Trond Helleland (H) (komiteens leder og ordfører for saken):

       Når vi i dag behandler saken om statlig overtakelse av konfliktrådene, er det etter et langt utredningsarbeid i forkant, der Statskonsult allerede i 1996 anbefalte at organiseringen av konfliktrådene innebar at ansvaret skulle plasseres ett sted.

       I NOU 2000:22 anbefalte Wilhelmsen-utvalget at staten overtar ansvaret for konfliktrådene. Det er altså det Regjeringen nå følger opp, og de fleste høringsinstansene, så å si alle, har sluttet seg til forslaget om å overføre konfliktrådene fra kommunene til staten. Jeg synes det er spesielt viktig å sitere hva Kommunenes Sentralforbund har skrevet:

       « Kommunenes Sentralforbund anser konfliktrådene for å være en del av rettspleien, og rettspleien for å være et statlig ansvarsområde. Konfliktrådene bør derfor omgjøres til statlige organer. »

       Dette er komiteen samstemt enig i.

       Ordningen med konfliktråd har blitt en viktig del av rettspleien. Den foreslåtte omleggingen vil styrke ordningen. Økt bruk av konfliktråd er spesielt et viktig virkemiddel i kampen mot barne- og ungdomskriminaliteten.

       En statlig overtakelse av konfliktrådene vil etter komiteens mening gjøre det enklere å utvikle konfliktrådsordningen i tråd med samfunnsutviklingen og i forhold til den øvrige rettspleien. I og med denne omleggingen vil også antall konfliktråd bli redusert, fra 36 til 22. Konfliktrådene skal følge politidistriktsgrensene, med unntak av Oslo og Akershus, hvor det blir ett konfliktråd. Dette er noe komiteen støtter. Det er viktig at en ved denne omleggingen fortsatt får en lokal forankring.

       Det skal opprettes et sentralt sekretariat for konfliktrådene, og det skal samlokaliseres med det nye konfliktrådet for Oslo og Akershus. Dette er også noe komiteen støtter, da en vil få et sterkt og levedyktig fagmiljø for konfliktrådene i Norge.

       Den lokale tilknytningen til kommunene og kommunestyrene er viktig, og komiteen er enig i at meglere fortsatt skal rekrutteres i alle landets kommuner. Det er viktig å ha meglere som er lokale, som kjenner de lokale forholdene, og som kan gjøre en god jobb i forhold til den aktuelle sak.

       Ansatte som blir berørt av denne omleggingen, har alle krav på ny stilling i staten. I justiskomiteen håper vi og forutsetter at den opparbeidede kompetansen i konfliktrådene blir videreført.

       Komiteen har også sagt noe mer generelt om bruken av konfliktråd. Vi ønsker at det skal være økt bruk av megling i konfliktråd og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om økt bruk av konfliktråd, og at anvendelsesområdet for konfliktrådene utvides. Slik vil en kunne oppnå at konfliktrådene utnyttes fullt ut som meglende organ. En lik praktisering av bruk av konfliktråd fra kommune til kommune er nødvendig for å unngå forskjellsbehandling avhengig av bosted. Forskjellig praksis i kommunene i dag gjør at noen blir tilbudt konfliktråd, mens andre likeverdige saker ikke blir det. Derfor hilser komiteen en statlig overtakelse velkommen som et virkemiddel for et mer likt tilbud over hele landet.

       Bruk av konfliktråd er spesielt viktig med tanke på førstegangskriminelle, og særlig unge kriminelle. Konfliktrådet er i stor grad et tiltak som forebygger senere kriminalitet. Økt bruk av konfliktråd er i tråd med et ønske om å prøve å unngå fengsling av førstegangskriminelle. Konfliktrådet er en viktig del av strafferettspleien og et viktig tiltak mot mindre lovbrudd, særlig opp mot yngre førstegangskriminelle.

       Det er et mål at flest mulig saker tas inn i konfliktrådet, og da spesielt i forhold til førstegangskriminelle. Vi ber derfor departementet foreta en vurdering av hvordan det er mulig å gjøre bruk av konfliktråd obligatorisk i visse typer saker, og komme tilbake til Stortinget med dette.

       Til slutt har jeg lyst til å si at justiskomiteen har hatt mange saker til behandling i dag, og statlig overtakelse av konfliktrådene, som det er enstemmig oppslutning om, viser at komiteen er opptatt av hele spekteret i strafferettspleien.

       Vi ønsker å benytte oss av megling. Vi ønsker å benytte oss av samfunnsstraff, men vi ønsker også - nå snakker jeg ikke nødvendigvis på vegne av hele komiteen, men på vegne av Høyre - å bruke straff, og det vil vi komme tilbake til når vi nå senere skal behandle saken om organisert kriminalitet og gjengangerkriminalitet. Men det er viktig å understreke at når det gjelder førstegangskriminelle, ungdom som har havnet utpå, er det viktig å ta i bruk virkemidler som gjør at en kan hindre en videre kriminell løpebane, og der tror vi konfliktrådene spiller en veldig viktig rolle. Vi er derfor glade for at vi nå får en statlig overtakelse og en enhetlig praksis.

Knut Storberget (A) : Jeg kunne ha sluttet meg til saksordførerens gode innledning om konfliktrådene, og særlig det siste han sa. Dette er en avgjort viktig sak for oss, og den fortjener kanskje større oppmerksomhet enn det vi nå gir den, og det samfunnsdebatten gir saken.

       For det første er selve omorganiseringen klok rent praktisk, administrativt og ikke minst i forhold til det saksordføreren også var inne på, om på mange måter å løfte konfliktrådsbehandlingen inn i strafferettskjeden og gi den en mye mer synlig og bedre plass enn det den har hatt. Jeg tror det i stor grad handler om å gi behandling i konfliktråd mer status. Dette er også et skritt i den retningen.

       Arbeiderpartiet er veldig glad for at det er en samlet justiskomite - vi har også med oss Fremskrittspartiet, som senere i dag vil foreslå 30 års strafferamme for 16-17-åringer som begår gjentatte forbrytelser, og som kanskje kan gå i konfliktrådet i stedet - som stiller seg bak de kommentarene og innspillene som er kommet, og som faktisk gjør denne saken viktigere enn det den synes å være. Vi har behov for konfliktrådsbehandling, først og fremst fordi i mange av de konfliktene som særlig førstegangskriminelle og yngre mennesker kommer opp i, trengs det i mye større grad konfliktdemping og tiltak som kan reparere de skadene som fornærmede er blitt påført. Så ikke bare fornærmede i mange straffesaker, men også gjerningsmenn og -kvinner vil ha stor nytte av å få behandling i konfliktråd, der man faktisk vil få til konfliktdemping og reparasjon.

       Derfor er det viktig at det er en enstemmig komite som i dag sier i sin innstilling - det må departementet merke seg - at man ønsker en økt bruk av konfliktråd, og at dette er viktig, og, som komiteen sier, at det er et mål at flest mulig saker skal kunne tas i konfliktråd. Det er en sterk formulering. Dette kan bidra til å rette opp noe av den skjevheten vi ser når vi sammenligner Norge med andre nordiske land i forhold til bruken av alternative straffereaksjoner - særdeles viktig.

       Særlig glad er jeg for at det også er en samlet komite som ber Regjeringa vurdere obligatorisk bruk av konfliktråd i visse saker. Jeg tror faktisk det må til på en del områder - særlig på bakgrunn av at jeg har sett vekslende praksis fra distrikt til distrikt. Man vil kunne rette på noe ved å få færre konfliktrådskontorer knyttet opp mot politiet, helt klart. Men det at man får kjøreregler i forhold til noen obligatoriske områder, vil kunne bidra til at man slipper denne forskjellsbehandlingen fra distrikt til distrikt, som nye reformer ofte resulterer i, men også forskjellsbehandling innad i distriktene. Man har sett at noen 16-17-åringer får én reaksjon for det samme forholdet, mens andre helt tilfeldig må gå i retten og få en plett på sitt rulleblad - grovt urettferdig.

       Slik sett tror jeg de grep som departementet har foreslått, og som justiskomiteen i dag slutter seg til, vil bidra til likebehandling. Det vil også bidra til at vi kan få en større andel av reaksjonene, slik komiteen gir uttrykk for, i konfliktråd, og det vil gagne dem som er fornærmet ved de straffbare og klanderverdige handlingene.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) : Når jeg tar ordet, er det ikke fordi jeg har tenkt å tilføre nye momenter i debatten, men nettopp for å understreke, slik det har vært sagt allerede av både komiteens leder, sakens ordfører og representanten fra Arbeiderpartiet: Dette er en viktig sak. Det er nødvendig at vi i de mange sakene vi i dag har framme, understreker det, slik at det ikke bare skal forstås som et enkelt pliktløp, hvor man gjør noe uten at man mener så mye med det. Dette er faktisk en sak vi mener mye med.

       Det er viktig at vi kan forsøke å forhindre kriminelle løpebaner, særlig hos unge mennesker som er førstegangskriminelle, og som kanskje gjennom fengselsvesenet kan komme til å få impulser, vil jeg nesten kalle det, til å fortsette sin kriminelle løpebane. Vi har hørt mye om det i ulike fengselssammenhenger, det foregår påvirkning fra eldre kriminelle som fører til at yngre går videre på sin kriminelle løpebane. Derfor er det viktig at vi kan gripe fatt i problemstillingen på en annen måte. Og konfliktråd er nettopp en slik måte å gjøre det på.

       Konfliktrådene har, som det har vært understreket, hatt sin forankring i kommunene - noen med entusiasme fra kommunenes side, andre uten entusiasme og kanskje til dels med motvilje. Derfor er det så riktig og så viktig at Regjeringen har foreslått at dette skal gå over på statens hender. Det er også flott at komiteen er samlet og enstemmig i den innstillingen som foreligger i dag.

       Jeg tror også, som det har vært understreket, at å samle det på statens hender vil føre til en mer ensartet praksis. Jeg tror at dette også kan føre til - særlig dersom man gjør slik som komiteen anbefaler, bruker konfliktråd i flere saker enn det som har vært tilfellet til nå - at vi får hindret flere personer i å utvikle en kriminell løpebane.

       Det er en meget viktig sak vi har på dagsordenen, og det er viktig at vi fatter nettopp det vedtaket vi i dag gjør, og det er viktig at vi gjør det enstemmig.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er straks over. Møtet heves, og nytt møte settes kl 18.

       Statsråd Odd Einar Dørum : Jeg er glad for at justiskomiteen enstemmig har sluttet seg til Regjeringens forslag om en statlig overtakelse av konfliktrådene.

       Jeg har merket meg at en enstemmig komite også slutter seg til den foreslåtte geografiske inndelingen av rådene og det antallet råd som i henhold til dagens rammer er foreslått som det mest forsvarlige. Komiteen har i tillegg gitt støtte til forslaget om et sentralt konfliktrådssekretariat samlokalisert med konfliktrådet for Oslo og Akershus. Regjeringen vil arbeide for at dette fagmiljøet, sammen med de øvrige konfliktrådene, skal bli viktige bidragsytere i kampen mot barne- og ungdomskriminalitet.

       Forslaget om å redusere antallet konfliktråd vil få konsekvenser for noen av de ansatte i konfliktrådene ved at arbeidsstedet deres blir flyttet. Alle som er ansatt i konfliktrådene på overtakelsestidspunktet, vil imidlertid ha rett til å beholde stilling i statlig ordning. Jeg er opptatt av å gjennomføre en forsvarlig prosess overfor de ansatte, slik at virksomhetsoverdragelsen er til minst mulig ulempe for dem. Målet er å beholde mest mulig av den opparbeidede kompetansen i konfliktrådene.

       Det er viktig å ivareta den lokale tilknytningen til de enkelte kommunene. Dette har Regjeringen valgt å gjennomføre ved å beholde ordningen med rekruttering av meglere fra hver kommune og ved å beholde ordningen med en representant oppnevnt av kommunestyret i oppnevningsutvalget for konfliktrådet. I tillegg vil jeg arbeide for å videreføre de mange etablerte avtalene om gratis meglerlokaler i kommunene. Det er min oppfatning at kommunene har stor nytte av konfliktrådenes arbeid som lokale konfliktløsere og kriminalitetsforebyggere.

       Jeg er enig med komiteen som understreker ønsket om økt bruk av megling i konfliktråd. Konfliktrådsmegling er et svært viktig virkemiddel i arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet. Som varslet i St.prp.nr.1 for inneværende periode, har Justisdepartementet allerede satt i gang en rekke tiltak for å øke sakstallet i konfliktrådene. Det er bl.a avholdt både et sentralt seminar og flere lokale seminarer for politiet, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen om konfliktråd og bruken av megling som tiltak. Departementet har også, gjennom et tett samarbeid med Riksadvokaten, satt i gang et prøveprosjekt som gir 71 lensmenn påtalekompetanse til å overføre saker til konfliktråd. Jeg vil komme tilbake til Stortinget ved en passende anledning med resultatet av den satsingen på økt sakstilfang som Justisdepartementet har igangsatt.

       Jeg har merket meg at komiteen ønsker en ordning med obligatorisk bruk av konfliktråd vurdert i visse typer saker.

       Megling i konfliktrådet er basert på frivillighet for alle berørte parter. Dette er et grunnleggende prinsipp, som Europarådet har lagt til grunn i sin anbefaling fra 1999 om megling i straffesaker. Det samme prinsippet nevnes uttrykkelig i en anbefaling fra FNs ECOSOC fra 2002, samt i en ny svensk lov om megling i straffesaker som trådte i kraft i fjor.

       En av målsettingene for konfliktrådsmegling er at gjerningspersonene skal lære av det som har skjedd og selv ta ansvar for den skade og/eller krenkelse de har påført ofrene. En god grobunn for læring oppstår ikke ved tvang. Læringen fungerer best dersom deltakelsen i en læringsprosess er basert på frivillighet og egen motivasjon. Erfaringene fra konfliktrådene og fra internasjonal forskning viser at det å aktivt måtte si « ja » eller « nei » til megling har en positiv virkning i seg selv, ikke minst for unge mennesker. Ved at den unge tar et bevisst valg i forhold til megling, er mye vunnet i forhold til å bringe partene nærmere hverandre. Disse tankeprosessene kan bidra til en bevisstgjøring om og økt innsikt i følgene av egne valg og handlinger. At man gis mulighet til å velge - og faktisk også må velge - kan være en nyttig erfaring for enkelte. De partene som faktisk samtykker i å møte til megling, har allerede tatt standpunkt til at de er villige til å møte den andre parten med det formål å komme fram til en løsning sammen. De aller fleste velger å si ja til megling, og for unge lovbrytere er nettopp dette en viktig motivasjonsfaktor når det gjelder å ta ansvar selv for egne handlinger.

       Jeg vil imidlertid på bakgrunn av komiteens merknad på ny vurdere en obligatorisk ordning i visse typer saker opp mot andre tiltak og løsninger for de unge lovbrytere som ikke samtykker til megling. Jeg oppfatter at komiteens hovedintensjon er at man egentlig vil unngå at unge ender i andre deler av straffesakskjeden. Man er med andre ord svært opptatt av, slik jeg ser det, at man ikke skal ende til soning i fengselsinstitusjoner. Det er slik jeg leser komiteens engasjement, både om økt bruk av konfliktråd og om å vurdere obligatorisk konfliktrådsbruk i visse typer saker.

       På den bakgrunn vil jeg gå inn i dette med et åpent sinn. Jeg deler komiteens oppfatning slik den kommer til uttrykk gjennom en enstemmig innstilling, om at det er et mål i seg selv å øke bruken og se om vi kan få flere unna et soningssystem som ofte kan medvirke til å rekruttere unge inn i en kriminell løpebane. Ingen av oss ønsker det. Komiteen ønsker det ikke, og jeg ønsker det heller ikke som statsråd.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

       (Votering, se side 864)