TALERE:
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Høyre og 5 minutter til hver av de øvrige gruppene.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Det anses vedtatt.
Magne Aarøen (KrF) (ordførar for saka):
Ot.prp.nr.89 (2001-2002) handlar om likebehandling av øl og anna drikke med alkoholinnhald under 4,76 volumprosent. Saka er fremja av Regjeringa etter at EFTA-domstolen hadde avgjort at Noreg ikkje hadde etterlevd sine plikter etter EØS-avtala, og ein vart pålagd omgåande å syte for likebehandling av alt alkoholhaldig drikke med same volumprosent. Domstolen tek ikkje stilling til korleis likehandsaminga skal gjennomførast, men komiteen tilrår at ein har tilsvarande reglar for alle typar alkoholhaldig drikke med same volumprosent.
For Kristeleg Folkeparti er dette på alle måtar ei negativ sak, og det er god grunn til å frykte at denne dommen representerer eit av dei aller største alkoholpolitiske tilbakestega i Noreg, i form av både auka omsetnad og auka tilvenjing i bruk av alkohol, særleg mellom yngre brukarar. Det er særdeles uheldig. Og det er ingen grunn for Kristeleg Folkeparti, som har vore eit EØS-parti, til å nekte for at dette er ei side av saka som vi ikkje er særleg glade for.
For Kristeleg Folkeparti sitt vedkomande er ein del av dei elementa som vert vedtekne i dag, løysingar som vi vil kome tilbake til ved gjennomgangen av alkohollova. Regjeringa har varsla at ho vil ha ein full gjennomgang av alkohollova, og ho vil sjå på eventuelle tiltak i kjølvatnet av opninga for sal av rusbrus i butikkane.
I rusmiddelpolitisk handlingsplan peiker Regjeringa på at pris og tilgang er to særs viktige faktorar når det gjeld omsetnad av alkohol. I samband med den varsla gjennomgangen er det for Kristeleg Folkeparti viktig at ein tek ein grundig analyse utan å binde seg opp på førehand, både når det gjeld avgifter, aldersgrense, omsetningsform og andre moglege omsetningsavgrensande og regulerande tiltak, og drøfte dei med grunnlag i forsking og kunnskap som ein har. Eg vil igjen understreke at vi ikkje på dette tidspunktet vil trekkje konklusjonar, for ofte har vi i alkoholdebattar opplevd å verte ståande åleine fordi somme held oss for å ha spesielle standpunkt. Vi appellerer no til alle om å vere med på å sjå om det er tiltak av den typen som eg har nemnt, eller andre, som kan vere med på å avgrense dei skadane som eg trur dei fleste fryktar at vi får av dette.
Mindretalet har eit framlegg om å be Regjeringa greie ut omsetningsavgrensande tiltak. For regjeringspartia er det unaturleg å røyste for det, fordi Regjeringa allereie har varsla at ho vil ha ein slik gjennomgang. Dei nemner ein del om det i innstillinga. Eg opplever at Regjeringa i høgste grad er oppteken av dette. Eg registrerer ikkje den store entusiasmen i det heile frå henne for å fremje denne saka, men det er noko som ein er pålagd.
Lat meg også nemne at dette kan verte ei utfordring som kommunane aktivt kan følgje opp. I mange kommunestyre er det drøftingar som går på om ein skal opprette kommunale ølmonopol. Dette at rusbrusen kjem ut i butikkane, oppmodar eg gjerne våre folk og andre til å bruke som eit grunnlag for ei slik drøfting. Då kan ein ha ei likebehandling ved at ein fører alt dette inn på kommunale ølmonopol.
Det er også slik at butikkane ikkje er nøydde til å ta inn rusbrus i sitt sal. Frå handelsnæringa er det faktisk varsla at dei er veldig merksame på den faren som ligg i kjølvatnet av dette. Dei har i møte med underteikna, og sikkert andre også, understreka at dei aktivt vil vere med på å sjå kva slags avgrensande tiltak i høve til skade dei kan vere med på.
Med desse orda vil eg fremje komiteen si tilråding.
Bjarne Håkon Hanssen (A) : Det er jo en spesiell situasjon Odelstinget er oppe i, for jeg føler meg ganske overbevist om at det er et klart flertall i denne salen som ønsker at rusbrus ikke skal kunne selges i butikk. Allikevel vil Odelstinget i dag endre loven slik at rusbrus kan selges i butikk. Det har selvfølgelig sammenheng med det som også saksordføreren redegjorde for, at i forhold til dette spørsmålet har vi en klar dom i EFTA-domstolen, der Norge har gjort det som er mulig å gjøre, og har tapt saken. Det må vi ta konsekvensen av, og det er det Odelstinget vil gjøre i dag.
Det betyr, som også saksordføreren sier, at vi vil få økt tilgjengelighet til alkohol, og vi vil få økt tilgjengelighet til et populært alkoholprodukt, ikke minst blant ungdom. All forskning, all erfaring tilsier at økt tilgjengelighet i den form det her får, vil føre til økt forbruk. Derfor vil det være svært viktig at vi i tiden som kommer, fokuserer sterkt på skadebegrensningene. Her kan mange tiltak vurderes, og la meg, i likhet med det som flertallet gjør i innstillingen, nevne noen eksempler. Det vil være svært viktig at vi i tiden som kommer, følger med på hvordan denne nye rusbrusen forsøkes markedsført. Jeg bruker begrepet markedsført. Selv om det å drive med reklame for alkohol er forbudt i Norge, ser vi at alkoholindustrien utvikler stadig nye og mer finurlige måter å allikevel sørge for markedsføring på. Derfor må vi være ekstra årvåkne og passe på, slik at man kan slå ned på forsøk på å markedsføre rusbrusen.
Vi må stille krav til tydelig utforming og merking av produktene, slik at de ikke kan fremstå som nærmest identiske med alkoholfrie alternativer. Vi må stille tydelige krav til plassering av varene i butikk, og ikke minst tror jeg det er veldig viktig at vi tar et krafttak i forhold til det å innskjerpe håndtering av aldersgrenser. Vi vet at vi får til stadighet tilbakerapporter, ikke minst fra en organisasjon som Juvente, som er veldig aktiv i å teste ut hvordan aldersgrensen praktiseres, om at veldig mange butikker selger øl til ungdom under 18 år. Nå får vi et nytt, stort produktspekter med alkoholholdig drikk som ungdom er opptatt av, og det er svært viktig at vi nå virkelig er tydelige på å håndheve aldersgrensene.
Gjennom disse eksemplene har jeg nevnt noen måter å komme med skadebegrensende tiltak på, men det finnes flere. Derfor fremmer Arbeiderpartiet et forslag sammen med SV og Senterpartiet der man ber Regjeringen om å utrede flere konkrete omsetningsbegrensende tiltak.
Arbeiderpartiet hadde nok kunnet tenkt seg i dag å være med på en votering der vi hadde forsøkt å få 20 års aldersgrense på rusbrusen, med den begrunnelsen at det tross alt er brennevin som er blandet opp med ikke-alkoholholdig drikk, og at aldersgrensen for brennevin er 20 år. Jeg mener imidlertid at det er fånyttes å forsøke, når statsråden i brev til komiteen forhåndsannonserer at hun mener at man vil tape en slik sak dersom man prøver den for EFTA. Da er det i hvert fall ingen vits i å prøve den for EFTA, når vi på forhånd har erkjent tapet. Derfor lander også Arbeiderpartiet på at vi ikke vil forsøke på 20 år, men slutter opp om det som er forslaget. Med dette tar jeg opp det forslaget jeg nå refererte til.
Presidenten: Bjarne Håkon Hanssen har tatt opp det forslag han refererte
til. Beate Heieren Hundhammer (H) : Forslag
til endringer i alkoholloven kommer som resultat av avgjørelse i
EFTA-domstolen. Innføring av likebehandling av omsetning av alkohol med
samme alkoholstyrke krever de endringer som er praktisk gjennomførbare, og
som virker fornuftige ut fra nåværende praksis for alkoholomsetning.
For å imøtekomme dette var det eneste
rimelige å tillate å selge rusbrus i dagligvareforretninger, slik øl blir i
dag, og ikke flytte ølsalget til Vinmonopolet for å unngå rusbrus i
butikkene. Samtidig er det viktig at det allerede nå tas stilling til en
løsning med hensyn til lik aldersgrense. Signalet fra EØS er klart. Ulik
aldersgrense for samme alkoholinnhold, avhengig av om det er spritbasert
eller ikke, vil ikke bli akseptert. Det er da viktigere å fokusere på andre
aspekter ved norsk alkoholpolitikk, deriblant en rekke tiltak når det
gjelder forebygging, enn fåfengt å drive brevveksling og rettssaker med
internasjonale organer som vi selv har sluttet oss til.
Likeledes er det fornuftig å inkludere
tilsvarende alkoholholdige varer som ikke omfattes av EØS-avtalen. Noe
annet ville virke spesielt vanskelig for forbrukerne å forstå logikken i.
Innstillingen fra flertallet gir
derfor etter regjeringspartienes oppfatning klare regler for forbruker,
handelsstand, utesteder og håndhevere av loven. Imidlertid er ikke rusbrus
uproblematisk. Den appellerer spesielt til ungdom, også til dem under 18
år. Jenter har vist seg å være mest mottakelige for å prøve rusbrusen. Det
er en stor utfordring i norsk alkoholpolitikk å få ungdom til å drikke
mindre og å heve debutalderen for alkohol. Derfor er det viktig at
departementet, som varslet i proposisjonen, følger opp med tiltak for å
gripe fatt i disse problemene. Blant annet har departementet varslet full
gjennomgang av alkoholloven.
Harald T Nesvik (FrP) : Representanten Magne Aarøen og jeg har nok litt
forskjellig utgangspunkt i denne saken - eller egentlig veldig forskjellig.
Men jeg har ikke tenkt å bruke denne debatten til å dra meg opp på de store
alkoholpolitiske høyder for å dra i gang den debatten i denne saken. Jeg
skal holde meg til det saken dreier seg om, som er en domfellelse i EFTA om
at vi skal likebehandle produkter med samme alkoholstyrke. Det er det saken
dreier seg om.
En del har vært inne på de store
negative konsekvensene som rusbrusen vil få. Jeg deler ikke alle
bekymringene. Jeg tror at i veldig stor grad er det dessverre slik at de
som i dag ønsker å få tak i alkohol, får tak i det. Når Magne Aarøen
snakker om at dette er det største slaget mot norsk alkoholpolitikk, tar han
nok litt hardt i, for dersom Magne Aarøen virkelig hadde ment det han sier,
kunne Magne Aarøen valgt å gå den andre veien og si at vi må føre ølet inn
på polet, for da hadde man kunnet likebehandle rusbrus og øl ved salg på det
samme stedet, altså på Vinmonopolet. Så jeg tror nok at Magne Aarøen har et
visst forklaringsproblem akkurat der. Men selvfølgelig, slik er det når man
skal forholde seg til sine kompanjonger, der Høyre i denne regjeringen på
disse områdene heldigvis har flertall innad. Det ser jeg på som en stor
fordel - hvis ikke kunne det blitt store problemer.
Når det gjelder salg til mindreårige,
kan det bli et problem. Men jeg tror ikke det blir større enn det allerede
er i dag, for man har øl i butikkene allerede i dag. En del følger ikke de
lover og regler som er satt. I den forbindelse skal kommunene, også slik vi
ser det, bruke det riset bak speilet som man har, for man må ha bevilling
for å kunne selge øl. Når det gjennom de kontrollene som finner sted blir
avdekt brudd på reglementet, har man mulighet til å inndra bevillingen for
kortere eller lengre tid. Det regelverket ligger i alle kommuner, med
mulighet for å gjøre det, og da får man sørge for å bruke regelverket.
Så har det vært framme en del
problemstillinger rundt akkurat håndhevelsen ved det som nå skal skje, at
rusbrus skal inn i butikk. I den forbindelse har flere dratt i gang
debatten om det burde vært 20 års aldersgrense. Da er man inne på flere
andre problemstillinger. Det vil si at man ekskluderer alle under 20 år fra
å jobbe på de stedene der denne varen skal selges, fordi det følger
automatisk at man må være 20 år for å kunne selge slike varer til
forbrukerne, slik at de mellom 18 og 20 år ikke kan jobbe i butikk på den
måten som de gjør i dag. Samtidig ser ikke Fremskrittspartiet de store
problemene ved at rusbrus skal likebehandles med øl, for den har samme
alkoholstyrke og har samme skadevirkninger - for vi vet alle at alkohol har
skadevirkninger når man går over i et misbruk.
Jeg tror nok at en del av det som har
skapt den store debatten, er de anslagene som bl.a dagligvarebransjen har
kommet med når det gjelder hvor mye de tror de skal klare å selge av dette
produktet. Vi har sikkert alle sett en del tall der man har svingt seg til
de store høyder og antatt enorme kvanta. Vi må nok anta at det vil bli
solgt en del av dette produktet. Men personlig tror jeg at en del av dette
er at man vrir forbruk fra én type vare til en annen type vare. Jeg tror
også at vi får økt salg av det produktet som nå omtales, for det ser vi
allerede i dag på Vinmonopolet. Vi så på den siste statistikken over salget
på Vinmonopolet at kurven for salg av dette produktet gikk rett til værs,
selv om det selges på Vinmonopolet. Det er først og fremst fordi dette er
et produkt som er ganske nytt. Man er i ferd med å bygge opp et større
produktspekter. Det gjør også at det fenger overfor flere. Men det må ikke
være slik at fordi at noen liker produktet, skal man legge så store
begrensninger på det at man ikke får kjøpt det. Det kan ikke være
argumentet.
Olav Gunnar Ballo (SV) : I SV registrerer vi at en del av den debatten som
rusbrusproduktene har skapt i Norge, også har foregått nedover i Europa.
Sveits har på trappene endret lovverk knyttet til omsetning av rusbrus. I
Nederland har man allerede en del restriksjoner på det, og Frankrike har
hatt det samme. Jeg kjenner ikke i detalj hva de restriksjonene har gått ut
på, noe har også vært avgiftsdifferensiering, som man har snakket om både i
Sveits og i Nederland. Men det det synliggjør, er jo at rusbrusen
representerer et problem i forhold til de gruppene man søker å nå, som
samfunnet søker å finne mottiltak i forhold til. Hvorfor det? Her
introduseres produkter som til forveksling vil smake likt med brus, og det
vil ofte være bruskomponenter i det som selges, som ungdommen kjenner fra
barneselskap, og som de har vært vant til å drikke tidligere. Er det noe
som må kunne kalles kynisk og rå markedsføring, må det være nettopp når det
gjelder denne typen produkter. Man får altså brus som barn kjenner, og som
de vil være fristet til å drikke, med en spennende tilsetning av en
merkevare som f.eks kan være Bacardi - rom - som man på den måten nå får
kjørt inn i dagligvarehandelen, slik at flere skal kunne kjøpe de
produktene. Så skal man sikre at de gradvis går over fra å drikke brus til
å drikke sprit.
Jeg registrerer at Harald T Nesvik
sier at de som vil ha tak i alkohol, får tak i det. Det kan det sikkert
være noe sant i, men fremstillingen her blir jo nærmest som om vi snakker om
surstoff. Det er jo ikke slik at folk i det øyeblikk de blir født, tenker
som en av sine første tanker: Hvor er det alkohol å få tak i? Det er jo
underveis i den prosessen, når man utvikler seg i retning av å bli ungdom og
voksen, at man på en eller annen måte introduseres for alkoholen og så får
et forhold til den. Det er jo en samfunnsoppgave å skape en type forhold
til alkoholen, omsetningen av den og omgangen med den, som gjør at færrest
mulig får problemer. Det er her rusbrusen kommer inn som et stort problem,
fordi næringsmiddelindustrien helt kynisk spiller på at dette er produkter
som vil skape interesse i yngre årsklasser enn tidligere. All forskning
viser at konsekvensen av det blir at flere vil få tidlig alkoholdebut, flere
vil begynne å drikke mer, og flere vil etter hvert i voksen alder utvikle
problemer som de selv må slite med, som vil være en tragedie for dem og
familien, men som også samfunnet må løse opp i på en eller annen måte.
Hvis man ikke tar innover seg den
typen sammenhenger, kan man selvfølgelig ta lett på hvordan de produktene
omsettes. Men det gjør ikke SV, for vi mener at det er helt åpenbart at
dette vil ha negative ringvirkninger. Og det gjør at SV mener at
Regjeringen bør gå de rundene man kan gå i forhold til europeiske organer,
for å unngå eller sette begrensninger på denne typen omsetning. Det gjør at
20 års aldersgrense, som Regjeringen selv har vurdert, absolutt bør
vurderes. Jeg tror, i motsetning til Harald T Nesvik, at konsekvensen av en
20 års aldersgrense ikke blir at man ikke ansetter personer under 20 år, men
at man i de forretningene i stedet lar være å selge disse produktene. Det
kunne nettopp ha vært et virkemiddel for ikke å gjøre dem så utbredt.
Så bør man naturligvis fra
Regjeringens side se på de virkemidlene som nå vurderes i andre europeiske
land, og ta dem i bruk så langt det er mulig, i Norge. Og det forventer vi
faktisk fra SV at Regjeringen gjør. Vi ser at det vil være andre saker som
vil ha større dimensjoner i forhold til de avtaler Norge har inngått, og at
man skal bruke en type veto på dette og på en måte bruke det som en
brekkstang fremstår for oss som kunstig. Man kan jo nevne patent på liv,
matsminkedirektivet, barnematdirektivet osv., som andre direktiver som det
hadde vært mer naturlig å se på når det gjelder reservasjonsretten Norge har
i forhold til EØS-avtalen. Men vi er likevel opptatt av at Regjeringen tar
i bruk alle de virkemidler som måtte være mulig for å begrense omsetningen
av denne typen produkter.
Ola D Gløtvold (Sp) : Vi finner det svært uheldig at Regjeringen som en
følge av EFTA-dommen har lagt seg relativt flat og ser seg tvungen til å
åpne for salg av rusbrus i butikk uten å diskutere mer grundig mottiltak og
eventuelt alternative løsninger. Rusbrus i dagligvarebutikken vil med all
sannsynlighet øke totalforbruket av alkohol dramatisk.
Så kan det sies at det er en lett
alkoholutgave, og det er det. Men det er en alkoholutgave som vil senke
debuten for veldig mange som forbrukere av alkohol og rus. Og når vi vet at
alkohol også gjerne er debutstoffet, eller det som man starter rusmisbruket
sitt med, og det går videre over til narkotika, er dette alvorlig.
Vi vet at dette med rusbrus eller
alkopop var svært populært blant ungdommen da det var i butikk en kort stund
i 1996, og spesielt blant unge jenter. Norsk Gallup har gjort en
undersøkelse vedrørende rusbrus, og den viser at også ungdom helt ned i
15-årsalderen har drukket rusbrus, og hele 47 % av gruppen mellom 15 og 17
år hadde hatt befatning med og smakt rusbrus. Det viser at selv om
markedsføring og salg i dag går via Vinmonopolet, får ungdommen tak i dette.
Og med salg i dagligvarebutikk vil det bli enda lettere å få tak i dette.
Jeg har sitert stortingskollegaer før
i dag, og jeg har lyst til å gjøre det også nå, og også nå en representant
fra Kristelig Folkeparti, nemlig parlamentarisk leder Jon Lilletun. Han
sier i Stavanger Aftenblad i september følgende:
« Vi må slå hol på myten om at Noreg er
eit restriktivt land når det gjeld alkohollovgjevinga. Sanninga er at Noreg
er blant dei mest liberale landa. Faktisk har knapt noko anna land så
liberale opningstider som her i landet. Fleire land i Sør-Europa har no
stramma inn alkoholpolitikken, særleg for å motverke fyll hjå ungdom. Det
er ingen grunn til at vi skal gå ein annan veg. »
Da synes vi det er rart at
regjeringspartiene, og spesielt Kristelig Folkeparti, ikke kan være med på
vår anvisning av at vi nå må sette inn skikkelige tiltak for å begrense den
skadevirkningen som EFTA-domstolsvedtaket har påført oss. Vi har vist til
at det i europeiske land som Sveits, Nederland og Frankrike nå jobbes med å
innføre restriktive tiltak knyttet spesielt til rusbrus. Det burde også
regjeringspartiene og - som jeg sa - spesielt Kristelig Folkeparti kunne ha
vært med på, for nå går vi egentlig en annen vei enn det som Jon Lilletun
ønsker i sin kronikk.
Jeg synes at vi burde prøve 20 års
aldersgrense, og også at dette med avgiftsdifferensiering og høy avgift på
dette produktet bør legges inn. Det er jo det forslaget vi fremmer, sammen
med Arbeiderpartiet og SV.
Jeg synes også det er synd at vi nå
gjør så absolutt knefall for konsekvensene innenfor EØS-avtalen. Det står
ikke i forhold til hva som ble uttalt da EØS-avtalen ble behandlet her i
Stortinget høsten 1992. Da sa nemlig et flertall bestående av
Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti følgende:
« Dette flertall viser til at Norge har fastsatt nasjonale mål for helse- og miljøspørsmål og at EØS-avtalen ikke er til hinder for at man kan opprettholde disse målene. Dette gjelder også Norges aktive politikk for å redusere forbruket av tobakk og alkohol. »
Det vi ser i dag, er at EU og EØS-avtalen instruerer oss og gjør at vi må handle stikk i strid med det de fleste i denne sal synes er riktig. At noen ønsker dette velkommen, tror jeg nok, og det blir da nærmest en markedsmessig og forretningsmessig tilnærming til dette.
Vi snakker veldig mye om økning i forbruket, og måler det i prosenter og liter. Det er betenkelig at denne rusbrusen kanskje skal selges i mengder på opptil 15 millioner liter pr. år i norske dagligvareforretninger. Men det er ikke bare en markedsmessig vurdering som bør gjøres av det forholdet. Det betyr også en enorm bruk av rusmidler. Og det er et meget alvorlig samfunnsmessig problem og gir slike følger at det er det vi først og fremst må ta innover oss. Det synes jeg ikke at flertallet her gjør i tilstrekkelig grad - dessverre.
Statsråd Ingjerd Schou : Sosialkomiteens flertall går inn for å endre alkoholloven i samsvar med Sosialdepartementets fremlagte forslag i Ot.prp.nr.89 (2001-2002) .
Når denne og tidligere regjeringer har ført rusbrussaken for EFTA-domstolen, har det vært fordi vi ikke har ønsket salg av rusbrusprodukter i dagligvarehandelen, og også fordi vi har sett at det ville bli både juridisk og praktisk vanskelig å skille mellom vin- og brennevinsprodukter som omfattes av EØS-avtalen, og de øvrige vinproduktene med samme alkoholinnhold som øl.
Regjeringen har foreslått å likebehandle alle produkter med alkoholinnhold under 4,76 volumprosent, ikke bare dem som strengt tatt omfattes av EØS-avtalen. Regjeringen la i den proposisjonen som ble lagt frem i vår, ikke opp til å endre de gjeldende aldersgrensene for drikker som omfattes av dommen. Dette ble ikke tatt opp i dommen, men ESA har senere tatt opp aldersgrensespørsmålet, og de juridiske råd vi har innhentet, tyder på at Norge vil tape en eventuell ny rettssak om dette. Jeg har derfor i brev til saksordføreren tilrådd en felles aldersgrense på 18 år for ulike typer alkoholholdig drikk med alkoholinnhold under 4,76 volumprosent, og jeg merker meg at flertallet slutter seg til dette.
Jeg tar mitt ansvar for den alkoholpolitiske oppfølgingen av EFTA-domstolens dom alvorlig og vil, slik komiteens flertall fremhever, aktivt følge opp alle tiltak som kan redusere de negative konsekvensene av dommen. Men jeg forventer også at andre tar sin del av ansvaret. Derfor har jeg merket meg at komiteflertallet særlig understreker det ansvar produsenter og importører har for å unngå aggressiv markedsføring. Jeg vil ta dette opp i et eget møte med aktører og interesseorganisasjoner innen produsent- og grossistleddet før de nye reglene trer i kraft.
Som det er understreket i proposisjonen, må vi nå være forberedt på at økt tilgjengelighet vil kunne gi økte utfordringer når det gjelder alkoholforbruk. Jeg vil imidlertid også understreke at vi ikke står på bar bakke når det gjelder å møte disse utfordringene, og at det er nødvendig med målrettet og samordnet innsats fra flere hold.
Det finnes allerede viktige virkemidler i alkoholloven, og det er knyttet alvorlige sanksjoner til overtredelse, i form av både inndragning av bevilling og politianmeldelse. Det stilles bl.a krav til forsvarlig utøvelse av bevilling for salg og skjenking av alkohol, som sammen med reklameforbudet vil gi strenge rammer for plassering og profilering av rusbrus, ikke minst i butikkene. Jeg vil i tråd med merknadene fra flertallet sørge for at de nye forskriftsbestemmelsene om likebehandling inneholder et krav om at alkoholholdige produkter ikke kan plasseres på en slik måte at de kan forveksles med alkoholfri drikk. I tillegg vil jeg sørge for at alle aktører får informasjon om hva jeg anser som uforsvarlig plassering av rusbrus, og gjøre oppmerksom på hvilke andre forpliktelser nettopp bevillingshavere og bevillingsmyndigheter har, og jeg vil rette en særlig oppfordring til kommunene om å innskjerpe både kontroll og sanksjoner som følge av den nye markedssituasjonen. Dette gjelder særlig håndheving av forbudet mot salg og skjenking av alkohol til mindreårige. Omsetning av rusbrus i butikkene vil gi kommunene økte inntekter i form av bevillingsgebyr også for disse produktene, og det antas å kunne dekke kostnader forbundet med nødvendig intensivering av kontrollen. Jeg vil også vise til at det i Ot.prp.nr.42 (2001-2002) , som skal behandles våren 2003, er foreslått tiltak for å effektivisere håndhevingen av reklameforbudet.
Samtidig vil det bli satt i verk tiltak rettet mot å overvåke forbruksutviklingen, slik at vi også får oversikt over på hvilke områder det eventuelt bør vurderes å følge opp med ytterligere tiltak. Denne oppgaven har SIRUS påtatt seg. Vi vet bl.a ennå ikke hvilke typer produkter som vil komme i handelen, hvilke det vil bli solgt mest av, hvem som kjøper dem, og heller ikke i hvilken grad omsetningen av rusbrus bare vil erstatte Vinmonopolets nåværende salg og salg av øl. Det gjenstår også å se hvordan alkoholnæringen velger å håndtere sitt ansvar, og her får Sosial- og helsedirektoratet en sentral rolle.
Alle alkoholpolitiske konsekvenser av den økningen i tilgjengelighet til vin- og brennevinsprodukter vi nå vil få, kan ikke elimineres. Utfordringen er å møte disse på en forsvarlig måte.
Departementet er i ferd med å gjennomgå alkoholloven og dens forskrifter med sikte på en helhetlig revisjon. Vi vil i den sammenheng gå nærmere inn på de alkoholpolitiske utfordringer dommen medfører, og aktuelle tiltak for å kompensere for dette. Jeg vil i dette arbeidet følge opp de føringer flertallet gir i sine merknader, både når det gjelder å vurdere kontrolltiltak, og mulighet for raske sanksjoner ved brudd på regelverket.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3
minutter. Magne Aarøen (KrF) : Representanten
Gløtvold hadde eit knakande godt sitat frå Jon Lilletun. Det var veldig
godt sagt, og Kristeleg Folkeparti lever opp til det og kjem til å leve opp
til det. Eg skulle ynskje at Senterpartiet også kunne ta det sitatet og
sende det som eit rundskriv til sine folk i kommunane med oppmoding om å
leve opp til det når dei handsamar forskjellige alkoholsaker. Det ville vi
setje stor pris på.
Så skjønar eg at eg har vore utydeleg
og upresis, for representanten Gløtvold var lei og litt sint på Kristeleg
Folkeparti - det er han i mange saker, pussig nok - for at vi ikkje kunne
støtte det framlegget som han går inn for. Eg prøvde å grunngje det. Når
statsråden har sagt at dette er noko dei vil ta opp, og vi også i ein
merknad har skrive at vi har merka oss det, så stoler eg på statsråden og
finn ikkje grunn til å slå inn opne dører.
Eg synest det har vore ein veldig
positiv debatt, der alle parti for så vidt har gjeve uttrykk for uro for det
som kan skje. Eg trur det er viktig å halde ein brei tverrpolitisk allianse
for i lag med departementet å sjå på moglege tiltak som kan avgrense dei
skadane som mange av oss tverrpolitisk fryktar kan komme. Eg synest det er
ein verdifull start og eit verdifullt fundament i denne saka.
Ola D Gløtvold (Sp) : La meg først få oppklare en åpenbar misforståelse.
Jeg er ikke sint på Kristelig Folkeparti, men jeg er veldig forbauset og i
noen grad skuffet over Kristelig Folkeparti når det gjelder noen av sakene
vi behandler i dag.
Så til sitatet fra parlamentarisk
leder Jon Lilletun - det synes jeg er et godt sitat. Vi lever opp til det,
for vi prøver å velge en litt annen vei, både i forhold til det som står i
sitatet og i merknaden i innstillingen i dag, hvor vi viser til at noen
europeiske land nå prøver å gå andre veier. Jeg er forbauset over at man
ikke tar konsekvensen av det, og jeg synes det blir litt freidig når Magne
Aarøen sier at vi kan ta sitatet og sende det rundt til våre folk, for det
er faktisk vi i Senterpartiet som etterlever dette nå i Stortinget, både ved
behandling og votering i dag.
Så til dette med å slå inn åpne dører.
Den døra som jeg ser at flertallet og Regjeringen åpner her, er døra inn til
pallene med rusbrus i våre dagligvareforretninger. Noen andre dører synes
jeg ikke at Regjeringen og regjeringspartiene åpner i dag når det gjelder
ansvaret i ruspolitikken og i sosialpolitikken.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 95)