|
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget skal votere i
sakene nr. 1-3.
Presidenten: Under debatten er det
satt fram fem forslag. Det er: Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, lyder:
![]()
- forslag
nr. 1, fra Ranveig Frøiland på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet
- forslagene
nr. 2 og 3, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet
- forslagene
nr. 4 og 5, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om regler som gir offentligheten innsyn i verdipapirregistre.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til lov
om registrering av finansielle instrumenter
(verdipapirregisterloven) og endringer i
enkelte andre lover
Lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven)
§ 1-1 Lovens formål
Lovens formål er å legge til rette for
sikker, ordnet og effektiv registrering av finansielle instrumenter og
rettigheter i slike instrumenter med de rettsvirkninger som er bestemt i
denne lov.
§ 1-2 Verdipapirregisterets utfyllende regler
Et verdipapirregister skal fastsette
regler for virksomheten i henhold til bestemmelsene i denne loven. Reglene
skal godkjennes av Kredittilsynet.
§ 1-3 Definisjoner
Med verdipapirregister menes i denne lov foretak med tillatelse etter denne lov til å drive registrering av finansielle instrumenter.
§ 2-1 Finansielle instrumenter som skal innføres i verdipapirregister
Følgende finansielle instrumenter skal innføres i et verdipapirregister som nevnt i § 3-1:
| 1. | aksjer og tegningsrettigheter i norske allmennaksjeselskaper, og |
| 2. | norske ihendehaverobligasjoner. |
Departementet kan i forskrift gi
nærmere regler om plikt til å innføre finansielle instrumenter i et
verdipapirregister, herunder regler som presiserer, utvider og innskrenker
plikten etter første ledd.
Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
«I lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) skal § 2-1 første ledd lyde:
Følgende finansielle instrumenter skal innføres i et verdipapirregister som nevnt i § 3-1:
1. aksjer og tegningsrettigheter i norske allmennaksjeselskaper,
2. opsjons- eller terminkontrakter eller tilsvarende rettigheter som ikke er notert på norsk børs og som er knyttet til finansielle instrumenter notert på norsk børs, og
3. norske ihendehaverobligasjoner. »
(Voteringsutskrift kl.
13.55.29)
Presidenten: Det voteres så over annet ledd.
Videre var innstillet:
§ 2-2 Finansielle instrumenter som kan innføres i verdipapirregister
Andre finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd kan innføres i et verdipapirregister, med de rettsvirkninger som følger av denne lov. Departementet kan bestemme at registrering av rettigheter i enkelte finansielle instrumenter ikke skal gis de rettsvirkninger som følger av denne lov. Departementet kan i forskrift fastsette at andre formuesobjekter kan innføres i et verdipapirregister.
Innføring etter første ledd kan ikke skje dersom det allerede er utstedt et dokument som representerer det finansielle instrumentet på en måte som kan komme i strid med det som følger av denne loven. Innføring etter første ledd kan likevel skje dersom slikt dokument makuleres, legges i sikker forvaring eller på annen måte sikres mot å komme i omsetning. Når det finansielle instrumentet er innført i et verdipapirregister, har ikke lenger dokument som nevnt i første punktum rettsvirkninger som kan komme i strid med denne loven. Departementet kan gi nærmere regler om innkalling av dokumenter ved overgang til innføring i et verdipapirregister.
Innføring etter første ledd kan ikke
skje dersom det finansielle instrumentet allerede er innført i et annet
norsk verdipapirregister, eller i et utenlandsk register med rettsvirkninger
som kan komme i strid med det som følger av denne loven. Innføring i strid
med bestemmelsen i første punktum er uten rettsvirkninger etter kapittel 7.
§ 2-3 Beslutning om innføring i verdipapirregister
Dersom annet ikke er bestemt i eller i medhold av lov, beslutter utstederen av finansielle instrumenter om disse skal innføres i et verdipapirregister. Verdipapirregistre skal fastsette nærmere regler om hvem som skal anses som utsteder.
Et verdipapirregister kan ikke nekte
innføring med mindre registerets virksomhetsområde ifølge vedtektene er
begrenset eller registeret for øvrig har saklig grunn for nektelse.
§ 2-4 Nærmere regler om innføring
Verdipapirregisteret fastsetter regler om innføring i registeret og om fremgangsmåten der et finansielt instrument ikke lenger skal være innført i verdipapirregisteret.
Videre var innstillet:
§ 3-11 Vilkår for å drive virksomhet som verdipapirregister
Virksomhet som består i registrering av finansielle instrumenter med de virkninger som bestemt i denne lov, kan bare drives av foretak med tillatelse fra departementet.
Et verdipapirregister skal være organisert som allmennaksjeselskap, og skal oppfylle de krav som følger av denne lov.
Annet ledd gjelder ikke utenlandske
verdipapirregistre som oppfyller krav i regler gitt av departementet.
Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at § 3-11 i innstillingen skal rettes til § 3-1.
Det voteres først over første ledd.
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 13.56.19)
Presidenten: Det voteres så over annet og tredje ledd.
Her har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 13.56.47)
Videre var innstillet:
§ 3-2 Søknad om tillatelse
Søknad om tillatelse skal inneholde de opplysninger som er av betydning for behandling av søknaden og som viser at de lovbestemte krav er oppfylt. Departementet kan be om ytterligere opplysninger.
Vedtak om tillatelse skal meddeles
søkeren snarest mulig og senest seks måneder etter at søknaden ble mottatt.
Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendige for å
avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt da slike
opplysninger ble mottatt.
§ 3-3 Endring og tilbakekall av tillatelse
Departementet kan helt eller delvis endre, herunder sette nye vilkår for, eller tilbakekalle tillatelse til å drive verdipapirregister dersom:
| 1. | verdipapirregisteret ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen, eller har opphørt å drive registeret i mer enn seks måneder, |
| 2. | verdipapirregisteret har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter, |
| 3. | verdipapirregisteret ikke lenger oppfyller de vilkår som kreves for tillatelsen, |
| 4. | verdipapirregisteret foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, |
| 5. | mislige forhold hos verdipapirregisteret gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser, eller |
| 6. | verdipapirregisteret
ikke etterkommer pålegg gitt av Kredittilsynet. |
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 13.57.13)
Videre var innstillet:
§ 3-4 Virksomhet i utlandet
Et verdipapirregister som skal utøve virksomhet i utlandet ved etablering av datterselskap eller filial, skal melde dette til Kredittilsynet.
Videre var innstillet:
§ 4-1 Styre og ledelse
Et verdipapirregister skal ha et styre med minst fem medlemmer. Daglig leder kan ikke være medlem av styret.
Styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av verdipapirregisteret skal ha relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, ha en hederlig vandel og for øvrig ikke ha utvist utilbørlig adferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på forsvarlig måte.
Verdipapirregisteret skal gi
Kredittilsynet melding ved endring av styrets sammensetning, skifte av
daglig leder eller andre personer som faktisk deltar i ledelsen av
virksomheten. Meldingen skal så vidt mulig gis på forhånd, og inneholde
nødvendige opplysninger om kvalifikasjoner, yrkeserfaring, vandel, samt verv
eller stilling i annen virksomhet. Kredittilsynet kan gi pålegg om at
endringen ikke skal iverksettes dersom endringen kan antas å medføre at
kravene i annet ledd ikke oppfylles.
§ 4-2 Kontrollkomité
Verdipapirregister skal ha
kontrollkomité på minst tre medlemmer som velges av generalforsamlingen.
Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at foretaket følger lover, forskrifter
og konsesjonsvilkår, samt vedtekter og vedtak truffet av foretakets organer,
og skal vurdere sikkerhetsmessige forhold ved virksomheten.
Generalforsamlingen skal fastsette instruks for kontrollkomiteen.
Instruksen skal godkjennes av Kredittilsynet. Kontrollkomiteen skal gi
melding til generalforsamlingen og Kredittilsynet om sitt arbeid.
Kredittilsynet kan gi nærmere forskrift om sammensetningen av og
virksomheten til verdipapirregistres kontrollkomité.
§ 4-3 Vedtekter
Verdipapirregisterets vedtekter og
endringer i disse skal godkjennes av departementet. Departementet kan gi
forskrift om vedtektenes innhold.
§ 4-4 Internkontroll mv.
Styret skal fastsette retningslinjer for internkontroll og forvisse seg om at internkontrollen etableres, gjennomføres og dokumenteres på en forsvarlig måte i samsvar med styrets retningslinjer og pålegg. Kredittilsynet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om internkontroll.
Daglig leder skal sørge for at internkontroll etableres og gjennomføres i henhold til lov og forskrifter. Det samme gjelder for styrets vedtatte retningslinjer og pålegg.
Styret skal fastsette retningslinjer for ansattes og tillitsvalgtes handel med finansielle instrumenter og for ansattes og tillitsvalgtes habilitet. Styret skal også fastsette retningslinjer for ansattes og tillitsvalgtes adgang til å inneha verv i selskaper som har innført finansielle instrumenter i verdipapirregisteret.
Departementet kan i forskrift gi
nærmere regler om de forhold som nevnt i annet og tredje ledd.
§ 4-5 Kapitalforhold
Et verdipapirregister skal til enhver
tid ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra omfanget og risikoen
ved foretakets virksomhet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler
om hva som skal regnes som foretakets ansvarlige kapital, samt om minstekrav
til ansvarlig kapital.
§ 4-6 Vedtak om sammenslåing, deling og avhendelse av virksomhet
Vedtak om avhendelse av en vesentlig del av foretakets konsesjonspliktige virksomhet skal treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Departementet avgjør i tvilstilfelle om en avhendelse omfatter en vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomheten.
Vedtak som nevnt i første ledd og vedtak om fusjon og fisjon av foretaket etter allmennaksjeloven skal meddeles departementet. Departementet kan innen tre måneder fra den dag melding er mottatt nekte sammenslåing, deling eller avhendelse, samt sette vilkår for gjennomføringen av transaksjonen eller endre den konsesjon som foreligger. Vedtak som nevnt i første punktum kan ikke gjennomføres før utløpet av perioden nevnt i annet punktum.
§ 5-1 Virksomhetsbegrensninger
I tillegg til verdipapirregistrering kan et verdipapirregister bare drive annen virksomhet som har naturlig sammenheng med verdipapirregistrering og som ikke svekker tilliten til verdipapirregisterets integritet og uavhengighet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler og treffe enkeltvedtak om hvilken virksomhet et verdipapirregister kan drive.
Kredittilsynet kan pålegge foretaket å drive tilknyttet virksomhet som nevnt i første ledd i eget foretak. Annen konsesjonspliktig virksomhet skal alltid drives i eget foretak.
Et verdipapirregister kan ikke være
deltaker i annet foretak med ubegrenset ansvar for foretakets forpliktelser,
ha eiendeler i annen næringsvirksomhet eller ha slik innflytelse som nevnt i
allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd, dersom dette svekker
verdipapirregisterets integritet og uavhengige stilling.
Presidenten: Her har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 13.57.51)
Videre var innstillet:
§ 5-2 Eierbegrensninger
Ingen kan eie aksjer som representerer mer enn ti prosent av aksjekapitalen eller stemmene i et verdipapirregister. Likestilt med aksjeeie regnes erverv av rett til å bli eier av aksjer når dette må anses som reelt erverv av aksjene.
Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra første ledd, og sette vilkår for slikt vedtak.
Begrensningene i første ledd er ikke til hinder for at et verdipapirregister eies 100 prosent av et foretak med hovedkontor i Norge som ikke driver annen virksomhet enn å forvalte eierinteresser i datterselskaper, når datterselskapene ikke driver annen virksomhet enn verdipapirregistrering eller virksomhet som har naturlig sammenheng med dette. Første ledd gjelder tilsvarende for foretak som eier verdipapirregisteret.
Departementet kan gi tillatelse til at et norsk eller utenlandsk verdipapirregister eller et annet foretak kan ha eierandeler som representerer inntil 25 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i et verdipapirregister som ledd i en strategisk samarbeidsavtale mellom foretakene vedrørende verdipapirregistrering. Avtalen må være vedtatt av generalforsamlingen i det eide verdipapirregisteret med flertall som for vedtektsendring, så lenge avtalen gjelder.
Dersom en aksjeeier besitter aksjer i strid med reglene i paragrafen her, kan departementet fastsette en frist for å bringe eierforholdet i overensstemmelse med loven. Dersom denne fristen overskrides, kan departementet selge aksjene etter reglene om tvangssalg av omsettelige verdipapirer så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6 jf. § 8-16 kommer ikke til anvendelse. Vedkommende aksjeeier skal varsles om at tvangssalg vil bli foretatt to uker før salg foretas.
Inntil eierforholdet er brakt i orden
etter femte ledd kan aksjeeieren for den del av aksjene som overstiger
tillatt nivå, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve
utbytte og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot annet, tredje og fjerde ledd.
| 1. | Komiteens innstilling til § 5-2 første ledd bifaltes enstemmig. |
| 2. | Komiteens innstilling til § 5-2 annet, tredje og fjerde ledd bifaltes med 45 mot 36 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 13.58.26)
| 3. | Komiteens innstilling til § 5-2 femte og sjette ledd bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
§ 5-3 Stemmerettsbegrensninger
På generalforsamlingen i et verdipapirregister kan ingen stemme for mer enn 10 prosent av stemmene i foretaket eller for mer enn 20 prosent av de stemmene som er representert på generalforsamlingen.
Reglene i denne paragraf gjelder ikke
på generalforsamling i verdipapirregister som omfattes av bestemmelsene i §
5-2 annet, tredje og fjerde ledd.
§ 5-4 Konsolidering av eierandeler
Likt med aksjeeierens egne aksjer regnes i forhold til reglene i § 5-2 og § 5-3 de aksjer som eies eller overtas av:
| a) | aksjeeierens ektefelle eller en person som aksjeeieren bor sammen med i ekteskapslignende forhold, |
| b) | aksjeeierens mindreårige barn samt mindreårige barn til en person som nevnt i bokstav a som aksjeeieren bor sammen med, |
| c) | selskap hvor aksjeeieren har slik innflytelse som nevnt i allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd, |
| d) | selskap innen samme konsern som aksjeeieren, og |
| e) | noen som det må antas aksjeeieren har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier. |
Departementet avgjør i tvilstilfelle
om aksjer som aksjeeieren ikke eier skal likestilles med egne aksjer etter
reglene i første ledd.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 13.58.55)
Videre var innstillet:
§ 6-1 Registreringsberettigede
Berettiget til å melde registrering er den som ifølge registeret fremstår som berettiget, eller den som godtgjør at retten er gått over til ham.
Berettiget til å melde slettelse av panterett eller annen heftelse er den berettigede etter heftelsen. Slik slettelse kan også skje dersom det godtgjøres at rettigheten er falt bort.
Utstederen av et finansielt instrument er berettiget til å melde slettelse av instrumentet fra registeret, dersom det godtgjøres at det finansielle instrumentet er opphørt å eksistere på grunn av innfrielse eller annet forhold.
Berettiget til å melde registrering er
videre enhver som etter annen lovgivning har rett eller myndighet til å
stifte eller overføre rettigheter i eller til finansielle instrumenter uten
samtykke av den som er nevnt i første ledd.
§ 6-2 Enkeltkonti og forvalterkonti
Med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov, kan finansielle instrumenter registreres på enkeltkonti som tilhører de enkelte investorer, eller på forvalterkonti for to eller flere investorer. Registeret plikter å opprette investor- eller forvalterkonti til registrering av finansielle instrumenter som er innført i registeret.
Verdipapirregisteret kan i sine regler
bestemme at visse typer finansielle instrumenter bare skal kunne registreres
på enkeltkonti, og at det må opprettes egne konti for bestemte formål.
§ 6-3 Forvalterkonti
Det skal fremgå av registeret at en konto er en forvalterkonto, og hvem som forvalter kontoen. Forvalteren må være godkjent av Kredittilsynet. Departementet kan gi forskrift om godkjennelse og tilbakekall av godkjennelse av forvalter.
Forvalteren har fullmakt til å råde over beholdninger på kontoen med bindende virkning for investor, og for øvrig med slike rettsvirkninger som er bestemt i kapittel 7.
Finansielle instrumenter som tilhører forvalteren, kan ikke være registrert på forvalterkonto som forvaltes av vedkommende. I forhold til reglene i § 6-8 og § 8-2 regnes forvalteren som innehaver av finansielle instrumenter på forvalterkonto. På en forvalterkonto kan det ikke registreres finansielle instrumenter som tilhører forvalteren selv.
Forvalter plikter å gi opplysninger om de reelle eierne i samme omfang og på samme måte som verdipapirregisteret plikter å gi opplysninger etter § 8-2 eller annen lov. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forvalterens opplysningsplikt og plikt til oppbevaring av opplysningene.
Dersom et norsk verdipapirregister er
forvalter av en forvalterkonto i et annet norsk verdipapirregister, gjelder
reglene i kapittel 7 ved overføringer mellom forskjellige beholdninger på
forvalterkontoen. Departementet kan gi nærmere regler om dette. For øvrig
har overføringer av finansielle instrumenter mellom forskjellige
beholdninger på samme forvalterkonto ikke rettsvirkninger etter kapittel 7.
§ 6-4 Sanksjoner ved brudd på reglene i § 6-3
Dersom noen forvalter en forvalterkonto uten godkjennelse etter § 6-3 første ledd, eller godkjennelsen trekkes tilbake, kan Kredittilsynet kreve kontoen sperret. Ved sperring mister forvalteren retten til å disponere over de finansielle instrumentene som er registrert på kontoen, herunder til å motta utbetalinger knyttet til de finansielle instrumentene med frigjørende virkning for betaleren. Sperringen er ikke til hinder for gjennomføringen av transaksjoner som er godkjent av Kredittilsynet.
Første ledd gjelder tilsvarende dersom
en forvalter ikke oppfyller sin plikt til å gi opplysninger etter § 6-3
fjerde ledd.
§ 6-5 Organisering av registreringsvirksomheten
Verdipapirregisteret fastsetter regler
om organiseringen av registreringsvirksomheten, bruk av eksterne
registerførere, adgang til å foreta registreringer direkte i registeret,
krav til dokumentasjon av identitet, og fullmaktsforhold.
§ 6-6 Retting og sletting av opplysninger fra rettighetsregisteret
Registeret skal rette feil i en registrering dersom det finner at registreringen er uriktig.
Verdipapirregisteret kan slette opplysninger fra rettighetsregisteret dersom de åpenbart er uten betydning.
Opplysninger som er slettet fra rettighetsregisteret skal oppbevares i minst ti år.
Videre var innstillet:
§ 6-7 Endringsmeldinger og beholdningsoversikter
Verdipapirregisteret skal sende melding til rettighetshavere ved enhver endring i registeret som kan ha betydning for deres rettigheter, med mindre noe annet er avtalt. Tilsvarende gjelder andre som har meldt en registrering.
Verdipapirregisteret skal én gang i året sende rettighetshavere en oversikt over deres beholdning av eller rettigheter i registrerte finansielle instrumenter. Det skal framgå av oversikten også andre opplysninger som kan ha betydning for deres rettigheter.
Verdipapirregisteret fastsetter
nærmere regler om endringsmeldinger og beholdningsoversikter.
Presidenten: Til annet ledd første punktum foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« I lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) skal følgende bestemmelser lyde:
§ 6-7 annet ledd første punktum:
Verdipapirregisteret skal én gang i året sende rettighetshavere en oversikt over deres beholdning av eller rettigheter i registrerte finansielle instrumenter, med mindre noe annet er avtalt. »
(Voteringsutskrift kl. 13.59.35)
Presidenten: Det voteres så over paragrafens øvrige ledd og punktum.
Videre var innstillet:
§ 6-8 Opplysninger som skal fremgå av registeret
Registeret skal inneholde opplysninger om de finansielle instrumentene og om innehavere av rettigheter til disse.
Departementet gir forskrift om hvilke
opplysninger etter første ledd som skal fremgå av registeret, og om hvordan
opplysningene skal sammenstilles.
§ 6-9 Vederlag for registeringstjenester
Departementet kan i forskrift gi regler om verdipapirregisterets vederlag for registreringstjenester.
§ 7-1 Kolliderende rettigheter
En registrert rettighet går foran en rettighet som ikke er registrert eller som er registrert på et senere tidspunkt.
En eldre rettighet går uten hensyn til første ledd foran en yngre rettighet, dersom den yngre rettigheten er ervervet ved avtale og erververen av den yngre rettigheten ved registreringen kjente eller burde kjent til den eldre rettigheten.
En eldre rettighet går uten hensyn til første ledd foran en yngre rettighet, dersom den yngre rettigheten er ervervet ved arv.
Rettighetsregisteret skal fastsette
regler for når en rettighet er registrert. Reglene skal godkjennes av
departementet.
§ 7-2 Mangler ved avhenderens rett
Når en rettighet som er ervervet ved
avtale er registrert etter § 7-1, kan det ikke gjøres gjeldende mot
erververen at avhenderens rett ikke var i samsvar med registerets innhold.
Dette gjelder ikke dersom erververen var eller burde ha vært kjent med
avhenderens manglende rett da rettigheten ble registrert. Første punktum
gjelder ikke konflikter mellom kolliderende rettigheter som nevnt i § 7-1.
§ 7-3 Utstederens innsigelse
Når en rettighet som er ervervet ved avtale er registrert etter § 7-1, kan ikke utstederen av andre finansielle instrumenter enn aksjer og grunnfondsbevis gjøre gjeldende mot erververen innsigelser som nevnt i gjeldsbrevloven § 15. Innsigelsen kan likevel gjøres gjeldende dersom erververen var eller burde ha vært kjent med utstederens innsigelse da rettigheten ble registrert. Gjeldsbrevloven § 18 gjelder tilsvarende.
Utstederen kan i alle tilfelle gjøre
gjeldende innsigelser som nevnt i gjeldsbrevloven §§ 16 og 17.
§ 7-4 Frigjørende betaling
Utbetaling fra en skyldner til den som etter registeret er berettiget til å motta betaling på forfallstidspunktet i henhold til registerets innhold er frigjørende for skyldneren, selv om mottakeren ikke hadde rett til å ta imot betaling. Dette gjelder ikke dersom skyldneren var eller burde ha vært kjent med betalingsmottakerens manglende rett da utbetalingen fant sted.
§ 8-1 Taushetsplikt
Tillitsvalgte, ansatte og revisor i et verdipapirregister plikter å hindre at noen får adgang eller kjennskap til det som de i sitt arbeid får vite om noens forretningsmessige eller personlige forhold, hvis ikke noe annet følger av denne eller annen lov. Det samme gjelder andre som utfører arbeid eller oppdrag på vegne av et verdipapirregister.
Taushetsplikten gjelder også etter at
vedkommende har avsluttet tjenesten, oppdraget eller vervet.
§ 8-2 Innsynsrett
Uten hinder av taushetsplikten etter § 8-1 gjelder følgende om rett til å få opplysninger fra et verdipapirregister:
| 1. | En kontohaver har rett til å få alle opplysninger som er registrert på kontoen. |
| 2. | En panthaver eller rettighetshaver til en annen begrenset rettighet registrert på en konto, har rett til å få alle opplysninger som er registrert på kontoen som kan ha betydning for rettigheten. |
| 3. | Skifteretten, namsmyndighetene og vergemålsretten har rett til å få opplyst hvilke registrerte finansielle instrumenter som tilhører en saksøkt, en skyldner eller en umyndiggjort, og om det er øvrige begrensede rettigheter i disse. Skifteretten, bostyrer og leder av gjeldsnemnd som er oppnevnt av skifteretten, har rett til å få alle opplysninger som er registrert om en konkursskyldner eller en skyldner som er under gjeldsforhandling, eller om en avdød ved skifte av insolvent dødsbo, herunder alle opplysninger om finansielle instrumenter som er innført i verdipapirregisteret. Tilsvarende gjelder for leder av administrasjonsstyret for finansinstitusjon oppnevnt av Finansdepartementet eller Kredittilsynet. |
| 4. | Enhver har rett til å få opplysninger som er registrert om et finansielt instrument, med mindre noe annet følger av lov eller forskrift. |
| 5. | Dersom
noen med hjemmel i lov har krav på opplysninger og opplysningene finnes i et
verdipapirregister, har vedkommende rett til å få disse opplysningene fra verdipapirregisteret.
|
§ 8-3 Vederlag
Verdipapirregisteret kan kreve vederlag for utlevering av opplysninger til kontohavere, rettighetshavere og andre, herunder ved utlevering av endringsmeldinger og beholdningsoversikter. Dette gjelder likevel ikke for opplysninger offentlige myndigheter har krav på i medhold av lov eller forskrift.
§ 9-1 Registerets erstatningsansvar
Verdipapirregisteret er ansvarlig for økonomisk tap noen påføres som følge av feil som er oppstått i tilknytning til registreringsvirksomheten. Dette gjelder ikke dersom registeret godtgjør at feilen skyldes forhold utenfor registerets kontroll som registeret ikke med rimelighet kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av.
For annet økonomisk tap er verdipapirregisteret ansvarlig dersom tapet skyldes uaktsomhet fra registerets side eller hos noen registeret svarer for.
Erstatningsansvar som nevnt i første
ledd omfatter kun direkte tap, og slikt ansvar er i alle tilfelle begrenset
til 500 millioner kroner for samme feil.
§ 9-2 Sikkerhetsstillelse
Verdipapirregisterets
erstatningsansvar etter § 9-1 skal til enhver tid være dekket av forsikring
eller annen garantistillelse til fordel for tredjemann.
Sikkerhetsstillelsen skal være godkjent av Kredittilsynet.
§ 9-3 Skadelidtes medvirkning
Har skadelidte selv forsettlig eller
uaktsomt forårsaket eller medvirket til skaden, kan erstatningen nedsettes
eller bortfalle.
§ 9-4 Behandling av erstatningskrav
Krav om erstatning skal behandles
etter reglene i § 9-5. Erstatningskrav skal fremsettes overfor
verdipapirregisteret. Oppnås det ikke enighet mellom partene om kravet,
bringes saken inn for klagenemnden.
§ 9-5 Klage
Verdipapirregisteret skal opprette en uavhengig klagenemnd som behandler klager over avgjørelser som er truffet av verdipapirregisteret eller en representant for registeret. Klagen skal fremsettes overfor verdipapirregisteret. Verdipapirregisteret kan selv ta klagen til følge eller fremsette forslag til løsning overfor klageren.
Regler om klagenemndens oppnevning og sammensetning skal fastsettes av verdipapirregisteret.
Klagenemnden skal avvise klagen dersom saken klagen gjelder er brakt inn for domstolene.
Enhver med rettslig klageinteresse kan klage. Klagenemnden kan beslutte at en klage ikke skal tas under behandling, dersom den finner at det spørsmålet klagen reiser bør fremmes til avgjørelse for domstolene.
Klagen må fremsettes innen tre uker fra den dag klageren har eller burde ha fått kjennskap til det forhold klagen gjelder.
Klagenemnden kan etter begjæring fra klageren beslutte at klagen skal registreres på samme måte som en begrenset rettighet.
Dersom noen har opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart i klagesaken, skal vedkommende så vidt mulig gis anledning til innen rimelig tid å uttale seg før klagenemnden treffer avgjørelse i klagesaken.
Melding om at en avgjørelse er påklaget skal sendes til alle med registrerte rettigheter i de finansielle instrumentene klagen gjelder dersom klagen kan ha betydning for vedkommendes rettigheter. Tilsvarende melding skal sendes registrerte rettighetshavere og de som har opptrådt som part i klagesaken når denne er avgjort.
Bringes klagenemndens avgjørelse inn for domstolene skal megling i forliksrådet ikke finne sted.
§ 10-1 Tilsyn
Foretak som driver verdipapirregister
er underlagt tilsyn av Kredittilsynet etter lov 7. desember 1956 nr. 1 om
tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel
mv.
§ 10-2 Opplysningsplikt overfor Kredittilsynet
Verdipapirregister og selskap i samme
konsern har plikt til å gi de opplysninger som Kredittilsynet krever om
forhold som angår foretakets virksomhet, samt til å fremvise og utlevere til
Kredittilsynet dokumentasjon som angår virksomheten. Tilsvarende gjelder
overfor den som handler på vegne av verdipapirregisteret.
§ 10-3 Pålegg fra Kredittilsynet
Kredittilsynet kan gi
verdipapirregister pålegg om retting dersom foretaket opptrer i strid med
lov, bestemmelser gitt med hjemmel i lov eller egne regler og
forretningsvilkår. Tilsvarende gjelder overfor den som handler på vegne av
verdipapirregisteret. Tilsvarende gjelder også dersom foretakets ledelse
eller styremedlemmer ikke oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring
som fastsatt i § 4-1.
§ 10-4 Straff
Tillitsvalgte, ansatte og revisor i foretak som driver verdipapirregister og som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i denne lov eller i forskrifter gitt med hjemmel i loven, eller som medvirker til slik overtredelse, straffes med bøter og under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil tre måneder, hvis handlingen ikke går under noen strengere straffebestemmelse.
Videre var innstillet:
§ 11-1 Avvikling
Vedtak om å oppløse eller avvikle virksomheten i et verdipapirregister treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring, med mindre noe annet følger av lov. Vedtaket skal godkjennes av departementet, som kan sette vilkår for godkjennelsen.
Vedtak om oppløsning eller avvikling
av et verdipapirregister skal offentliggjøres i Norsk lysingsblad og minst
to riksdekkende aviser.
§ 11-2 Meldeplikt
Styret og daglig leder i et verdipapirregister har hver for seg plikt til å melde fra til Kredittilsynet hvis det er grunn til å frykte at:
| 1. | det vil kunne oppstå svikt i verdipapirregisterets evne til å oppfylle sine forpliktelser etterhvert som de forfaller, |
| 2. | det er inntrådt forhold som kan medføre alvorlig tillitssvikt eller tap som vesentlig vil svekke eller true soliditeten, |
| 3. | verdipapirregisteret ikke vil være i stand til å utføre konsesjonspliktige registreringsfunksjoner. |
Hvis verdipapirregisterets revisor blir kjent med forhold nevnt i første ledd, skal denne gi slik melding til Kredittilsynet som nevnt i første ledd, med mindre vedkommende har fått bekreftelse fra Kredittilsynet på at slik melding allerede er gitt.
Meldingen skal inneholde opplysninger
om institusjonens likviditets- og kapitalsituasjon, og gjøre rede for grunnen
til vanskelighetene.
§ 11-3 Offentlig administrasjon
Reglene i lov 6. desember 1996 nr. 75
om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av
finansinstitusjoner kapittel 4 gjelder så langt de passer.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.00.33)
Videre var innstillet:
§ 12-1 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. På samme tid oppheves lov 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral. Verdipapirsentralen må innen ett år fra lovens ikrafttredelse søke om tillatelse etter denne lovs kapittel 3. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.
Videre var innstillet:
§ 12-2 Omdannelse av Verdipapirsentralen
Verdipapirsentralen skal innen to år fra ikrafttredelsen av loven her omdannes til allmennaksjeselskap, jf. lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper.
Omdannelse skal skje ved at Verdipapirsentralens eiendeler og forpliktelser overdras til et nystiftet allmennaksjeselskap mot at Verdipapirsentralen får aksjene i selskapet som vederlag. Kreditorer etter de overførte forpliktelser kan ikke kreve dekning på grunn av omdannelsen eller motsette seg omdannelsen.
Aksjene i det nystiftede selskapet eller i foretak som nevnt i § 5-2 tredje ledd, skal selges. Den del av vederlaget ved salget som svarer til bokført egenkapital i Verdipapirsentralen skal overføres til et finansmarkedsfond. Den overskytende del av vederlaget overføres til staten. Verdipapirsentralen skal deretter avvikles.
Bokført egenkapital som nevnt i tredje ledd skal fremgå av en avslutningsbalanse utarbeidet av Verdipapirsentralen tidligst fire uker før overdragelse som nevnt i annet ledd. Avslutningsbalansen skal utarbeides etter de samme prinsipper som siste årsregnskap til Verdipapirsentralen, og være godkjent av en revisor. I tillegg skal avslutningsbalansen godkjennes av departementet.
Verdipapirsentralen skal utarbeide en
plan for omdannelsen som skal godkjennes av departementet. Departementet
kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om omdannelsen og salg av aksjene.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Fremskrittspartiet til første ledd samt til tredje ledd annet og tredje punktum. Forslaget lyder:
« § 12-2 første ledd:
Verdipapirsentralen skal innen tolv måneder fra ikrafttredelsen av loven her omdannes til allmennaksjeselskap, jf. lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper.
§ 12-2 tredje ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Vederlaget skal i sin helhet overføres et finansmarkedsfond. Verdipapirsentralen skal deretter avvikles. »
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har varslet at de går mot innstillingen, med unntak av at Senterpartiet støtter innstillingen når det gjelder tredje ledd annet og tredje punktum.
Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet, som gjelder første ledd samt tredje ledd annet og tredje punktum.
(Voteringsutskrift kl. 14.01.36)
Presidenten: Så voteres over innstillingens første og annet ledd og tredje ledd første punktum.
Her vil Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet stemme imot.
Presidenten har forstått det slik at
Fremskrittspartiet nå støtter innstillingen subsidiært.
Siv Jensen (FrP) (fra salen): Ikke første ledd.
Presidenten: Da får vi votere først over første ledd.
| 1. | Komiteens innstilling til § 12-2 første ledd ble med 50 mot 31 stemmer ikke bifalt. |
(Voteringsutskrift kl. 14.02.32)
| 2. | Komiteens innstilling til § 12-2 annet ledd og tredje ledd første punktum bifaltes med 43 mot 38 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 14.03.25)
Presidenten: Tredje ledd annet og tredje punktum tas opp til votering.
Her vil Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.04.13)
Presidenten: Tredje ledd fjerde punktum og fjerde og femte ledd tas opp til votering.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.04.41)
Videre var innstillet:
§ 13-1 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trår i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:
| 1. | I lov 17. juli 1953 nr. 2 om erstatning for krigsskade på eiendom og interesse skal § 3 tredje ledd tredje punktum lyde: |
Departementet kan også gi samtykke til at det for lånet utstedes ihendehaverobligasjoner eller obligasjoner registrert i et verdipapirregister.
| 2. | I
lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper
og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) gjøres følgende endringer: |
Ny § 1 første ledd nr. 11 skal lyde: verdipapirregistre
§ 1 første ledd nr. 11 til 15 blir ny nr. 12 til 16.
§ 7 første ledd tredje punktum skal lyde:
Taushetsplikten etter denne
bestemmelse og forvaltningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor Norges
Bank eller tilsynsmyndigheter i andre EØS- land som fører tilsyn som nevnt i
§ 1 første ledd nr. 1-6 eller nr. 14, eller tilsyn med forvaltningsselskap
for verdipapirfond.
§ 7 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Taushetsplikten er heller ikke til
hinder for at Kredittilsynet gir opplysninger til børs med tillatelse etter
børsloven § 1-2, et verdipapirregister eller oppgjørssentral som nevnt i
verdipapirhandelloven §§ 2-3 eller 4-8, om forhold som er nødvendig for
utførelsen av disse institusjonenes lovbestemte oppgaver.
§ 9 annet ledd skal lyde:
Fordelingen innen de gruppene som er
nevnt i § 1 første ledd nr. 1, 2, 6, 8 og 15 skjer på grunnlag av størrelsen
av institusjonenes forvaltningskapital ved begynnelsen av året eller på det
tidspunkt institusjonen kommer under tilsyn, likevel slik at departementet
for hvert år fastsetter et minste og et høyeste beløp som kan utliknes på
den enkelte institusjon innen hver gruppe. For en forretningsbank som er
stiftet etter forretningsbankloven § 4 tredje ledd, kan det fastsettes et
særskilt beløp etter omfanget av tilsynsarbeidet. Fordelingen innen de
gruppene som er nevnt under § 1 første ledd nr. 3, 4 og 12 skjer på grunnlag
av størrelsen av premieinntekt for direkte forsikring avsluttet i Norge.
Departementet kan likevel for hvert år fastsette et minste og et høyeste
beløp som kan utliknes på den enkelte institusjon innen hver gruppe.
Fordelingen innen de grupper som omfattes av § 1 første ledd nr. 5, 7, 9,
10, 11, 13 og 14 skjer etter regler som fastsettes av departementet. Når
tilsynet følger av § 1 annet ledd eller annen særskilt lovhjemmel, jf. § 1
første ledd nr. 16, skjer fordelingen innen den enkelte gruppe etter regler
som fastsettes av departementet. Utlikningen skal utføres av tilsynet, men
skal godkjennes av departementet.
3. I lov 25. juni 1965 nr. 2 om adgang til regulering av penge- og kredittforholdene skal § 15 lyde:
Kongen kan ved forskrift bestemme at
lån mot utstedelse av ihendehaverobligasjoner eller obligasjoner registrert
i et verdipapirregister, eller lån som ellers gis av flere långivere sammen,
ikke skal kunne tas opp uten etter samtykke fra Kongen.
4. I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer skal § 5 nr. 1 lyde:
| 1. | Når det er utstedt gjeldsbrev for en fordring, eller fordringen er registrert i et verdipapirregister, er foreldelsesfristen 10 år, bortsett fra senere forfalt rente eller selskapsutbytte og senere forfalte terminytelser som omhandlet i § 6. |
| 5. | I
lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres følgende endringer: |
§ 1-1 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Verdipapirregistre og
Løsøreregisterets motorvognregister regnes ikke som realregistre.
§ 1-6 annet ledd første punktum skal lyde:
Den som har pant i verdipapirer,
finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister,
innløsningspapirer eller enkle pengekrav, kan kreve og motta renter, utbytte
og avdrag som forfaller mens panteretten består.
Overskriften til kapittel 4 skal lyde:
Kap. 4. Avtalepant i verdipapirer,
finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, aksjer, enkle
pengekrav m.m.
Overskriften til § 4-1 skal lyde:
Verdipapir og finansielle instrumenter
registrert i et verdipapirregister
§ 4-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Finansielle instrumenter
registrert i et verdipapirregister kan pantsettes ved registrering i
verdipapirregisteret, jf verdipapirregisterloven.
Overskriften til § 4-2a skal lyde:
Aksjer som ikke er registrert i et
verdipapirregister
§ 4-2a første ledd skal lyde:
(1) Aksjer som ikke er registrert i et
verdipapirregister, kan pantsettes med mindre noe annet er fastsatt i
selskapets vedtekter.
§ 4-4 annet ledd skal lyde:
(2) Som enkelt pengekrav regnes
pengekrav som ikke er knyttet til verdipapir, finansielle instrumenter
registrert i et verdipapirregister eller innløsningspapir.
Overskriften til § 5-7 skal lyde:
Utlegg i verdipapir, finansielle
instrumenter registrert i et verdipapirregister, innløsningspapir, aksjer
eller enkle krav
§ 5-7 tredje ledd skal lyde:
(3) Utleggspant i aksjer som ikke er
registrert i et verdipapirregister, får rettsvern etter reglene i § 4-2a
annet ledd.
§ 5-7 sjette ledd skal lyde:
(6) Utleggspant i finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister får rettsvern ved registrering i verdipapirregisteret, jf verdipapirregisterloven.
| 6. | I
lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende
endringer: |
§ 6-5 nr. 1 skal lyde:
| 1. | Verdipapirregistre
skal ukrevet gi ligningsmyndighetene oppgave som viser den enkelte investors
samlede beholdning av finansielle instrumenter pr 1. januar og 31. desember
siste år, eller ved opprettelsen eller oppgjør av kontoen i løpet av året. Oppgaven
skal også vise årlig avkastning på finansielle instrumenter. |
§ 6-5 nr. 2 skal lyde:
| 2. | Departementet
kan ved forskrift bestemme at verdipapirregistre ukrevet eller etter ligningsmyndighetenes
anmodning skal gi oppgave som viser registrerte transaksjoner på en eller flere
av investors verdipapirkonti i en bestemt periode. |
I § 6-16 bokstav c skal « Verdipapirsentralen » endres til « verdipapirregistre ».
| 7. | I
lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer: |
§ 1-2 første ledd nr. 4 skal lyde:
depotmottaker: foretak under offentlig
tilsyn som oppbevarer verdiene som inngår i et verdipapirfond og mottar
innbetalinger og forestår utbetalinger for fondets regning.
§ 5-1 første ledd første punktum skal lyde:
Alle finansielle instrumenter, likvider og andre aktiva som inngår i et verdipapirfond, skal oppbevares eller føres på konti i et verdipapirregister av én depotmottaker.
Videre var innstillet:
§ 6-4 nytt fjerde ledd skal lyde:
En forvalter kan føres inn i den
fortegnelse som er nevnt i første ledd i stedet for andelseier etter nærmere
regler gitt av Kongen.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.05.23)
Videre var innstillet:
| 8. | I
lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) gjøres
følgende endringer: |
§ 36 første ledd nr. 3 skal lyde:
| 3) | et
verdipapirregister, dersom det er registrert rettigheter der som gjeldsnemnda
mener tilhører skyldneren, og |
§ 79 tredje ledd nr. 2 skal lyde:
| 2) | et verdipapirregister, dersom det er registrert rettigheter der som bostyreren mener er omfattet av boets beslagsrett. |
| 9. | I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak skal § 5-3 tredje punktum lyde: |
Gjelder registerførerens vedtak emisjon av finansielle instrumenter, skal også verdipapirregisteret underrettes.
| 10. | I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal § 2-15 første ledd bokstav b lyde: |
| b) | pant i bankinnskudd, ihendehaverobligasjoner eller obligasjoner registrert i et verdipapirregister, |
| 11. | I
lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven)
gjøres følgende endringer: |
§ 1-8 første ledd annet punktum skal lyde:
Verdipapirregistre og
Løsøreregisterets motorvognregister regnes ikke som realregistre
§ 7-13 første ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder realregistrerte
formuesgoder, finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister,
aksjer og adkomstdokumenter til leierett til husrom som saksøkte er
registrert eller meldt som eier av.
§ 7-14 annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder realregistrerte
formuesgoder, finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister,
aksjer og adkomstdokumenter til leierett til husrom som en tredjeperson er
registrert eller meldt som eier av.
§ 7-20 fjerde ledd skal lyde:
Ved utlegg i finansielle instrumenter
som er registrert i et verdipapirregister, registrerer namsmannen omgående
at bare namsmannen kan disponere kontoen.
§ 7-20 femte ledd første punktum skal lyde:
Ved utlegg i aksjer som ikke er
registrert i et verdipapirregister, underretter namsmannen snarest selskapet
og forbyr selskapet å betale eller yte til saksøkte.
Overskrift til kapittel 10 skal lyde:
Tvangsdekning i finansielle
instrumenter, pengekrav m m
§ 10-3 første ledd tredje punktum skal lyde:
Ved begjæring om dekning i finansielle
instrumenter som er registrert i et verdipapirregister eller
immaterialrettigheter som kan registreres i særskilt register, skal utskrift
fra vedkommende register legges ved begjæringen istedenfor utskrift fra
Løsøreregisteret.
Overskrift til kapittel 10 II skal lyde:
Tvangsdekning i finansielle
instrumenter
§ 10-4 første ledd første punktum skal lyde:
Tvangsdekning i omsettelige
verdipapirer som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 tredje ledd og i
finansielle instrumenter som er registrert i et verdipapirregister, skjer
ved salg av formuesgodet gjennom medhjelper.
§ 10-5 første ledd skal lyde:
Når tvangssalg av finansielle
instrumenter er besluttet, skal namsmannen registrere at bare namsmannen kan
disponere kontoen hvis dette ikke allerede er gjort.
§ 15-9 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for rettigheter registrert i et verdipapirregister eller i et særskilt register for immaterialrettigheter.
| 12. | ...... |
| 13. | I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner skal § 4-5 tredje ledd annet punktum lyde: |
Vedtaket skal meldes til Foretaksregistret, registreres i et verdipapirregister og tinglyses i de rettskretser der institusjonen har fast eiendom.
| 14. | I
lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) gjøres følgende endringer:
|
§ 2-2 første ledd nr. 9 skal lyde:
| 9. | om
selskapets aksjer skal registreres i et verdipapirregister. |
Overskriften til § 4-4 skal lyde:
Registrering av aksjer i et
verdipapirregister
§ 4-4 skal lyde:
Er selskapets aksjer registrert i et
verdipapirregister, gjelder reglene i lov om allmennaksjeselskaper om slik
registrering for aksjene.
Overskriften til § 4-11 skal lyde:
Overgang fra aksjeeierbok til
aksjeeierregistrering i et verdipapirregister og omvendt
§ 4-11 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom et aksjeselskap har besluttet
at selskapets aksjer skal registreres i et verdipapirregister, skal
selskapet varsle om at den som aksjeeierboken angir som aksjeeier, vil bli
registrert som eier for det antall aksjer aksjeeierboken viser, med mindre
det godtgjøres at en annen er aksjeeier.
§ 4-11 tredje ledd første punktum skal lyde:
Dersom et aksjeselskap har besluttet
at selskapets aksjer ikke lenger skal være registrert i et
verdipapirregister, skal selskapet varsle om at den som er angitt som
aksjeeier i aksjeeierregisteret, vil bli innført i aksjeeierboken som eier
for det antall aksjer aksjeeierregisteret viser, med mindre det godtgjøres
at en annen er aksjeeier.
§ 4-11 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
Rettigheter i en aksje som er
registrert i et verdipapirregister, anses ved overgangen til aksjeeierboken
som meldt til selskapet med den prioritet rettighetene har etter
registreringen i verdipapirregisteret.
§ 4-11 fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om fremgangsmåten ved overgang fra aksjeeierbok til aksjeeierregister i et verdipapirregister og ved overgang fra aksjeeierregister i et verdipapirregister til aksjeeierbok.
| 15. | I
lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres
følgende endringer: |
§ 4-4 første ledd skal lyde:
Når et allmennaksjeselskap er stiftet,
skal styret uten opphold sørge for at det opprettes et aksjeeierregister for
selskapet i et verdipapirregister. Opprettes aksjeeierregisteret før
selskapet er registrert i Foretaksregisteret, skal dette angis. Når
registrering i Foretaksregisteret er foretatt, skal styret straks melde
dette til verdipapirregisteret.
§ 4-7 skal lyde:
Tidligere eier skal sørge for at det
straks etter eierskifte sendes melding til verdipapirregisteret om dette.
§ 4-8 annet ledd annet punktum skal lyde:
Når registrering i Foretaksregisteret
er foretatt, skal styret straks melde dette til verdipapirregisteret.
§ 4-10 første ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde:
Et annet norsk verdipapirregister kan
etter forskrift gitt av Kongen opprette et delregister som føres inn i
aksjeeierregisteret på vegne av aksjeeier. § 4-5 gjelder tilsvarende for
delregisteret.
§ 4-11 første ledd skal lyde:
(1) Selskapet skal ha et
tegningsrettsregister i det verdipapirregisteret selskapets aksjer er
registrert i.
§ 4-11 tredje ledd første punktum skal lyde:
Tegningsrett som nevnt skal også
registreres på konto som rettighetshaveren har i et verdipapirregister.
§ 4-13 første ledd skal lyde:
Om rettsvirkninger av registrering i
et verdipapirregister gjelder reglene i verdipapirregisterloven § § 7-1, 7-2
og 7-4.
§ 4-13 annet ledd annet punktum skal lyde:
Annen utdeling enn utbytte er likevel
bare frigjørende i forhold til en senere godtroende erverver dersom den er
registrert på aksjeeierens konto i et verdipapirregister.
§ 4-13 tredje ledd annet punktum nr. 2 skal lyde:
| 2. | unnlatt
registrering skyldes feil i et verdipapirregister. |
§ 4-16 første ledd annet punktum skal lyde:
Styret skal snarest mulig etter at
ervervet er meldt til verdipapirregisteret, avgjøre om samtykke skal gis.
§ 4-16 fjerde ledd skal lyde:
(4) Er erververen ikke underrettet om
at samtykke er nektet innen to måneder etter at melding om ervervet kom inn
til verdipapirregisteret, anses samtykke å være gitt.
§ 4-20 første punktum skal lyde:
Når verdipapirregisteret mottar
melding etter § 4-7, skal det straks varsle selskapet.
§ 4-23 første ledd annet punktum skal lyde:
Meldingen må være kommet frem til
selskapet senest to måneder etter at verdipapirregisteret eller i tilfelle
selskapet fikk melding om eierskiftet som nevnt i § 4-20.
§ 10-6 skal lyde:
Fortrinnsrett til å tegne nye aksjer
skal innføres i tegningsrettsregisteret i verdipapirregisteret etter reglene
i § 4-11.
§ 12-6 nr. 4 annet punktum skal lyde:
Utdelinger som skjer i forbindelse med
kapitalnedsettingen, skal registreres på aksjeeierens konto i
verdipapirregisteret.
§ 13-18 tredje ledd skal lyde:
(3) Utbetaling av vederlag i annet enn
aksjer til aksjeeiere i selskap som er registrert i et verdipapirregister,
skal registreres på aksjeeierens konto i verdipapirregisteret.
§ 13-18 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
Har det eller de overdragende
selskapenes aksjer vært registrert i et verdipapirregister, skal det
overtakende selskapet også oppbevare en utskrift av aksjeeierregisteret,
slik dette er ved registreringen av fusjonen i Foretaksregisteret.
§ 16-9 tredje ledd skal lyde:
(3) Utdelingen skal registreres på aksjeeierens konto i verdipapirregisteret.
| 16. | I
lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer: |
Overskriften til § 9-6 skal lyde:
Handel i finansielle instrumenter som
er registrert i et verdipapirregister
§ 9-6 skal lyde:
Verdipapirforetak skal registrere
handler med registrerte finansielle instrumenter i et verdipapirregister
samme dag som avtale inngås.
§ 12-2 fjerde ledd skal lyde:
Kredittilsynet kan uten hinder av taushetsplikt kreve å få de opplysninger det finner påkrevet i sin kontrollvirksomhet fra et verdipapirregister på den måten Kredittilsynet finner hensiktsmessig.
| 17. | I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) skal § 2-4 annet ledd nr. 4 lyde: |
| 4. | oppgaver fra et verdipapirregister over verdipapirbeholdning. |
| 18. | I
lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer: |
Overskriften til § 4-14 skal lyde:
Ihendehaverobligasjon, obligasjon
registrert i et verdipapirregister og lignende verdipapir
§ 4-14 skal lyde:
Ihendehaverobligasjon, obligasjon
registrert i et verdipapirregister og lignende verdipapir verdsettes til
kursverdien, eller til antatt omsetningsverdi dersom kursen ikke er notert.
§ 10-34 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Er selskapet registrert i et verdipapirregister, jf. verdipapirregisterloven § § 2-1 og 2-2, kan melding sendes av verdipapirregisteret.
| 19. | I
lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer m.v. gjøres følgende endringer:
|
§ 4-4 annet ledd skal lyde:
Dersom finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd er stilt som sikkerhet etter første ledd, og retten til de finansielle instrumentene er registrert i et register, en konto eller i et verdipapirregister i en EØS-stat, skal lovgivningen i dette landet være bestemmende for rettighetene til innehaver av sikkerhetsstillelsen.
| 20. | I
lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. (børsloven) gjøres følgende
endringer: |
§ 3-6 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift eller
ved enkeltvedtak gjøre unntak fra taushetsplikten overfor annen børs,
verdipapirregister, oppgjørssentral, autorisert markedsplass og utenlandske
tilsynsmyndigheter.
§ 5-11 annet ledd første punktum skal lyde:
Børs kan kreve at verdipapirregistre
og oppgjørssentral uten hinder av taushetsplikt gir slike opplysninger som
er nødvendige for at børsen skal kunne oppfylle sine plikter etter første
ledd.
I lov 19. juni 1997 nr. 79 om
verdipapirhandel gjøres følgende endringer:
§ 1-5 skal lyde:
Med oppgjørsvirksomhet menes yrkesmessig virksomhet som består i å tre inn som part eller på annen måte garantere for oppfyllelse av avtaler som gjelder handel med finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd og forpliktelser vedrørende lån av finansielle instrumenter.
Videre var innstillet:
§ 3-2 første ledd skal lyde:
Fører et erverv til at erververens
andel av aksjer og/eller rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs
når opp til eller passerer 1/20, 1/10, 1/5, 1/3, 1/2, 2/3 eller 9/10 av
aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene i selskapet, skal
erververen melde ervervet til børsen.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
« I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres slik endring:
§ 3-2 første ledd skal lyde:
Fører et erverv til at erververens andel av aksjer og/eller rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs når opp til eller passerer 1/20, 1/10, 3/20, 1/5, 1/4, 1/3, 2/5, 1/2, 2/3 eller 9/10 av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene i selskapet, skal erververen melde ervervet til børsen. »
(Voteringsutskrift kl. 14.06.27)
Videre var innstillet:
§ 3-2 nytt sjuende ledd skal lyde:
Første til sjette ledd gjelder tilsvarende for grunnfondsbevis.
Videre var innstillet:
§ 3-2 nytt åttende ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gjøre
unntak fra reglene i denne paragrafen for verdipapirforetak.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 5, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres slik endring:
§ 3-2 nytt åttende ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra reglene i denne paragrafen for verdipapirforetak og livsforsikringsselskaper. »
(Voteringsutskrift kl. 14.07.06)
Videre var innstillet:
§ 9-4 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Denne bestemmelsen gjelder ikke for
tegningsretter eller kjøpsretter som utstedes på like vilkår, samtidig og i
en gitt mengde dersom utsteder eier de underliggende verdipapirene, eller
der utstedelse av kjøpsretter eller salgsretter oppfyller nærmere vilkår
fastsatt i forskrift av departementet.
I lov 17. desember 1999 nr. 95 om
betalingssystemer mv. gjøres følgende endringer:
§ 4-2 skal lyde:
§ 4-2 Rettsvern for avtaler om avregning og oppgjør
Avtaler om avregning og oppgjør kan gjøres gjeldende etter sitt innhold selv om det innledes insolvensbehandling hos en deltaker i systemet når oppdraget er lagt inn i systemet før det er innledet insolvensbehandling.
Tidspunktet for når et oppdrag skal anses lagt inn i systemet skal avtales mellom deltakerne i systemet. Det samme gjelder tidspunktet for når retten til å tilbakekalle ordrer er bortfalt. Norges Bank kan for interbanksystemer fastsette nærmere regler om når oppdrag skal anses lagt inn i systemet etter første ledd. Kredittilsynet kan fastsette slike regler for verdipapiroppgjørssystemer.
Dersom et oppdrag blir lagt inn i
systemet etter at det er innledet insolvensbehandling etter første ledd, og
oppdraget gjennomføres samme dag som insolvensbehandling innledes, gjelder
første ledd tilsvarende dersom avregningssentralen, sentral motpart eller
oppgjørsbanken etter oppgjørstidspunktet kan godtgjøre at de ikke hadde
eller burde hatt kunnskap om at insolvensbehandling var innledet da
oppdraget ble lagt inn i systemet.
Endringene under II og III trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene skal tre i kraft til ulik tid. Kongen kan gi overgangsbestemmelser.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten har Gjermund Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet og Kystpartiet satt fram ett forslag.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i skatteloven (ny ettårsregel)
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-1 fjerde ledd tredje punktum oppheves.
Videre var innstillet:
§ 2-1 nytt åttende ledd skal lyde:
| a) | En person som nevnt i første ledd som har et arbeidsopphold utenfor riket av minst tolv måneders sammenhengende varighet, kan kreve den samlede skatt nedsatt med et beløp som tilsvarer den delen av skatten som faller på lønnsinntekt ved arbeid utført utenfor riket under arbeidsoppholdet der. Når det gjelder lønn mottatt fra den norske stat, unntatt lønn i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet, kan nedsettelse etter forrige punktum også kreves når personen har flere arbeidsopphold utenfor riket, som hver er av minst seks måneders sammenhengende varighet, og som til sammen utgjør minst tolv måneder innenfor en periode på 30 måneder. |
| b) | Kortvarige opphold i riket anses ikke å avbryte et sammenhengende arbeidsopphold etter bokstav a. Slike opphold i riket må ikke overstige seks dager i gjennomsnitt hver hele måned. Skyldes oppholdet i riket forhold som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt og som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over, er den tilsvarende grense ni dager. |
| c) | Bestemmelsen i bokstav a kommer ikke til anvendelse for: |
| 1. | inntekt som i henhold til overenskomst med annen stat bare kan skattlegges i Norge. |
| 2. | inntekt ved arbeidsopphold som hovedsakelig finner sted utenfor andre staters territorium. Opphold på annen stats kontinentalsokkel i forbindelse med arbeid knyttet til undersøkelse av eller utnyttelse av ressurser knyttet til havbunnen eller undergrunnen på denne kontinentalsokkel, likestilles med arbeidsopphold på annen stats territorium. |
| d) | For så vidt gjelder lønn mottatt fra den norske stat, unntatt lønn i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet, gjelder bestemmelsen i bokstav a bare skatt til kommune og fylkeskommune. |
| e) | Med «riket» og «Norge» menes i dette ledd norsk territorium og virkeområdet for lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 1 første ledd bokstav a. |
| f) | Bestemmelsene
i dette ledd kommer ikke til anvendelse for personer som nevnt i femte ledd.
|
Presidenten: Til § 2-1 bokstav a) foreligger et avvikende forslag fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-1 nytt åttende ledd bokstav a skal lyde:
a) En person som nevnt i første ledd som har et arbeidsopphold utenfor riket av minst seks måneders sammenhengende varighet, er fritatt for skatt på lønnsinntekt ved arbeid utført utenfor riket under arbeidsoppholdet der i fall lønnsinntekten beskattes der. Dersom lønnsinntekt ved arbeid utført utenfor riket ikke blir skattlagt på grunn av lovgivningen eller administrativ praksis der, er lønnsinntekten fritatt for skatt dersom arbeidsoppholdet utenfor riket er av minst 12 måneders sammenhengende varighet. »
| 1. | Ved alternativ votering mellom komiteens innstillingen til § 2-1 bokstav a) og forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet bifaltes innstillingen med 68 mot 13 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 14.08.30)
| 2. | Komiteens innstilling til bokstavene b), c), d), e) og f) bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
§ 2-1 nytt niende ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler for gjennomføringen av bestemmelsen i åttende ledd og bestemmelser om fritak fra skattlegging i Norge i skatteavtaler med andre stater.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet når det gjelder §§ 6-32 og 15-4. Forslaget lyder:
« § 6-32 nytt fjerde ledd annet punktum skal lyde:
For skattyter som omfattes av § 2-1 åttende ledd bokstav a, avkortes nedre og øvre grense for minstefradraget etter det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret skattyteren har oppholdt seg i riket.
§ 15-4 åttende ledd annet punktum skal lyde:
For skattyter som omfattes av § 2-1 åttende ledd bokstav a, reduseres personfradraget slik at det gis personfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder skattyteren har oppholdt seg i riket. »
(Uro i salen)
Hill-Marta Solberg (A) (fra salen):
Jeg tror det er nødvendig å ta dette en gang til, for det viser seg å være tvil om voteringstemaet.
Presidenten: Vi skal stemme over forslaget fra Fremskrittspartiet og
Kystpartiet når det gjelder §§ 6-32 og 15-4. Er det da klart?
Hill-Marta Solberg (A) (fra salen):
Ja.
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 68 mot 13
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.52)
Videre var innstillet:
§ 16-28 annet ledd oppheves.
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2003.
Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er
| - | forslag nr. 1, fra Ranveig Frøiland på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet |
| - | forslag nr. 2, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet |
| - | forslag nr. 3, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet |
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak som kan gi en ytterligere styrking av grunnfondsbevisene som egenkapitalinstrument for ikke omdannede sparebanker.»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om
finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap)
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om
finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:
Overskrift til kapittel 2 avsnitt III skal lyde:
III Omdannelse av finansinstitusjoner
til aksjeselskap og allmennaksjeselskap
§ 2-18 første ledd nr. 2 og nytt nr. 3 skal lyde:
2. kredittforeninger,
3. sparebanker.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.39)
Videre var innstillet:
§ 2-19 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kongen kan sette nærmere vilkår for
godkjennelsen, herunder vilkår knyttet til vedtektene i den omdannede
institusjonen og dens morselskap.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
« I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endring:
§ 2-19 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kongen kan sette nærmere vilkår for godkjennelsen. »
(Voteringsutskrift kl. 14.12.15)
Videre var innstillet:
§ 2-19 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Sparebanker kan likevel bare omdannes
etter reglene i første punktum bokstav b.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.12.49)
Videre var innstillet:
§ 2-19 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
I omdanningsvedtaket kan det bestemmes at kunder med rett til aksjer under en fastsatt grense skal tilføres kontanter i stedet for aksjer.
Videre var innstillet:
§ 2-19 femte ledd nytt annet punktum skal lyde:
I slike tilfeller kan aksjer til
stiftelsen, kundene og grunnfondsbeviseierne deles ut direkte fra
morselskapet.
§ 2-19 sjette ledd nytt tredje punktum skal lyde:
I sparebanker treffes vedtaket av forstanderskapet.
Nåværende tredje og fjerde punktum
blir nye fjerde og femte punktum.
§ 2-19 nytt syvende ledd skal lyde:
Stiftelsen som er opprettet ved
omdanningen av en sparebank skal ha et langsiktig og stabilt formål med sitt
eierskap i den omdannede sparebanken eller dens morselskap og videreføre
sparebanktradisjonen.
§ 2-21 skal lyde:
§ 2-21 Grunnfondskapital
Grunnfondsbeviseierne skal tilføres en
andel av det samlede antall aksjer som tilsvarer forholdet mellom deres
andel av grunnfondsbeviskapitalen og egenkapitalen på omdannelsestidspunktet.
I omdannelsesvedtaket kan det bestemmes at grunnfondsbeviseiere med en andel
av grunnfondsbeviskapitalen under en fastsatt grense skal tilføres kontanter
i stedet for aksjer.
§ 2-22 tredje ledd skal lyde:
Vedtektene skal inneholde regler som angir:
| 1. | stiftelsens firma, |
| 2. | kommunen hvor stiftelsen er hjemmehørende, |
| 3. | stiftelsens formål, |
| 4. | hvordan stiftelsens midler skal kunne plasseres, |
| 5. | antallet styremedlemmer og hvordan styret skal dannes og suppleres, |
| 6. | hvilke andre organer enn generalforsamling og styre stiftelsen eventuelt skal ha, hvordan organene dannes og suppleres, og hvilken myndighet og hvilke oppgaver disse skal ha, |
| 7. | grunnkapitalens størrelse, |
| 8. | valg av medlemmer til generalforsamlingen, |
| 9. | når generalforsamlingen skal holdes, |
| 10. | hvordan vedtektene endres, |
| 11. | anvendelse av årsoverskudd og dekning av eventuelt underskudd, |
| 12. | avvikling av stiftelsen, |
| 13. | hvordan
formuen skal disponeres ved avvikling. |
§ 2-22 fjerde ledd skal lyde:
Vedtektene kan også inneholde
bestemmelser om begrensning av det antall stemmer et medlem kan avgi på
generalforsamlingen. I en stiftelse som er opprettet ved omdannelse av en
sparebank krever vedtektsendring tilslutning fra to tredeler av alle
medlemmer som har rett til å møte på generalforsamlingen. For slike
stiftelser gjelder også at ingen av medlemmene av generalforsamlingen kan
være personer som er ansatt eller har tillitsverv i den omdannede
sparebanken eller et annet selskap i samme konsern som den omdannede
sparebanken. Det skal legges vekt på at medlemmene avspeiler den omdannede
institusjonens kundestruktur og andre interessegrupper. I slike stiftelser
skal minst halvparten av medlemmene av generalforsamlingen velges av og
blant den omdannede institusjonens kunder.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.30)
Videre var innstillet:
§ 2-22 sjette ledd skal lyde:
På generalforsamlingen har et medlem rett til å få behandlet spørsmål som han melder skriftlig til styret innen en uke før møtet holdes.
Videre var innstillet:
§ 2-22 nytt syvende ledd skal lyde:
Ansatt eller tillitsvalgt i stiftelsen
kan ikke være ansatt eller tillitsvalgt i den omdannede institusjonen eller
et annet selskap i samme konsern som den omdannede institusjonen.
§ 2-23 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om slike
grunnfondsbevis.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.07)
Videre var innstillet:
§ 2-23 nytt fjerde ledd skal lyde:
I en stiftelse som er opprettet ved
omdanning av en sparebank må en beslutning om salg av aksjer i den omdannede
sparebanken eller dets morselskap treffes av generalforsamlingen med
flertall som for vedtektsendring. Beslutning i morselskapet til den
omdannede sparebanken om salg av aksjer i banken krever tilslutning fra
stiftelsens generalforsamling med flertall som for vedtektsendring. En
stiftelse som er opprettet ved omdanning av en sparebank kan ta opp lån
begrenset oppad til ti prosent av stiftelsens kapital eksklusiv innlån.
Slike stiftelser kan kun utstede grunnfondsbevis eller oppta lån etter
tilslutning fra stiftelsens generalforsamling med flertall som for
vedtektsendring. Ved utdeling av gaver til allmennyttige formål fra slike
stiftelser gjelder reglene i lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker § 28
tilsvarende. Vedtektene kan fastsette strengere regler enn det som følger
av første og annet punktum.
Presidenten: Til annet punktum foreligger et avvikende forslag fra Fremskrittspartiet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går mot innstillingen. Det voteres derfor først over forslaget fra Fremskrittspartiet og deretter over innstillingen. Forslaget fra Fremskrittspartiet lyder:
« I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endring:
§ 2-23 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder beslutning om stiftelsens stemmegivning på morselskapets generalforsamling, dersom denne skal treffe beslutning om salg av aksjer i den omdannede sparebanken. »
| 1. | Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 69 mot 12 stemmer ikke bifalt. |
(Voteringsutskrift kl. 14.14.50)
| 2. | Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 15 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 14.15.18)
Videre var innstillet:
I § 2-24 skal overskriften lyde:
Sammenslåing og avvikling av virksomhet
Videre var innstillet:
§ 2-24 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Vedtak om å avvikle eller slå sammen
en stiftelse som er opprettet ved omdanning av en sparebank krever
tilslutning fra stiftelsens generalforsamling med flertall som for
vedtektsendring.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.16.05)
Videre var innstillet:
§ 2-24 tredje til femte ledd skal lyde:
Hvis stiftelsen ved sammenslåing av to finansinstitusjoner hvorav den ene tidligere er omdannet etter avsnitt III i loven her, velger å opprettholde virksomheten, skal kretsen av stemmeberettigede utvides til å gjelde hele den sammenslåtte finansinstitusjon.
Ved sammenslåing av to finansinstitusjoner som begge tidligere er omdannet etter avsnitt III i loven her, avgjør Kongen om de to stiftelsene skal slås sammen, med mindre en av stiftelsene treffer vedtak om å avvikle virksomheten. Reglene i første og annet ledd og § 2-22 gjelder tilsvarende.
Ved sammenslåing eller avvikling etter alternativene ovenfor kan Kongen bestemme at stiftelsens formue skal fordeles på den omdannede finansinstitusjonens kunder og på hvilken måte dette skal gjennomføres. Fordelingen skal skje etter de samme prinsipper som etter § 2-19 tredje ledd bokstav a.
Videre var innstillet:
§ 2-24 nytt sjette ledd skal lyde:
Reglene i kapitlet her gjelder ikke
for en stiftelse som er opprettet ved omdanning av en sparebank, hvis
stiftelsen eier mindre enn ti prosent av aksjene i den omdannede sparebanken
eller i tilfelle i den omdannede sparebankens morselskap.
I lov 24. mai 1961 nr. 1 om
sparebanker gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Sparebank som er omdannet etter bestemmelsene i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kapittel 2 avsnitt III, kan fortsette å benytte ordet « sparebank » og ordet « spare » i sitt firma. Dette gjelder likevel ikke dersom stiftelsen som er opprettet ved omdanningen, faller inn under § 2-24 sjette ledd i den nevnte loven.
Nåværende annet punktum blir nytt
fjerde punktum.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.16.48)
Videre var innstillet:
§ 8 annet ledd femte punktum skal lyde:
I sparebank som har utstedt
omsettelige grunnfondsbevis, jf. 2 annet ledd velges minst en femdel og ikke
mer enn to femdeler av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer av
eierne av grunnfondsbeviseierne etter nærmere bestemmelser i vedtektene.
§ 8 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
I sparebank som er dannet ved sammenslutning av sparebankeid forretningsbank og sparebank, kan Kongen tillate at inntil to femdeler av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer velges av sparebanker som eier grunnfondsbevis.
Videre var innstillet:
§ 28 første ledd annet punktum skal lyde:
Inntil 25 prosent av gjenværende
overskudd kan likevel brukes til allmennnyttige formål.
§ 47 nytt femte ledd skal lyde:
Paragrafen her gjelder ikke når
sparebanker omdannes etter bestemmelsene i lov 10. juni 1988 nr. 40 om
finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kapittel 2 avsnitt III.
I lov 24. mai 1961 nr. 2 om
forretningsbanker gjøres følgende endring:
§ 1 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Loven gjelder for banker som er
omdannet etter bestemmelsene i lov 10. juni 1988 nr. 40 om
finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kapittel 2 avsnitt III.
I lov 6. desember 1996 nr. 75 om
sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av
finansinstitusjoner gjøres følgende endring:
§ 2-1 nytt femte punktum skal lyde:
En sparebank som er omdannet etter
bestemmelsene i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og
finansinstitusjoner kapittel 2 avsnitt III, skal være medlem av
Sparebankenes sikringsfond med mindre stiftelsen som er opprettet ved
omdanningen, faller inn under § 2-24 sjette ledd i den nevnte loven.
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 11-22 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Overdragende sparebanks og gjensidige
livsforsikringsselskaps skatteposisjoner, herunder fremførbare underskudd
etter skatteloven § 14-6 og ubenyttede godtgjørelsesfradrag etter
skatteloven § 10-12 fjerde ledd på tidspunktet for overføring, kan tillates
overført.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.17.24)
Videre var innstillet:
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 4-12 sjette ledd skal lyde:
Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig
forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende
finansieringsforetak verdsettes til 65 prosent av kursverdien 1. januar i
ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 65
prosent av den antatte salgsverdi.
Endringen under VI trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2003. Loven for øvrig gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Kongen kan gi overgangsbestemmelser.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten går ut fra at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å stemme mot lovens overskrift og loven i sin helhet. - Det nikkes.
(Voteringsutskrift kl. 14.18.07)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Vi er da kommet igjennom en omfattende votering i sakene nr. 1-3.