Afshan Rafiq (H) (ordfører for saken):

       Dette er en god dag for selvstendig næringsdrivende kvinner, og jeg vil begynne med å si at det har vært en fornøyelse å være saksordfører for denne saken. Det er kanskje ikke så ofte man får mulighet til å være fødselshjelper for en sak som handler om så viktige ting, og hvor alle samtidig er så enige.

       Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 sluttet Stortinget seg til Regjeringens planer om å gi svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende, og det er satt av midler i budsjettet til at ordningen kan innføres fra 1. juli 2003.

       Svangerskapspenger er en ordning som kompenserer for bortfall av inntekt når en gravid kvinne ikke kan fortsette i sin stilling på grunn av risiko for skade på fosteret. Slik ordningen har vært praktisert frem til nå, er det kun gravide kvinner i lønnsarbeid som har nytt godt av dette vernet av fosteret. Det skyldes vel først og fremst kravet om at før svangerskapspenger kan tilstås, skal arbeidsgiver forsøke å omplassere den gravide til annet arbeid ved arbeidsplassen. Kvinner som er frilansere eller selvstendig næringsdrivende, har ingen annen arbeidsgiver enn seg selv, og kravet om vurdering av annet og ufarlig arbeid har ikke vært mulig å praktisere.

       Det eneste vi strengt tatt gjør, teknisk sett, ved denne lovendringen, er å si at den gravide selv, hvis hun er selvstendig næringsdrivende eller frilanser, må påvise at det ikke er mulig å tilrettelegge sitt virke slik at risiko for skade på fosteret opphører. Men reelt sett gjør vi altså noe langt viktigere: Vi sier at intensjonen er at alle yrkesaktive kvinner har krav på svangerskapspenger dersom arbeidet innebærer fare for skade på fosteret. Vi prioriterer altså hensynet til det ufødte barnet foran hensynet til hvordan den vordende mor har valgt å organisere sin tilknytning til arbeidslivet. Og det skulle bare mangle! Fostre får fra nå av rett til beskyttelse.

       For Høyre - og jeg tør våge den påstand at dette også gjelder andre partier i Stortinget - vil det være en betydelig bonus hvis denne lovendringen gjør det enklere og tryggere for kvinner å starte egen næringsvirksomhet. Norge trenger kvinner med gode ideer, som tør å starte for seg selv, som har tro på det de driver med, og som våger å satse. Vi trenger mange slike kvinner. Og vi må i hvert fall ikke la en frykt for skade på fosteret stoppe dem.

May Hansen (SV) : Jeg overlater til Senterpartiet å svare på påstanden fra representanten fra Høyre om at vårt forslag var feil.

       Vi behandler i dag Ot.prp.nr.57, forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. Endringene gjelder rettighetene til svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende.

       Etter dagens regler ekskluderes selvstendig næringsdrivende fra rettigheter som i utgangspunktet burde være likestilt med andre gravide arbeidstakeres. Det er en viktig målsetting at regelverket knyttet til svangerskap, fødsel og omsorg for syke barn gjøres mest mulig likt for selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere.

       Kvinner etablerer og driver egen næringsvirksomhet i atskillig mindre grad enn menn. En vesentlig del av forklaringen ligger, som det har kommet fram nå i det siste, i de dårlige ordningene denne gruppen har, knyttet til å ha barn og å få barn. Dette har igjen innflytelse på kvinners karrieremønster, og det påvirker rekrutteringen av kvinner til lederstillinger i næringslivet.

       Barn av selvstendig næringsdrivende har krav på at regelverk legges til rette for at den samme omsorgen kan ytes overfor disse barna som overfor barn av arbeidstakere. Det er derfor et skritt i riktig retning at Stortinget har vedtatt at selvstendig næringsdrivende skal få rett til svangerskapspenger ut fra det samme forhold som arbeidstakere, eller slik vi skal vedta i dag.

       SV er ikke enig i at det er riktig at svangerskapspenger skal fastsettes tilsvarende sykepenger, dvs. med en avkorting av 65 % av inntil 6 G. Dette forslaget innebærer en dårligere ytelse overfor selvstendig næringsdrivende, noe som i praksis kan representere et dårligere vern av fosteret, sammenliknet med der mor er arbeidstaker. Hensikten med svangerskapspenger er først og fremst å verne fosteret mot uheldig påvirkning, og pengene skal utbetales når risikofaktorene rundt forholdene i arbeidsmiljøet innebærer en helserisiko og helseskade for barnet. Dette vil gjelde alle forhold i det arbeidsmiljøet som innebærer en helserisiko for foster og barn. Risikofaktorene skal være dokumentert, og risikovurderingene skal foretas av lege eller jordmor. For svangerskapskontrollen betyr dette at det er en risikovurdering tilsvarende den som i dag foretas overfor arbeidstakere, som også nå skal foretas overfor selvstendig næringsdrivende. Dette må ikke ses på som sykdom, men som barnets rett til å bli beskyttet mot skadelig påvirkning i svangerskapet.

       Det er urimelig at selvstendig næringsdrivende må tegne en frivillig tilleggsforsikring for å få 100 % utbetaling. Denne forsikringen må tegnes fire uker før stønadstilfellet oppstår - altså fire uker før risikofaktorer er dokumentert. Risikofaktorer i forhold til fosteret er som regel til stede allerede før man blir gravid, og det kan faktisk ikke forsvares at man jobber i fire uker. Det vanlige er at arbeidstakere tas ut av jobb med en gang de er gravide. Her vil selvstendig næringsdrivende ikke ha de samme mulighetene, hvis man da ikke økonomisk har det meget bra. Selvstendig næringsdrivende kvinner må da ha en forsikringsordning så lenge de er i fertil alder, for å være på den sikre siden. Dette kan bety at noen ser seg nødt til å jobbe de fire ukene, i et skadelig miljø, som jeg sa før, ut fra økonomiske grunner.

       Vi ønsker alle i komiteen at flere kvinner skal etablere bedrifter. Dette hadde vært en type tilrettelegging som kunne fjerne terskelen for kvinner med hensyn til å skape seg en arbeidsplass, samtidig som det ville øke sikkerheten ved graviditeten.

       Svangerskapspenger er en lite omfattende ordning. Jeg har som jordmor i svangerskapsomsorgen kun hatt få kvinner som har benyttet seg av denne ordningen. Dette er ingen kostbar lovendring, og den er helt uforutsigbar. 65 % er et skritt i riktig retning av å gjøre regelverket på dette området ensartet, uavhengig av tilknytningsform i arbeidslivet.

       SV ønsker å likestille gravide arbeidstakere og gravide selvstendig næringsdrivende, og fremmer forslag sammen med Senterpartiet om 100 % dekning av svangerskapspenger. Omsorgspenger skal også likestilles mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Dette kommer vi tilbake til i familiemeldinga.

       Jeg tar da opp forslaget, som vi står sammen med Senterpartiet om.

May Britt Vihovde (V) : Venstre er ikkje med i komiteen og har difor ikkje fått gitt uttrykk for synet sitt i denne saka via behandlinga der. Men veldig mykje av det som representanten Arnstad sa i sitt innlegg, er synspunkt som Venstre deler.

       Eg har lyst til å fokusera litt på det som går på å skapa eigen næringsaktivitet. Ei av dei store utfordringane som vi har i dag, er å få skapt nye arbeidsplassar for alle dei som i dag opplever å missa jobben sin.

       Etter Venstre sitt syn må dagens trygdesystem justerast slik at òg sjølvstendig næringsdrivande blir tekne vare på - på lik linje med tradisjonelle arbeidstakarar. Saka vi behandlar i dag, er eit lite, men viktig skritt mot større rettferd mellom tilsette og sjølvstendig næringsdrivande. Venstre vil ha fleire slike reformer som vil gjera det enklare, særleg for kvinner, å starta og driva for seg sjølve. Dette er viktig for den einskilde, men ikkje minst òg for Noreg i framtida. Vi treng fleire som sjølve vil skapa ein arbeidsplass for seg og andre. Og vi ser fram til behandlinga av det forslaget som representanten Arnstad har fremja.

       Venstre ser òg gjerne at dekning av svangerskapspengar og fødselspengar sprengjer det 65 %-taket som no gjeld, og som ikkje er heilt rettferdig. Vi er glade for at ein samla komite ber Regjeringa vurdera dette. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti går eit skritt lenger ved å foreslå dette i dag - det er opposisjonspartia sitt privilegium å gå nokre fleire skritt. Men ikkje minst har det økonomiske i denne saka ein provenyverknad, og skilnaden mellom dei to forslaga treng difor ikkje bli så veldig stor i praksis.

       Vi treng fleire barn, men i den situasjonen som vi er i i dag, treng vi òg mange nye arbeidsplassar. Vi i Venstre håpar at Regjeringa jobbar raskt med vurderinga av dagens reglar, fordi vi rett og slett treng fleire arbeidsplassar.

Ola T Lånke (KrF) : Dette er en sak som handler om rettferdighet og like rettigheter for alle kvinner som får barn. Derfor konstaterer vi med glede at det er så bred oppslutning om også å gi selvstendig næringsdrivende og frilansere rett til svangerskapspenger. Målet må være at Norge skal ha gode trygdeordninger som gjør det mulig å kombinere barnefødsel og yrkesarbeid. Kvinner skal kunne kombinere en yrkeskarriere med barneomsorg, og ikke minst er det viktig å stimulere kvinner til å drive egen virksomhet. Rettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel og småbarnsomsorg er avgjørende i denne forbindelse.

       Nå er turen endelig kommet til at de selvstendig næringsdrivende kvinner også får rett til svangerskapspenger, dersom de har et arbeid som kan medføre risiko for fosterets ve og vel. Dette er en rettighet som hittil har vært forbeholdt arbeidstakere. Derfor betyr dette også gjennomslag for et viktig prinsipp, nemlig at fosterets vern mot uheldig påvirkning ikke skal være avhengig av om mor er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende.

       Til nå har lønnsmottakere hatt en rettighet som selvstendig næringsdrivende ikke har hatt. Heretter skal alle yrkesaktive kvinner etter Regjeringens forslag kunne kreve svangerskapspenger. Den nye ordningen, som skal gjelde fra 1. juli i år, gir alle gravide rett til svangerskapspenger dersom det er medisinsk grunnlag for det.

       Årsaken til at denne ordningen tidligere kun har vært gjort gjeldende for lønnsmottakere, er muligens at selvstendig næringsdrivende og frilansere ikke har noen arbeidsgiver. Den nye ordningen er lagt opp slik at selvstendig næringsdrivende får beregnet svangerskapspenger på tilsvarende måte som for sykepenger, med 65 % av opptjeningsgrunnlaget, men uten ventetid. Det er imidlertid viktig at en ikke forveksler svangerskapspenger med sykepenger, som ytes hvis kvinnen er arbeidsufør på grunn av sykdom. Svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende vil utgjøre 65 % av inntekten opp til 6 G, i motsetning til arbeidstakere, som har rett til 100 %. Denne forskjellen har bl.a sammenheng med at næringsdrivende betaler lavere trygdeavgift og arbeidsgiveravgift enn arbeidstakere. Det er også mulig å tegne tilleggsforsikring i folketrygden.

       Men dette er et første skritt i riktig retning for selvstendig næringsdrivende. Et mindretall i komiteen tar imidlertid skrittet fullt ut og foreslår at selvstendig næringsdrivende skal ha rett til 100 % dekning av svangerskapspenger allerede nå. Det er for så vidt greit å foreslå noe så lenge det ikke får flertall. De partier som utgjør flertallet i komiteen, Kristelig Folkeparti innbefattet, mener likevel det er nødvendig å utrede dette spørsmålet i en bredere sammenheng før man fatter noe vedtak.

       Derfor ber vi Regjeringen vurdere nærmere om selvstendig næringsdrivende bør ha rett til 100 % dekning når det gjelder fødselspenger og svangerskapspenger, uavhengig av om tileggsforsikring er tegnet. Jeg viser for øvrig til behandlingen av familiemeldingen, der det er sagt at man vil se nærmere på selvstendig næringsdrivendes rettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel og småbarnsomsorg. Derfor kommer vi nærmere tilbake også til dette spørsmål til høsten i forbindelse med behandlingen av familiemeldingen.

Statsråd Laila Dåvøy : For meg er det viktig at alle kvinner skal kunne kombinere en yrkeskarriere med barneomsorg, og det er også viktig å stimulere kvinner til å drive egen virksomhet. Rettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel og småbarnsomsorg er viktig i denne forbindelse. Jeg er glad for at selvstendig næringsdrivende kvinner nå får rett til svangerskapspenger dersom de har et arbeid som kan medføre risiko for fosterets ve og vel. Dette er en rettighet som hittil har vært forbeholdt arbeidstakere. Fosterets vern mot uheldig påvirkning skal ikke være avhengig av om mor er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende.

       Svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende vil utgjøre 65 % av inntekten opp til 6 G, i motsetning til arbeidstakere, som har rett til 100 %. Denne forskjellen har, som andre har sagt før meg, bl.a sammenheng med at næringsdrivende betaler lavere trygdeavgift og lavere arbeidsgiveravgift enn arbeidstakere. Næringsdrivende kan imidlertid oppnå 100 % dekning ved å tegne en frivillig tilleggsforsikring. Tilleggsforsikringen omfatter nå også svangerskapspenger.

       Mindretallet i komiteen foreslår at selvstendig næringsdrivende skal ha rett til 100 % dekning av svangerskapspenger. Jeg er glad for at flertallet ser behovet for først å utrede dette spørsmålet i en noe bredere sammenheng. Flertallet ber Regjeringen vurdere nærmere om selvstendig næringsdrivende bør ha rett til 100 % dekning når det gjelder fødselspenger og svangerskapspenger, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet.

       I familiemeldingen har jeg under henvisning til Sem-erklæringen varslet at jeg vil se nærmere på selvstendig næringsdrivendes rettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel og småbarnsomsorg. Jeg er i disse dager i ferd med å opprette en arbeidsgruppe som skal utrede disse spørsmålene på bred basis. Forholdet mellom de sosiale rettighetene og avgiftssystemet for selvstendig næringsdrivende vil være ett viktig element i denne utredningen. Som et ledd i arbeidet vil jeg til høsten arrangere et seminar for å få innspill fra berørte parter, som Akademikerne, NHO og representanter fra aktuelle bransjer. Jeg har vært i dialog med en del av disse, og de ser også svært positivt på dette initiativet.

       Jeg ser fram til det videre arbeidet med utredning av disse spørsmålene i tråd med flertallets merknader, og jeg er svært tilfreds med at stortingsflertallet er så opptatt av disse spørsmålene, slik det framkom her i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

       (Votering, se side 693)