Bent Høie (H) ( ordfører for saken): Proposisjonen som vi når har til behandling, inneholder enkelte lovendringsforslag som er blitt fremmet som en følge av statsbudsjettet og de vedtak som der er fattet. Forslagene gjelder:

       Dette er gode og målrettede forslag. Med unntak av forslaget om å avvikle den ordinære gravferdsstønaden og forslag om å redusere stønaden til barnetilsyn er dette forslag som det i all hovedsak har vært bred enighet om i komiteen.

       Bortfall i folketrygdens dekning av helseutgifter i utlandet er etter flertallets mening forsvarlig. De aller fleste nordmenn som reiser til utlandet, er godt kjent med private reiseforsikringer. Dette er en innarbeidet ordning - og holdning - blant nordmenn som skal ut og reise. Slik som sosialministeren har redegjort for i brevs form til komiteen, kjenner heller ikke departementet til noen grupper som har problemer med å tegne denne type reiseforsikring.

       Den foreslåtte endringen i overgangsstønaden til enslige forsørgere innebærer at enslige forsørgere under utdanning skal få overgangsstønad ut utdanningsåret, slik at utdanningsåret kan fullføres uten at stønaden reduseres. Dette innebærer en betydelig forenkling for dem det gjelder, ikke minst betyr dette at ordningen blir mer fleksibel når den tilpasses den enkeltes utdanningsløp. Det er i alles interesse at muligheten til utdannelse gjøres så tilgjengelig og realistisk som mulig.

       Når det gjelder endringen i gravferdsstøtten, har Regjeringen foreslått å kutte ut den universelle støtten, dvs. den økonomiske støtten som går til alle, uavhengig av inntekt og formue, på 4.000 kr. Til gjengjeld foreslår Regjeringen heller å øke den behovsprøvde støtten, dvs. støtten til dem som faktisk trenger det, fra dagens 12.250 kr til 15.000 kr. Nå vil denne støtten derfor dekke det en begravelse koster. Dette punktet ble kraftig debattert under budsjettdebatten, og det er ingen grunn for noen ytterligere kommentarer utover det.

       I den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er det enighet om å redusere satsen for folketrygdens stønad til barnetilsyn fra 70 % til 66 % av de dokumenterte utgiftene. Som i dag, vil stønaden bortfalle ved inntekt over åtte ganger grunnbeløpet, dvs. når man har inntekt tilsvarende 432.000 kr. Flertallet i komiteen mener denne reduksjonen er forsvarlig, bl.a på grunn av den sterke barnehagesatsingen som foretas neste år.

       Det er også gledelig at blinde og svaksynte som ikke har data eller andre skrivehjelpemidler, nå kan få et tilskudd på inntil 20 timer lese- og sekretærhjelp pr. år. Som sosialministeren også redegjorde for i sitt brev til sosialkomiteen, vil ordningen kunne gi en person opp til 80 timer lese- og sekretærhjelp pr. måned gjennom en kombinasjon av de ulike ordningene.

       Dette vil derfor være et bidrag for mange mennesker til å kunne fungere enda bedre i dagliglivet. Dette er også en oppfølging av et forslag Norges Blindeforbund har pekt på ved flere anledninger, og det støttes av en enstemmig komite.

       Som jeg redegjorde for innledningsvis, er dette en proposisjon som følger opp budsjettvedtaket og budsjettdebatten. Mindretallet i komiteen har fulgt opp sine alternative forslag gjennom den behandlingen som har vært av statsbudsjettet.

Harald T Nesvik (FrP) : Som saksordføreren var inne på, er denne saken en konsekvens av det som er vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

       Fremskrittspartiet fremførte sin uenighet i Regjeringens opplegg både når det gjaldt bortfall av folketrygdens dekning av helsetjenester i utlandet under midlertidig opphold, og når det gjaldt bortfall av den generelle gravferdsstøtten i dette budsjettet.

       Som Fremskrittspartiet viste til i sine innlegg i forbindelse med behandlingen av sosialkomiteens forslag til budsjett for 2003, er dette endringer som er tilbakeført i Fremskrittspartiets alternative budsjett, men som det ikke er oppnådd enighet om i forhandlingene med regjeringspartiene.

       Siden debatten er tatt i forbindelse med budsjettbehandlingen, skal jeg ikke bruke mer tid på å argumentere for hvorfor disse to omtalte endringene ikke er å anbefale, men bare vise til at som følge av den budsjettavtalen som er inngått, vil Fremskrittspartiet stemme for alle forslagene til lovendring.

Olav Gunnar Ballo (SV) : Jeg skal ikke holde noe langt innlegg, for som flere har vært inne på, har disse sakene vært behandlet i forbindelse med budsjettet for neste år.

       Jeg vil bare påpeke at det i en av sakene her kommer et kutt i barnetilsynet. Det kan hende at det ikke fremstår som svært mye, men det kommer som en konsekvens av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Det synliggjør på en måte en profil i det budsjettet som er vedtatt, og i det dokumentet som foreligger her, som spesielt rammer de svake gruppene. Det synliggjør på mange måter også problemet knyttet til det signalet Fremskrittspartiet sendte ut tidligere i år, om en økt satsing på barnehager, hvis det ikke skal ses i en større sammenheng, nemlig at man da må gjennomføre også andre tiltak som verner om barna, og som sørger for å skape trygge rammer omkring dem.

       Det er åpenbart at tilsyn knyttet til enslige forsørgere er et eksempel på det. Jeg ser at kuttet ikke er dramatisk, men det er altså en retning og en profil på det som gir et galt signal. Dette gjelder flere av de enkeltsakene som ligger her i budsjettet, og som man har fått til nettopp gjennom Fremskrittspartiets forlik med regjeringspartiene.

Ola D Gløtvold (Sp) : Som tidligere talere har sagt, er denne saken sterkt knyttet opp til de budsjettvedtak som ble gjort i forrige uke. Jeg har likevel lyst til å komme med noen merknader til en del av disse sakene.

       Det gjelder bl.a bortfall av folketrygdens dekning av helsetjenester i utlandet under midlertidig opphold. Vi har fått et forslag fra Regjeringen om dette. I et brev etter at forslaget var framlagt, sies det at alt vil nå være dekket opp ved at de som oppholder seg i utlandet ved sykdom og har forsikring, vil få dekning gjennom forsikringen. Likevel har denne saken mange unntak i forhold til bl.a utenlandsbosatte medlemmer i folketrygden når disse oppholder seg i andre land enn i bostedslandet og i Norge. Dekningen opprettholdes for oksygen- og dialysebehandling, ved fødsler, i forbindelse med EØS-avtalen og for personer som er bosatt i utlandet, men som er medlemmer av arbeidstakerordninger i Norge eller er på den norske kontinentalsokkelen. Dette gjør at vi kanskje får en del gråsoneforhold. Vi ønsker derfor, sammen med SV, å opprettholde dagens ordning og vil stemme imot de foreslåtte endringene i § 5-24.

       Så gjelder det gravferdsstønaden. Den har blitt diskutert så vidt mange ganger i denne salen i det siste at jeg skal forbigå den ganske raskt. Jeg vil allikevel si at jeg synes det er synd at man nå avvikler den generelle allmenne gravferdshjelpen og får en ordning som er en utvidet behovsprøvd ordning. Dette vil gjøre situasjonen vanskelig og vond for mange i en tid som er vanskelig nok likevel. Dette er å skreddersy velferdsordningene, slik som bl.a sosialministeren har sagt flere ganger. Men det er å skreddersy på en slik måte at man får en behovsprøving, og det blir en mer usosial tilnærming til en velferdsordning som har vært gjeldende for alle fram til i dag.

       Så litt om rett til overgangsstønad ut skoleåret, folketrygdloven § 15-6. Jeg er veldig glad for at man har fått denne endringen, slik at de som nå har overgangsstønad og får problemer på grunn av utdanning, ikke får kutt i skoleåret, men får fullført utdannelsen sin. Det vil rette opp noen av de problemene som har kommet denne gruppen til del etter at overgangsstønaden ble endret og fikk full virkning fra 2001. Det viser seg at to tredjedeler av dem som er spurt i forbindelse med evalueringen av denne omleggingen, har problemer med å klare uforutsette utgifter, og at økningen i stønadsnivået ikke har holdt tritt med kostnadsøkningen f.eks til bolig og andre faste utgifter. Da er det i hvert fall viktig at man får endret på regelverkssystemet, slik at man kan få ta den utdannelsen man trenger for kanskje å komme i et lønnet arbeid og i en inntjeningssituasjon der man kan klare sine forpliktelser.

       Så til slutt litt om stønad til barnetilsyn for enslige foreldre. I likhet med representanten Ballo vil jeg uttrykke bekymring for at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet gjennom å redusere folketrygdens stønad til barnetilsyn svekker økonomien for enslige forsørgere med små barn. Dette er en gruppe som har det vanskelig fra før, og med flertallets politikk vil disse vanskene nå bli enda større. Dette må være det motsatte av å ta vare på dem som har det vanskeligst i samfunnet, og det må være det motsatte av å drive en fattigdomspolitikk som skal utjevne forskjeller og dempe de problemene som en del utsatte grupper har. Vi vil derfor også gå imot den endringen som Regjeringen foreslår her i forbindelse med § 15-11 femte ledd.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 7.

       (Votering, sjå side 250)