Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1-3.

       Presidenten vil bemerke at vi er heldige, for vi har nok folk til å kunne votere. Presidenten ville bare ha sagt det!

Votering i sak nr. 1

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:

       Dok.nr.8:01 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentant Heikki Holmås om lov om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. (Loven skal også gjelde for elever og studenter.) - vedlegges protokollen.

Votering i sak nr. 2

       Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er:

       Forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet, er ikke framsatt.

       Presidenten tar først for seg forslagene nr. 1, 3 og 6.

       Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med endring i arbeidsmiljøloven § 55a slik at denne har henvisning til likestillingsloven § 8a. »

       Forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om å endre likestillingsloven og aksjeloven for å sikre minst 40 % av begge kjønn i styrene til alle statsaksjeselskaper og statsforetak, samt offentlig eide særlovselskaper. I tillegg skal loven komme til anvendelse der staten oppnevner medlemmer til styrer i stiftelser. Reglene skal gjelde for privat eide allmennaksjeselskaper, men ikke privat eide aksjeselskaper.

       Den nye lovbestemmelsen innføres snarest mulig, med dato for ikrafttredelse som gir selskapene tid til å gjennomføre endringen. Etter ikrafttredelse gis det ikke dispensasjon. »

       Forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen endre likestillingsloven og annet lovverk som regulerer bedriftenes styresammensetting, slik at likestillingslovens regler om representasjon også skal gjelde for styrer i aksjeselskaper. Selskaper med offentlig eierandel, børsnoterte selskaper og selskaper med over 30 ansatte skal ha minst 40 % av hvert kjønn i sine styrer. »

       Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i likestillingsloven mv.

       (plikt til å arbeide for likestilling, skjerping av

       forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn, forbud mot seksuell trakassering mv.)

       I lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene gjøres følgende endringer:

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslagene nr. 7 og 2.

       Det voteres først over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti til § 1. Forslaget lyder:

       « I likestillingsloven gjøres følgende endringer:

       § 1 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

       Loven tar også sikte på å bedre minoritetskvinners stilling. »

       (Voteringsutskrift kl. 23.59.25)

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « I likestillingsloven gjøres følgende endring:

       § 1 nytt tredje ledd skal lyde:

       Loven skal tolkes i overensstemmelse med FNs kvinnekonvensjon. »

       (Voteringsutskrift kl. 23.59.46)

       Videre var innstillet:

       § 1 annet ledd oppheves.

       Nåværende § 1 tredje ledd blir nytt annet ledd.

Ny § 1a skal lyde:

       (Plikt til å arbeide for likestilling)

       Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder.

       Arbeidsgiver skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene innenfor sin virksomhet. Arbeidslivets organisasjoner har tilsvarende aktivitetsplikt innenfor sitt virkefelt.

       Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven.

       Offentlige myndigheter og offentlige virksomheter som ikke er pliktige til å utarbeide årsberetning, skal gi tilsvarende redegjørelse i årsbudsjettet.

       Ved håndheving av tredje og fjerde ledd skal reglene i § § 12-13 gjelde tilsvarende.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

       (Voteringsutskrift kl. 00.00.14)

       Presidenten: Presidenten vil så votere over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, til § 2. Forslaget lyder:

       « § 2 første ledd skal lyde:

       Loven gjelder på alle områder. »

       (Voteringsutskrift kl. 00.00.38)

       Videre var innstillet:

§ 3 skal lyde:

       (Generalklausul)

       Direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt.

       Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som

       Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet.

       I særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet.

Ny § 3a skal lyde:

       (Særbehandling av det ene kjønn)

       Ulik behandling som i samsvar med lovens formål fremmer likestilling mellom kjønnene, er ikke i strid med § 3. Det samme gjelder særlige rettigheter og regler om tiltak som skal beskytte kvinner i forbindelse med graviditet, fødsel og amming.

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hvilke former for ulik behandling som tillates i medhold av denne lov, herunder bestemmelser om særbehandling av menn i forbindelse med undervisning av og omsorg for barn.

§ 4 fjerde ledd oppheves.

§ 5 skal lyde:

       (Lik lønn for arbeid av lik verdi)

       Kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Lønnen skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn uten hensyn til kjønn.

       Retten til lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi gjelder uavhengig av om arbeidene tilhører ulike fag eller om lønnen reguleres i ulike tariffavtaler.

       Om arbeidene er av lik verdi avgjøres etter en helhetsvurdering der det legges vekt på den kompetanse som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold.

       Med lønn menes det alminnelige arbeidsvederlag samt alle andre tillegg eller fordeler eller andre goder som ytes av arbeidsgiveren.

       Kongen kan i forskrifter gi nærmere regler for hva som regnes som samme virksomhet i stat og kommune.

§ 6 tredje og fjerde ledd oppheves.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

       (Voteringsutskrift kl. 00.01.06)

       Videre var innstillet:

Ny § 8a skal lyde:

       (Seksuell trakassering)

       Det er ikke tillatt å utsette en annen for seksuell trakassering.

       Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. Seksuell trakassering regnes som forskjellsbehandling på grunn av kjønn.

       Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner har ansvar for å forebygge og å søke å hindre at seksuell trakassering skjer innenfor sitt ansvarsområde.

       Likestillingsombudet og Klagenemnda for likestilling håndhever bestemmelsen i tredje ledd etter reglene i § § 12-13.

       Reglene om bevisbyrde i § 16 og objektivt ansvar i § 17 første ledd kommer ikke til anvendelse ved håndhevingen av denne bestemmelse.

       Presidenten: Til dette forslaget foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « I likestillingsloven skal ny § 8a lyde:

       (Seksuell trakassering)

       Det er ikke tillatt å utsette en annen for seksuell trakassering.

       Med seksuelle trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. Seksuell trakassering regnes som forskjellsbehandling på grunn av kjønn.

       Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner har ansvar for å forebygge og å søke å hindre at seksuell trakassering skjer innenfor sitt ansvarsområde.

       De alminnelige domstoler håndhever bestemmelsen. »

       (Voteringsutskrift kl. 00.01.40)

       Videre var innstillet:

§ 9 skal lyde:

       (Likestillingssenteret)

§ 9 første ledd skal lyde:

       Det opprettes et nasjonalt organ for fremme av likestilling under navnet Likestillingssenteret.

§ 14 skal lyde:

       (Nemndas forhold til Arbeidsretten)

       Er sak etter denne lov som indirekte reiser spørsmål om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller beståen brakt inn for Nemnda, kan hver av partene i tariffavtalen med oppsettende virkning få dette spørsmålet avgjort av Arbeidsretten. Kongen gir nærmere regler om slikt søksmål.

       Nemnda kan gi en begrunnet uttalelse om hvorvidt en tariffavtale eller bestemmelse i tariffavtale som er brakt inn for Nemnda, er i strid med denne lov. Partene i tariffavtalen kan i slike tilfeller bringe spørsmålet om avtalens forhold til likestillingsloven inn for Arbeidsretten med oppsettende virkning.

       Nemnda kan ikke i noe tilfelle treffe avgjørelser som etter lov 5. mai 1927 om arbeidstvister og lov 18. juni 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister hører under Arbeidsretten.

§ 16 skal lyde:

       (Bevisbyrde)

       Hvis det foreligger opplysninger som gir grunn til å tro at det har skjedd direkte eller indirekte forskjellsbehandling ved ansettelser eller i arbeidsforhold, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at forskjellsbehandlingen ikke er i strid med denne lov.

§ 17 skal lyde:

       (Erstatningsansvar)

       Arbeidssøker eller arbeidstaker som er blitt forskjellsbehandlet i strid med § § 3-6 har krav på erstatning uten hensyn til arbeidsgiverens skyld. Erstatningen fastsettes til det beløp som under hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgiverens og arbeidstakerens eller arbeidssøkerens forhold og omstendigheter for øvrig er rimelig.

       For øvrig gjelder de alminnelige regler om skadeserstatning ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne lovs bestemmelser.

       I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endring:

§ 48 nr. 5 nytt annet punktum skal lyde:

       Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.

       I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:

§ 3-3 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.

Nåværende § 3-3 fjerde til åttende ledd blir nye femte til niende ledd.

       Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

       Forskrifter gitt i medhold av bestemmelser i lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene som er endret ved loven her, gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

       (Voteringsutskrift kl. 00.02.08)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Presidenten antar at Fremskrittspartiet også her vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 00.02.36)

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

       Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er:

       Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide en godkjenningsordning og kvalitetskrav uavhengig av behandlingen av fylkeskommunens fremtid og barnevernets plassering. »

       Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Presidenten vil foreslå at det først voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

       « Vedtak til lov

       om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om

       barneverntjenester

       I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:

§ 5-8 skal lyde:

§ 5-8 Private institusjoner som ikke er tatt inn i fylkeskommunens plan

       Private institusjoner som ikke er tatt inn i fylkeskommunens plan, kan bare benyttes for barn som omfattes av loven dersom institusjonen er godkjent av fylkeskommunen. Institusjonen kan bare godkjennes dersom den drives i samsvar med denne loven og de forskrifter som gjelder for den og ellers drives på en forsvarlig måte. Fylkeskommunen kan i forbindelse med godkjenningen også ta hensyn til behovet for den aktuelle institusjonen i fylket. Avgjørelser om godkjenning etter denne loven er enkeltvedtak og kan påklages til departementet. Departementet kan gi nærmere forskrifter om godkjenningsordningen, herunder om vilkår for godkjenning, og om klageordningen.

       For å sikre en forsvarlig standard i slike institusjoner, kan departementet gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles til institusjonene, herunder om bygninger og utstyr, om bemanning og om de ansattes kompetanse m.m.

       Departementet kan gi forskrifter om tilsyn med slike institusjoner, jf. § 5-7. Finner fylkesmannen at en institusjon som står under tilsyn drives uforsvarlig, kan han gi pålegg om å rette på forholdet eller å nedlegge driften.

       Departementet kan gi forskrifter om rettigheter under opphold i slike institusjoner, jf. § 5-9.

       Departementet kan gi forskrifter om regnskapsføring og om innsyn for offentlige myndigheter i regnskapene.

§ 5-10 skal lyde:

§ 5-10 Generelle krav til institusjoner som er innpasset i fylkeskommunens plan

       For å sikre en forsvarlig standard på de institusjoner som er med i fylkeskommunens plan etter § 5-1, jf. § 5-2, kan departementet gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles til institusjonene, herunder om hvilke faglige krav som skal stilles, og om bygninger og utstyr, om bemanning og om de ansattes kompetanse m.m.

       Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

       Departementet kan gi nærmere overgangsregler. »

       Presidenten har forstått det slik at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å stemme for dette forslaget.

       (Voteringsutskrift kl. 00.03.40)

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:

       Dok.nr.8:29 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentantene Karita Bekkemellem Orheim og Eirin Faldet om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (Godkjenning av barnevernsinstitusjonene) - vedlegges protokollen.