| |
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget skal votere
over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i sak nr. 5.
Forslaget lyder:
« Innst.O.nr.84 (2001-2002) om lov om felles regler for det indre marked for naturgass mv., sendes tilbake til energi- og miljøkomiteen for videre behandling. »
(Voteringsutskrift kl. 12.09.04)
Presidenten: Vi går da til behandling av sak nr. 5
Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset slik: 5 minutter til sakens ordfører på vegne av komiteens flertall, 5 minutter til komiteens mindretall og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra flertallets og mindretallets hovedtalspersoner og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
- Det anses vedtatt.
Bror Yngve Rahm (KrF) (komiteens leder og ordfører for saken):
Jeg vil bare innledningsvis be om at presidenten klargjør om det er slik man har tenkt å gjennomføre debatten. Ut fra de signalene vi har fått, skulle det ikke være noen replikkordskifter, men hvis det likevel blir gitt anledning til det, må komiteens medlemmer eventuelt være åpne for det iallfall, dersom det skulle være behov for det. - Men jeg følger signalene fra Presidentskapet om at det likevel har blitt slik.
Den 26. oktober 2001 besluttet Stortingets EØS-utvalg å innlemme gassmarkedsdirektivet i EØS-avtalens vedlegg IV. Deretter løper det en seks måneders frist for å meddele at interne godkjenningsprosedyrer er fullført. Stortinget inviteres i dag gjennom behandlingen av Ot.prp.nr.81 til å vedta de nødvendige lovmessige tilpasninger av norsk lovverk i tråd med det vedtak som Stortinget med all sannsynlighet skal vedta senere i dag under debatten om gassmarkedsdirektivet, St.prp.nr.42.
Gassmarkedsdirektivet inneholder regler om organisering av gassektoren og hvordan den skal virke, tilgang til markedet og kriterier og prosedyrer for tildeling av rettigheter til overføring, distribusjon, forsyning og lagring av naturgass inklusiv LNG. Direktivet har regler for hvordan systemene for overføring og distribusjon av gass skal drives, herunder regler om at såkalt utenforstående tredjemann skal sikres adgang til rørledningssystemene for å åpne markedet og for å sikre konkurransen på gassmarkedet. Jeg antar at substansen i gassmarkedsdirektivet vil bli grundig debattert under en debatt senere i dag, og jeg vil derfor komme nærmere tilbake til en mer inngående vurdering av direktivet i mitt innlegg i den anledning.
Innstillingen bærer imidlertid preg av sterk fokusering på prosedyrer for behandling av saken både i Regjeringen og i komiteen, og mindretallet påpeker i sine merknader at komiteens flertall har fremtvunget en uforsvarlig behandling ved de korte tidsfrister komiteen har jobbet under i denne saken. Jeg vil gjerne få understreke at jeg opplever at behandlingen ikke er uforsvarlig, i og med at det er gjennomført relativt gode og grundige prosedyrer knyttet opp til selve gassmarkedsdirektivet. Men jeg har samtidig ingen problemer med å se at noen ønsker mer tid ut fra både mer prinsipielle og generelle betraktninger, som jeg var inne på i mitt innlegg i den forrige debatten. Men det er viktig å understreke at behandlingen av selve odelstingsproposisjonen er en naturlig og tilnærmet teknisk konsekvens av at Stortinget da sier ja til selve direktivet gjennom behandlingen av St.prp.nr.42. Det ligger, etter min meining, lite ny politikk i Ot.prp.nr.81, noe også komiteinnstillingen bærer preg av.
Mindretallets merknader er kun av prosessuell karakter og i realiteten ikke noen invitasjon til noen politisk debatt om selve odelstingsproposisjonen. Utenriksdepartementet blir i innstillingen i relativt sterke ordelag angrepet for sin håndtering av proposisjonen. Det antydes at departementet, dvs. Regjeringen, har hatt et ønske om å hindre en åpen og demokratisk debatt om denne saken, og det vil jeg selvsagt avvise på det mest bestemte. Denne type motiver ligger ikke til grunn, verken for Regjeringen eller for komiteen. Det har jeg også redegjort for i den forrige debatten. Men av hensyn til fastsatte tidsfrister for innlemmelse av direktiver og viktigheten av ikke å skape usikkerhet i EU om Norges vilje til innlemmelse, ble det nødvendig å fremme saken raskere til behandling enn det som både er vanlig og ønskelig. Komiteens utsettelse gikk først og fremst på tids- og arbeidspress.
Representanten Langelands avisinnspill forsterket imidlertid behovet for å få fremmet denne saken rimelig raskt, fordi uklarheten gjennom medieinnspillene ble forsterket i EU. Signalene på det var relativt tydelige.
Det er viktig å framheve at komiteen har gjennomført en grundig høring av gassmarkedsdirektivet, som det fremkommer av innstillingen til St.prp.nr.42, og det er ingen grunn til å tro at en tilsvarende prosess omkring odelstingsproposisjonen ville frembrakt noe nytt av betydning.
På denne bakgrunn vil jeg si at dagens behandling og det vedtak som skal fattes, er forsvarlig, og anbefaler derfor den foreliggende flertallsinnstillingen.
Hallgeir H Langeland (SV) : Lat meg knyta nokre kommentarar til saksordføraren, som Bror Yngve Rahm no er etter at underteikna trekte seg, på dette med ansvarlegheit. Dersom det er ansvarleg saksbehandling å behandla ei lovsak i løpet av 24 timar, der det i det heile ikkje er aktuelt å trekkja inn høringsinstansar og ekspertar, men satsa alt på det forarbeidet som Regjeringa har gjort, kan dette framstå som noko ansvarleg. Men det er ei uansvarleg saksbehandling som fleirtalet har lagt seg på. Det trur eg komiteleiaren sjølv er rimeleg einig i, når han veit grunnlaget for komiteens utsetjing til hausten av begge desse sakene. Eg tør berre minna om det som høyringsinstansane sa til komiteen om ansvarlegheit. Det blir sterkt tilbakevist.
Så får eg takka komiteleiaren for at han meiner at SV har så stor innverknad i Brussel at eit oppslag i Nationen eller Klassekampen er nok til å pressa Regjeringa og andre til å snu på prosedyrespørsmål. Eg er takknemleg for at ein gjer det. Men det politiske i det er at kommisjonen går til ei sak mot GFU og kanskje krev erstatning på 30-50 milliardar kr. Det er jo ei uvennleg handling frå EU si side. At me då skal leggja oss flate, sånn som stortingsfleirtalet her gjer, for å tilpassa oss eit direktiv som EU har fremma for å senka gassprisen, og dermed auka inntektene til tyske og franske gasselskap, det må eg seia heng ikkje på greip.
Litt til om fristar. Problemet har ikkje vore Stortinget. Problemet har vore Regjeringa. Stortinget har fram til ein begynte å snu i saka opptredd heilt korrekt. Ein har venta på at odelstingsproposisjonen skulle koma, og den skulle koma i april. Den kom ikkje. Regjeringa sat på han. Og eg vil minna om at faktisk har Presidentskapet teke opp dette og spurt kva i alle dagar som har skjedd - litt andre ord enn det eg bruker, men prinsippet er det same.
Eg har lyst til å seia, i og med at ein kallar dette for forsvarleg saksbehandling, at eg, som ein jo veit, var saksordførar på dette, men trekte meg på grunn av at eg meiner det ikkje er mogleg å gjennomføra ei forsvarleg saksbehandling. Så vektlegg altså alle høyringsinstansar som var på direktivet, kor viktig det er å bruka meir tid. Spesielt peikte professor Noreng på BI på at implementeringa av direktivet gjekk veldig tregt i EU fordi det var motstand i Tyskland og Frankrike bl.a. Likevel skal Noreg vera flinkast i klassen når det gjeld å tilpassa lov- og regelverk, så lenge biletet altså er motsett i EU, der ein faktisk ikkje har ei deregulering, men ein slags monopolisering. Så dette er ein veldig rar framgangsmåte.
Regjeringa og stortingsfleirtalet legg vekt på at det som ein gjer med lovverket i dag, er « uten vesentlig betydning », altså seier ein heilt konkret at EU sin intensjon med direktivet, nemleg å få ned gassprisen, har nokon på ein måte slått beina unna, så heile EU-systemet tek heilt feil; dette kjem ikkje til å verka. Det er iallfall uttrykk for at ein har forhandla seg fram til bra resultat, men me veit altså ikkje dette, for me har ikkje sett oss ned og høyrt kva ekspertar og høyringsinstansar har sagt om dette. Det var det ikkje tid til, for me måtte gjera dette på 24 timar.
Me veit heller ikkje kva slags endringsdirektiv EU kjem med i forhold til denne problematikken. Me veit berre at på Barcelona-møtet sette ein opp tempoet på liberalisering, blei det sagt. Det er òg uvisse knytt til norske selskap og korleis dette vil slå ut nedstraums i Noreg.
I det heile: Det er ei rekkje spørsmål som stortingsfleirtalet ikkje vel å bruka tid på, fordi ein ønskjer å oppfylla Brussel sitt ønske om å få dette igjennom før sommaren, og då er det UD og Høgre som styrer dette Stortinget. Det beklagar SV.
Statsråd Einar Steensnæs : Når det gjelder de ulike virkningene av implementeringen av gassmarkedsdirektivet i norsk lovgivning, vil jeg for min del vise til behandlingen av den korresponderende St.prp.nr.42, som skal behandles i Stortinget senere i dag, der jeg også vil komme nærmere inn på de forholdene som allerede for så vidt både saksordføreren og representanten Langeland har berørt.
Når det gjelder denne odelstingsproposisjonen, angår den den direkte gjennomføring av gassmarkedsdirektivet i norsk rett. Jeg er selvfølgelig svært godt fornøyd med at Odelstinget tar dette lovforslaget under behandling i vårsemesteret. Jeg har merket meg at det har kommet til uttrykk kritiske merknader på hvordan saksbehandlingen har vært. Jeg har merket meg komiteens behandling, og mener at komiteen har gjort både et godt og grundig arbeid. For øvrig er det opp til Stortinget selv å vurdere sitt eget arbeid, det vil ikke jeg legge meg opp i.
Jeg viser til at stortingsproposisjonen passerte statsråd 22. februar i år. Der lå politikken, der lå selve de begrunnelser som Regjeringen hadde for argumentasjonen for en implementering i norsk rett. Men jeg er enig i at odelstingsproposisjonen kom for sent. Det er forhold som også Regjeringen ønsker å forbedre seg på når det gjelder den tekniske oppfølgingen, slik jeg oppfatter odelstingsproposisjonen. Det er på en måte et politisk tvillingdokument, men den er jo et resultat mer av de politiske avklaringene som er knyttet til stortingsproposisjonen, og som altså ble sendt over 22. februar.
Jeg vil likevel gjøre det klart overfor Stortinget at jeg vil gjøre hva som er mulig å gjøre for at ikke departementets håndtering og oversendelse av dokumenter på noen måte skulle være årsak til en vanskelig saksbehandling i Stortinget. Det betyr i klartekst at når det gjelder slike dokumenter, som odelstingsproposisjonen i dette tilfellet, skal de oversendes rettidig til Stortingets organer.
For øvrig inneholder dette direktivet en rekke viktige forhold. Det viktigste er kanskje, som skjer nå ved implementeringen, at både gassforetak og kvalifiserte kunder skal ha rett til adgang til overførings- og distribusjonsrørledningene. Det blir nå nedfelt i loven. Men ellers er det andre forhold, som gjelder separate regnskaper der selskapene driver med ulike typer virksomhet, både overføring og distribusjon. Direktivet inneholder også bestemmelser om tvistelønnsordningen og andre regulatormekanismer som er viktige for å skape klarhet i et stort, omfattende marked, som transporterer store verdier.
Med implementering av odelstingsproposisjonen mener jeg at det ligger godt til rette for at norsk gassalg til kundene i Europa skal foregå på en grei, forutsigbar og trygg måte.
Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hallgeir H Langeland (SV) : « Der lå
politikken », sa statsråden, og viste til direktivet. Ja, der er det heller
ikkje mykje politikk å kunna lesa seg til. Me har forsøkt å få statsråden
til å svara på veldig mange spørsmål, men me har eigentleg ikkje fått veldig
mange svar. Men det skal me koma tilbake til.
Eg må utfordra statsråden på
rettidigheit, som òg Presidentskapet har gjort. Kva er grunnen til at ein
somlar med dette i Regjeringa og så etterpå forlanger at Stortinget skal
opptre med rettidigheit, når ein sjølv lèt det gå ein månad over fristen? Eg
oppfattar det slik at for Olje- og energidepartementet var det eigentleg
ikkje så farleg om ein venta med denne saka til hausten, men det var andre
departement som syntest at dette var farleg, og som ønskjer å gje eit bilete
av at ein er flinkast i klassen. Berre for å grunngje dette: Statsråden
svarer nemleg 16. mai på spørsmål nr. 1 frå komiteen om ei utsetjing i
forhold til GFU, at dette ikkje skal koblast til GFU. Det er hovudpoenget
til statsråden. Men for meg verkar det når ein les dette svaret, som om
utsetjing ikkje er så farleg. Altså har det sannsynlegvis skjedd ei
politisk styring frå andre departement som gjer at Kristeleg Folkeparti må
leggja seg flat for eit sterkare parti i regjering. Eg vil gjerne ha ein
kommentar til det. Og eit spørsmål i tillegg: Er det slik å forstå at
Kristeleg Folkeparti er oppteke av til kvar tid å gjera det som Brussel
seier, eller er det slik at Kristeleg Folkeparti framleis kan opptre som eit
uavhengig parti, sjølv om ein er bunden til Høgre?
[Neste innlegg av Hallgeir H Langeland]
Statsråd Einar Steensnæs : Representanten Langeland klager over at det er ikke mye politikk verken i dokumentet eller i statsrådens svar. Ja, det kommer jo an på øynene som ser. Jeg mener at det er betydelig grad av politikk, kanskje ikke den politikken som Langeland og SV ønsker skulle bli ført akkurat i denne saken, men politiske standpunkter er det der også, med ganske store konsekvenser for en fremtidig trygg og forutsigbar leveranse av norsk gass til det europeiske markedet.
Så kom representanten Langeland inn på dette med rettidighet. Der var jeg etter mitt syn meget klar i mitt første innlegg. Jeg tar innover meg kritikk hvis det at dette dokumentet, odelstingsproposisjonen, kom sent, måtte være årsak til en vanskelig behandling i Stortinget. Jeg har likevel lyst til å vise til at det er en korrespondanse i tiden mellom stortingsproposisjonen og odelstingsproposisjonen, og dagen etter at odelstingsproposisjonen passerte statsråd, sendte altså representanten Langeland gjennom komitelederen spørsmålet om en ikke kunne tenke seg at disse to sakene, GFU og implementering av gassmarkedsdirektivet, kunne ses hver for seg, eller at en kunne avvente behandling av gassmarkedsdirektivet til en så hvordan kommisjonen behandlet GFU-saken. Jeg sa, og nå siterer jeg ordrett fra mitt svar til representanten Langeland og komiteen: « På dette grunnlag vil jeg klart fraråde at Stortinget eventuelt utsetter behandlingen av gassmarkedsdirektivet i lys av GFU-saken. »
Jeg mener at det var et klart, entydig råd til komiteen, slik at Regjeringens syn og mitt syn i denne saken ikke skulle være til å misforstå.
Odd Roger Enoksen (Sp) : Jeg vil la det som går på saksbehandlingstid, ligge i denne omgang. Jeg skjønner at man har interesse av å skyve på sakens realiteter til en senere debatt i kveld, men dog. Statsråden sier at « det ligger godt til rette for » at norsk gassalg til Europa skal kunne skje på en grei og sikker måte. Det er det nok ingen tvil om. Men det er heller ingen tvil om at allerede i utgangspunktet er det et fundamentalt motsetningsforhold mellom Norges interesser og EUs interesser i denne saken. Det vil vi komme tilbake til senere i dag. Det er heller ingen tvil om at det gassmarkedsdirektivet som nå blir godtatt av et flertall på Stortinget, vil føre til store inntektstap for nasjonen Norge over tid.
Jeg finner det nesten oppsiktsvekkende at den nye lederen i ESA, Einar Bull, sier følgende til Dagbladet i et intervju den 7. mai i år:
« Jeg synes Norge kan bli flittigere i sin bruk av domstolen. Det vil gi Norge klarhet om EØS-avtalens innhold. »
Han understreker at
« avtalen er et dynamisk regelverk, og at ESA tar for seg stadig nye områder, blant annet ser de annerledes på hva som ligger i å forskjellsbehandle nå enn de gjorde ved inngåelsen av EØS ».
Overskriften lyder: « Norge er redd for å tape. ESA-leder mener Norge er for feige overfor EØS-avtalen. »
Jeg skulle gjerne ha hatt statsrådens kommentar på hva slags sak statsråden ser på som stor nok til å bruke domstolen og til å si nei til å implementere direktiv, når man vet at dette er en sak hvor våre kunder på gass ensidig pålegger Norge å redusere sine priser gjennom å implementere et EU-direktiv, som har ett formål, å komme den største kunden av gass til gode.
Statsråd Einar Steensnæs : Det er altså ikke slik at når instrumentet med gassforhandlingsutvalget ble avviklet, skulle det bare være presset igjennom på grunn av EUs påtrykk og ønske, at det skulle være den eneste begrunnelsen, mens norske interesser taper. Det er slik at GFU-ordningen var et tjenlig og velegnet instrument til avsetning for norsk gass i en initialfase. Men det er også slik at markedene har forandret seg, og at de instrumenter som Norge ønsker å ta i bruk når det gjelder salg av gass, var kommet til et punkt hvor det var andre mekanismer som var like velegnet. Derfor ble GFU-ordningen løst og ordnet før andre saker overhodet var tenkt koblet inn i dette. Det var på et selvstendig grunnlag, også ut fra norske interesser, at dette ble gjort. Det er overhodet ikke dokumentert det som representanten Enoksen nå mener å vite, nemlig at innføringen av gassmarkedsdirektivet vil føre til store inntektstap for Norge. Jeg har sett at slike påstander har kommet til uttrykk. Det er ennå ikke dokumentert. Gassprisene i EU er fremdeles slik at Norge har all grunn til å være fornøyd. Vi har store gassalgsmuligheter til Europa, og det ser ut til at de nye salgsmekanismene som er tatt i bruk, fungerer tilfredsstillende. Jeg viser til den siste avtalen som Statoil har inngått med britiske kjøpere, på over 5 milliarder standard kubikkmeter gass til en tilfredsstillende pris, og som Statoil er godt fornøyd med.
Når det gjelder bruk av domstolen, er jeg enig med representanten Enoksen. Den skal brukes i påkommende tilfeller. Jeg vil ikke her forhåndsprosedere hvilke saker som skulle være aktuelle. Men det er klart at EU-domstolen er en del av mekanismen innenfor EØS-avtalen som kan brukes om nødvendig. Men vi bruker jo ikke instituttene i ordningene unødvendig, så der vi kan finne fram til minnelige avtaler, benytter vi selvfølgelig den muligheten. Det satser vi også på når det gjelder GFU-saken.
Hallgeir H Langeland (SV) : I innstillinga til lovforslaget som me nå behandlar, skriv fleirtalet i komiteen at dei justeringane ein gjer i lovverket, er « uten vesentlig betydning ». Det er noko som går igjen når det gjeld gassmarknadsdirektivet, at det har eigentleg null og niks å seia for Noreg og eventuelle norske interesser.
Mitt første spørsmål til statsråden er då: Når ein er kjend med at kommisjonen uttaler som si målsetjing å få ned gassprisen - og hadde det som hovudmålsetjing i forhold til dette gassmarknadsdirektivet og dei justeringane me nå gjer i norsk lov - betyr det då at kommisjonen har tapt for statsråd Steensnæs, at det er Steensnæs, Olje- og energidepartementet og UD som går seirande ut av dette, slik at EU-systemet ikkje vinn fram med direktivets intensjon?
Det andre spørsmålet gjeld fordelinga av grunnrenter, med det systemet ein no kan sjå. I og med at ein ikkje har fått den dereguleringa som ein ønskte seg i Tyskland og Frankrike, men faktisk ser ein motsett tendens - at monopola styrkjer seg - betyr ikkje det at Noreg svekkjer sitt lovverk i forhold til EU og på den måten bidreg til å styrkja inntektene til aksjonærane i desse selskapa, og at det først og fremst er det dette direktivet dreier seg om?
Statsråd Einar Steensnæs : Jeg ser ingen dramatiske endringer i forhold til avsetning av norsk gass til Europa gjennom den endring som nå skjer. Det skyldes vesentlig to forhold. Det ene er at også EU anerkjenner og ser fordelene med langsiktige kontrakter, slik som GFU-ordningen har sikret norske gassleveranser. Det andre er at Norge selvfølgelig kan, om Stortinget måtte mene det, unnlate å implementere dette i norsk lov. Det ville jo i så fall ha virkning som et veto, som det heter, eller en ikke-implementering, med de følger det har i forhold til EØS-avtalen. Men det som er viktigere, er at EU uansett vil implementere mekanismene i gassmarkedsdirektivet. Norge har altså begrenset mulighet for å påvirke hvordan gass blir omsatt i EU. Derfor ser jeg heller ingen dramatiske endringer med betydning for norsk gassalg ved at en implementerer dette. Prisene i gassmarkedet indikerer heller ikke at vi nå står overfor en helt annen situasjon med gasspriser som tapper oss for betydelige inntekter, slik det hevdes fra enkelte hold. Det er på ingen måte dokumentert.
Har så kommisjonen tapt for det som har vært Norges intensjon? Nei, jeg tror en må erkjenne at her, som i alle andre forhold, vil det være en interessekonflikt mellom selger og kjøper. Det er klart at kommisjonen, som representerer kjøpergruppen - for EU er en nettoimportør av norsk gass - vil arbeide for mest mulig reduserte priser, mens Norge som selger, er interessert i det motsatte. Vi kan bare konstaterer at vi har gasspriser på et nivå som jeg tror er tilfredsstillende både for kjøper og selger.
Når det gjelder fordeling av grunnrente, tror jeg det først og fremst vil være knyttet til hvordan EU innretter sin skatt. Det vil være urettferdig og bekymringsfullt dersom skatt på kull f.eks skulle være lavere enn den skatten som innføres på gass og olje.
Odd Roger Enoksen (Sp) : Jeg vil minne statsråden om, når han hevder at gassprisene i Europa holder seg på et høyt nivå, at det faktisk er før direktivet blir implementert, før man innfører full konkurranse i EU på dette området, og før liberaliseringen på sektoren.
Statsråden sier i sitt forrige svar til meg at det ikke var hold i påstandene om vi ville få et inntektstap. Det må jeg si jeg finner ganske oppsiktsvekkende, for dette er altså en statsråd fra en regjering som framholder konkurranse og liberalisering som det viktigste virkemiddelet for å få ned kostnadene i tjenesteproduksjonen. Da blir mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden: Hva er forskjellen på å innføre fri konkurranse på dette området, som EU gjør i håp om å få redusert kostnadene, og det Regjeringen gjør når man ønsker å innføre fri konkurranse i alt fra tjenesteproduksjon i kommunal sektor til hva det måtte være, med ett eneste formål: prisene, kostnadene, på tjenesteproduksjonen skal ned, og kvaliteten skal opp? Hva slags faglig belegg har statsråden for å si at det ikke vil føre til prispress på førsteledd, på produsenten, når man innfører fri konkurranse og styrker makten til kjøperen på bekostning av selgeren? Kan statsråden gi noe faglig belegg for at det tidligere har vist seg ikke å føre til prisreduksjon? Og hvis han kan framføre en slik statistikk eller en slik argumentasjon, hvorfor tror man at man skal oppnå andre resultater i f.eks kommunal sektor ved innføring av konkurranse på det området?
Statsråd Einar Steensnæs : Når representanten Enoksen sier at de gassprisene vi nå ser, er et resultat av at direktivet ikke er implementert, vil jeg minne representanten Enoksen om at Norge har avviklet GFU-ordningen, og at det er gjennomført individuelle salgskontrakter, altså selskapsbaserte salgskontrakter. Jeg kan da vise til den kontrakt som Statoil har inngått med britiske kjøpere basert på det nye system, med tilfredsstillende priser.
Når det gjelder fri konkurranse og reduserte kostnader, er det klart at vi må være forberedt på at også prisen på gass vil bli forsøkt forhandlet ned fra kjøpers side. Men her er det opp til selskapene å forhandle pris. Og da har altså kjøper, som er interessert i norsk gass - og det er det betydelig interesse for - et godt argument for sin del. Det er faktisk slik at markedet etterspør norsk gass. Det vil antagelig være marked for opp mot det dobbelte av det vi selger i dag. 50 milliarder standard kubikkmeter kan lett bli 100 milliarder standard kubikkmeter, litt avhengig av hva vi måtte finne på norsk sokkel. Det er iallfall ingen grunn til å indikere at prisene vil føre til betydelig inntektstap, for å ta det utsagnet som etter mitt syn ikke er etterrettelig, fram nok engang. En av de viktigste grunnene til det er at kundene også innser at pris selvfølgelig er et viktig element i disse forhandlingene. Men også langsiktighet og leveringsdyktighet er en vesentlig side ved det. Derfor inneholder også den nye mekanismen den samme grad av langsiktige kontrakter, like mye som de mer kortsiktige. Og det tror jeg vil ha stor betydning for prisutviklingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 568)
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte
Presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1-5.
Lagtinget hadde besluttet:
Odelstingets vedtak bifalles ikke.
Anmerkning:
§ 12-2 første ledd antas å burde lyde:
Verdipapirsentralen skal innen to år
fra ikrafttredelsen av loven her omdannes til allmennaksjeselskap, jf. lov
13. juni 1997 nr, 45 om allmennakssjeselskaper.
Presidenten: Presidenten vil dessuten gjøre oppmerksom på en tilføyelse i anmerkningen slik: Første til fjerde ledd blir annet til femte ledd.
Presidenten antar at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil gå imot.
(Voteringsutskrift kl. 12.49.17)
Presidenten: Melding om Odelstingets vedtak vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er
| - | forslag nr. 1, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet |
| - | forslag nr. 2, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet |
| - | forslag nr. 3, fra Per Erik Monsen på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet |
| - | forslag nr. 4, fra Per Erik Monsen på vegne av Fremskrittspartiet og Kystpartiet |
| - | forslag nr. 5, fra Heidi Grande Røys på vegne av Sosialistisk Venstreparti |
| - | forslag nr. 6, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet |
| - | forslagene nr. 7 og 8, fra Karl-Anton Swensen på vegne av Kystpartiet. |
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slike vedtak til lover
A. Lov
om endringar i skatte- og
avgiftslovgivinga
Lov 24. juni 1931 nr. 22 om avgift av
skjenking på bevertningssteder av alkoholhaldige drikkevarer opphevast.
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift
på arv og visse gåver (arveavgiftsloven) vert desse endringane gjort:
§ 4 fjerde ledd skal lyde:
Midler som noen mottar som arv eller
gave fra sin ektefelle eller samboer er fritatt for avgiftsplikt.
§ 5 fjerde ledd første punktum skal lyde:
En inntektsnyter blir å anse som eier
av kapital som er avsatt til inntektsnytelsen hvis kapitalen skal tilfalle
noen av hans eller hans ektefelles eller samboers slektninger i rett
nedstigende linje eller slik slektnings ektefelle eller samboer, eller hvis
inntektsnyteren kan rå over kapitalen ved testament.
§ 7 femte ledd skal lyde:
Uten hensyn til bestemmelsen i de
foregående ledd gjelder: Har ektefeller eller samboere opprettet en siste
felles viljeserklæring og det er uvisst fra hvilken av ektefellene eller
samboerne et arvebeløp kommer, ansees beløpet ved avgiftsfastsettelsen å
komme med en halvpart fra hver av ektefellene eller samboerne. Arvebeløp
som tilfaller noen som er så nær beslektet med den ene av ektefellene eller
samboerne at han omfattes av arvelovens arvegangsklasser, ansees i sin
helhet å komme fra denne ektefelle eller samboer. Hvis den ene ektefelles
eller samboers lodd overskrides av arvebeløp som etter de to foregående
punktum skal anses å komme fra ham, blir det overskytende - i tilfelle med
en forholdsmessig del av flere arvebeløp - å anse som arv fra den andre
ektefellen eller samboer.
§ 8 annet ledd andre punktum skal lyde:
Tilfaller midlene den avdødes
ektefelle eller samboer som arv eller boslodd, blir dog avgift å beregne som
om den avdøde selv hadde ervervet rådigheten over dem.
§ 14 fjerde ledd siste punktum skal lyde:
Ektefeller eller samboere ansees i
denne henseende som én arvelater, selv om ekteskapet eller samboerskapet er
opphørt ved døden.
§ 28 første ledd skal lyde:
Gjenlevende ektefelle eller samboer plikter, også uten å være loddeier eller arving i boet, på forlangende av avgiftsmyndigheten å gi alle opplysninger som nevnt i § 25, sjette ledd.
Videre var innstillet:
Ny § 47 A skal lyde:
Definisjon
Som samboere regnes i denne lov
personer som omfattes av bestemmelsen i folketrygdloven § 1-5.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om lov om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer:
« Ny § 47 A skal lyde:
Definisjon
Som samboere regnes i denne lov personer som omfattes av bestemmelsen i folketrygdloven § 1-5 og to ugifte personer som har bodd sammen i ekteskapslignende forhold sammenhengende i to år og fortsatt bor sammen. »
(Voteringsutskrift kl. 12.50.51)
Videre var innstillet:
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift
på arv og visse gåver (arveavgiftsloven) vert desse endringane gjort:
§ 2 første ledd bokstav a skal lyde:
| a) | Noen
som på den tid gaven ytes er giverens eller hans ektefelles eller hans samboers
nærmeste arving etter loven eller fosterbarn, |
Bokstav d skal lyde:
| d) | Ektefelle
eller samboer til noen som er nevnt under a), b) eller c), eller som ville
stått i slikt forhold til giveren dersom han hadde vært i live. |
§ 2 andre ledd andre punktum skal lyde:
Er mottakeren eller hans ektefelle eller samboer betenkt i giverens testament ved dødsfallet, gjelder det samme for gave som ikke var ytet senest 5 år før giverens død.
Videre var innstillet:
§ 2 fjerde ledd skal lyde:
Det er uten betydning for bestemmelsen
foran om ekteskapet eller samboerskapet som omfattes av folketrygdloven §
1-5 er opphørt ved dødsfall.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
« § 2 fjerde ledd skal lyde:
Det er uten betydning for bestemmelsen foran om ekteskapet eller samboerskapet er opphørt ved dødsfall. »
(Voteringsutskrift kl. 12.51.30)
Videre var innstillet:
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om
meirverdiavgift vert det gjort følgjande endring:
§ 5 b første ledd ny nr. 16 skal lyde:
Tjenester som gjelder opplysninger om rutegående persontransport.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslagene nr. 2, 4, 6, 7 og 8 til skatteloven og tar først opp forslagene nr. 7 og 8, fra Kystpartiet.
Forslag nr. 7 lyder:
« I lov 26 mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§5-15 første ledd ny bokstav m skal lyde:
m) fordel vunnet ved arbeid som ikke er virksomhetsinntekt om bord i skip og ved arbeid i form av fiske.
II
Endringa under I trer i kraft straks med virkning frå og med 1. juli 2002.
Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar om avkorting av minstefrådrag og personfrådrag. »
Forslag nr. 8 lyder:
« I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-60 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 100.000 kroner.
§ 6-61 første ledd skal lyde:
(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 prosent av inntekten ombord, begrenset til 100.000 kroner.
§ 7-11 første ledd bokstav d første punktum skal lyde:
Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det gjøres et fradrag på 100.000 kroner i ligningsverdien.
Ny § 8-7
§ 8-7 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy skal lyde:
1. Skattyter som driver fiskerivirksomhet med eget fiskefartøy, eller som leier ut slikt fartøy til andre som benytter fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for avsetning til fond etter reglene i denne bestemmelse.
2. Avsetningen er begrenset oppad til 30 % av årets alminnelige inntekt av virksomhet som nevnt i foregående ledd.
3. Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av selvangivelsesfristen.
4. Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene foran, skal legges til skattyterens inntekt for det året midlene dispenseres, og senest ved ligningen for det femte året etter at det ble gitt fradrag for beløpet.
Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.
§ 14-43 annet ledd ny bokstav d skal lyde:
d. skip og fiskefartøy som omfattes av første ledd e. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 20 prosent. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelse.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2002. »
Presidenten: Forslag nr. 6, fra Senterpartiet, tas opp til votering.
Forslaget lyder:
« I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 10-12 annet ledd skal lyde:
I følgende tilfeller fastsettes godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats for hele utbyttet:
a) Mottaker av utbytte er et selskap m.v. som nevnt i § 2-2 første ledd.
b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet eller selskap dette direkte eller indirekte har eierandel i, i det inntektsår utbytte utdeles. Likestilt med aktiv aksjonær er skatteyter som den aktive skal identifiseres med etter § 12-11. Ved indirekte eie eller ved identifikasjon etter § 12-11 tas det bare hensyn til personinntekt som ikke har gitt grunnlag for full godtgjørelse for skatteyter som er tilordnet personinntekt for selskapet. »
Presidenten: Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:
« I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 5-13 første ledd første punktum skal lyde:
Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes på grunnlag av en antatt årlig privat kjørelengde på 10.000 km med tillegg av kjøring mellom hjem og arbeidssted.
§ 6-12 annet ledd første punktum skal lyde:
Reduksjon etter første ledd skal ikke overstige 50 prosent av de beregnede samlede kostnadene ved bilholdet.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2002. »
(Voteringsutskrift kl. 12.52.26)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
« I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 14-43 annet ledd bokstav d skal lyde:
d) personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.v. - 20 prosent.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning for investeringer foretatt etter 1. juli 2002. »
(Voteringsutskrift kl. 12.52.50)
Videre var innstillet:
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) vert gjort følgjande endringar:
§ 10-5 sjuande ledd andre punktum vert oppheva.
§ 10-11 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Det gjelder heller ikke for utbetalt
refusjon etter § 16-50.
§ 10-34 andre ledd andre punktum skal lyde:
Endringen settes til årets
skattepliktige inntekt, fratrukket avsatt utbytte, utlignet skatt på
selskapets alminnelige inntekt etter fradrag av godtgjørelse etter § 10-12,
refusjon etter § 16-50, utlignet skatt på grunnrenteinntekt etter § 18-3 og
utlignet skatt etter petroleumsskatteloven § 5.
§ 11-21 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan i konkrete saker
samtykke i overføring av eiendeler i virksomhet mellom selskaper som
omfattes av første ledd a. Det kan settes vilkår for samtykket etter denne
bestemmelsen.
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjerast følgjande endringar:
§ 6-80 første ledd skal lyde:
Skattyter som forsørger barn som det
ikke kan kreves barnetrygd eller forsørgerfradrag for, foreldre eller
personer som tilhører samme husstand som skattyter, gis et særfradrag i
alminnelig inntekt når det vil være urimelig å la forsørgelsen være uten
virkning ved skattlegging av forsørgeren. Et barn regnes ikke som forsørget
dersom barnet, uten behovsprøving mot foreldreinntekt, har rett til lån i
Statens lånekasse for utdanning for en større del av året. Særfradrag gis
for forsørgelse av inntil fire personer.
§ 6-80 tredje ledd første punktum skal lyde:
Særfradraget skal være 5.000 kroner
for hver forsørget person.
§ 10-5 andre ledd første punktum skal lyde:
Inntektsføring skal foretas når selskapets egenkapital i henhold til balansen i årsoppgjøret er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, og en beregnet egenkapitalandel av netto positive midlertidige forskjeller mellom de verdiene som fremkommer i balansen i årsoppgjøret og selskapets skattemessige verdier.
Videre var innstillet:
Endringane under I og IV vert sett i kraft frå 1. juli 2002.
Endringane under II vert sett i kraft straks med verknad for arv og gåve der råderetten blir oppnådd 1. januar 2002 eller seinare.
Endringane under III vert sett i kraft straks med verknad for arv og gåve der råderetten blir oppnådd etter at lova er sett i kraft.
Endringane under V vert sett i kraft straks.
Endringane under VI vert sett i kraft
straks med verknad frå og med inntektsåret 2002.
Presidenten: Til annet ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
« I lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen skal avsnitt VII annet ledd lyde:
Endringene under II trer i kraft straks, med virkning for arv der rådigheten er ervervet 1. januar 2001 eller senere, og med virkning for gave der rådigheten er ervervet 1. januar 2002 eller senere. »
(Voteringsutskrift kl. 12.53.26)
Presidenten: Det voteres over første, tredje, fjerde og femte ledd.
Videre var innstillet:
B. Vedtak til
lov
om endring i lov 4. juni 1954 nr. 2 om
sprit, brennevin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk m.v
I lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit,
brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk m.v. gjerast
følgjande endringar:
§ 3 tredje ledd opphevast.
§ 6 første ledd skal lyde:
Departementet fører tilsyn med
overholdelse av denne lov og kan i dette øyemed anta stedlige kontrollører.
Spritkontrollører antatt av departementet har adgang til når som helst å
foreta kontroll hos forhandler og forbruker av sprit og hos forbrukere av
brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk for å påse
at de fastsatte bestemmelser følges. Kontrolløren kan uten vederlag ta
prøver på inntil 1/4 liter av sprit, brennevin, vin og isopropanol eller av
varer som inneholder sprit, brennevin, vin eller isopropanol.
Endringane tek til å gjelde frå 1. juli 2002.
Videre var innstillet:
C. Vedtak til
lov
om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven)
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om
fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) vert det gjort følgjande
endringar:
§ 9-4 første ledd nummer 5 skal lyde:
| 5. | fordring
på refusjon etter skatteloven § 16-50. |
§ 9-4 andre ledd andre punktum skal lyde:
Fordring på refusjon etter skatteloven
§ 16-50 regnes i denne sammenheng som forfalt ved utligningen av den skatt
som gir grunnlag for kravet.
Endringane vert sett i kraft straks.
Videre var innstillet:
D. Vedtak til
lov
om endring i lov 28. februar 1997 om folketrygd (folketrygdloven)
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 23-2 tredje ledd annet punktum
oppheves.
Endringen under I trer i kraft straks
med virkning fra og med 1. juli 2002.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 12.54.32)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« I lov 21. desember 2000 nr. 114 om opphevelse av lov 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer mv. gjøres følgende endring:
I
Del II skal lyde:
Loven trer i kraft 1. januar 2003, med unntak av § 6 og § 7 som oppheves fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
II
Endringen under I trer i kraft straks. »
(Voteringsutskrift kl. 12.54.53)
Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
| - | forslag nr. 1, fra Elisabeth Røbekk Nørve på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti |
| - | forslag
nr. 2, fra Asmund Kristoffersen på vegne av Arbeiderpartiet |
Forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn en refusjon på 95 prosent for Remicade av gjeldende veiledende utsalgspris fra 1. oktober 2002 og ut året.»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak:
A. Lov
om endringer av folketrygdloven
(finansiering av visse legemidler)
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
Nytt syvende strekpunkt i innholdsfortegnelsen i kapittel 5 skal lyde:
| - | dekning
av utgifter til viktige legemidler som også brukes i sykehus, står i § 5-15
|
§ 5-14 tredje ledd skal lyde:
Legemidlet, det medisinske utstyret og forbruksmateriellet må være forskrevet av lege til bruk utenom sykehus.
Videre var innstillet:
Ny § 5-15 skal lyde:
5-15 Viktige legemidler som også brukes i sykehus
Trygden kan dekke sykehusets utgifter til et bestemt legemiddel hvis:
| a) | bruken av legemidlet i sykehus innleder eller er alternativ til en medisinsk behandling utenom sykehus med samme eller terapeutisk sammenlignbart legemiddel, og |
| b) | det er fastsatt at trygden dekker utgiftene til legemidlet eller det sammenlignbare legemidlet etter § 5-14 når det anvendes utenom sykehus. |
Medlemmet kan ved behandlingen ikke avkreves egenandel for legemidlet.
Departementet gir forskrifter om
dekning av utgifter etter denne paragraf, herunder om hvilke sykehus,
behandlinger og legemidler som omfattes, og om hvordan oppgjøret skal
foretas.
Presidenten: Til annet ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
« I lov om folketrygd skal ny § 5-15 annet ledd lyde:
Trygdens maksimale dekning for den enkelte behandling fastsettes særskilt. Medlemmet kan ved behandlingen ikke avkreves egenandel for legemidlet. »
Det voteres først alternativt mellom komiteens innstilling til § 5-15 annet ledd og forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, deretter over første og tredje ledd.
| 1. | Ved
alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 5-15 annet ledd og forslaget
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti bifaltes forslaget
med 41 mot 34 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 12.56.21) |
| 2. | Komiteens innstilling til § 5-15 første og tredje ledd bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringen sikre at
sykehusets utgifter til legemidler under ny § 5-15 i folketrygdloven dekkes.
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endring i lov 8. juni 1984 nr. 51
om havner og farvann m.v. (havne- og farvannsloven)
I lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann mv. (havne- og farvannsloven) skal § 23 nytt siste ledd lyde:
Når en havn har eget havnestyre
oppnevnt av departementet etter § 12 første ledd, kan departementet i
særlige tilfelle og på nærmere vilkår gi tillatelse til at eiendommer og
andre midler som inngår i havnekassen som nevnt i fjerde ledd, blir
investert i prosjekter eller virksomhet med andre formål enn havneformål.
Slik investering og avkastningen av denne inngår i havnekassens midler.
Loven trer i kraft straks.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Kystpartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 12.57.21)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Kystpartiet også her vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 12.57.45)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Det er allerede votert over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om felles regler for det indre marked
for naturgass mv.
Lov om felles regler for det indre
marked for naturgass
§ 1 Virkeområde
Loven kommer til anvendelse på
overføring, distribusjon, forsyning og lagring av naturgass som ikke
omfattes av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet.
§ 2 Definisjoner
I denne lov forstås med:
| a) | naturgassforetak, enhver fysisk eller juridisk person som ivaretar minst en av følgende funksjoner: produksjon, overføring, distribusjon, forsyning, innkjøp eller lagring av naturgass, herunder nedkjølt flytende naturgass (LNG), og som har ansvar for de forretningsmessige og tekniske oppgaver eller vedlikehold tilknyttet disse funksjonene, med unntak av sluttkunder. |
| b) | overføring, transport av naturgass gjennom et høytrykksgassrørledningsnett, med sikte på levering til kunder, |
| c) | distribusjon, overføring av naturgass gjennom lokale eller regionale gassrørledningsnett, med sikte på levering til kunder, |
| d) | forsyning, levering eller salg av naturgass, herunder av LNG, til kunder, |
| e) | kunder, grossister eller sluttkunder samt naturgassforetak som kjøper naturgass, |
| f) | system,
ethvert overførings- eller distribusjonsnett eller LNG-anlegg som eies eller
drives av et naturgassforetak, herunder dettes anlegg som yter tilknyttede tjenester
og tilknyttede foretaks anlegg som er nødvendig for å gi adgang til overføring
og distribusjon. |
§ 3 Adgang til system
Naturgassforetak og kvalifiserte kunder skal ha rett til adgang til systemet.
Med mindre departementet bestemmer noe
annet omfatter kvalifisert kunde gassfyrte kraftverk, uansett årlig
forbruksnivå, samt øvrige sluttkunder som forbruker mer enn 25 millioner
kubikkmeter gass per år og per forbrukssted, og som har adgang til systemet
i den EØS-stat der vedkommende er hjemmehørende.
§ 4 Myndighet til å gi forskrifter
Kongen gir nærmere regler til
gjennomføring og utfylling av denne lov, herunder nærmere bestemmelser om
retten til adgang til og drift av systemet og bestemmelser om regnskap og
løsning av tvister vedrørende adgang til og bruk av systemet.
§ 5 Etterkontroll av loven
Innen fem år etter lovens
ikrafttredelse skal departementet gjennomgå loven for å vurdere behovet for
en nærmere lovregulering på lovens område.
I lov 29. november 1996 nr. 72 om
petroleumsvirksomhet gjøres følgende endringer:
§ 1-6 ny bokstav m skal lyde:
Oppstrøms gassrørledningsnett, enhver
gassrørledning eller ethvert gassrørledningsnett som drives eller opprettes
innenfor rammen av et olje- eller gassproduksjonsprosjekt, eller som brukes
for å overføre naturgass fra ett eller flere produksjonsanlegg av denne
typen, til et behandlingsanlegg, en terminal eller en endelig
ilandføringsterminal. De deler av slike nett og anlegg som brukes til lokal
produksjonsvirksomhet ved en forekomst der naturgassen produseres, anses
ikke som oppstrøms gassrørledningsnett.
§ 1-6 ny bokstav n skal lyde:
Naturgassforetak, enhver fysisk eller
juridisk person som ivaretar minst én av følgende funksjoner: produksjon,
overføring, distribusjon, forsyning, innkjøp eller lagring av naturgass,
herunder nedkjølt flytende naturgass (LNG), og som har ansvar for de
forretningsmessige og tekniske oppgaver eller vedlikehold tilknyttet disse
funksjonene, med unntak av sluttkunder,
§ 1-6 ny bokstav o skal lyde:
Kvalifiserte kunder, gassfyrte
kraftverk, uansett årlig forbruksnivå, samt øvrige sluttkunder som forbruker
mer enn 25 millioner kubikkmeter gass per år og per forbrukssted, og som har
adgang til systemet i den EØS-stat der vedkommende er hjemmehørende.
§ 4-8 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Naturgassforetak og kvalifiserte
kunder hjemmehørende i en EØS-stat skal likevel ha rett til adgang til
oppstrøms gassrørledningsnett, herunder anlegg som yter tilknyttede tekniske
tjenester i forbindelse med slik adgang. Departementet gir nærmere regler
ved forskrift og kan fastsette vilkår og gi pålegg for slik adgang i det
enkelte tilfelle.
Lov om felles regler for det indre
marked for naturgass og endringer i lov 29. november 1996 nr. 72 om
petroleumsvirksomhet trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 12.58.23)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet også her vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 12.58.48)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.