal være myndig, og at man har ansvar for de handlingene man gjør. Det er et paradoks at man altså skal kunne sitte og fatte ganske alvorlige og store beslutninger i en kommune, mens foreldrene fortsatt skal motta barnetrygd for en! Da synes jeg at det i alle fall burde henge sammen med, når ansvaret er gitt, at man også har myndighet til å påta seg det ansvaret og er blitt myndig i det norske samfunnets øyne.

       André Dahl (H) : Det har ikke blitt og blir vel ikke heller full baluba i dag à la det vi kan forvente når partiene, ikke minst fylkesbenkene, skal krige om mandatfordeling og arealfaktor til høsten. Da er det vel grunn til å tro at de aller, aller fleste kommer til være seg selv nærmest - i demokratiets navn.

       Når det gjelder lokallag i dag, er det i salen stort sett fred og fordragelighet og harmonisk enstemmighet, men ordningen med utjevningsmandater ved fylkestingsvalg har overlevd seg selv. Det ser heldigvis ut til å bli et flertall for å fjerne hele ordningen.

       Når en enstemmig komite i innstillingen på side 10 uttaler at velgerne « må sikres reell mulighet til å påvirke hvem som skal representere partiet », synes jeg det er en logisk konsekvens at hele ordningen med utjevningsmandater fjernes, en ordning som f.eks gjør at en kandidat A som stod på 59. plass på en valgliste, utelukkende på grunn av sovested om natten, tar plassen fra kandidat B, som kanskje stod på 7. plass på listen eller hadde kommet over sperregrensen for personstemmer. Dette hører rett og slett ikke hjemme i det personvalgsystemet vi så smått nå etablerer.

       Komiteflertallets argumentasjon om behovet for lokalkunnskap og kontakt mellom kommunale myndigheter og fylkestinget er jeg helt enig i, men utjevningsordningen er definitivt ikke medisinen for det. Som medlem av fylkestinget i Akershus har jeg sett at det er lett å se hva hovedproblemet består i, nemlig at det overveiende flertallet av fylkespolitikere svært bekvemt nærmest er isolert fra brysom velgerkontakt, sammenlignet med f.eks kommune- og stortingspolitikere.

       Jeg skal for øvrig ikke sverge på at det ikke finnes noen av den typen politikere verken i dette huset eller i noen annen kommune, men denne mangelen på velgerkontakt antar jeg kan forklare hvorfor f.eks mitt eget fylke storkoser seg med innsigelsesinstituttet eller bevilger seg ikke helt ubeskjedne godtgjørelser eller studiereiser.

       For øvrig er det også slik at en del fylker sysler med tanken om å slå seg sammen, med det resultat at antallet kommuner innenfor fylkesgrensene stiger betraktelig. Valgoppgjøret med bibehold av det jeg vil kalle anakronismen utjevningsmandat, kan her bli en ganske selsom affære. At Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti sikrer flertall for å fjerne hele ordningen, synes jeg er meget bra. Dette er en av de få tingene vi er uenige om.

       Noe vi derimot er enige om, som ingen har sagt noe om, er at funksjonshemmede må sikres bedre tilgang til valglokalene ved at dette fastsettes i forskrift. Etter å ha sittet i valglokaler en del ganger og sett hvor høytidsstemte mange er når de kommer og skal stemme, skjønner man at selve valghandlingen for mange er en viktig bekreftelse på at man tilhører et fellesskap og tar del i dette. Den følelsen bør ikke bare være flertallet forunt, men også de som har ulike handikap. Det er ikke spesielt inkluderende å la noen stå nærmest borte i en krok, på røykehjørnet, på en skole for å stemme på grunn av sitt handikap, fordi det ikke er mulig å komme inn i lokalet med rullestol, samtidig som man ser at alle andre går forbi for å utøve sin borgerplikt og borgerrett.

       Jet er derfor glad for at en enstemmig komite ønsker at tilgjengelighet til valglokaler skal fastsettes i form av forskrift, og at det bes om at partinavn også skal fremgå i form av blindeskrift på de ulike listeforslagene.

Carl I Hagen (FrP) : Jeg har et spørsmål til statsråden i forbindelse med en komitemerknad på side 15 i innstillingen som dreier seg om aktivitetskrav og organisasjonsvirksomhet for registrerte politiske partier for å kunne opprettholde sin registrering. De fleste er jo kjent med at det i registeret over registrerte politiske partier er flere partier som har hatt relativt begrenset, hvis noen, aktivitet i en del år, altså partier som kanskje i ti år bare har stått på denne listen. Det betyr at hvis noen ikke vil ta det blodslitet det er å samle 5.000 tilhengere til et nytt politisk parti, og skaffe underskrifter for å kunne stille med lister både til stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg, kan faktisk en gjeng på syv stykker bare sende et brev til Notarius Publicus og si at de har holdt landsmøte i et slikt parti, som bare står på navnet. Det er en rettighet man har når man er et rikspolitisk registrert parti. De vil da melde at de er det nyvalgte sentralstyret, og at de vil endre navnet på partiet til et annet navn samt melde fra om adressen til partiet. Så sendes et brev fra Notarius Publicus til alle partier, hvor man spør om noen har innvendinger mot dette navnebyttet. Hvis ingen har det, og de som egentlig stod bak dette partiet, er borte, har flyttet eller ingen adresser er kjent, da vil Notarius Publicus, fordi ingen har protestert, godkjenne det nye partinavnet med det nye såkalte sentralstyret og den nye adressen. Denne gjengen har så skaffet seg et politisk parti og kan sette i gang å levere inn lister uten at dette er gjort etter vedtektene til dette partiet. Man gjør det altså ved et kupp eller for en kopp kaffe, for å bruke et uttrykk som har vært fremme i enkelte debatter.

       Det er å omgå lovverket, omgå gjeldende krav, og få gratis den fordelen uten at noen kontrollerer. Det er ingen som kontrollerer dette i dag. Det er altså en enstemmig komite som ber Regjeringen vurdere et krav om en viss aktivitet, mer enn det som ligger i de forslag til lovendringer som kommer fra Valglovutvalget, og organisasjonsvirksomhet, eventuelt at man passer på at det er vedtektene som følges av disse partiene. Hvis dette ikke skjer etter noen år, strykes hele dette partiet fra denne listen over registrerte partier. En enstemmig komite ber Regjeringen vurdere denne problemstillingen og komme tilbake til Stortinget med resultatet.

       Jeg kunne tenke meg å spørre statsråden om når vi kan forvente at hun kommer tilbake med eventuelle forslag til en innstramming på dette området, og når vi kan forvente en mulig ordning som gjør at man fjerner « døde » partier fra listen, og særlig om det kan komme før neste stortingsvalg.

Statsråd Erna Solberg : Jeg er helt sikker på at vi kan komme tilbake med dette før neste stortingsvalg. Jeg tør ikke her og nå love hvor raskt vi kan komme tilbake med forslag om endringer. Det er litt avhengig av hva vi ser for oss som mulige endringer, og hvordan det skal gjøres. Men det jeg kan love, er at vi i løpet av høsten, før man er ferdig med behandlingen av neste del av valgloven, ganske raskt kan komme tilbake med en temposkisse til kontroll- og konstitusjonskomiteen over hva vi ser for oss av mulige endringer som kan gjøres, og når vi eventuelt kan komme tilbake igjen til det.

       Jeg er litt redd for nå å binde meg til et tidspunkt, for jeg har ikke i dag oversikten over hvilke endringer dette krever i andre lover og regler. Det vil det jo også ta litt tid før vi kan få oversikten over, men det skulle være fullt mulig at man relativt raskt i høst, når Stortinget er samlet igjen, i en eller annen form kan få informert kontroll- og konstitusjonskomiteen om tempoet i det videre arbeidet med dette.

Rigmor Andersen Eide (KrF) : Siden jeg fikk litt for kort tid i innlegget mitt i sted, vil jeg nå nevne en sak som er viktig for Kristelig Folkeparti, nemlig forhåndsstemmegivningen. Spesielt er det viktig å sikre de velgerne som har behov for hjelp i valglokalene. Det har tidligere vært nevnt funksjonshemmede av forskjellig art. Det er viktig. Så er det viktig at de som kommer til valglokalet, ikke blir utsatt for innflytelse eller kontroll av velgerens handling. Derfor er det flott at vi får vedtatt et lovforslag nå som går på at det må være minimum to personer ved forhåndsstemmegivning. Særlig gjelder dette landpostbudet som har en spesiell posisjon i forhold til velgerne de oppsøker. Det er derfor positivt at loven endres slik at det blir påkrevd at det skal være to til stede når stemmeseddel mottas hjemme hos velger, på institusjoner eller andre steder der valgstyret har bestemt at det skal foregå stemmegivning.

       Så vil jeg si til slutt at Kristelig Folkeparti håper at de forenklingene som nå skjer i valgloven, vil medføre forbedringer når det gjelder en mer rettferdig valgordning, at velgerne får den innflytelsen som vi ønsker, og at valgdeltakelsen dermed vil øke.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

       (Votering, se side 526)