dokumenttopp

Odelstinget
Møte torsdag den 27. mars kl. 19.30 2003


Sak nr. 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i aksjelovgivningen m.m. (
Innst.O.nr.71 (2002-2003), jf. Ot.prp.nr.21 (2002-2003) )

TALERE:


       Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

       Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

       - Det anses vedtatt.


       André Kvakkestad (FrP) (ordfører for saken):

       En samlet justiskomite støtter de forslag som har blitt fremmet av Regjeringen. Dette er forslag som i det vesentlige dreier seg om konsernkontoordning, forenkling av reglene rundt fusjon og spørsmål om pant i aksjer i allmennaksjeselskaper.

       Når det gjelder konsernkontoordninger, åpnes det her for konsernkontoordning også for bedrifter og konserner som har forskjellig nasjonal tilhørighet, altså et utenlandsk selskap som f.eks har datterselskap i Norge. Slik sett kan man merke seg at man her er mer opptatt av å gjøre forholdene enklere og mer hensiktsmessige for grenseoverskridende bedrifter enn det EU selv har klart å få til. Det vil være riktig at det er styrene i de norske datterselskapene som er ansvarlige for at denne konsernkontoordningen ikke misbrukes, eller benyttes for å tappe selskaper uriktig for midler.

       Når det gjelder forenklingene av reglene om fusjon, får man her klarhet i at man åpner for bruken av mellombalanser, og at man får en enklere saksbehandling i forbindelse med utsending av dokumenter, men samtidig påpeker vi at det skal gis informasjon om at disse dokumentene kan tilsendes, dersom aksjonærene finner det ønskelig.

       Så til slutt om pant på aksjer i allmennaksjeselskaper, hvor man har vært noe usikker på hvordan reglene har vært å forstå. Og man får klargjort at det er mulig å ta pant i aksjer, men det foreslås at selskapene ved en vedtektsfastsettelse kan fastsette panteforbud. Selv om det er hevdet at dette kan komplisere omsetningen av disse aksjene, føler vi at det likevel er viktig å legge vekt på avtaleprinsippet. Det er jo tross alt aksjonærene i en generalforsamling, eventuelt et stiftelsesmøte, som har den fulle kontroll over hva som vedtektsfestes. Det er også synbart for alle som ønsker å kjøpe aksjer, hva vedtektene sier om dette.

       I den utstrekning det skulle bli aktuelt for børsnoterte selskaper, ser komiteen at det kan bli problematisk. Skulle det vise seg å bli et problem, får man ta dette opp i børsforskriften, der man klargjør kriteriene som selskaper som noteres på Oslo Børs, er nødt til å tilfredsstille. Det er ingenting som hindrer Oslo Børs i å komme med en bestemmelse om at for å kunne tas opp til notering kreves det at vedtektene åpner for full grad av pantsettelse.

       Dette er en samleproposisjon - det er mange forskjellige endringer lagt frem som én sak. Likevel ser man at dette er forslag som er hensiktsmessige, og jeg er i og for seg glad for at man har valgt å være effektiv i den sammenhengen.


Grethe Fossli hadde her overtatt presidentplassen.


       Statsråd Odd Einar Dørum : Siden aksjelovene ble vedtatt i 1997 er det jevnlig foretatt tilpasninger i disse lovene for å holde lovgivningen oppdatert i forhold til næringslivets og samfunnets behov.

       Forslagene til endringer i aksjelovene i Ot.prp.nr.21 er en fortsettelse av denne stadig pågående prosessen med å videreutvikle aksjelovgivningen. Bakgrunnen for flere av forslagene i proposisjonen er signaler fra næringslivet om endringsbehov som Justisdepartementet har mottatt og videreutviklet. Jeg er glad for at komiteen i sin innstilling gir forslagene i proposisjonen sin enstemmige tilslutning.

       De endringene Regjeringen har foreslått i proposisjonen, er av ganske ulik karakter. Noen av endringene tar sikte på å gjøre enkelte prosedyrer enklere. Dette gjelder f.eks endringen i aksjeloven § 13-23 og allmennaksjeloven § 13-24, som innfører en enklere prosedyre for å gjøre datterselskapets og morselskapets årsregnskaper tilgjengelig for aksjeeiere ved visse fusjoner. Ved å gjøre slike prosedyrer enklere for næringslivet bidrar vi til et mer effektivt næringsliv.

       En annen endring som jeg vil nevne her, og som jeg ser som viktig, er forslaget til endringen i aksjeloven § 8-7 fjerde ledd. Denne endringen åpner for at også norske selskaper med utenlands morselskap kan delta i konsernkontoordninger. Bruk av konsernkontoordninger er av stor betydning for næringslivet, og jeg er derfor svært fornøyd med at vi nå vil få en ordning som ivaretar disse selskapenes behov for slike ordninger, samtidig som hensynene bak lånebegrensningsreglene er ivaretatt. Aksjelovene skal etablere selskapenes formelle rammevilkår på en effektiv måte, samtidig som reglene skal sette rammer som ivaretar viktige samfunnshensyn, som også er avgjørende for den generelle tilliten til næringslivet.

       Regjeringens arbeid med en videreutvikling av aksjelovene er en stadig pågående prosess. Jeg vil som justisminister fortsette denne prosessen, som jeg ser på som viktig.


Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 463)