|
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget skal votere i
sakene nr. 1-3.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slike vedtak: om notarius publicus § 1 Notarius publicus
Utføringa av notarialforretningar
høyrer under tingretten. Har eit domssokn fleire domstolar, fastset Kongen
kva domstol notarialoppgåvene skal høyre under. Dommarane ved embetet er
notarius publicus.
For Svalbard er Sysselmannen notarius
publicus.
I utlandet er norsk
utanrikstenestemann eller den han eller ho gjev fullmakt, notarius publicus.
Kongen kan ved forskrift gje andre
notarialkompetanse.
Kongen kan gje forskrift om delegasjon
av notarialkompetanse. § 2 Notarialforretningar
Notarialforretningar er utføring av
dei oppgåvene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift,
mellom anna å utføre vigslar og registrere partnerskap, ta opp veksel- og
sjekkprotestar og gje notarialstadfestingar, som stadfesting av underskrift
og rett kopi.
Dersom notarius publicus skal ta imot
forsikring, kan forsikringa bli teken imot etter reglane i domstollova §
141.
Kongen kan gje forskrift om den
praktiske utføringa av notarialforretningar. § 3 Notarialstadfestingar
Notarius publicus har til oppgåve å
gje stadfestingar. Stadfesting blir gjeve for faktiske forhold notarius
publicus kan stå inne for er rette. Stadfesting for anna enn faktiske
forhold kan bli gjeve i særlege høve.
Notarius publicus kan avvise krav om
notarialstadfesting dersom notarialstadfestinga etter norsk eller utanlandsk
rett ikkje har særleg beviskraft, eller notarialstadfestinga av andre
grunnar ikkje er nødvendig.
Notarius publicus skal avvise krav om
notarialstadfesting for handlingar eller dokument som strir mot norsk lov
eller sømd eller som kan bli utnytta på ein uakseptabel måte i reklame eller
annan kommersiell samanheng.
Notarius publicus kan avvise krav om
notarialstadfesting der krava til utføring ikkje står i rimeleg høve til
behovet for forretninga. § 4 Habilitet
Om habilitet for notarius publicus
gjeld reglane i forvaltningslova kapittel 2. § 5 Kjæremål
Dersom ikkje anna er fastsett i eller
i medhald av lov, kan avgjerd under notarialforretningar påkjærast til
lagmannsretten. For kjæremål gjeld reglane i tvistemålslova og domstollova
dersom ikkje anna følgjer av andre til sjette leddet.
Kjæremålet høyrer under lagmannsretten
i lagdømet der notarius publicus har sete. For avgjerd teken av norsk
notarius publicus i utlandet er Borgarting lagmannsrett kjæremålsinstans.
For avgjerd teken av Sysselmannen på Svalbard som notarius publicus er
Hålogaland lagmannsrett kjæremålsinstans.
For den som har fått underretning om
avgjerda, er fristen for å påkjære avgjerda ein månad frå den dag vedkomande
mottok meldinga. For andre er fristen ein månad frå den dag då vedkomande
har fått eller burde ha skaffa seg kjennskap til avgjerda, likevel ikkje ut
over tre månader frå tidspunktet avgjerda blei teken.
Er fristen for kjæremål gått ut, gjeld
forvaltningslova § 31 tilsvarande.
Notarius publicus skal leggje saka til
rette for kjæremålsretten og gjere greie for saka på forsvarleg måte.
Om dekning av sakskostnader frå det
offentlege gjeld forvaltningslova § 36 første leddet og tredje leddet første
og andre punktumet tilsvarande. § 6 Ikraftsetjings- og overgangsføresegner
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
Frå same tid blir lov av 14. august
1918 nr. 4 om rettergangsordningens ikrafttræden §§ 6-8 oppheva.
Tildelingar av notarialkompetanse i
medhald av lov om rettergangsordningens ikrafttræden § 6 første leddet gjeld
inntil dei blir oppheva.
Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet: Stortinget ber Regjeringen gi
politimesteren i Sør- Varanger politidistrikt notarialmyndighet i saker som
gjelder vigsler og registrering av partnerskap, samt i notarialforretninger
i grenserelaterte saker. Presidenten: Komiteens innstilling
blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til om endring i lov 24. juni 1994 nr. 39
om sjøfarten (sjøloven) I lov 24. juni 1994 nr. 39 om
sjøfarten (sjøloven) skal § 194 første ledd lyde:
Eierens ansvar etter § 191 er
begrenset til 4.510.000 SDR for skip med tonnasje som ikke overstiger 5000
tonn. For skip med tonnasje på mer enn 5000 tonn økes ansvarsgrensen med
631 SDR pr. tonn over 5000 tonn. Ansvarsgrensen kan likevel ikke i noe
tilfelle overstige 89.770.000 SDR. Stortinget samtykker i godkjenning av
resolusjonene av IMOs juridiske komité 18. oktober 2000 med vedtak om
endringer i protokollen av 1992 som endrer den internasjonale konvensjon om
erstatning for oljesølskade, 1969, og med vedtak om endringer i protokollen
av 1992 som endrer den internasjonale konvensjon om etablering av et
internasjonalt fond for erstatning for oljesølskade, 1971. Del I trer i kraft fra den tid Kongen
bestemmer. Del II trer i kraft straks.
Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Presidenten: Under debatten har Ulf
Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet satt fram forslagene nr. 1 og 2.
Forslag nr. 1 lyder:
![]()
A. lov
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes
enstemmig.
![]()
lov
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes
enstemmig.
![]()
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i pensjonstrygden for fiskere slik at fiskere som blir uføretrygdet før fylte 60 år får tilbakebetalt innbetalt premie til pensjonstrygden for fiskere. »
Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringar i lov 28. juni 1957 nr.
12 om pensjonstrygd for fiskere mv.
I lov 28. juni 1957 nr. 12 om
pensjonstrygd for fiskere blir det gjort desse endringane:
§ 1 andre ledd blir oppheva.
Presidenten: Her foreligger et
alternativt forslag fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« § 1 andre ledd skal lyde:
Ordningen med pensjonstrygd for fiskere er frivillig. »
(Voteringsutskrift kl. 13.53.52)
Videre var innstillet:
§ 6 nr. 1 andre og tredje ledd skal lyde:
For den som har minst 52 premieuker, kan opptjente pensjonsgivende fartsmåneder etter lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn medregnes for å nå opp i minstekravet på 750 premieuker.
Med de unntak som følger av fjerde til sjette ledd gir fra og med 1971 medlemskapet rett til godskriving av 52 premieuker i kalenderåret uansett om medlemmet i hele året eller bare en del av det har vært sysselsatt i fiske- og fangstnæringen, jf. likevel § 2.
Noverande tredje og fjerde ledd blir
fjerde og femte ledd.
§ 6 nr. 1 nytt sjette ledd skal lyde:
Premieuker godskrives ikke for tidsrom
som det tross varsel ikke er betalt medlemspremie for.
§ 8 første ledd skal lyde:
Alderspensjon ytes fra og med
kalendermåneden etter den måned pensjonisten fyller 60 år, dog ikke for
lengre tid tilbake enn de siste tre år før den måned hvori krav som nevnt i
§ 24 er mottatt av trygdens organer.
§ 13 skal lyde:
Trygdens organer kan avslå et krav om pensjon og holde tilbake eller stanse en innvilget ytelse helt eller delvis dersom vedkommende
| a) | mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller |
| b) | holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven. |
Videre var innstillet:
§ 16 nytt nr. 3 skal lyde:
Dersom medlemspremie ikke er betalt
ved forfall, skal medlemmet svare renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100
om renter ved forsinket betaling m.m. Krav på medlemspremie er
tvangsgrunnlag for utlegg.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 13.54.34)
Videre var innstillet:
§ 17 blir oppheva.
§ 20 første punktum blir oppheva.
§ 22 skal lyde:
Pensjonstrygden administreres sentralt
av Rikstrygdeverket. Kongen gir forskrift med nærmere bestemmelser om
trygdens administrasjon.
§ 23 blir oppheva.
§ 24 nr. 1 skal lyde:
Krav om pensjon etter denne lov skal
settes fram skriftlig og på skjema fastsatt av Rikstrygdeverket.
§ 24 nr. 2 blir oppheva.
Gjeldande nr. 3 blir nr. 2.
§ 28 blir oppheva.
§ 29 skal lyde:
Offentlig myndighet og pensjons- eller
trygdeordninger plikter uten godtgjørelse og uten hinder av eventuell
taushetsplikt å gi de opplysninger som trygdens organer trenger for å sikre
riktig behandling av saker etter denne lov.
I lov 3. desember 1951 nr. 2 om
pensjonstrygd for skogsarbeidere blir det gjort desse endringane:
§ 35 andre ledd skal lyde:
Ved avvikling av pensjonstrygden pr.
31. desember 2005, skal resterende fondsmidler anvendes etter regler som
fastsettes av Kongen.
§ 52 skal lyde:
Denne lov oppheves 1. januar 2006.
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser, skal § 6 tredje ledd lyde:
Denne paragrafen gjelder ikke for
pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere, se likevel lov
3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 4 nr. 1 andre ledd
bokstav a og lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 6 nr. 1
andre ledd.
Lova tek til å gjelde 1. mars 2002.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.