Sak nr. 1
Innstilling fra finanskomiteen om lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) (Innst.O.nr.47 (2001-2002), jf. Ot.prp.nr.39 (2001-2002))

TALERE:

       Heidi Larssen (H) (ordfører for saken):

       Først må jeg få lov til å rette opp en skrivefeil i innstillingen. På side 56, annen spalte, under kapittel 3, står det « § 3-11 ». Det riktige skal være « § 3-1 » - det sier seg selv at 1 kommer før 11.

       Det er tre hovedelementer i den saken vi skal behandle nå:

       For det første er det forslag til ny lov om verdipapirregister med opphevelse av dagens monopol for Verdipapirsentralen, som erstattes med et konsesjonskrav for virksomheter organisert som allmennaksjeselskap.

       For det andre er det omdannelse av Verdipapirsentralen til allmennaksjeselskap, forslag om salg av selskapet og opprettelse av et finansmarkedsfond av deler av denne salgsgevinsten sammen med de 90 mill. kr fra salget av Børsen.

       For det tredje er det endringer i verdipapirhandelloven med bl.a forslag om å senke flaggegrensen fra 10 % til 5 %

       For å begynne med forslag til ny lov: Det er en enstemmig komite som støtter hovedintensjonene i loven, nemlig å legge til rette for en sikker, ordnet og effektiv registrering av finansielle instrumenter og rettigheter til slike. Det er av sentral betydning for tilliten til verdipapirmarkedet at investorene faktisk får levert de finansielle instrumentene som erverves, og at ikke andre kan kreve rett til de samme instrumentene i ettertid. Flertallet i komiteen - samarbeidspartiene, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet - er også enig i at monopolet til Verdipapirsentralen avvikles og erstattes med et konsesjonskrav. Og flertallet - nå riktignok noe mindre, bestående at samarbeidspartiene og Fremskrittspartiet - går også inn for at verdipapirregistre skal være organisert som allmennaksjeselskap, og dermed også at Verdipapirsentralen blir omdannet til aksjeselskap.

       Verdipapirsentralen og det norske verdipapirmarkedet står overfor viktige utfordringer, bl.a som følge av økt kapitalflyt over grensene og den teknologiske utfordringen. Opphevelse av monopolet vil legge til rette for at norske verdipapirregistre kan møte disse utfordringene, og det vil legge bedre til rette for mer effektive løsninger enn i dag.

       Det er noe underlig - og så vidt jeg kan skjønne, et linjeskifte - at Arbeiderpartiet ikke går inn for aksjeselskapsmodellen og omdanning av Verdipapirsentralen. For det er nøyaktig den samme begrunnelsen for å omdanne Verdipapirsentralen som det var for å omdanne Børsen. Og det gikk jo som kjent Arbeiderpartiet inn for.

       Det er fristende å sitere litt fra flertallsmerknadene i innstillingen til børsloven:

       « Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at forslaget om omgjøring av Oslo Børs til et aksjeselskap anses som vesentlig for å sette institusjonen i stand til å konkurrere effektivt om investorer og utstedere. »

       Det heter videre:

       « Flertallet vil vise til at nasjonale monopoler forsvinner dels som følge av teknologiske endringer som berører børsvirksomheten direkte, og dels som følge av en sterkere tendens til internasjonalisering av finansmarkedet. »

       Og flertallet sier videre at

« Oslo Børs er blitt hengende etter i denne utviklingen, blant annet som følge av en foreldet organisasjonsform. »

       Hvis vi bytter ut « børs » med « verdipapirregistre », er argumentasjonen helt lik. Det er de samme problemstillinger VPS har nå, som Børsen hadde da.

       Hva som får Arbeiderpartiet til å mene noe annet nå enn den gang, kan man jo bare lure på. Konkurransen, den teknologiske utviklingen og internasjonaliseringen har i hvert fall ikke blitt mindre på disse halvannet årene.

       På et par punkter til i loven er det uenighet i komiteen. Det ene er reglene for forvalterregistrering. Forvalterregistrering innebærer at investors beholdning av finansielle instrumenter er registrert på konto i forvalters navn - altså ikke i eget. Først vil jeg presisere at det foreslås strengere regler enn etter dagens regelverk for hvem som kan opptre som forvalter, forvalteres opplysningsplikt og hvilke sanksjoner som skal kunne anvendes overfor forvaltere som ikke oppfyller sine forpliktelser. Jeg vil også understreke at forvaltere har den samme opplysningsplikt overfor myndighetene som registeret har.

       Hele komiteen er enig med departementet om fortsatt å tillate forvalterregistrering av utenlandske investorers innehav av finansielle instrumenter. Flertallet - samarbeidspartiene og Fremskrittspartiet - ønsker også å åpne for forvalterregistrering av norske investorers innehav av alt annet enn aksjer. Det kan være gode praktiske grunner for at man overlater forhold knyttet til investeringer til en forvalter, ikke minst fordi flere og flere - også nordmenn - investerer i flere og flere land. Og hvis det ikke er særlig tungtveiende grunner, bør vi ikke ha andre regler i Norge enn det som er vanlig i utlandet, og vi bør ikke ha andre regler for nordmenn enn for utlendinger.

       Når det gjelder om det bør tillates forvalterregistrering av norske investorers innehav av aksjer, er vi enig med departementet i at det bør utredes nærmere, da det kan være tungtveiende grunner for ikke å tillate det. Det prinsipielle utgangspunktet bør imidlertid være at det ikke skal skilles mellom utenlandske og norske investorer. Derfor har også samarbeidspartiene bedt departementet vurdere om likestillingen kanskje bør føre til et forbud mot all forvalterregistrering i Norge. Men det skal altså meget sterke argumenter til for det.

       Det neste spørsmålet hvor det er uenighet, er spørsmålet om innsyn i registrene. Innledningsvis peker komiteen på at det er blitt større åpenhet i finansmarkedene den siste tiden, og at det kan være gode grunner for at allmennheten får vite hvem som eier viktige verdier i samfunnet.

       Flertallet - samarbeidspartiene og Fremskrittspartiet - peker på at full innsynsrett ikke er vanlig internasjonalt og således kan bli en konkurranseulempe både for det norske verdipapirmarkedet, for det norske finansmarkedet som sådant og for konkurransen mellom aktørene i finansmarkedet. Derfor ønsker vi å videreføre gjeldende regler om begrenset innsyn i verdipapirregisteret, men ber samtidig departementet vurdere nærmere noen spørsmål knyttet til innsyn for å se om det bør åpnes for større åpenhet.

       Flertallet går altså inn for å omdanne Verdipapirsentralen til et allmennaksjeselskap og så selge det.

       Salget av Verdipapirsentralen vil utgjøre et ikke ubetydelig beløp.

       Finansdepartementet har, etter å ha innhentet uttalelse fra Justisdepartementet, foreslått at bokført verdi av selskapet - rundt 100 mill. kr - ikke går inn i statskassen, men tilføres et finansmarkedsfond. Resten av salgssummen kan gå inn i statskassen. Dette er samarbeidspartiene og Senterpartiet enig i.

       Fremskrittspartiet ønsker at hele salgssummen skal overføres til finansmarkedsfondet, og Arbeiderpartiet og SV hadde nok foretrukket at hele summen kunne overføres til statskassen, men tar Justisdepartementets uttalelse til etterretning.

       Avkastningen av midlene i finansmarkedsfondet skal anvendes til forskning, utdanning og allmenn informasjon knyttet til finansmarkedene. Flertallet ber departementet ta særlig hensyn til behovet for økt kunnskap om aksjemarkedet generelt og aksjesparing spesielt.

       Flertallet er ikke helt fornøyd med departementets forslag til styresammensetning. Vi ber derfor departementet sørge for en bredere representasjon i styret, hvor både de store aktørene på markedet, aksjespareforeninger o.l. og forskningsmiljøene får plass, og hvor ingen gruppering får flertall.

       Til slutt: Departementet foreslår i samme proposisjon enkelte endringer i verdipapirhandelloven, hvor det viktigste er å senke flaggegrensen fra 10 % til 5 %, dvs. at investorer må melde fra til Børsen hvis de erverver mer enn 5 % av aksjene i et selskap.

       En enstemmig komite støtter dette forslaget, som gjør at vi kommer på linje med de andre nordiske landene og de fleste EØS-landene.

       Så var saksordføraren veldig overraska over at Arbeidarpartiet ikkje var med på å villa gjera Verdipapirsentralen til eit AS. Vi har verkeleg diskutert det nøye igjennom, og vi stilte faktisk spørsmål til finansministeren om å få argument for å gjera det eller framleis halda på ein stiftelse. Og då skriv finansministeren i eit brev til komiteen:

       « Departementet har ikke informasjoner som tyder på at VPS er « lite effektivt, ikke ivaretar sikkerheten eller på andre måter ikke er velfungerende » i forhold til sin nåværende virksomhet og organisasjon. »

       Og det er klart at når vi ikkje får eitt argument frå finansministeren for korfor Verdipapirsentralen må gjerast til eit AS, meiner vi faktisk at med ein stiftelse kan overskotet verta kanalisert tilbake igjen til brukarane i form av lågare prisar, og det går ikkje an i eit aksjeselskap. Så det er ingen argumentasjon i proposisjonen som tilseier at her bør ein laga eit AS, dette kan ein vareta på den måten som ein gjer med ein stiftelse i dag.

       Så har eg lyst til å stilla saksordføraren eit anna spørsmål, og det går på openheit i eit demokratisk samfunn, kven i samfunnet som eig kva verdipapir. Eg må seia at eg skjønar ikkje at ikkje regjeringsfraksjonen kunne vera med på forslaget om å be Regjeringa sjå på reglar i forhold til dette med openheit for offentleg innsyn i verdipapirregistera. Eg trur ikkje vegen fram er å halda det lukka, eg trur vegen vidare er openheit, og då må vi finna reglar for det. Og det skuffar meg at ikkje regjeringsfraksjonen er med på det.

Heidi Larssen (H) : Ranveig Frøiland sa at de ikke hadde fått noen argumenter fra finansministeren for å omdanne Verdipapirsentralen til et aksjeselskap og åpne for at aksjeselskapsmodellen blir det normale i denne sammenhengen. Da tror jeg ikke de har lest godt nok, og heller ikke lest godt nok de papirene som foreligger fra departementet. Vi vet jo at verdipapirmarkedet står overfor viktige utfordringer, ikke minst som følge av kapitalflyten og teknologiske utfordringer, og det er helt klart at aksjeselskapsmodellen er mye mer effektiv i å legge til rette for løsninger som kan ta inn i seg disse utfordringene man står overfor. Det var akkurat det samme man sa i forbindelse med børsloven. Flertallet, som Arbeiderpartiet var med i, så vidt jeg kan lese av innstillingen, mente også at Verdipapirsentralen burde omgjøres til et aksjeselskap den gangen.

       Når det så gjelder åpenhet, mener vi nok at vi bør ha samme regler for innsyn i verdipapirregistrene som de som gjelder i utlandet, og at vi ikke har andre regler i Norge enn man har andre steder. Det er for at vi skal ha de samme konkurransebetingelsene her som andre har. Men, som sagt, vi har også bedt departementet vurdere nærmere noen spørsmål knyttet til innsyn, bl.a i obligasjoner, hvor det kan være grunner til å ha en noe større åpenhet enn det vi har i dag.

Siv Jensen (FrP) : Da Stortinget før valget behandlet børsloven, en tilsvarende sak som denne, hvor man skulle omdanne Oslo Børs til aksjeselskap, var dommen fra lovavdelingen en helt annen enn den er nå knyttet til hvordan man skulle håndtere salgsvederlaget, og i hvilken grad staten kunne konfiskere vederlaget. Da var Høyre enig med Fremskrittspartiet i at det var urimelig at staten krevde inn disse midlene enten de hadde adgang til det eller ikke. I denne saken har lovavdelingen kommet til en annen konklusjon, nemlig at man ikke kan trekke inn hele vederlaget, og så argumenteres det meget grundig med hvordan man kan utmåle det man kaller « erstatning », altså hvor mye penger man kan fordele til et fond, og hvor mye penger staten da eventuelt kan ende opp med.

       Jeg syns at det minner betydelig om prinsippløshet fra Høyres side når de i løpet av et drøyt år kan ha endret oppfatning så dramatisk i et spørsmål som jeg anser for å være prinsipielt.

       Gjennom hele lovavdelingens betenkning driver man altså og leter etter argumenter for hvordan man kan hente penger inn i statskassen. Da blir mitt spørsmål til Heidi Larssen om det er slik at også hun mener at dette er midler som statskassen har behov for, eller om det kanskje kunne hende at disse midlene gjennom å bli brukt til å styrke finansmarkedsfondet i større grad ville bidra til en raskere utvikling av det man ønsker å oppnå gjennom etableringen av dette fondet, og den kompetansespredningen som faktisk ligger i intensjonene bak fondet.

       Jeg syns dette vitner om prinsippløshet, og jeg kunne godt tenke meg å høre Heidi Larssens forklaring på hvordan Høyre i løpet av ett år har endret syn så totalt.

Heidi Larssen (H) : Det er riktig, som representanten Siv Jensen sa, at Høyre sammen med Fremskrittspartiet i forbindelse med børsloven gikk inn for at hele provenyet fra salg av børsen skulle gå inn i et finansmarkedsfond. Det ble det ikke flertall for. Flertallet ønsket at 90 mill. kr skulle kunne brukes i dette finansmarkedsfondet. Vi tar til orientering at det faktisk var et flertall som ville noe annet enn vi ville da.

       Derfor synes vi det er helt greit det Justisdepartementet nå sier, at den bokførte verdien av selskapet, altså rundt 100 mill. kr, går inn i dette fondet sammen med de 90 mill. kr fra børsfondet. Resten av salgssummen går da inn i statskassen. Hvis vi ser på merknadene, finner vi at det er det som det er flertall for i denne saken, og det synes vi er et helt rimelig kompromiss også nå.

Øystein Djupedal (SV) : Hvis det er mulig å si at det har kommet noe positivt ut av 11. september, er det bl.a det at det i stigende grad verden over nå er et ønske om større grad av innsyn i hemmelige konti og i forvaltning av penger. Dette har gjort at veldig mange land nå revurderer sin lovgivning knyttet til både muligheten til forvalterregistrering og også muligheten til å ha hemmelige konti i skatteparadiser osv. Skatteparadiser ligger langt utenfor denne saken, så det skal jeg ikke komme inn på.

       Men det som forbauser meg veldig, er at her velger Regjeringen og stortingsflertallet å gå i helt motsatt retning av det man burde ha gjort. Man tillater her forvalterregistrering, som i praksis betyr at en investor kan være skjult for offentligheten, men også for det selskapet man velger å investere penger i - så langt med unntak av aksjer, men ellers skal alle mulige andre tenkelige verdipapirer kunne være hemmelige.

       Den internasjonale trenden er faktisk motsatt, og som det - forbilledlig - står i et brev fra finansminister Per-Kristian Foss til Arbeiderpartiets stortingsgruppe 6. mai - og nå er vi på det som heter « Financial Action Task Force », som er en arbeidsgruppe for å komme økonomisk kriminalitet til livs:

       « Ett av temaene under den pågående revisjonen av anbefalingene er økt gjennomsiktighet i verdipapirregistreringen og identifiseringen av reelle eiere av verdipapirer. »

       Grunnen til dette er åpenbar: Det er fordi at det å være skjult eier i seg selv kan bety at enten er det økonomisk kriminalitet bak, eller så er det selvfølgelig usikkerhet rundt dette.

       Det som da er min utfordring til sakens ordfører, er: Den eneste begrunnelsen som står for hvorfor dette skal være sånn, så langt jeg klarer å oppfatte det, er at man mener at det sentrale argumentet for forvalterregistrering er at dette er vanlig internasjonalt. Det betyr at man har ingen nasjonale, substansielle politiske argumenter for hvorfor dette hemmeligholdes og skal videreføres. Samtidig som Per-Kristian Foss og den norske regjering altså sitter og diskuterer åpenhet rundt forvalterregistrering internasjonalt, går man her mange, mange skritt tilbake, skritt som man advarer mot fra Økokrim og fra Kredittilsynet - fra alle kompetente norske miljøer advarer man mot dette.

Heidi Larssen (H) : Representanten Djupedal sier at man går mange skritt tilbake. Det er jo ikke riktig. Jeg må få lov til å presisere at det foreslås strengere regler enn dagens regelverk for hvem som kan opptre som forvalter, forvalters opplysningsplikt og hvilke sanksjoner som skal benyttes overfor dem. Jeg vil også understreke, som jeg også gjorde i mitt innlegg, at forvaltere har den samme opplysningsplikten overfor myndighetene som registeret har. Så en kan si at noe verre er det ikke, det er kanskje litt mer tungvint.

       Det jeg synes er litt spesielt med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er at man tillater forvalterregistreringer av utenlandske investorer, men ikke av norske. Man forskjellsbehandler dem, og det synes jeg kanskje er litt spesielt. For det kan, som jeg sa, også være gode, praktiske grunner til at man overlater - også for norske investorer - forhold knyttet til investeringer til en forvalter fordi man ofte investerer i flere og flere land, og at det kan være greit og praktisk, faktisk, å ha noen til å ordne opp for seg.

       Vi i samarbeidspartiene har også sagt at vi ber departementet vurdere om denne likestillingen av norske og utenlandske investorer bør føre til et forbud mot all forvalterregistrering hvis det også er trenden det går i internasjonalt. Så hvis det internasjonale markedet går mot et forbud mot forvalterregistrering, synes jeg det er rimelig at vi følger opp det her. Men jeg synes kanskje det mest merkelige i denne saken er at man gjør forskjell på norske og utenlandske investorer i Norge.

       Orda « understreker at Sosialistisk Venstreparti » kan strykast, og ordlyden vert då: « Disse medlemmer ville foretrukket ... » - Vi har ikkje rydda godt nok i komiteen, dessverre, men vi gjer det no.

       Når det gjeld monopol og omorganisering til AS, går Arbeidarpartiet òg inn for å avvikla monopolet og erstatta dette med konsesjonskrav. Vi ønskjer likevel ikkje å omdanna Verdipapirsentralen til eit allmennaksjeselskap.

       Fleire av høyringsinstansane er òg i tvil om den norske verdipapirmarknaden er stor nok til at det er rom for fleire verdipapirregister. Det er derfor sannsynleg at sjølv om monopolet vert oppheva, vil det framleis berre vera eitt verdipapirregister i Noreg. I Arbeidarpartiet meiner vi derfor at dersom Verdipapirsentralen framleis faktisk vil vera eit monopol - vi går inn for å oppheva det - er det betre for alle praktiske føremål at selskapet er organisert som ein stiftelse, der overskotet blir kanalisert tilbake til brukarane i form av lågare prisar enn om det var eit aksjeselskap. Arbeidarpartiet meiner at å oppheva monopolet og opna moglegheit for andre aktørar i seg sjølv vil verka disiplinerande på Verdipapirsentralen.

       Som eg sa i ein replikk til saksordføraren, har vi stilt spørsmål til finansministeren om korleis Verdipapirsentralen i dag fungerer, og eg siterer frå brevet igjen:

       « Departementet har ikke informasjoner som tyder på at VPS er « lite effektivt, ikke ivaretar sikkerheten eller på andre måter ikke er velfungerende » i forhold til sin nåværende virksomhet og organisasjon. »

       Det er klart at ein står overfor viktige utfordringar, som saksordføraren peika på, men det er ingen ting i dag som tilseier at dei ikkje kan klara dei utfordringane ved å vera ein stiftelse. For meg fortonar det seg som at ei omorganisering til AS meir er eit ideologisk spørsmål enn at det er bruk for det i høve til praktiske behov som verdipapirregisteret har.

       Når det gjeld forvaltarregistrering, føreslår Regjeringa å tillata at utanlandske investorar framleis skal kunna registrera aksjar, obligasjonar og andre finansielle instrument via ein forvaltar. Regjeringa føreslår vidare å opna for at norske investorar kan registrera obligasjonar, derivat og andelar i verdipapirfond gjennom ein forvaltar. Vidare vil altså Regjeringa at forbodet mot forvaltarregistrering av aksjar skal førast vidare, men dette må utgreiast nærare.

       Arbeidarpartiet meiner, i motsetning til Regjeringa, at det er tungtvegande grunnar til å gå mot ei utviding av moglegheita for å registrera finansielle instrument via ein forvaltar. Derfor har vi gått mot Regjeringas forslag. Vi vil heller ikkje opna for at norske investorar skal kunna registrera aksjar via forvaltar. Derfor er det unødvendig for vår del at dette vert utgreidd nærare.

       Det er viktig å veta kven som er den reelle eigaren for å ha tilsyn med verdipapirmarknaden. Auka bruk av forvaltarar i registreringa av finansielle instrument vil gjera det vanskelegare å få oversikta over eigarforholda i verdipapirmarknaden. Dette vil igjen gjera det vanskelegare å ha tilsyn med forbodet mot innsidehandel, meldepliktsreglane, forbodet mot marknadsmanipulasjonar, etterlevinga av reglane om flagging og tilbod i verdipapirhandelloven, kontroll med institusjonar under tilsyn som bankar, forsikringsselskap og verdipapirforetak, eigaravgrensingsreglar og kvitvasking. Vi meiner faktisk vidare at skattestyresmaktenes moglegheit til å ha kontroll òg vert svekt, og at moglegheitene for skatteunndraging kan auka.

       Det tek tid å innhenta informasjon hos forvaltar, og mange forvaltarar har problem med å halda oversikt over dei reelle eigarane. Eg har lyst til å visa til Økokrims høyringsutsegn, der dei seier:

       « Gjeldende forskrifter med direkte registrering av eierskapet er med på å gi en hurtig, effektiv og tilnærmet diskret behandling av slike saker. ØKOKRIM stiller seg tvilende til at dette vil kunne opprettholdes ved overgang til forvalterregistrering, selv om forvalterne etter utvalgets syn skal pålegges plikt til å opplyse om de reelle eiernes identitet. »

       Dette påpeikar altså Økokrim, og eg trur at det hadde vore bra dersom heile komiteen hadde sagt at dette er ei så stor innvending at vi bør prøva å vera forsiktige. Det gjer ikkje regjeringsfraksjonen, og dei får sjølvsagt støtte frå Framstegspartiet. Det finst ingen dokumentasjon på at registrering på namn i rettigheitsregister er byrdefullt eller kostbart.

       Så seier Regjeringa vidare: « Det sentrale argumentet for forvalterregistrering er at dette er vanlig internasjonalt. » - Og då må vi gjera det som ein gjer internasjonalt. Så spør vi igjen Regjeringa om desse forholda. Då får vi brev frå Regjeringa, der ein seier at FATF, der Noreg er medlem, no reviderer sine anbefalingar, og eit av temaa er at verdipapirmarknaden bør verta meir gjennomsiktig. Eg vil sitera frå brevet frå finansministeren:

       « Ett av temaene under den pågående revisjonen av anbefalingene er økt gjennomsiktighet i verdipapirregistreringen og identifiseringen av reelle eiere av verdipapirer. FATF har funnet at mangel på gjennomsiktighet vedrørende eierskap og kontroll av ulike juridiske personer er et problem for etterforskningen av mistanker om hvitvasking. FATF mener at slikt misbruk kan forhindres ved å øke nivået av « transparens » (gjennomsiktighet). »

       Arbeidarpartiet er heilt samd med Regjeringa i at Noreg bør støtta ei utviding av desse anbefalingane frå FATF, som vil bidra til å auka klårleiken og gjennomsiktigheita i verdipapirmarknaden. Men det er inkonsekvent av Regjeringa å støtta internasjonale reglar for å gjera eigarforholda i verdipapirmarknaden meir oversiktlege og klåre og samtidig føreslå nye reglar i Noreg som tilslører dette med eigarforholda.

       På bakgrunn av hendingane internasjonalt dei siste åra er det veldig vanskeleg å forstå at Regjeringa ønskjer å føreslå reglar som alle høyringsinstansar som driv med kriminalitetsnedkjemping, har gått imot. Her synest eg at ein skulle ha vore føre var. Det er ikkje noko grunnlag for å gjera dette no. Derfor har Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet sagt at dette er vi imot.

       Til slutt: I eit demokratisk samfunn er det veldig viktig med openheit om eigarforholda i samfunnet, å kunna sjå kven som eig kva for verdipapir. Det er det veldig viktig at ein no får innsyn i. Derfor bør det opnast for offentleg innsyn i verdipapirregistra. Då er det sjølvsagt behov for nokre køyrereglar for korleis dette skal fungera. Eg hadde eit håp om at heile komiteen, heile Stortinget, kunne be Regjeringa koma tilbake med forslag til reglar, slik at offentlegheita skulle få eit innsyn i verdipapirregistra. Eg må seia at eg er veldig overraska over at ein berre antydar at dette kan vera nødvendig. Her kunne ein sagt: Ja, dette er nødvendig - dette vil vi vera med på. I eit demokratisk samfunn er det viktig med openheit, og det er viktig at ein kan begynna å sjå kven som eig kva.

       Eg tek opp forslaget frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, som står på side 55 i innstillinga.

       Siv Jensen (FrP) : I forrige replikkordskifte var representanten Frøiland veldig opptatt av å skape inntrykk av at Arbeiderpartiet var opptatt av brukerfinansieringen, at den skulle holdes lavest mulig, og det var begrunnelsen for at Arbeiderpartiet ikke ville gå over til et allmennaksjeselskap, men ville beholde stiftelsesformen. Men for å trekke denne oppfatningen om brukerne litt lenger: Hvordan har det seg da at Arbeiderpartiet synes det er helt rimelig at salgsprovenyet knyttet til omdanningen, og derved salget, skal tilfalle statskassen, når man vet at dette salgsprovenyet er bygd opp basert på en virksomhet som i sin helhet har vært brukerfinansiert? Synes Ranveig Frøiland at det er rimelig at midler som er brukerfinansiert, bare helt uten grunn skal trekkes inn i statskassen, og hvordan harmonerer det med det hun selv sa for ikke veldig lenge siden om Arbeiderpartiets tilsynelatende opptatthet av forbrukerne?

Ranveig Frøiland (A) : Eg gjentek, så godt eg kan, at i forhold til omorganiseringa til eit AS ser vi ikkje nokon tungtvegande argument for at ikkje Verdipapirsentralen kan vera ein stiftelse, slik som i dag, med omsyn til å gjera det som er nødvendig for dei å gjera. Vi har ikkje noko ideologisk forhold til eit AS. Ein kan gjera det innafor stiftelsesforma, slik det er i dag, og når finansministeren faktisk òg seier at dette fungerer veldig fint, har vi ingen grunn til å omdanna, og då kan overskotet altså kanaliserast tilbake til brukarane.

       Når det gjeld det andre forholdet som representanten Jensen tek opp, seier vi at vi synest at det hadde vore rimeleg at dette gjekk inn i statskassa, men vi har ikkje noko forslag om det. Vi aksepterer det som fleirtalet gjer der, og kjem til å gå inn for det i lag med fleirtalet, for dei vurderingane som Justisdepartementet har gjort, sluttar vi oss til.

       På svært mange områder i denne innstillingen er Fremskrittspartiet enig med regjeringsfraksjonen. Jeg synes saksordføreren redegjorde forbilledlig for de ulike standpunktene, så jeg vil i det følgende konsentrere meg om de områder hvor Fremskrittspartiet har avvikende synspunkter og forslag.

       Når det gjelder spørsmålet om eierbegrensninger, vil Fremskrittspartiet gjennom denne innstillingen nå slutte seg til departementets forslag til verdipapirregisterloven § 5-2 første ledd, men vi mener likevel at det er nødvendig å komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av eierbegrensningsregler for finansinstitusjoner. Dette har vært et sentralt spørsmål lenge, og det er varslet en sak om dette i løpet av relativt kort tid. Vi kan ikke se tungtveiende grunner for at man skal operere med ulike eierbegrensningsregler for ulike deler av en næring som man i all hovedsak kan kalle finansnæring. Vi mener derfor det er god grunn til å se nærmere på dette når den saken kommer til behandling i Stortinget.

       Når det gjelder forvalterregistrering, er Fremskrittspartiet i all hovedsak enig med regjeringspartiene, men vi er skeptisk til at det i det hele tatt vil bli overveid å innføre et forbud mot all forvalterregistrering, som kommer frem av flertallets merknader i innstillingen. Det er ikke uten videre slik at det vil være veldig klokt, og Fremskrittspartiet vil faktisk advare mot at departementet bruker altfor mye tid på dette i tiden som kommer.

       Så til kap. 9.4, som går på registreringsvirksomheten. Fremskrittspartiet er glad for at komiteen har sluttet seg til et innspill fra oss om at kopi av beholdningsoversikten til ligningsmyndighetene fra registrene fortsatt skal sendes ut som årsoppgave til investorene, og at denne fortsatt skal være gebyrfri. Men vi står alene om et forslag om å endre § 6-7 annet ledd første punktum. Fremskrittspartiet viser til at Verdipapirsentrallovutvalget la til grunn at rettighetshaverne har behov for en årlig beholdningsoversikt for å få oversikt over formuen. Departementet foreslår en regel om at årlig beholdningsoversikt skal sendes ut, uavhengig av rettighetshavernes ønske, og med rett for verdipapirregisteret til å kreve vederlag. Vi vil vise til at ligningsloven bestemmer at skattyter skal ha kopi av de opplysninger som verdipapirregisteret sender ligningsmyndighetene. Vi antar at dette er tilstrekkelig for det store flertall av investorer og mener at det bør være frivillig om man skal motta årlig beholdningsoversikt utover det som følger av ligningsloven. Dette gjelder enda mer når det faktisk er snakk om å måtte betale for en oppgave som man ikke har bedt om å få.

       Så til et svært sentralt spørsmål, nemlig omdannelsen av Verdipapirsentralen til allmennaksjeselskap og anvendelse av salgsprovenyet. For det første kan ikke Fremskrittspartiet se at det er nødvendig med en toårsfrist for selve omdanningen. Vi mener det må åpnes for andre aktører så snart som mulig, og at Verdipapirsentralen tilsvarende bør omdannes slik at konkurransen blir på like vilkår, og har tillatt oss å fremme forslag om dette.

       Vi er selvsagt av den oppfatning at tidspunktet for salg av aksjene må gjøres etter vurderinger av når høyest pris kan oppnås, ikke minst fordi vi også mener at hele salgsprovenyet skal tilføres finansmarkedsfondet. Da Odelstinget behandlet børsloven, mente Fremskrittspartiet også da at salgsprovenyet ikke skulle konfiskeres av statskassen. I denne saken har lovavdelingen kommet til en annen konklusjon enn de gjorde i forbindelse med omdanning av børsen. Da er og blir det urimelig at staten skal tildeles deler av salgsprovenyet fra en virksomhet som i sin helhet har vært bygd opp og finansiert av brukerne. Det er heller ikke noe relevant argument at det kan synes problematisk sett med departementets øyne å finne frem til rettferdige modeller for å fordele salgsprovenyet tilbake til brukeren, og at man derfor finner det mer hensiktsmessig å gi midlene tilbake til staten. Det høres for meg ut som om man rett og slett ikke finner det bryet verdt å vurdere hvilke muligheter man har, og heller kryper til korset og erkjenner at staten like gjerne kan rappe disse pengene.

       Fremskrittspartiet mener likevel at den løsningen som Regjeringen har kommet frem til, er bedre enn ingen løsning i det hele tatt, hvilket betyr at vi godt kan stemme subsidiært for § 12-2 tredje ledd annet og tredje punktum. Det er jo selvsagt ikke slik at vi er imot at det overføres midler til et finansmarkedsfond, vi skulle gjerne sett at overføringen var betydelig større enn det flertallet legger opp til.

       Vi registrerer videre at departementet ikke finner grunn til å foreslå unntak for flaggeplikten for forsikringsselskap. Vi kan ikke se at dette er tilstrekkelig begrunnet og mener faktisk det er gode grunner for å regulere særlig livsforsikringsselskapers flaggeplikt i tillegg til verdipapirforetaks. Fremskrittspartiet foreslår derfor å inkludere en forskriftshjemmel for dette i den nye verdipapirhandelloven § 3-2 åttende ledd.

       Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

       Så til sakens innhold. I denne perioden har det vel så langt neppe vært eksempler på en klarere ideologisk privatisering enn det vi nå er vitne til. For det fins altså ingen gode argument for hvorfor denne privatiseringen skal foretas. Regjeringens eneste argument er at dette er vanlig internasjonalt, men det er i begrenset grad mulig å si at det er riktig, fordi tendensen internasjonalt er at man ønsker større innsyn og åpenhet knyttet til denne typen register. Og hva er et verdipapirregister? Er det et investeringsobjekt, eller er det noe annet? Et verdipapirregister er i utgangspunktet en nøytral registrering av eiere av ulike former for verdipapir. Det betyr at denne registreringen selvfølgelig må oppfattes av alle aktører, av samfunn, myndigheter, som en nøytral aktør som ikke på noen måte kan beskyldes for, ikke engang antydningsvis, å ha andre motiver enn det som måtte ligge i registreringens egenart.

       Hvis man tenker seg en parallell til dette, ville det bety det samme som at man privatiserte Biltilsynet og sa at kjøretøykontroll skal eies av Volvo, Saab, Mercedes og hva det ellers måtte være av bilmerker, og man ville komme i en uheldig dobbeltrolle ved at man har eierskap samtidig som man skal ha den offentlige myndighetskontrollen.

       Dette er for så vidt ikke noe standpunkt som SV eller Arbeiderpartiet har kommet på helt av seg selv. Dette har vært den måten man har nærmet seg dette problemet på fra offentlige myndigheter i all tid. Derfor har ikke et underbruk av SV, men Justisdepartementet sagt følgende i høringsuttalelse:

       « Hovedformålet med et verdipapirregister er å dokumentere forskjellige aktørers rettigheter til formuesgoder. Denne hovedfunksjonen har også tilsvarende registre som grunnbøkene for fast eiendom og de forskjellige rettighetsregistrene for ulike typer løsøre (skip, luftfartøyer mv.). Alle disse registrene drives i dag av staten. Hensikten med slike rettighetsregistre er at de på nøytral måte skal ivareta kryssende interesser mellom forskjellige aktørgrupper, blant annet avhendere og erververe av de aktuelle formuesgoder, panthavere, avhendernes og erververnes kreditorer, offentlig skatte- og tilsynsmyndigheter osv. Dersom et verdipapirregister skal tilby registertjenester på kommersiell basis har man etter Justisdepartementets syn i utgangspunktet ikke like god sikkerhet for at alle aktørers interesser blir ivaretatt på en upartisk måte som der dette utføres av en selvstendig offentlig instans. »

       Dette er det som Justisdepartementet uttaler, og den prinsipielle tilnærming til hva et verdipapirregister er. Det betyr at det man her legger opp til, er en ren ideologisk privatisering av et register som skal være nøytralt og upartisk, som nå dessverre kan komme i en situasjon der det kan stilles spørsmål ved deres upartiskhet og nøytralitet.

       Så skulle man kanskje tro at verdipapirregistreringen vi i dag har, ikke har vært dyktig nok på et eller annet felt, at dette verdipapirregisteret ved praktisk anvendelse i virkeligheten hadde vist seg ikke å være godt nok, men så er heller ikke tilfellet. Finansministeren har skrevet følgende i brev til komiteen:

       « Departementet har ikke informasjoner som tyder på at VPS er « lite effektivt, ikke ivaretar sikkerheten eller på andre måter ikke er velfungerende » i forhold til sin nåværende virksomhet og organisasjon. »

       Da har man torpedert alle tenkbare argument for hvorfor man skal privatisere verdipapirregistreringen. Da står man igjen med følgende forhold, som i grunnen er det eneste forhold, og det oppfattet jeg også gikk veldig klart fram av saksordførerens innlegg, nemlig at det visstnok er en internasjonal trend, og at dette ønsker Høyre fordi dette er en del av Høyres privatiseringsideologi.

       Jeg synes at argumentene for dette er ualminnelig svake. De er ualminnelig svake, og sjelden har vi sett svakere argument for hvorfor man ønsker å privatisere et offentlig register, som skal være nøytralt og upartisk i alt sitt vesen, og som alle aktører, helt uavhengig av hvilken posisjon man måtte ha i verdipapirmarkedet, har den samme tillit til. Man burde snarere, sett fra SVs ståsted, ha gått motsatt vei, fra stiftelse og over til at dette ble et rent offentlig anliggende, slik som alle andre tenkbare, sammenliknbare register i vårt samfunn er, nemlig at det er offentlig myndighetskontroll over dette, og på den måten sørger man for at alle har den samme nøytralitet til alle ulike aktører.

       Så litt om det materielle innholdet i dette. Det som da også er forbausende i dette, er at man går flere skritt i feil retning i forhold til det som man burde ha gjort. Det betyr at det burde ha vært slik, helt uavhengig av om man velger å privatisere eller ikke, at man i hvert fall sørget for at det fantes åpenhet, innsynsmulighet, større grad av det som internasjonalt kalles for « transparency ». « Transparency » er det ordet som vi fra norsk side og også internasjonalt bruker stadig mer knyttet til innsynsmulighet, innsynsrett, muligheten til å se hvem som faktisk eier, hvem som faktisk prøver å skjule f.eks økonomisk kriminalitet. I alt norsk bistandsarbeid er « transparency » noe av det viktigste, altså innsyn i de ulike lands disposisjon av de pengene Norge gir. I alt arbeid for å bekjempe økonomisk kriminalitet internasjonalt er åpenhet, « transparency » en av de viktigste posisjonene, ikke bare i Norge, men i hele den vestlige verden, nettopp fordi man ønsker å ha innsyn i eventuelle konti eller annen transaksjonsvirksomhet som kan finansiere terror. Man skulle tro at etter det som skjedde 11. september, hadde større deler av Stortinget tatt innover seg alvoret i dette. Isteden velger man her å gå helt motsatt vei, nemlig at man skal ha muligheten til forvalterregistrering, slik at man fremdeles har muligheten til å holde skjult de som er de reelle eiere i et selskap. Dette gjelder for ansatte, det gjelder for pressen, men ikke minst gjelder dette for myndigheter. Både Kredittilsynet og Økokrim som er de to offentlige instanser som vi har oppnevnt for å ivareta samfunnets behov for å bekjempe økonomisk kriminalitet, advarer meget sterkt mot det vi her ser.

       La meg bare kort få lov til å sitere hva Økokrim sier, og dette er gjengitt i proposisjonen som er lagt fram for Stortinget:

       « Gjeldende forskrifter med direkte registrering av eierskapet er med å gi en hurtig, effektiv og tilnærmet diskret behandling av slike saker. ØKOKRIM stiller seg tvilende til at dette vil kunne opprettholdes ved overgang til forvalterregistrering, selv om forvalterne etter utvalgets syn skal pålegges plikt til å opplyse om de reelle eiernes identitet. »

       Det systemet vi har, har vært et effektivt, operativt system for Økokrim og også for Kredittilsynet. De ønsker større åpenhet. I denne innstillingen går flertallet, med Regjeringens og Fremskrittspartiets støtte, motsatt vei. Man skal ha mer hemmelighold og gjøre det vanskeligere for offentlige myndigheter å få innsyn. Etter mitt syn er dette et skritt i fundamentalt feil retning.

       Det som burde ha ligget i dette, var selvfølgelig en større grad av mulighet for å bekjempe økonomisk kriminalitet, få innsyn i hvem som er de reelle eiere. Bare i løpet av de siste årene når det gjelder norsk næringsliv og spekulasjoner i pressen om hvem som eier de ulike former for verdipapir som har innflytelse på eierskap i bedrifter, vil man se at innsynsretten hadde vært en god ting. Innsynsretten hadde vært en god ting, og det er det som er SVs utgangspunkt, og det er også derfor vi sterkt advarer mot det Stortinget her gjør.

       Det er kanskje ikke noen grunn til å dramatisere dette. Samtidig advarer vi sterkt mot dette. For å si det veldig uhøytidelig: Vi skjønner ikke bæret av hvorfor man gjør dette. Alle saklige, faglige argument går helt imot. Det eneste Regjeringen har kommet opp med av argumenter, er at dette er vanlig internasjonalt, som i enhver annen debatt ville vært et svært tynt argument. Alle kompetente høringsorgan som uttaler seg om dette spørsmålet, advarer mot dette. Likevel velger man å gjøre det. Da er argumentet at dette skal være et aksjeselskap, slik at det skal være mulig for andre aktører å komme inn og etablere konkurrerende verdipapirregistre, dette ut fra en blind tro på at konkurranse er svaret på alt. Sannsynligheten for at dette skjer, er jo forsvinnende liten. Det har ikke skjedd i noe annet sammenlignbart land, og vil heller ikke skje i Norge, rett og slett fordi det norske verdipapirmarkedet er for lite. Det betyr at her har man igjen lagt en slags snever ideologisk begrunnelse til grunn, og så skal det være mulig for hvem som helst å kunne etablere et alternativt register, og så skal man skape konkurranse om dette i den tro at kostnadene dermed skal gå ned for disse som registrerer verdipapirer. Noe mer naivt enn dette er det vel vanskelig å tenke seg. Jeg må si (presidenten klubber) at når man skal oppsummere denne saken om noen år, håper jeg ikke at det har skjedd dramatiske ting. Jeg håper at (presidenten klubber igjen) stortingsflertallet vil se at den retning SV har pekt på, hadde vært den riktige å gå i dag.

       Unnskyld, president.

       Men eg vil presisera at sjølv om dette handlar om to forhold, er det etter mitt skjøn også to sider av same sak, for dette heng nøye saman. For å forstå det me gjer no, er det viktig å sjå litt på det som skjer og har skjedd rundt oss når det gjeld teknologi og økonomisk samkvem spesielt i den vestlege verda i dei siste åra.

       Dei siste 10-20 åra har det vore ei stadig oppmjuking av regelverket når det gjeld kapitalflyt, både i Noreg og mellom Noreg og utlandet, ikkje minst etter at EØS-avtalen kom. I den same perioden har òg teknologien gjort store framsteg. For berre 10 år sidan var f.eks. Internett heilt ukjent. Desse endringane gjer også at me treng verdipapirinstitusjonar som kan ta vare på verdipapirhandelen gjennom både tenlege og trygge ordningar i ein ny marknadssituasjon. Det er det som er det fremste formålet med omlegginga. Me kan ikkje lenger mura Noreg inne gjennom ei monopolordning. Me pliktar å gje aktørane i marknaden dei reiskapane dei treng for å gjera effektive og trygge handlar, også utover landets grenser.

       Når me opphevar monopolet, må me gje Verdipapirsentralen ei formålstenleg organisasjonsform som gjer at dei kan operera i denne marknaden på ein mest mogleg effektiv og funksjonell måte. Å avvikla monopolet og å gjera Verdipapirsentralen om til eit aksjeselskap er altså, som eg sa, to sider av same sak. Å gjera Verdipapirsentralen om til eit aksjeselskap gjev Verdipapirsentralen dei beste moglegheitene for å kunna konkurrera. Det gjev òg eit betre grunnlag for å samarbeida med f.eks andre nordiske verdipapirregister. Elles er det, som òg departementet viser til, slik at om marknaden er open, vil sjølve trusselen om nye konkurrentar gjera at selskapet vil halda prisane sine på eit moderat nivå.

       Når det så gjeld spørsmåla om registreringsplikt, om forvaltarregistrering, om teieplikt og innsynsrett i verdipapirregistret, må eg seia at eg har ei viss forståing for ein del motførestellingar som er reiste. Eg ser at det i enkelte av desse spørsmåla kan vera interessekonfliktar mellom samfunnsinteresser og marknadsinteresser. Eg meiner likevel at Regjeringa her har funne ein god balanse mellom desse omsyna. Elles er dette eit område der det er stadig utvikling, og eg er trygg på at Regjeringa vil følgja godt med og koma tilbake med eventuelle justeringar om det skulle visa seg å vera nødvendig. Eg trur også at etter den siste tids hendingar vil det her verta gjort ein del internasjonalt, m.a. gjennom FATF, som alt er nemnt, som gjer kva dei kan for at ein kan finna gode løysingar.

       Alt i alt - Kristeleg Folkeparti stiller seg bak den tilrådinga som ligg føre i denne saka.

Morten Lund (Sp) : Senterpartiet gikk imot at Børsen ble et børsnotert selskap. Vi ønsket et nøytralt redskap der alle aktører stiller likt. Det er tross alt en institusjon som skal kontrollere at kjøreregler følges. Nå sitter DnB med 10 % av aksjene i Oslo Børs, og Hydro sitter med 8 % av aksjene.

       Børsgebyrene ble økt betydelig i år. Det var det plass til i forhold til gebyrer ved nabobørsene våre. En liten Oslo Børs har vært drevet effektivt. Nå blir aksjeomsetningen dyrere for at eierne skal tjene mer. De små aktørene er de som taper på det. Senterpartiet er sterkt uenig i omleggingen til AS og børsnotering av Verdipapirsentralen. Dagens verdipapirsentral fungerer godt. Motforestillingene mot omdanningen er mange fra vektige instanser som har deltatt i høringer og utredninger. Den børsnoterte Verdipapirsentralen kan bli et nytt og mer lukket monopol. Jeg tror at en vei tilbake eller en korrigering av beslutningen som man nå tar, blir vanskelig.

       Mange har vært opptatt av å beholde en norskeid og norskbasert verdipapirsentral. Senterpartiet er redd for at den tjenesteyting som er knyttet til utstedelse og omsetning av norske verdipapirer i Norge, vil bli redusert. Vi kan oppleve at den nye verdipapirsentralen blir oppkjøpt, og at vi får fusjoner, eller at det blir utenlandske etableringer som overtar tjenester i Norge.

       Ved endringer framover vil nasjonale ønsker og behov bli mindre vektlagt, herunder mulighet for offentlig innsyn og tilsyn.

       I denne saken taper spørsmålet om åpenhet og innsyn. Loven gjør det lettere å hvitvaske penger, er det mange som sier. Stortingsflertallet lar investorer gjemme seg bak en forvalter som ikke trenger å oppgi hvem han opptrer på vegne av. I denne omgang gjelder det obligasjoner og derivater.

       Noen ganger er det Økokrim som ikke får svar like lett. I vinter var det de andre eierne i Kværner som strevde, fordi man har hatt slike regler i utlandet ganske lenge.

       Norsk Presseforbund mener det er brudd med demokratiske prinsipp å innføre økt hemmelighold. « Offentlig innsyn er helt avgjørende for at en fri og uavhengig presse skal kunne avdekke kritikkverdige forhold i finansmarkedet », skriver Norsk Presseforbund.

       Norge går med denne del av lovendringen i motsatt retning av det som skjer i andre land, etter de signaler som vi har fått.

       Senterpartiet er opptatt av at finansmarkedsfondet, som nå blir opprettet, skal bidra med midler også fil folkeopplysning og grunnutdanning knyttet til aksjemarkedet generelt og aksjesparing spesielt, og vi er glad for at det er et flertall for det i den innstillingen som vi nå drøfter.

       Så vil jeg til slutt bare foreta en liten endring når det gjelder innstillingen på side 47, der Senterpartiet har en merknad sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og der det står at vi støtter § 12-2 tredje ledd annet til fjerde punktum. I fjerde punktum står det at « Verdipapirsentralen skal deretter avvikles ». Senterpartiet støtter ikke fjerde punktum.

       Det er vel ikke slik at børsen fungerte utilfredsstillende før omdanning. Faktisk var argumentene den gangen fra Arbeiderpartiet for å velge allmennaksjeselskapsformen at man så bedre muligheter for at børsen ville fungere tilfredsstillende i fremtiden.

       I forhold til et par spørsmål som reises, har jeg lyst til å si at jeg merket meg at et flertall i komiteen ber departementet « utrede nærmere spørsmål knyttet til innsyn for obligasjoner både for allmennheten og obligasjonsutsteder ». Det skal vi gjøre. På tilsvarende måte vil jeg kommentere det faktum at komiteen har understreket viktigheten av at det legges opp til en rask og effektiv klagebehandling.

       Når det gjelder salgsinntekter ved omdanning av VPS, har jeg merket meg at et flertall i komiteen støtter Regjeringens forslag om at den del av vederlaget som svarer til « summen av verdien av VPS » enkelte eiendeler isolert sett, fratrukket sentralens forpliktelser », overføres til et finansmarkedsfond. Dette flertallet er enig i at det opprettes et felles fond for disse pengene og pengene som ble overført i forbindelse med salget av Oslo Børs.

       Videre har komiteens flertall understreket at fondets midler « skal anvendes til forskning, utdanning og allmenn informasjon knyttet til finansmarkedsspørsmål ». Flertallet har vist til at « det er behov for økt kunnskap om aksjemarkedet generelt og aksjesparing spesielt ». Det er jeg enig i. Dette er et meget vidt område. Flertallet har også uttrykt enkelte synspunkter vedrørende sammensetning av fondets styre. Dette tar jeg til etterretning. Jeg vil ta hensyn til dette ved utforming av fondets vedtekter og sammensetning av fondets styre.

       Jeg vil bare avslutningsvis si om den debatten som har knyttet seg til om Norge her går i motsatt retning av den internasjonale trend, at det er å snu det fullstendig på hodet. Her går Norge i en retning som internasjonalt sett er helt gjennomgående. Jeg tror det er rett å si - og det er ikke på vegne av denne regjerings relativt korte innsats, men på vegne av et stortingsflertall som gjennom flere år har vært opptatt av åpenhet og kontroll - at på dette området ligger Norge i forkant internasjonalt. Det er fremhevet også ved en rekke anledninger. Når det gjelder åpenhet, var det vel representanten Djupedal som brukte ordet « transparency », som vi fra norsk side bruker om dette. Og det dekker jo den internasjonale debatten. Det er helt presist. I denne debatten ligger faktisk Norge i forkant og fremheves ofte som et eksempel i forhold til hva andre land planlegger å gjøre. Det er her overhodet ikke tale om skjulte eiere. Kontrollmyndighetene vil ha fullt innsyn. Jeg legger også vekt på at det har en egenverdi at norske investorer kan operere i det norske og, så langt det er mulig, det internasjonale marked på samme betingelse som gjelder internasjonalt.

       Hvis det var riktig, ville det vel bety at mange av de aktørene som er nødt til å forholde seg til verdipapirregisteret, skulle være enige i at det var hensiktsmessig at dette ble organisert på denne måten, rett og slett fordi alle de ulike aktørene - det være seg alt fra Statistisk sentralbyrå, Økokrim og Kredittilsynet til Justisdepartementet, eller hvem det nå måtte være - mente at dette var en hensiktsmessig måte å organisere dette på. Det påfallende er jo at de gjør ikke det. Det er jo det som er det påfallende. Det er ingen av disse aktørene som mener - og det er de som forholder seg til dette registeret, eller for den saks skyld Presseforbundet - at dette er en hensiktsmessig måte å organisere registeret på. Tvert imot advarer alle, uten unntak, som er opptatt av dette, mot denne måten å organisere registeret på. Man ser at det rett og slett blir mindre åpenhet, at det kan være kryssende hensyn med denne form for eierskap når dette privatiseres, og at man dermed kan reise tvil om dette registeret er nøytralt. Vi får virkelig håpe at dette blir et nøytralt register, for all del. Mitt ønske er ikke at det ikke skal være det. Men bare det at det kan reises som en problemstilling, er i seg selv uheldig for verdipapirregistrering. Hensikten med dette, som Justisdepartementet er veldig klar på i sin høringsuttalelse, som også er nevnt i innstillingen, er rett og slett bare å dokumentere forskjellige aktørers rettigheter til formuesgoder. Det er dette registerets hovedhensikt - og at alle dermed skal ha det samme forhold til dette, den samme nøytralitet. Jeg blir forbauset når man sier at dette er hensiktsmessig. Ja vel, da må man vise til hvilke aktører som mener det, bortsett fra dem som er i dette markedet som aktører, som eier verdipapir, for de kan ha mange skjulte agendaer som gjør at de synes dette er hensiktsmessig. Det å kjøpe seg inn i dette kan rett og slett være en pengeplassering. Jeg må utfordre statsråden på dette: Hvordan kan dette være en hensiktsmessighetsbetraktning når det ikke er noen andre enn Regjeringen som mener det?

Statsråd Per-Kristian Foss : Replikanten starter med å si at dette ikke er et ideologisk spørsmål. Med referanse til mitt innlegg må jeg si at « dette » bare dekker spørsmålet om organisasjonsform. Det finnes flere ideologiske elementer her, bl.a det syn, som SV alltid gir uttrykk for, at det er viktig at vi internasjonalt isolerer oss mest mulig og går i takt med internasjonale minoriteter. Det er et syn jeg ikke deler. Det er nok et ideologisk spørsmål, i hvert fall tøtsjer det det.

       Når det gjelder valg av organisasjonsform, tror jeg ikke det i og for seg er så dumt å legge en viss vekt på hva de som opererer i markedet og som faktisk bruker tjenesten, mener. Jeg registrerer at det mener SV ellers, stort sett. Hva Statistisk sentralbyrå måtte mene, er selvfølgelig interessant, men de er ikke primært en aktør her. At Presseforbundet kunne ønsket seg andre regler, er mulig, men det er ikke primært av tabloide hensyn at det er viktig med kontroll og innsyn på dette området, det er av hensyn til kontrollorganenes innsyn. Det vil med dette opplegget være fullt ut tilfredsstillende.

       Når man velger organisasjonsform tror jeg det er viktig å ikke se tilbake på hva som har skjedd. Da ser man ikke hva som kommer av fremtidige teknologiske utfordringer. Dette er et marked under sterk forandring, hvor ny teknologi kommer til å bli introdusert sterkt. Jeg tror det er bra at monopol oppheves, og at aktørene må skjerpe seg. Det er ikke sikkert det blir mange private aktører, men forvissningen om at det kan bli det, er i seg selv nok til at aktøren, eventuelt aktørene, skjerper seg og gir best mulige tjenester.

       Jeg er ikke så veldig overrasket over SVs argumentasjon i denne saken, de følger i grunnen et tradisjonelt mønster, men at Arbeiderpartiet plutselig snur på argumentene i forhold til de argumenter de brukte i børssaken, er jeg noe mer overrasket over.

Øystein Djupedal (SV) : Jeg skal ikke gå inn i en lang polemikk med finansministeren. Jeg vil bare advare ham mot å være platt og vulgær, slik jeg oppfatter hans siste innlegg. Dette er rett og slett en vulgarisering av standpunkt og vulgarisering av en debatt. Dette er et spørsmål som har stor ideologisk interesse, prinsipiell interesse og hensiktsmessighetsinteresser, der det finnes ulike syn som står mot hverandre. De argumentene som Regjeringen og statsråden, i sitt meget knappe innlegg, legger til grunn, er ikke av substansiell karakter. Man sier at det finnes en internasjonal trend som gjør at dette er nødvendig. Men la meg bare sitere statsråden selv, som har skrevet følgende til komiteen:

       « Departementet har ikke informasjoner som tyder på at VPS er « lite effektivt, ikke ivaretar sikkerheten eller på andre måter ikke er velfungerende » i forhold til sin nåværende virksomhet og organisasjon. »

       Det betyr at det er ingenting i veien for at VPS i dagens organisasjonsform kan inngå i et internasjonalt samarbeid, og det gjør det da virkelig også. Det er ikke organisasjonsformen som sådan som i dag hindrer VPS i å gjøre det man mener er riktig å gjøre for at denne registreringen skal være nøytral og objektiv også internasjonalt. Det er ikke organisasjonsformen som hindrer dette. Det som er poenget, og det er hele utgangspunktet og grunnen til at så mange viktige aktører, også Justisdepartementet, advarer mot dette, er at man på ulike felt når det gjelder innsyn, kryssende interesser eller hva det måtte være, kan komme i tvil om verdipapirregistret har den nøytralitet som et slikt register selvfølgelig skal ha. Jeg vil sterkt advare mot den form for debatt som statsråden legger opp til. Jeg håper at han avstår fra det i framtiden, og at han ser at de argumentene som SV kommer med i innstillingen, ikke bare er SVs argumenter, men også deles av en rekke av de tunge aktørene. Det betyr etter mitt skjønn at de argumentene statsråden startet med, at SV isolerer seg fra Europa og allierer seg med minoriteter, bidrar til en form for debatt som en ansvarlig statsråd, med all respekt, bør avstå fra.

       Det gjaldt debattformen.

Statsråd Per-Kristian Foss : Jeg er i grunnen helt immun mot representanten Djupedals skjellsord. Livet er for kort til å bry seg om slikt.

       Når det gjelder råd om debattform, er jeg like immun. Min karakteristikk av SV akter jeg å fortsette med. Jeg har til gode, etter 20-25 års parlamentarisk praksis, å se at SV følger noen vesentlig internasjonal trend. Men det er jo mange år igjen.

       På spørsmålet om hva som er sagt om VPS, står jeg ved alt i brevet som er sitert en rekke ganger. Men selv om en institusjon fungerer godt i dag, er det ikke dermed sagt at den vil fungere godt overfor nye, fremtidige utfordringer. Nøyaktig det samme kunne vært sagt om Oslo Børs. Den har fungert godt, og det var ikke den daværende regjerings eller stortingsflertallets oppfatning at Oslo Børs fungerte utilfredsstillende, og at man derfor måtte velge en allmennaksjeselskapsform, men at det var en bedre form med hensyn til å møte fremtidige utfordringer. Det er en substansiell argumentasjon, uansett hva som sies. Institusjonen selv er enig i dette, og den som har skoen på, har av og til en del poenger som man bør legge vekt på.

       I forhold til den diskusjonen som også SV har vært innom, om at det i Norge skulle vært den særregel at man ikke skulle ha anledning til å registrere seg under forvaltning, så må jeg si at det ville jo ført til at man diskriminerer norske investorer. Det må også sies at reglene om registrering, slik de er i dag, er meget lette å omgå, bl.a ved bruk av utenlandske datterselskaper og derivater. Skal man gå inn i et internasjonalt marked og vurdere regler, særlig hvis man er en liten nasjon, så bør man også kikke litt på realitetene. Og realitetene er at omgåelsesmulighetene i dag er så store at reglene har liten hensikt. Derfor er det viktig å følge det som er et internasjonalt regelverk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 273)