Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1-3.

Votering i sak nr. 1

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A. lov

       om notarius publicus

§ 1 Notarius publicus

       Utføringa av notarialforretningar høyrer under tingretten. Har eit domssokn fleire domstolar, fastset Kongen kva domstol notarialoppgåvene skal høyre under. Dommarane ved embetet er notarius publicus.

       For Svalbard er Sysselmannen notarius publicus.

       I utlandet er norsk utanrikstenestemann eller den han eller ho gjev fullmakt, notarius publicus.

       Kongen kan ved forskrift gje andre notarialkompetanse.

       Kongen kan gje forskrift om delegasjon av notarialkompetanse.

§ 2 Notarialforretningar

       Notarialforretningar er utføring av dei oppgåvene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift, mellom anna å utføre vigslar og registrere partnerskap, ta opp veksel- og sjekkprotestar og gje notarialstadfestingar, som stadfesting av underskrift og rett kopi.

       Dersom notarius publicus skal ta imot forsikring, kan forsikringa bli teken imot etter reglane i domstollova § 141.

       Kongen kan gje forskrift om den praktiske utføringa av notarialforretningar.

§ 3 Notarialstadfestingar

       Notarius publicus har til oppgåve å gje stadfestingar. Stadfesting blir gjeve for faktiske forhold notarius publicus kan stå inne for er rette. Stadfesting for anna enn faktiske forhold kan bli gjeve i særlege høve.

       Notarius publicus kan avvise krav om notarialstadfesting dersom notarialstadfestinga etter norsk eller utanlandsk rett ikkje har særleg beviskraft, eller notarialstadfestinga av andre grunnar ikkje er nødvendig.

       Notarius publicus skal avvise krav om notarialstadfesting for handlingar eller dokument som strir mot norsk lov eller sømd eller som kan bli utnytta på ein uakseptabel måte i reklame eller annan kommersiell samanheng.

       Notarius publicus kan avvise krav om notarialstadfesting der krava til utføring ikkje står i rimeleg høve til behovet for forretninga.

§ 4 Habilitet

       Om habilitet for notarius publicus gjeld reglane i forvaltningslova kapittel 2.

§ 5 Kjæremål

       Dersom ikkje anna er fastsett i eller i medhald av lov, kan avgjerd under notarialforretningar påkjærast til lagmannsretten. For kjæremål gjeld reglane i tvistemålslova og domstollova dersom ikkje anna følgjer av andre til sjette leddet.

       Kjæremålet høyrer under lagmannsretten i lagdømet der notarius publicus har sete. For avgjerd teken av norsk notarius publicus i utlandet er Borgarting lagmannsrett kjæremålsinstans. For avgjerd teken av Sysselmannen på Svalbard som notarius publicus er Hålogaland lagmannsrett kjæremålsinstans.

       For den som har fått underretning om avgjerda, er fristen for å påkjære avgjerda ein månad frå den dag vedkomande mottok meldinga. For andre er fristen ein månad frå den dag då vedkomande har fått eller burde ha skaffa seg kjennskap til avgjerda, likevel ikkje ut over tre månader frå tidspunktet avgjerda blei teken.

       Er fristen for kjæremål gått ut, gjeld forvaltningslova § 31 tilsvarande.

       Notarius publicus skal leggje saka til rette for kjæremålsretten og gjere greie for saka på forsvarleg måte.

       Om dekning av sakskostnader frå det offentlege gjeld forvaltningslova § 36 første leddet og tredje leddet første og andre punktumet tilsvarande.

§ 6 Ikraftsetjings- og overgangsføresegner

       Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.

       Frå same tid blir lov av 14. august 1918 nr. 4 om rettergangsordningens ikrafttræden §§ 6-8 oppheva.

       Tildelingar av notarialkompetanse i medhald av lov om rettergangsordningens ikrafttræden § 6 første leddet gjeld inntil dei blir oppheva.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

       Videre var innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen gi politimesteren i Sør- Varanger politidistrikt notarialmyndighet i saker som gjelder vigsler og registrering av partnerskap, samt i notarialforretninger i grenserelaterte saker.

       Presidenten: Komiteens innstilling blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 3

       Presidenten: Under debatten har Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet satt fram forslagene nr. 1 og 2.

       Forslag nr. 1 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i pensjonstrygden for fiskere slik at fiskere som blir uføretrygdet før fylte 60 år får tilbakebetalt innbetalt premie til pensjonstrygden for fiskere. »

       Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringar i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere mv.

       I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere blir det gjort desse endringane:

§ 1 andre ledd blir oppheva.

       Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

« § 1 andre ledd skal lyde:

Ordningen med pensjonstrygd for fiskere er frivillig. »

       (Voteringsutskrift kl. 13.53.52)

       Videre var innstillet:

§ 6 nr. 1 andre og tredje ledd skal lyde:

       For den som har minst 52 premieuker, kan opptjente pensjonsgivende fartsmåneder etter lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn medregnes for å nå opp i minstekravet på 750 premieuker.

       Med de unntak som følger av fjerde til sjette ledd gir fra og med 1971 medlemskapet rett til godskriving av 52 premieuker i kalenderåret uansett om medlemmet i hele året eller bare en del av det har vært sysselsatt i fiske- og fangstnæringen, jf. likevel § 2.

       Noverande tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

§ 6 nr. 1 nytt sjette ledd skal lyde:

       Premieuker godskrives ikke for tidsrom som det tross varsel ikke er betalt medlemspremie for.

§ 8 første ledd skal lyde:

       Alderspensjon ytes fra og med kalendermåneden etter den måned pensjonisten fyller 60 år, dog ikke for lengre tid tilbake enn de siste tre år før den måned hvori krav som nevnt i § 24 er mottatt av trygdens organer.

§ 13 skal lyde:

       Trygdens organer kan avslå et krav om pensjon og holde tilbake eller stanse en innvilget ytelse helt eller delvis dersom vedkommende

       Videre var innstillet:

§ 16 nytt nr. 3 skal lyde:

       Dersom medlemspremie ikke er betalt ved forfall, skal medlemmet svare renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Krav på medlemspremie er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

       (Voteringsutskrift kl. 13.54.34)

       Videre var innstillet:

§ 17 blir oppheva.

§ 20 første punktum blir oppheva.

§ 22 skal lyde:

       Pensjonstrygden administreres sentralt av Rikstrygdeverket. Kongen gir forskrift med nærmere bestemmelser om trygdens administrasjon.

§ 23 blir oppheva.

§ 24 nr. 1 skal lyde:

       Krav om pensjon etter denne lov skal settes fram skriftlig og på skjema fastsatt av Rikstrygdeverket.

§ 24 nr. 2 blir oppheva.

       Gjeldande nr. 3 blir nr. 2.

§ 28 blir oppheva.

§ 29 skal lyde:

       Offentlig myndighet og pensjons- eller trygdeordninger plikter uten godtgjørelse og uten hinder av eventuell taushetsplikt å gi de opplysninger som trygdens organer trenger for å sikre riktig behandling av saker etter denne lov.

       I lov 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere blir det gjort desse endringane:

§ 35 andre ledd skal lyde:

       Ved avvikling av pensjonstrygden pr. 31. desember 2005, skal resterende fondsmidler anvendes etter regler som fastsettes av Kongen.

§ 52 skal lyde:

       Denne lov oppheves 1. januar 2006.

       I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser, skal § 6 tredje ledd lyde:

       Denne paragrafen gjelder ikke for pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere, se likevel lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 4 nr. 1 andre ledd bokstav a og lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 6 nr. 1 andre ledd.

       Lova tek til å gjelde 1. mars 2002.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.