|
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget skal votere i
sakene nr. 1 og 2.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til om endringer i lov 14. juni 1912 nr. 1
om anlæg av taugbaner og løipestrenger og lov 11. juni 1993 nr. 100 om
anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane
m.m. (jernbaneloven) 1. I lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg
av taugbaner og løipestrenger gjøres følgende endringer: Lovens tittel skal lyde:
Lov om anlæg av taugbaner og
løipestrenger mv. Nåværende § 1 A blir § 1 a. § 1 b skal lyde:
Departementet kan føre tilsyn med at
anleggets delsystemer og sikkerhetskomponenter oppfyller de grunnleggende
kravene som følger av Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen, samt at
sikkerhetskomponentene har nødvendig merking.
Departementet kan pålegge den som
bringer i omsetning et delsystem eller en sikkerhetskomponent, å begrense
anvendelsesområdet, forby bruk eller tilbakekalle delsystemet eller
sikkerhetskomponenten fra markedet, dersom det foreligger risiko for at
delsystemet eller sikkerhetskomponenten ikke oppfyller de grunnleggende
kravene. Det samme gjelder dersom en sikkerhetskomponent ikke har nødvendig
merking. Enhver plikter å gi departementet de opplysninger det krever for å
utføre sine oppgaver, samt for samme formål å gi departementet adgang til
lokaler og utstyr knyttet til delsystem eller sikkerhetskomponent.
Departementet kan overlate myndighet
etter første og annet ledd, til offentlig eller privat institusjon som nevnt
i § 1 a.
Kostnadene ved tilsyn i medhold av
denne bestemmelsen, kan kreves dekket av den som kunne fått pålegg etter
annet ledd.
Departementet kan gi nærmere
forskrifter om tilsyn med omsetning av og om grunnleggende krav til
delsystemer og sikkerhetskomponenter, samt om merking av
sikkerhetskomponenter.
Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende
for kabelbaner. § 14 tredje ledd skal lyde:
Kostnader med tilsyn etter § 1 a og §
1 b er tvangsgrunnlag for utlegg.
2. I lov 11. juni 1993 nr. 100 om
anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane
m.m. (jernbaneloven) gjøres følgende endring: § 12 skal lyde:
§ 12. (Tilsyn med omsetning av
samtrafikkomponenter m.v.)
Tilsynsmyndigheten kan pålegge den som
bringer i omsetning et delsystem eller en samtrafikkomponent, å begrense
anvendelsesområdet, forby bruk eller tilbakekalle delsystemet eller
samtrafikkomponenten fra markedet, dersom det foreligger risiko for at
delsystemet eller samtrafikkomponenten ikke oppfyller de grunnleggende
kravene. Enhver plikter å gi tilsynsmyndigheten de opplysninger den krever
for å få utført sine oppgaver, samt for samme formål å gi tilsynsmyndigheten
adgang til lokaler og utstyr knyttet til delsystem eller samtrafikkomponent.
Departementet kan gi nærmere
forskrifter om tilsyn med omsetning av delsystemer og samtrafikkomponenter. Denne lov trer i kraft straks.
Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Presidenten: Under debatten er det
satt fram to forslag, forslagene nr. 1 og 2, fra Eirin Faldet på vegne av
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til om endringer i lov 18. juli 1958 nr. 2
om offentlige
tjenestetvister I lov 18. juli 1958 nr. 2 om
offentlige tjenestetvister gjøres følgende endringer: § 1 første ledd skal lyde:
Denne lov gjelder arbeidstakere ansatt
i statens tjeneste. § 1 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan bestemme at arbeidstakere
nevnt i første og annet ledd ikke skal omfattes av loven.
Før det treffes avgjørelse i medhold
av annet og tredje ledd, skal den hovedsammenslutning eller organisasjon som
disse arbeidstakere er tilsluttet, være gitt adgang til uttalelse. § 1 nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd.
Videre var innstillet: § 3 skal lyde:
Hovedsammenslutning av
tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner har forhandlingsrett
såfremt: eller Tjenestemannsorganisasjon har
forhandlingsrett såfremt: Landsomfattende organisasjon som
organiserer arbeidstakere fra ett yrke og som opptar medlemmer både i og
utenfor statstjenesten, har forhandlingsrett såfremt den har minst 200
tjenestemenn som medlemmer og disse utgjør minst halvparten av
tjenestemennene i landet innenfor vedkommende yrke.
Hovedsammenslutning av
tjenestemannsorganisasjoner og landsomfattende organisasjon som organiserer
arbeidstakere fra ett yrke har forhandlingsrett, såfremt
hovedsammenslutningen eller organisasjonen var registrert som
forhandlingsberettiget per 1. januar 2002 og fremdeles oppfyller de vilkår
som da gjaldt. Presidenten: Til § 3 tredje ledd
foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget har følgende ordlyd:
![]()
lov
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes
enstemmig.
![]()
lov
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
1. den
har minst 20.000 tjenestemenn som medlemmer og
2. de
tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner
(jf. annet og tredje ledd) representerer minst 5 virksomheter
1. den
har minst 40.000 tjenestemenn som medlemmer og
2. de
tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner
(jf. annet og tredje ledd) representerer minst 3 virksomheter.
1. den
omfatter tjenestemenn i en virksomhet eller i en tjenestegren,
2. har
minst 50 tjenestemenn som medlemmer og
3. medlemstallet
utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet i vedkommende virksomhet
eller tjenestegren.
« § 3 tredje ledd skal lyde:
Landsomfattende organisasjon som organiserer arbeidstakere fra ett yrke og som opptar medlemmer både i og utenfor statstjenesten, kan av Kongen eller vedkommende departement gis forhandlingsrett om nærmere fastsatte lønns- og arbeidsvilkår såfremt organisasjonen har minst 200 tjenestemenn som medlemmer og disse utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet innenfor vedkommende yrke. »
| 1. | Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 3 tredje ledd og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 46 mot 27 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 14.06.32)
2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd bifaltes enstemmig.
Presidenten: Presidenten vil her la
votere over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
til § 4 siste ledd. Forslaget har følgende ordlyd:
« § 4 siste ledd skal lyde:
Hvis en hovedsammenslutning fyller vilkårene for forhandlingsrett, får også underavdelingene rett til forhandling om avgrensede, lokale spørsmål. »
(Voteringsutskrift kl. 14.07.06)
Videre var innstillet:
§ 6 nr. 1 første ledd skal lyde:
Når en forhandlingsberettiget
organisasjon krever opptatt forhandlinger, skal den fremsette sine krav i
rekommandert brev til det departement eller den myndighet som vedkommende
tjenestemenn administrativt hører under, når kravene gjelder tjenestemenn
under et enkelt departement. Landsomfattende organisasjon som organiserer
arbeidsstakere fra ett yrke (yrkesorganisasjon), skal fremsette sine krav i
rekommandert brev til det departement eller den myndighet Kongen bestemmer.
§ 6 nr. 3 skal lyde:
Landsomfattende
tjenestemannsorganisasjon av undervisningspersonell i grunnskolen og
videregående opplæring kan fremsette sine krav i rekommandert brev overfor
det departement som statens lønnssaker hører under, såfremt organisasjonen
har over 20.000 medlemmer og representerer minst halvparten av
undervisningspersonellet i grunnskolen og videregående opplæring.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.