TALERE:
Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
- Det er å sjå på som vedteke.
Einar Holstad (KrF) (ordfører for saken):
Stortinget fattet den 12. juni 2002 vedtak om å be Regjeringen opprette et sentralt tinglysingsregister knyttet til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune, i tråd med justiskomiteens tilråding inntatt i Innst.S.nr.221 (2001-2002).
Prosjektet med å overføre tinglysingsmyndigheten fra tingrettene til Statens kartverk skal skje parallelt med strukturendringene i domstolene, jf. St.meld.nr.23 (2000-2001) , Førsteinstansdomstolene i fremtiden. Overføringen skal bl.a derfor finne sted gradvis ved at tinglysingsmyndigheten suksessivt vil bli overført fra tingrettene til Statens kartverk. Dette betyr at fram til rundt 1. august 2007 vil tinglysingen finne sted både hos de tingrettene hvor tinglysingen ikke er overført, og hos Statens kartverk. Etter 1. august 2007 tar departementet sikte på at Statens kartverk alene vil stå for tinglysingen. En slik sentralisering av tinglysingen nødvendiggjør noen tekniske endringer i tinglysingsloven og i enkelte andre lover. Lovendringene må omfatte både at tinglysingen i en periode foregår ved to organer, og at den senere bare vil finne sted hos Statens kartverk.
Når myndigheten til å tinglyse legges til Statens kartverk, må bl.a begrepene « tinglysingsdommer » og « dommer » i enkelte lover endres. Det foreslås derfor at begrepene « dommer » og « tinglysingsdommer » opphører og erstattes med begrepet « registerfører ». Registerførere vil være både den eller de hos Kartverket som har tinglysingsmyndigheten, og dommeren hos den tingrett som fortsatt har tinglysingsmyndigheten. Registerførere må ha juridisk embetseksamen eller tilsvarende. Disse endringene innebærer ingen endringer av realiteten ved tinglysing.
Vurderingen av hvordan innkrevingen av gebyr bør organiseres for å sikre statens inntekter best mulig, samtidig som hensynet til en kostnadseffektiv innkreving ivaretas, reiser mange tekniske og praktiske problemstillinger. Utviklingen av regelverket bør derfor etter Justisdepartementets syn ses i sammenheng med bl.a den teknologiske utviklingen av betalingstjenester. Den praktiske tilretteleggingen av nytt regelverk gjøres parallelt med utviklingen av det nye datasystemet for tinglysing og overføringen av tinglysingsmyndigheten til Statens kartverk. Forslaget innebærer derfor bare at det foretas en ren regelteknisk endring som åpner for en framtidig omlegging av betalingssystemet.
En samlet komite vil framheve at betalingsmåten for tinglysingsgebyr og dokumentavgift må avhenge av hva som til enhver tid er mest hensiktsmessig. Hensiktsmessighetsvurderingen kan foretas av Justisdepartementet, og følgelig støttes forslag til endring i rettsgebyrloven og i lov om dokumentavgift. Eventuelle endringer i betalingsmåten bør begrunnes i hensynet til kostnadseffektiv innkreving og best mulig sikring av statens inntekter.
Kristelig Folkeparti ser positivt på at Regjeringen nå følger opp Stortingets ønske om oppretting av et felles tinglysingsregister.
Marit Arnstad (Sp) : Ettersom Senterpartiet ikke har hatt anledning til å følge komiteens behandling av saken, vil jeg bare kort få lov å begrunne Senterpartiets holdning og også grunngi hvordan vår stemmegivning kommer til å være.
Denne saken er resultat av en tidligere behandling omkring hele organiseringen av tinglysingen, et spørsmål det har vært delte meninger om i Stortinget, og som Senterpartiet også hadde holdninger til da det ble behandlet. Senterpartiet gikk imot den organiseringen av tinglysingen som nå foreslås nedfelt i lov. Vi mener fortsatt at det det nå legges opp til når det gjelder omlegging av tinglysingen, åpner for en sterkere sentralisering av tinglysingen, samtidig som en velger å se bort fra den betydelige kompetanse som har vært etablert på området, det faktum at ordningen har fungert godt, og at det også har skjedd en betydelig veiledningsvirksomhet overfor både profesjonelle brukere og det alminnelige publikum.
Senterpartiet deler derfor holdningen til Arbeiderpartiet og SV i innstillingen, hvor det sies at en ikke ser på dette som en positiv oppfølging av stortingsflertallets ønske. På den bakgrunn vil også Senterpartiet velge å stemme imot den foreliggende innstilling til lov, som da nedfeller instituttet på den måten Senterpartiet tidligere har gått imot.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 8.
(Votering, sjå side 871)