| |
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget skal votere i
sakene nr. 1 og 2.
Presidenten: Under debatten er det
satt fram fire forslag. Det er: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet,
lyder:
- forslagene
nr. 1-3, fra Karin S Woldseth på vegne av Fremskrittspartiet
- forslag
nr. 4, fra Eirin Faldet på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovendringsforslag slik at retten til barnetrygd for barn bosatt utenfor Norge kun skal gjelde barn av norske statsborgere og borgere i EØS-området.»
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendig lovendringsforslag slik at hver av foreldrene kan få utbetalt barnetrygd ut fra den prosentandel som deres samvær med barnet tilsier. »
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen ved lovendringsforslag sørge for at så snart vedtak om omsorgsovertakelse er fattet og iverksatt, skal utbetalingen av barnetrygd til den av foreldrene som måtte motta den, stanses inntil barnet er tilbakeført til vedkommende. »
Forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om en helhetlig gjennomgang av systemet for beregning av økonomisk sosialhjelp, herunder en vurdering av hvorvidt barnetrygd og kontantstøtte skal anses som inntekt i forbindelse med beregning av sosialhjelp. »
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om barnetrygd (barnetrygdloven)
§ 1 Formål
Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn.
Barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall, utvidet barnetrygd, jf. § 9, skal bidra til å dekke merutgifter en enslig mor eller far har som følge av at vedkommende bor alene med barnet i en egen husholdning.
§ 2 Hvem som har rett til barnetrygd
Foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.
Annen omsorgsperson eller barneverninstitusjon som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.
Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har avtalt delt bosted i samsvar med barneloven § 35 a andre ledd, kan hver av foreldrene få rett til 50 prosent barnetrygd, hvis de fremsetter krav om dette.
Et vilkår for rett til barnetrygd er
at barnet ikke har inngått ekteskap etter lov 4. juli 1991 nr. 47 om
ekteskap eller registrert partnerskap etter lov 30. april 1993 nr. 40 om
registrert partnerskap. Likestilt er utenlandsk ekteskap eller partnerskap
som anerkjennes i Norge.
§ 3 Barnetrygd på Svalbard
Loven gjelder for barn som oppholder
seg på Svalbard og som er medlem i folketrygden etter folketrygdloven § 2-3.
§ 4 Bosetting i riket m.m.
Et barn anses som bosatt i riket når barnet
| a) | fødes i riket og moren ved fødselen har oppholdt seg eller skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder, |
| b) | skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder, |
| c) | fødes under morens utenlandsopphold, dersom moren er å regne som bosatt i riket eller fyller vilkårene om medlemskap i folketrygden etter § 5, eller |
| d) | adopteres etter norsk lov under adoptivforeldrenes utenlandsopphold, og adoptivforeldrene er å regne som bosatt i riket eller fyller vilkårene om medlemskap i folketrygden etter § 5. |
Det er et vilkår for rett til barnetrygd at barnet og den barnet bor fast hos har lovlig opphold i Norge.
Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke er ment å vare mer enn 12 måneder, regnes barnet fortsatt som bosatt her. Dette gjelder likevel ikke dersom barnet skal oppholde seg i utlandet mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år.
Barn som har søkt asyl i Norge, eller
som er barn av personer som har søkt asyl her, anses tidligst som bosatt i
riket fra og med den kalendermåneden det er gjort vedtak om å gi asyl eller
oppholdstillatelse i Norge.
§ 5 Krav om medlemskap i folketrygden for rett til barnetrygd for personer utenfor Norge
Ved utenlandsopphold som fører til at vilkårene i § 4 ikke lenger er oppfylt, gis det likevel rett til barnetrygd når både barnet og den barnet bor fast hos under utenlandsoppholdet er medlemmer i folketrygden etter folketrygdloven § 2-5 eller § 2-8.
Hvis barnet bor i utlandet sammen med begge sine foreldre, må barnet og begge foreldrene være medlemmer i folketrygden som nevnt i første ledd.
Hvis barnet bor i utlandet og ikke fyller vilkårene i § 4, foreligger det ikke rett til barnetrygd, selv om foreldrene er bosatt i Norge.
Departementet kan gi forskrifter om
dispensasjon fra reglene i denne paragrafen.
§ 6 Arbeidstakere i Norge og på kontinentalsokkelen
Bestemmelsene i EØS-avtalens vedlegg VI
nr. 1 og 2 (Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og Rådsforordning (EØF) nr.
574/72 mv.) får tilsvarende anvendelse på en arbeidstaker mv. som arbeider
med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser på
den norske delen av kontinentalsokkelen, som om vedkommende hadde arbeidet
på norsk territorium.
§ 7 Barn av arbeidstaker ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren
Det gis ikke barnetrygd for barn som har fast bosted hos arbeidstaker ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket, med mindre vedkommende er norsk statsborger eller fast bosatt her og betaler skatt til Norge av sin arbeidsinntekt.
Det gis likevel barnetrygd for barn av
ektefelle eller samboer til utsendt arbeidstaker ved utenlandsk
representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket når
ektefellen eller samboeren helt eller delvis forsørger barnet og betaler
skatt i Norge av sin årlige arbeidsinntekt som overstiger to ganger
folketrygdens grunnbeløp.
§ 8 Unntak ved rettigheter i utenlandske trygdeordninger m.m.
Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser om unntak fra retten til barnetrygd i tilfeller hvor det foreligger tilfredsstillende dekning fra utlandet.
§ 9 Vilkår for rett til utvidet barnetrygd
Det foreligger rett til utvidet barnetrygd i de tilfeller der barnets foreldre er ugift, skilt eller separert og ikke bor sammen i en felles husholdning. Utvidet barnetrygd kan også gis til gjenlevende ektefelle. Det gis ikke utvidet barnetrygd dersom søkeren bor i samme boenhet som den andre av barnets foreldre.
Utvidet barnetrygd kan likevel gis i tilfeller der foreldrene er gift, hvis den som setter fram krav godtgjør at
| a) | samlivet mellom ektefellene har vært hevet i minst 6 måneder (faktisk separasjon), |
| b) | den ene ektefellen har vært forsvunnet i minst 6 måneder. Tilsvarende gjelder for forsvunnet samboer eller partner, eller |
| c) | ektefellene er midlertidig separert ved kjennelse etter ekteskapsloven § 92. |
Det foreligger ikke rett til utvidet barnetrygd i tilfeller der barnas foreldre vanligvis bor sammen, men der de midlertidig bor atskilt som følge av arbeid, utdannelse e.l.
Bestemmelsen i denne paragrafen gjelder tilsvarende for annen omsorgsperson som barnet bor fast hos og som fyller vilkårene i denne paragrafen.
Det foreligger ikke rett til utvidet barnetrygd for særkullsbarn dersom stønadsmottakeren
| a) | inngår ekteskap, |
| b) | lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning uten felles barn og har levd slik i minst 12 av de siste 18 måneder, eller |
| c) | har eller får felles barn med en person som han eller hun lever sammen med i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning. |
§ 10 Barnetrygdens størrelse
Barnetrygd gis med de beløp som
fastsettes av Stortinget.
§ 11 Stønadsperiode
Barnetrygd gis fra og med kalendermåneden etter at retten til barnetrygd inntrer og tidligst med virkning fra kalendermåneden etter at barnet er født.
Barnetrygd gis for opptil tre år før
den kalendermåneden da kravet ble satt fram, dersom vilkårene for rett til
stønad var oppfylt i denne perioden. Barnetrygden utbetales til og med
kalendermåneden før barnet fyller 18 år. Dersom retten til barnetrygd
faller bort tidligere, stanses utbetalingen ved utgangen av den
kalendermåneden retten til barnetrygd faller bort.
§ 12 Utbetaling av barnetrygd
Barnetrygden utbetales etterskuddsvis hver måned av trygdekontoret. Barnetrygden utbetales til den som har rett til stønad. I de tilfeller der barnetrygden tilstås automatisk etter reglene i § 14, utbetales barnetrygden til barnets mor hvis ikke foreldrene har gitt trygdekontoret melding om at barnetrygden skal utbetales til barnets far. Hvis foreldrene bor sammen og begge søker om barnetrygd, utbetales stønaden til moren.
Trygdekontoret kan i særlige tilfeller bestemme at barnetrygden skal utbetales til en annen som skal sørge for at den kommer barnet til gode.
Dersom vilkårene i § 2 tredje ledd er
oppfylt, kan hver av foreldrene få utbetalt barnetrygd med 50 prosent av den
stønaden hver av dem utløser rett til.
§ 13 Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling
Dersom noen har mottatt barnetrygd etter denne loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Barnetrygd kan også kreves tilbake når stønadsmottakeren eller noen som har handlet på hans eller hennes vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra trygdeetatens side og støttemottakeren burde ha forstått dette.
I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.
Et beløp som blir krevd tilbake etter første ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidig barnetrygd eller inndrives etter bestemmelsene i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt.
§ 14 Krav om barnetrygd
Barnetrygd for barn som fødes i Norge ytes automatisk, uten at krav må settes fram.
Krav må likevel settes fram på skjema fastsatt av Rikstrygdeverket, dersom
| a) | barnets mor ikke er registrert som bosatt i Norge i henhold til lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering, |
| b) | barnet er eldre enn seks måneder når rett til barnetrygd inntrer, selv om barnet tidligere har vært berettiget til barnetrygd fra Norge, |
| c) | stønadsmottakeren har krav på barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall, utvidet barnetrygd, etter § 9, eller |
| d) | retten til barnetrygd skal vurderes etter EØS-avtalens regler eller regler i andre trygdeavtaler. |
Når krav om barnetrygd må settes fram skal kravet i alminnelighet settes fram av den som barnet bor fast sammen med. Når barnet bor sammen med begge foreldrene, setter en av disse fram kravet.
I de tilfeller der begge foreldrene
fyller vilkårene for rett til barnetrygd etter § 2 tredje ledd må begge
foreldrene fremsette krav om barnetrygd dersom de ønsker delt utbetaling.
§ 15 Hvem avgjør søknad om barnetrygd. Klage og anke
Trygdekontorets vedtak etter barnetrygdloven kan påklages til fylkestrygdekontoret. Et vedtak gjort av folketrygdkontoret for utenlandssaker kan påklages til Rikstrygdeverket. Et vedtak i klagesak kan ankes inn for Trygderetten.
Fristen for klage og anke er seks uker.
Et vedtak etter barnetrygdloven kan
ikke bringes inn for de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage
og anke er nyttet fullt ut.
§ 16 Saksbehandling
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i folketrygdloven § 20-8, § 21-4, § 21-9, § 21-10 første ledd, § 21-11 og § 21-12 gjelder så langt de passer.
§ 17 Stønadsmottakerens opplysningsplikt
Den som mottar barnetrygd plikter straks, og senest innen 14 dager, å underrette trygdekontoret om endringer i forhold som kan ha betydning for retten til barnetrygd og størrelsen på denne.
Trygdeetaten kan kreve at
stønadsmottakeren gir de opplysninger og leverer de erklæringer og attester
som er nødvendige for at trygdeetaten skal kunne vurdere om vedkommende
fortsatt har rett til barnetrygd.
§ 18 Uriktige opplysninger m.m. - følger for barnetrygden
Et krav om barnetrygd kan avslås og en løpende stønad kan stanses dersom
| a) | det ikke blir gitt opplysninger som blir krevd, eller det blir gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger av betydning, eller |
| b) | vedkommende ikke retter seg etter pålegg som er gitt med hjemmel i denne loven. |
§ 19 Administrative organer
Barnetrygden administreres sentralt av Rikstrygdeverket, regionalt av fylkestrygdekontorene og lokalt av trygdekontorene.
§ 20 Finansiering
Trygdeetatens utgifter til utbetaling
av barnetrygd og til administrasjon av barnetrygden dekkes av statskassen.
§ 21 Hvem som disponerer tilskuddet på vegne av staten
Staten stiller forskuddsvis og senest på betalingstidspunktet de nødvendige midler til dekning av trygdens utgifter til rådighet for Rikstrygdeverket.
Trygdeetaten skal holde barnetrygdens midler regnskapsmessig adskilt fra andre midler som den har til rådighet.
§ 22 Avtaler med andre land
Kongen kan inngå gjensidige avtaler
med andre land om rettigheter og plikter etter denne loven. Herunder kan
det gjøres unntak fra lovens bestemmelser.
§ 23 Straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger
Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, kan i tillegg til de sanksjoner som følger av § 13 og § 18, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud.
Rikstrygdeverket eller den det gir
fullmakt begjærer påtale.
§ 24 Forskrifter
Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av denne loven.
§ 25 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen
bestemmer. Fra samme dato blir lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd
opphevet.
§ 26 Overgangsbestemmelser
For den som har satt fram krav og fyller vilkårene for barnetrygd etter lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd før denne loven trer i kraft, gjelder følgende overgangsbestemmelser:
| 1. | Foreldre som ved lovens ikrafttredelse ikke lever sammen, men deler den daglige omsorgen for barn og mottar eller har rett til delt utbetaling av barnetrygd, vil kunne fortsette med denne ordningen inntil det blir fremsatt krav om endring av den delte utbetalingen. |
| 2. | Den som ved lovens ikrafttredelse mottar eller har rett til barnetrygd under utenlandsopphold etter reglene i forskrifter om fravikelse av vilkåret i lov om barnetrygd av 24. oktober 1946 § 1 første ledd om at barnet skal være bosatt i riket, kan motta stønaden inntil saken tas opp til revisjon. |
| 3. | Barnetrygdmidler for fosterbarn og barn i institusjon, som ved lovens ikrafttredelse er oppspart etter reglene i forskrifter om hvem som skal ha retten til barnetrygd for barn som ikke blir oppfostret hos sine foreldre eller adoptivforeldre, overføres til barnet dersom barnet er 18 år, eller til barnets verge. |
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er:
| - | forslagene nr. 1 og 2, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet |
| - | forslag nr. 3, fra Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk Venstreparti |
| - | forslag nr. 4, fra Eli Sollied Øveraas på vegne av Senterpartiet |
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at vederlag for konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert kringkasting i sin helhet skal tilfalle statskassen. Bevilgninger til norsk film- og fjernsynsproduksjon foretas ut fra ordinære budsjettprioriteringer i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjett. »
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen før neste konsesjonsrunde legge frem sak for Stortinget ved regulering av beløp for vederlag for konsesjon til riksdekkende kringkasting. »
Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen øremerke det samlede konsesjonsvederlaget til media- og kulturformål. »
Forslag nr. 4, fra Senterpartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen øremerke det foreslåtte engangsbeløpet og den inntektsavhengige delen av konsesjonsavgiften til drift av Statens Medieforvaltning og tilskudd til lokalkringkasting. De midler som frigjøres ved at Statens Medieforvaltning blir gjort selvfinansierende tilfaller kulturbudsjettet. »
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endring i lov 4. desember 1992 nr.
127 om kringkasting. (Vederlag for konsesjon)
I lov av 4. desember 1992 nr. 127 om
kringkasting gjøres følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd skal lyde:
Departementet gir konsesjon til drift
av kringkasting og lokalkringkasting. Det kan settes vilkår for konsesjon,
herunder at det for konsesjon til drift av riksdekkende reklamefinansiert
kringkasting skal betales vederlag.
Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.