Afshan Rafiq (H) (sakens ordfører):

       Barne- og familiedepartementet foreslår i denne odelstingsproposisjonen endring i lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd. Endringen gjelder overgangsbestemmelsen i § 26 nr. 3, som omhandler barnetrygdmidler som er oppspart etter reglene i forskrift 13. september 1977 nr. 1 om hvem som skal ha rett til barnetrygd for barn som ikke blir oppfostret hos foreldrene sine eller hos adoptivforeldre.

       Denne nye loven innebærer materiell endring når det gjelder rett til og disponering av barnetrygd for barn i fosterhjem og institusjoner. Etter den nye loven skal barnetrygd også for disse barna brukes til løpende forsørgelse i henhold til intensjonene bak barnetrygdordningen. Dette betyr at samme regler for utbetaling og disponering av barnetrygd skal gjelde for barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjoner som for barn ellers.

       Barnetrygden skal være et tilskudd til løpende underhold til barnet. Tidligere har barnetrygdmidler til barn som er under barnevernets omsorg, vært satt på bankbok og blitt brukt til store investeringer, som f.eks sykkel, bunad til konfirmasjon osv., i samarbeid med barnevernet. Det beløpet som eventuelt har blitt spart opp på bankbok, har vært utbetalt når barnet har fylt 18 år og vært en startkapital for barn som ofte ikke har et nettverk. I dag vil barnetrygden gå til løpende utgifter hos fosterforeldre og institusjon, og barnet vil være avhengig av sosialhjelp når det er 18 år - som regel.

       Den nye loven innebærer også enkelte materielle endringer. Blant annet gjelder det for disponering av barnetrygd for barn under barnevernstjenestens omsorg. Barnetrygden for disse barna skal etter gjeldende rett brukes til ekstraordinære utlegg eller til oppsparing på egen konto.

       Fra 1. januar 2003 faller disse særreglene bort. Også for barn som ikke bor hos sine foreldre, skal barnetrygden nå være et tilskudd til det løpende underhold. Jeg er glad for at vi fikk Stortingets tilslutning til dette. Barnetrygden er en generell stønad som skal bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn. Vi bør ikke ha særlige regler for én enkelt gruppe barn.

       Det er nødvendig med en overgangsbestemmelse som regulerer forholdet til de barnetrygdmidlene som er oppspart etter dagens regler. Slik overgangsbestemmelsen lyder i dag, skal barnetrygden overføres til barnet dersom barnet er 18 år, eller til barnets verge.

       Jeg ser at en slik regel kan ha uheldige utslag. I de aller fleste tilfeller er det barnets biologiske foreldre som er verge, selv om barnevernet har overtatt omsorgen. Oppsparte barnetrygdmidler kunne således bli utbetalt til foreldre som ikke blir ansett for å være skikket til å ha omsorgen for barnet. For nettopp å sikre barnetrygdmidler for barn som er under omsorg av barnevernet når den nye loven trer i kraft, foreslår vi derfor en tilføyelse til overgangsbestemmelsen. Tilføyelsen innebærer at pengene for disse barna settes på sperret konto. Pengene overføres til barnet når barnet fyller 18 år. Dersom vedtaket om omsorgsovertakelse blir opphevet før barnet fyller 18 år, overføres de oppsparte midlene til vergen, som altså i de aller fleste tilfeller er de biologiske foreldrene.

       Jeg har merket meg forslaget fra representantene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget innebærer i stor grad en gjeninnføring av det gamle regelverkets bestemmelser om disponering av barnetrygdmidler for barn under omsorg av barnevernet. Dette er altså bestemmelser som Stortinget opphevet så sent som i februar 2002.

       Jeg er glad for at komiteens flertall har sluttet seg til lovendringsforslaget, som jeg mener vil bidra til at barnetrygd som er oppspart etter dagens regler, i størst mulig grad kan komme barnet til gode.

       Kan statsråden forsvare at disse midlene nå går uavgrenset inn i barnevernsinstitusjoner som ikke er kontrollert, og som ikke er godkjent? Jeg mener at det er å stjele fra disse barna.

Statsråd Laila Dåvøy : Jeg må først få bemerke at det forslaget som kommer fra Fremskrittspartiet og SV, relaterer seg ikke til det lovforslaget vi nå har lagt fram. Forslaget ville bety en endring i den loven som Stortinget faktisk vedtok i februar, og som trer i kraft om en måned. Jeg kan ikke stå her å si at vi skal reversere en lov som Stortinget faktisk vedtok for kort tid tilbake.

       Til det andre: Det er riktig at det har vært en del avsløringer. Vi har en del dårlige institusjoner uten godkjenningsordning og uten kvalitetskrav. Det er også derfor barnevernsmeldingen og odelstingsproposisjonen om organisering av barnevernet er til behandling i Stortinget. Etter det jeg vet, skal Stortinget behandle dette i begynnelsen av februar. Vi vil komme rikelig tilbake til hva vi skal gjøre.

       I barnevernsmeldingen har vi ikke mindre enn 70 forslag fra Regjeringens side som går på ulike virkemidler for å gjøre barnevernet bedre når det gjelder tilsynsordningen. Vi har også et forslag om godkjenningsordning og kvalitetskrav knyttet til barnevernsinstitusjonene.

       Når det gjelder tilsynsordningen, har vi et arbeid på gang i Regjeringen for å forbedre den, for det er det også behov for når det gjelder barnevernsinstitusjoner.

Eirin Faldet (A) : La meg bare kort bemerke at Arbeiderpartiets holdning er at barnetrygdmidlene skal følge barnet. Det er vi i utgangspunktet enig med statsråden i.

       Men når det er sagt, har jeg også lyst til å si til statsråden at Arbeiderpartiet til og med har stilt spørsmål i spørretimen om dette med tilsynsordningen. Mye av kritikken som har dukket opp, er nettopp på grunn av mangel på oppfølging av disse ungene og mangel på mulighet til å kontrollere. I så måte skjønner jeg skepsisen til Sosialistisk Venstreparti når slike rapporter kommer inn. Men prinsippet for Arbeiderpartiet er at barnetrygden skal gå til barna. Om pengene blir brukt til sykkel eller til bunad, så går de i hvert fall til barnets beste. Det er årsaken til at vi har sluttet oss til forslaget fra Regjeringen.

       Men jeg håper nå - og det er ingen tid å miste her - at vi får på plass en ordning som gjør at ikke alle som har en barnevernsinstitusjon, blir mistenkeliggjort. Og det er faktisk statsråden og departementets ansvar.

Statsråd Laila Dåvøy : Jeg er i likhet med foregående taler opptatt av at barnetrygden også skal være for barnevernsbarn, i tråd med barnetrygdens universelle karakter, og at den skal følge barnet.

       Det følger nemlig av barnetrygdloven § 1 at formålet med barnetrygden er å bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn. Etter min mening bør barnetrygden ikke ha noe virkeområde utover den aldersgruppen den utbetales for, og derfor er jeg enig i den endringen som ble vedtatt tidligere i år.

       Når det gjelder tilsynsordningen, har vi jobbet en god del med den. Det er ikke nytt av i år, av i fjor eller av i forfjor at fylkesmennene har påpekt at de ikke klarer å oppfylle tilsynet i barnevernet. Noe av dette tror jeg skyldes at vi ikke har en godkjenningsordning og kvalitetskrav. Det har vist seg at vi har hatt en del dårlige institusjoner. Derfor la forrige arbeiderpartiregjering fram et forslag for Stortinget om godkjenningsordning og kvalitetskrav. Vi stoppet den saken og kom tilbake nå, fordi vi måtte se den i sammenheng med endringen av organiseringen i barnevernet.

       Videre når det gjelder tilsynsordningen, så er noe av problemet at man har et tilsyn i dag som baserer seg på et visst antall tilsyn i hver eneste barnevernsinstitusjon, uansett om man vet om den er god eller dårlig. Mange barnevernsinstitusjoner kjenner fylkesmennene til over tid og vet at de er svært gode. De har sagt gjentatte ganger at det ville vært bedre å kunne utføre tilsyn kanskje to-tre ganger så mye i de institusjonene som virkelig trenger det, framfor å ha like mange tilsyn - for det er det de måles etter - også i de virkelig gode institusjonene.

May Hansen (SV) : SV er fullstendig klar over at det vi foreslår nå, er en reversering av loven. Vi fremmet ikke det forslaget da vi behandlet lovendringen, men vi stemte mot lovendringen sammen med Fremskrittspartiet.

       Det som er kommet fram i ettertid, mener vi er så alvorlig at Stortinget bør tenke på dette én gang til. Det er fordi dette med millionoverskudd har kommet fram. Det staten nå gjør, er jo å gå inn og tilleggsfinansiere barnevernsinstitusjoner som ikke fungerer slik de skal. Det er på en måte det jeg spør statsråden om. Syns hun det er greit at vi nå går inn og finansierer dette over statsbudsjettet, en tilleggsfinansiering til barnevernsinstitusjoner som ikke er godkjent, og som det heller ikke føres tilsyn med?

       Når statsråden snakker om tilsynsfunksjonen til fylkesmannen: Det som kanskje er det alvorligste, er at man ikke har tilsyn nok i barnevernsinstitusjoner. Men det er jo også slik at tilsynet med det kommunale barnevernet ikke blir ivaretatt, for det har man ikke ressurser til. Så det er noe vi også må se på når vi skal behandle dette over jul.

       Jeg vil bare spørre: Er det rimelig at man tar disse pengene fra disse barna? Statsråden sier jo også at dette ikke skal gjelde etter fylte 18 år. Men det er jo ganske mange andre barn i dette landet som har foreldre som har mulighet for å sette disse pengene på bok. De barna får en startkapital, mens disse barna, som ikke har et nettverk, blir fratatt den muligheten. Og de blir fratatt også bunaden og sykkelen når dette månedlig skal gå til drift i en barnevernsinstitusjon.

Statsråd Laila Dåvøy : Vi skal ikke i framtiden ha institusjoner som er såpass kommersielle at de driver med millionoverskudd. Jeg tror at når vi får de nye godkjenningsordningene og kvalitetskravene på plass, så kan det tenkes at en del av disse institusjonene ikke vil være liv laga framover. Det vil vi komme tilbake til. Men vi kan jo ikke sette saken helt på hodet heller. Det vi diskuterer i dag, er ikke hvordan vi skal finansiere barnevernsinstitusjoner. Vi diskuterer en overgangsregel, en helt annen sak enn det representanten fra SV her prøver å trekke opp, nemlig å reversere et stortingsvedtak som ble gjort i februar i år. Og det har jeg ikke fra denne talerstol anledning til - og heller ikke et ønske om - å si at vi skal gå tilbake på.

       Denne saken dreier seg om at barnetrygden skal gå til barnet. Det er prinsipielt. Vi mener at barnetrygden skal gå til underhold av barna underveis for barnevernsbarn, enten de bor her eller der. Det er ikke en finansieringsordning for en barnevernsinstitusjon, og skal heller ikke være det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

       (Votering, se side 159)