Aud Gaundal (A) (ordfører for saken):

       Det denne saken handler om, er at gebyrinntektene til registrene for fremtiden, ut fra en felles målsetting i hele Stortinget, i utgangspunktet ikke skal dekke mer enn kostnadene ved driften av registrene. Vi vet alle sammen at tilfellet i dag er at inntektene er langt større enn kostnadene. Denne saken fører oss et skritt i retning av å spare norsk næringsliv for gebyrkostnader og skal gjøre det lettere å ha kontakt med de registrene som er satt til å føre oversikt over de oppgavene som er omtalt i proposisjonen. Derfor er det gledelig at hele Stortinget er med på å sørge for å bidra til at vi kan få redusert gebyrkostnadene. Samtidig vet vi at ved overgangen til elektronisk kunngjøring vil vi nå - og det har vi fått dokumentert - et langt større antall kontaktpunkter, brukere, kunder, enn det vi, slik utviklingen har vært, har vært i stand til å nå med en papirutgave. Vårt utgangspunkt er at disse innsparte kostnadene skal komme næringslivet til gode gjennom reduserte gebyrer.

       Det forhold at Norsk lysingsblad nå mister en stor kunde, er selvfølgelig beklagelig, men jeg tror at det som saksordføreren er kommet i skade for, er å snu denne saken fullstendig på hodet. Jeg tror at det å fremstille dette som om dette er en sak som berører Stortingets forhold til en bedrift, egentlig er tatt ut av sin sammenheng. Dersom Nor-Trykk som bedrift må legges ned på grunn av dette vedtaket, må man stille spørsmålet: Hvilke andre faktorer er det i så fall som skal være med og bidra til at denne bedriften legges ned? I forhold til at det henvises til at dette vedtaket vil medføre at 27 arbeidsplasser forsvinner, må man stille spørsmålet til den store kunden til Nor-Trykk om hvordan eieren ønsker å praktisere sin hovedoppgave i tiden fremover. Og man må gå inn og se på realitetene rundt den avtalen, opsjonsavtalen, som er inngått mellom A-pressen og Schibsted, som innebærer at det ligger an til at den største kunden til Nor-Trykk, nemlig deres eget blad, flytter trykkingen fra Narvik til Harstad, som en del av en større omstrukturering som foretas i denne regionen.

       Det denne saken handler om, er at Nor-Trykk, som trykker Lysingsbladet, har en anbudsavtale som har vart fra 1998 til 31. desember 2002, med en opsjon på fem nye år, og som fornyes ett år om gangen, der det uansett vedtak i Stortinget ikke ligger noen garanti for at Nor-Trykk vil være i stand til å vinne kommende anbudsrunder, om det skulle skje at man skulle videreføre papirutgaven. Uansett ville man ikke for denne delen av jobben til Lysingsbladet ha vært i stand til å få større sikkerhet, slik som dagens avtaleverk er, enn ett år om gangen.

       Når det gjelder det forholdet som går på garanti for videre virksomhet, konstaterer jeg at det ikke er noen som foreslår å gi noen garanti med hensyn til papirutgaven av Lysingsbladet for fremtiden. Jeg ser at mindretallet nøyer seg med å be om en konsekvensutredning. Jeg tror at dette er gjort av rene bekvemmelighetshensyn, fordi man vet så vel svaret på de spørsmålene man ønsker å stille. At dette er blitt en bekvemmelighetssak i Narvik, som utnyttes av en ordfører og en redaktør som burde ha stilt langt mer kritiske spørsmål til eieren av Nor-Trykk enn dem man tillater seg å stille til det norske storting, får vi bare ta til etterretning.

       Til slutt har jeg et spørsmål til statsråden, når han skal håndtere dette stortingsvedtaket. Det går på overgangsordningen, om det oppfattes slik at dette vedtaket skal iverksettes med øyeblikkelig virkning, og om det skal håndheves med hard hånd. Mitt spørsmål er: Hvordan vil statsråden praktisere dette, og hva legger han i begrepet « overgangsordning » i denne saken?

Øystein Hedstrøm (FrP) : Brønnøysundregistrene gir staten gode inntekter. Fjorårets gebyroverskudd var på 145 mill. kr. Dette var 6 mill. kr mindre enn i 2001, da registrene satt igjen med en nettogevinst på 151 mill. kr. Nedgangen forklares med at det ble sendt inn færre meldinger, bl.a til Foretaksregisteret, enn året før. Samtidig har gebyrene økt, men ikke like mye som kostnadene. Til sammen har Brønnøysundregistrene tatt en overpris på drøyt 720 mill. kr de siste fem årene. I snitt har gebyroverskuddet i forhold til selvfinansiering, dvs. drifts- og investeringskostnader, ligget på 145 mill. kr hvert eneste år.

       Fremskrittspartiet har betraktet gebyroverskuddet som en ekstraskatt for næringslivet. Vi har en rekke ganger fremmet forslag om at gebyrene skal innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet. De høye gebyrene har vært en slitsom ekstrautgift, særlig for de mange mindre bedrifter, og har i tillegg vært en solid melkeku for staten. Jeg er skuffet over at det ikke langt tidligere har vært mulig å samle et politisk flertall for å gjøre noe med det. Saken er en gammel traver, og det trengs ingen lange utredninger for å rydde opp i disse forholdene. Statsråden har gitt uttrykk for at han ønsker å gjøre noe med det skyhøye gebyrnivået, slik at det blir bedre samsvar mellom det som betales inn, og hva tjenestene faktisk koster. Fremskrittspartiet ser derfor proposisjonen som et ledd i det arbeidet departementet skal igjennom for å endre gebyrpolitikken i Brønnøysundregistrene. Før de forventede gebyrreduksjoner kan gjennomføres, må det foretas endringer i lov- og forskriftsverket. Regjeringens forslag innebærer endringer i rettsgebyrloven og i selskapslovgivningen.

       Fremskrittspartiet ser positivt på den løypa som trekkes opp for å nå målet om forenklinger og gebyrreduksjoner. Gebyrene i Brønnøysundregistrene blir frikoblet fra rettsgebyret. Forslaget om en felles gebyrforskrift for alle registre er fullt ut i samsvar med tanken bak « Et enklere Norge »-prosjektet. En slik systematikk vil gjøre det enklere for kundene og brukerne av registrene i Brønnøysund å finne frem til riktig gebyr. Det vil også gjøre det lettere for departementet å justere beløpsstørrelsen, da det kun vil være nødvendig med endringer i en gebyrforskrift og ikke i flere særlover. Vi støtter også forslagene til endringer i bestemmelsen om kunngjøringer for Brønnøysundregistrene. Det er imidlertid en forutsetning at man opprettholder kunngjøring i lokale aviser i samme omfang som nå. Det legges opp til at de innsparte kostnader for kunngjøring skal gi en tilsvarende reduksjon av registreringsgebyrene. Ved bortfall av kostnadene til kunngjøring i papirutgaven av Norsk lysingsblad oppnås en besparelse i størrelsesorden 32 mill. kr. Dette betinger en engangskostnad på 400.000 kr for videreutvikling av Brønnøysundregistrene. Driften av kunngjøringsbasen blir ikke mer kostnadskrevende enn i dag som følge av omleggingen.

       Videre får de næringsdrivende en effektiviseringsgevinst gjennom bedret informasjonstilgang og søkemuligheter. Overgangen for næringslivet til lovfestet kunngjøring elektronisk i stedet for Norsk lysingsblad vil innebære betydelige kostnadsbesparelser. Prisen i Lysingsbladet er 7 kr pr. spaltemillimeter, mens kunngjøring i Brønnøysundregistrene vil ha en lavere kostnad.

       Forslaget til nye kunngjøringsregler er en utvikling i retning av Fremskrittspartiets politikk og mangeårige forslag om selvfinansiering av ovennevnte registre, og hilses velkommen.

       Helt til slutt vil jeg, ut fra det av vi er veldig utålmodige, benytte anledningen til å spørre statsråden: Når kan vi forvente neste skritt? Dette å gjøre noe med lovveien og få en felles forskrift er første skritt, og vi forutsetter også at den gevinsten vi nå oppnår, bidrar til å redusere gebyrene generelt sett. Men det er jo en lang vei igjen.

       Jeg husker at da statsråden var opposisjonspolitiker, hadde han det som et av sine hovedmål å fjerne denne ekstraskatten for næringslivet. Nå sitter han i regjering, i det regjeringsbærende partiet, og jeg håper han kan gi klare signaler fra talerstolen i dag om når vi kan forvente neste skritt med hensyn til en ytterligere bedring for de mange små og mellomstore bedriftene som sliter i dagens Norge.

Åsa Elvik (SV) : Sidan saksordføraren hadde eit godt innlegg, og sidan den eine halvdelen av innlegget til representanten Kristiansen var godt, skal eg ikkje bruke så veldig mykje tid på å snakke om det som vi alle saman er einige om. Eg vil berre presisere at det er ein samla komite som ønskjer desse endringane, og heller ikkje for SV er det noko mål at denne forma for gebyr skal bidra til gigantiske overskott for staten. Vi støttar denne omlegginga.

       Det som det ikkje er semje om, som saksordføraren var inne på, er nedlegginga av papirdelen av Norsk lysingsblad og konsekvensane for dagens anbodsinnehavar.

       Det har i løpet av behandlinga vore reist ein del spørsmål om departementet sitt avgjerdsgrunnlag, og vi føler at vi framleis ikkje har gode nok svar til at vi kan vere sikre på kva slags konsekvensar dette vil ha. Derfor ber vi altså her om å få ein ny gjennomgang og ei ny sak før ein går vidare.

       Eg registrerer at regjeringspartia i komiteen og Framstegspartiet også gjerne vil vite konsekvensane, men først etterpå, og det synest eg kanskje er litt spesielt. Når representanten Kristiansen snakkar om « bekvemmelighetshensyn », lurer eg på om det er nettopp dette ein varetek med fleirtalet sin merknad i så måte.

       Responsen frå Narvik på behandlinga av denne saka har vore veldig sterk, og eg forstår ikkje korfor ikkje regjeringspartia og Framstegspartiet kan vere med på at ein her får ein ny gjennomgang.

       Eg registrerer samtidig at dei nemnde partia ikkje er spesielt populære i Narvik for tida. Då kan ein gjerne skylde på ordførarar og redaktørar, men ansvaret for kva ein gjer på Stortinget, må ein i alle fall ta, same kva.

       Eg synest det er noko spesielt at partiet Høgre først sender finansministeren til Narvik og jublar over suksessen med Nor-Trykk og det arbeidet ein har gjort der, og uttalar noko sånt som at dette beviser at konkurranseutsetjing fungerer, og så sender næringsministeren til eit mindre blidt møte med den same bedrifta og det same lokalsamfunnet.

       I Narvik opplever ein det som eit paradoks at staten er med på å overføre arbeidsplassar frå ei privat bedrift til ein statleg institusjon. Det treng ikkje ha vore føremålet til departementet i dette arbeidet, men det er iallfall sånn dei opplever det i dette lokalsamfunnet, og det synest eg vi skal ta innover oss. Det synest eg ein skal ta ansvaret for, og så får redaktørar og ordførarar gjere den jobben dei er sette til å gjera, og så får vi gjere den jobben vi er sette til å gjere.

       Eg trur at regjeringspartia og Framstegspartiet ville ha stått seg på å be om ei ny og grundigare behandling og så kome tilbake med ei ny sak. Det er ein altså ikkje interessert i, og det synest eg er dumt. Men så får vi alle saman ta ansvaret for dei vedtaka vi er med på å fatte.

Olaf Gjedrem (KrF) : I budsjettet for 2002 blei det orientert om at departementet ville koma tilbake til Stortinget med ei samla vurdering av gebyrpolitikken for Brønnøysundregistra i statsbudsjettet for 2003. Det blei i den samanhengen gjeve ei generell framstilling av dei problemstillingane som departementet arbeider med, og vist til at saka skulle sendast på høyring. Det er gjort, og no blir saka lagd fram for Stortinget.

       Forslaget går ut på at gebyra for tenestene frå Brønnøysundregistra ikkje lenger skal vera kopla til rettsgebyret. Dette vil gje større fleksibilitet når ein skal fastsetja gebyr for dei einskilde tenestene, uavhengig av om ein held fast ved inntektskrava til Brønnøysundregistra.

       Grunnen til at ein gjer noko med gebyra, er at dei har vore utsette for kritikk frå næringsorganisasjonar, politikarar og media. Denne kritikken har framfor alt gått ut på at Brønnøysundregistra totalt sett går med overskot.

       Dagens heimlar i rettsgebyrloven blir oppheva, og heimlane blir tekne inn i dei lovane som regulerer tenestene dei ulike registra i Brønnøysund utfører.

       For ei rekkje av dei registreringane som Føretaksregisteret gjer, er det kunngjeringsplikt. Etter dagens regelverk skal kunngjeringane stå i Norsk lysingsblad, i tillegg til at ein del forhold òg skal kunngjerast i aviser.

       Etter EU sitt fyrste selskapsdirektiv er det plikt til å kunngjera ein del selskapsrettslege forhold i « The National Gazette ». Desse reglane har vore tolka sånn at denne publikasjonen skulle ha vore papirbasert. I juni 2002 fremja EU-kommisjonen eit forslag til endringar i fyrste selskapsdirektiv som eksplisitt opna for elektroniske kunngjeringsløysingar. Dette tyder at EØS-reglane ikkje er til hinder for arbeidet med å gå over til ei elektronisk kunngjeringsløysing. Dermed blir det foreslått ei omlegging til elektronisk kunngjering på Internett ved hjelp av databasane i Brønnøysundregistra. Det vil bli gjennomført ved lovendringar i alle dei ulike lovane som i dag pålegg Foretaksregisteret eller bedriftene sjølve å kunngjera i Norsk lysingsblad.

       Dei endringane som det er gjort framlegg om i kunngjeringsreglane, sluttar me oss til, og me ser at brukarane på denne måten vil få eit minst like godt tilbod som i dag, samtidig som gebyra i Foretaksregisteret kan reduserast.

       Overgangen til elektronisk kunngjering medfører ei innsparing, som i sin tur kan brukast til å redusera gebyra i registra. Samtidig er det kome informasjon frå Narvik-bedrifta Nor-Trykk AS, som står for produksjon og drift av Norsk lysingsblad i papirutgåve og elektronisk utgåve, som belyser sider av saka som ikkje tidlegare har vore framme i høve til reell innsparing, forenklingar, arbeidsplassar og distriktspolitikk. Denne bedrifta, som vann dette anbodet, får ein vanskeleg situasjon om dette trykkingsoppdraget forsvinn.

       Konsekvensane av dette frafallet i inntektsgrunnlaget for Norsk lysingsblad gjer at me har funne det nødvendig å be Regjeringa i samband med statsbudsjettet for 2004 koma tilbake med ei nærare beskriving av dei praktiske og økonomiske konsekvensane for Norsk lysingsblad ved overgang til elektronisk kunngjering. Denne løysinga er me godt nøgde med.

       Kristeleg Folkeparti går ut frå at departementet her vil vera i tett kontakt med Nor-Trykk, for at denne overgangsfasen skal kunna nyttast til konstruktivt samarbeid for å få til ei nødvendig omstilling.

Odd Roger Enoksen (Sp) : Den saken vi har til behandling i dag, er en sak hvor Regjeringen faktisk kunne ha vist seg offensiv i forhold til konkurranseutsetting av offentlige tjenester.

       Flere har referert til Per Kristian Foss' uttalelser i Narvik den 2. mai i år. Sjelden har jeg lest en mer rosende beskrivelse av en privat bedrifts gjøren og laden enn det Per Kristian Foss gav uttrykk for i Narvik den dagen. Lite ante vel de ansatte på Nor-Trykk at det var dødskysset finansministeren kom for å gi dem den dagen.

       Bedriften går en usikker framtid i møte. Men det er ikke bare bedriften som går en usikker framtid i møte. Situasjonen for virksomheter som vi må opprettholde på en eller annen måte, er heller ikke avklart i den proposisjonen som Regjeringen legger fram, og da snakker jeg bl.a om databasen for offentlige anskaffelser, den såkalte DOFFIN.

       Istedenfor å være opptatt av privatisering av skolen, av helsevesenet og av eldreomsorgen, kunne næringsministeren ha vist handlekraft og sagt som så: Dette er en suksesshistorie, der en privat bedrift over lang tid har vist evne til å utføre offentlige oppgaver på en fremragende måte. Han kunne videre ha sagt at Regjeringen ville bygge opp under slike suksessbedrifter ved å tilføre dem oppgaver, ikke ta oppgaver fra private bedrifter og gi dem til statlige etater, slik Regjeringen nå gjør - stikk i strid med det som er Samarbeidsregjeringens egne erklæringer om hvordan man ønsker å jobbe. Vi får ta til etterretning at det er viktigere å privatisere skole, helsevesen og eldreomsorg enn den type oppgaver som private bedrifter med fordel kan utføre.

       Ivar Kristiansen anklager mindretallet for at man tar stilling til en sak ut fra rene « bekvemmelighetshensyn ». Det er for så vidt en typisk måte for Ivar Kristiansen å debattere saker på, men det blir ikke mer rett av den grunn. Jeg vil si at det er rett og slett uhørt å beskylde sine politiske motstandere for den type motiver når man tar stilling til en sak.

       Vi ser også at elektronisk kunngjøring vil komme til å overta, og på et eller annet tidspunkt må overta, for papirutgaven. Men mindretallet mener altså at de økonomiske og praktiske konsekvensene for Nor-Trykk burde vært avklart før man gjorde det grepet som man nå gjør.

       Som jeg har sagt tidligere i mitt innlegg: Man burde faktisk ha sett på om man kunne ha tilført denne bedriften oppgaver som gjorde at man kunne opprettholde virksomheten, og fortsette denne suksesshistorien, ved å ta andre statlige kunngjørningsoppgaver og utføre dem på den samme tilfredsstillende måten som man har gjort så langt.

       Det er også slik at bl.a. Statens forvaltningstjeneste bestrider de besparelsene som det opereres med fra Regjeringens side. Det er nesten ikke til å tro at det skal være mulig å utføre alle de tjenestene som nå utføres ved Nor-Trykk i Narvik, uten at det skal koste én krone i drift, ved å overføre dem til Brønnøysundregisteret. Det gjenstår å se.

       Som jeg også sa, er konsekvensene for DOFFIN, databasen for offentlige anskaffelser, heller ikke avklart i det forslaget som Regjeringen har framlagt.

Trine Skei Grande (V) : Det denne saken egentlig gjelder, er det vel bred enighet om. Den omleggingen som det er snakk om, støtter Venstre av hele sitt hjerte i forhold til å gjøre det lettere for bedrifter, og spesielt for småbedrifter, å etablere seg, og der dette faktisk betyr noe.

       Vi er ikke representert i komiteen, og av og til blir debatten litt rar i forhold til det vi leser i innstillingen. Slik vi har oppfattet saken, gjelder det en fullmakt til Regjeringa. Vi har også hatt stort påtrykk fra våre lokalt i forhold til de arbeidsplassene det her er snakk om i Narvik. Men slik jeg leser innstillingen, dreier det seg ikke om noen direkte nedleggelse eller om en dato for nedleggelse. Jeg leser den slik at det handler om en fullmakt til Regjeringa.

       Derfor ønsker jeg å spørre statsråden hvordan han har tenkt å utvise det ansvaret. SV prøver å late som om det er å ta mye ansvar å ikke ta ansvar, mens jeg syns at det å gi en fullmakt til noen, til å ta det ansvaret, faktisk er det å ta ansvar.

       Da er spørsmålet: Hvordan utviser man det ansvaret? Hva slags prosess legger man opp til som gjør det mulig for en bedrift å omstille seg, og som også gjør det mulig for andre deler av bedriften å ikke bruke dette som et påskudd for å nedlegge så mange arbeidsplasser i en kommune?