Lenke til Stortingets hovedside  

Odelstinget
Møte torsdag den 6. juni kl. 11.35 2002

Innhold

       Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Vi skulle da være klare til å votere. Men før det vil presidenten si at den reglementsmessige tida for formiddagsmøtet er ute. Presidenten foreslår at dette møtet fortsetter inntil dagens kart er ferdigbehandlet. - Det anses vedtatt.


tilbake

Votering i sak nr. 1

      

       Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er:

-forslag nr. 1 og 2, fra Vidar Bjørnstad på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-forslag nr. 3, fra Ursula Evje på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Jan Simonsen
-forslag nr. 4-8, fra Ursula Evje på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen

       Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen lokalisere Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen utenfor Oslo. »

       Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:
A. Lov

       om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om

       universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell

I

       I lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

       Institusjoner loven gjelder for

1.Denne loven gjelder for statlige høgre utdanningsinstitusjoner:
a)universiteter
b)vitenskapelige høgskoler
c)statlige høgskoler
d)kunsthøgskoler
2.Kongen fastsetter institusjonsstruktur. Hvilken kategori den enkelte institusjon tilhører, avgjøres av Kongen på grunnlag av en uavhengig faglig vurdering. Kongen fastsetter institusjonens navn.
3.Kongen kan bestemme at deler av loven skal gjelde for andre statlige institusjoner som gir utdanning på faglig nivå med universiteter og høgskoler.

§ 2 nr. 1 skal lyde:

1.Institusjonene under denne lov skal gi høgre utdanning som er basert på det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Institusjonene innenfor høgre utdanning og forskning skal samarbeide og utfylle hverandre i sine faglige aktiviteter (Norgesnettet). Utdanningstilbud skal utformes og ses i sammenheng med andre nasjonale og internasjonale utdanningstilbud.

§ 2 nr. 4, 5 og 6 skal lyde:

4.Institusjonene har ansvar for å formidle kunnskap om virksomheten og for å utbre forståelse for og anvendelse av vitenskapens metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.
5.Institusjonene skal samarbeide med samfunns- og arbeidsliv.
6.Institusjonene har organisatorisk og faglig ansvar for å gi tilbud om etter- og videreutdanning på sine fagområder.

Nåværende nr. 6 blir nr. 7 og skal lyde:

7.Universitetene og de vitenskapelige høgskolene har et særlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning og for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker og museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. Andre institusjoner kan tillegges et tilsvarende ansvar på sine særskilte fagområder. Kunsthøgskolene skal ivareta et nasjonalt ansvar for hele bredden av forsknings- og utviklingsoppgaver på sine fagområder.

       Nåværende nr. 7 oppheves.

§ 2 ny nr. 8 skal lyde:

8.Institusjonene skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring. Studentevaluering av utdanningen skal inngå i systemene for kvalitetssikring. Departementet kan gi forskrift.

Kapittel 2 får tittelen:

       Institusjonens ledelse

§ 3 oppheves.

§ 4 får tittelen:

Institusjonens styre

§ 4 nr. 4 skal lyde:

4.Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen må sikre at studentene og de tilsatte blir hørt.

§ 5 skal lyde:

Delegasjon

1.Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon på styrets vegne og på dettes ansvar.
2.Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere.
3.For så vidt gjelder §§ 32 og 50 kan departementet, etter forslag fra styret, bestemme at styret kan delegere myndighet til andre ved institusjonen.
4.Styret avgjør klage over vedtak truffet av andre som har fått delegert myndighet etter § 5 nr. 2, i den utstrekning dette ikke er delegert til styrets klagenemnd, jf. § 24 nr. 1. Tilsvarende avgjør avdelingen klage over vedtak truffet av grunnenhet.

§ 6 skal lyde:

Styrets sammensetning

1.Styret består av rektor, prorektor, to medlemmer valgt blant tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt tilsatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Rektor er styrets leder.
2.Medlemmene av styret er fritatt fra ordinær arbeidsplikt i funksjonsperioden i den grad vervene gjør det nødvendig. Styret fastsetter fritakets omfang og innhold.
3.Eksterne styremedlemmer og studenter har krav på en rimelig godtgjøring for vervet, etter regler fastsatt av styret.
4.Departementet kan i særlige tilfeller fastsette annen styringsordning enn bestemt i nr. 1.

§ 7 oppheves.

§ 8 oppheves.

§ 10 skal lyde:

Valg av rektor og prorektor

1.Rektor og prorektor velges for fire år om gangen.
2.Valgbare som rektor og prorektor er institusjonens fast tilsatte i minst halv undervisnings- og forskerstilling. Åremålstilsatte i minst halv undervisnings- og forskerstilling eller i stilling som leder for avdeling eller grunnenhet er valgbare, dersom tilsettingsforholdet varer ut funksjonsperioden. Ingen kan gjenvelges som rektor eller prorektor hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved den nye valgperiodens begynnelse.
3.Ved opptelling skal stemmene vektes etter en fordelingsnøkkel fastsatt av styret, innenfor følgende rammer:
a.tilsatte i undervisnings- og forskerstilling 51-71 prosent
b.teknisk og administrativt tilsatte 5-25 prosent
c.studenter 15-30 prosent Foretas valget i særskilt valgforsamling, skal denne ha en tilsvarende sammensetning.
4.Styret selv fastsetter nærmere regler om valgene.
5.Etter forslag fra styret kan departementet fastsette at rektor tilsettes på åremål for fire år om gangen. Ingen kan være tilsatt som rektor i en sammenhengende periode på mer enn åtte år.

§ 11 skal lyde:

Valg og oppnevning av styret

1.Styremedlemmer som er tilsatt ved institusjonen, og varamedlemmer for disse, velges for fire år. Valget foretas særskilt for de to gruppene fast tilsatte og midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling og tilsatte i teknisk eller administrativ stilling.
2.Styremedlemmer fra studentgruppen, og varamedlemmer for disse, velges for ett år.
3.Forslag til eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse fremmes av institusjonens styre. For Samisk høgskole fremmes forslag av høgskolens styre og av Sametinget. For kunsthøgskolene fremmes forslag av høgskolens styre og av Norsk kulturråd. Departementet oppnevner på fritt grunnlag eksterne medlemmer og varamedlemmer for disse for fire år.
4.Tilsatt i administrativ lederstilling etter § 32 er ikke valgbar til institusjonens styre. Styret selv gir regler om hvilke lederstillinger som omfattes av denne bestemmelsen.
5.Ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved begynnelsen av den nye valgperioden.
6.Kravene i likestillingsloven § 21 om representasjon av begge kjønn skal være oppfylt innen den enkelte valgkrets.
7.Styret selv fastsetter nærmere regler om valgene.

       Nåværende kapittel 3 oppheves.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

Nytt kapittel 3 skal lyde:

Organ for akkreditering og evaluering

§ 12. Formål og definisjon

1.Organet skal være et uavhengig statlig organ som gjennom akkreditering og evaluering skal kontrollere kvaliteten ved norske institusjoner som tilbyr høgre utdanning, samt godkjenne utdanning fra institusjoner som ikke går inn under denne lov. Akkrediterings- og evalueringsvirksomheten skal utformes slik at institusjonene kan dra nytte av den i sitt kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid.
2.Akkreditering forstås i denne lov som en faglig bedømming av om en høgre utdanningsinstitusjon og de studier denne tilbyr fyller et gitt sett av standarder. Akkrediteringen skal baseres på evaluering foretatt av eksterne sakkyndige oppnevnt av organet. Akkreditering er en forutsetning for at en institusjon kan tilby utdanninger som er etablert med hjemmel i § § 45 og 46.
3.Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og fastsetting av standarder som skal legges til grunn for akkrediteringen.

§ 13. Organets oppgaver og myndighet

1.Organets oppgaver er:
a.Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring.
b.Akkreditering av institusjoner.
c.Akkreditering av studietilbud.
d.Revidering av akkreditering som allerede er gitt.
e.Evalueringer av betydning for å kunne bedømme kvaliteten i høgre utdanning. Departementet kan pålegge organet å foreta slike evalueringer.
f.Generell godkjenning av utdanning fra institusjoner som ikke går inn under denne lov.
2.Hvis organet finner at en institusjon ikke lenger oppfyller vilkårene for akkreditering, skal det gis en frist for å rette forholdene. Hvis vilkårene for akkreditering fortsatt ikke er tilstede, skal organet trekke akkrediteringen tilbake.
3.Departementet kan ikke gi organet pålegg utover det som er hjemlet i lov eller fastsettes av departementet i forskrift, og kan ikke overprøve organets akkrediteringer.
4.Organets vedtak etter § 48 som gjelder godkjenning av utdanning fra institusjoner som ikke går inn under denne lov, kan påklages til en klagenemnd oppnevnt av departementet. Departementet fastsetter forskrift om klageadgang på andre avgjørelser. Organets vedtak overfor private institusjoner kan i forskrift unntas fra bestemmelsene om klage i forvaltningsloven kap. VI.
5.Alle evalueringer som foretas av organet er offentlige, og organet skal bidra til at disse gjøres kjent.

§ 14. Organets styre

1.Organet ledes av et styre som har det overordnede ansvar for organets virksomhet og de beslutninger som organet treffer.
2.Styret oppnevnes av Kongen og består av fem medlemmer og tre varamedlemmer, hvorav ett medlem og ett varamedlem skal være studenter. Departementet oppnevner styrets leder.
3.Styrets funksjonstid er fire år. Studentmedlemmer oppnevnes for to år.
4.Medlemmer av styret kan ikke inneha ledende stilling eller verv ved institusjoner under denne lov.
5.Styret tilsetter daglig leder for organet på åremål. Åremålsperioden skal være seks år.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 5, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:

       « § 12 nr. 3 skal lyde:

       Akkreditering og evaluering skal skje på grunnlag av de standarder som legges til grunn ved tilsvarende utdanninger ved ledende institusjoner internasjonalt.

       § 12 ny nr. 4 skal lyde:

       Styret for organet gir innstilling til departementet om saksbehandlingsregler. Reglene godkjennes av departementet.

       § 13 nr. 4 skal lyde:

       Organets vedtak etter § 48 kan påklages til en uavhengig ankenemnd oppnevnt av departementet. Departementet fastsetter forskrift om klageadgang.

       Alle evalueringer som foretas av organet er offentlige, og organet skal bidra til at disse gjøres kjent.

       § 13 nr. 5. skal lyde:

       Organets ansvar og myndighet overfor private høyere utdanningsinstitusjoner hjemles i privathøyskoleloven.

       § 14 nr. 2 skal lyde:

       Styret og styrets leder oppnevnes av Kongen og består av fem medlemmer og tre varamedlemmer, hvorav ett medlem og ett varamedlem skal være studenter. »

       Det voteres først alternativt mellom komiteens innstilling til § 12 nr. 3 og ny nr. 4, § 13 nr. 4 og 5 og § 14 nr. 2 og forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Deretter voteres over de øvrige nummer under §§ 12, 13 og 14.

Votering:
1.Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 12 nr. 3 og ny nr. 4, § 13 nr. 4 og 5 og § 14 nr. 2 og forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen bifaltes innstillingen med 60 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.02.53)
2.Komiteens innstilling til de øvrige nummer under §§ 12, 13 og 14 bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 15 nr. 2 skal lyde:

2.Direktøren er den øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonen, innenfor de rammer som styret fastsetter.

Nåværende § 19 nr. 1 oppheves.

       Nåværende nr. 2 blir nr. 1.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 19 nr. 2 skal lyde:

2.Studentene skal ha minst 20 prosent og aldri mindre enn to av medlemmene i alle kollegiale organer som tildeles beslutningsmyndighet, hvis ikke det delegerende organ enstemmig bestemmer noe annet.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:

       «§ 19. nr. 2 skal lyde:

       Studentene skal ha minst 20 % og aldri mindre enn to av medlemmene i alle kollegiale organer som tildeles beslutningsmyndighet. Unntatt fra denne bestemmelsen er tilsettingsorgan etter § 30 nr. 1. »

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen bifaltes innstillingen med 60 mot 11 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.03.44)

      

       Videre var innstillet:

§ 23 skal lyde:

Møtebok

       Det skal føres møtebok for styret og for andre styringsorganer, styrer og utvalg med vedtakskompetanse. Det oppnevnende organ kan bestemme at det også skal føres møtebok for andre utvalg.

§ 24 nr. 1 skal lyde:

1.Styret kan selv oppnevne en klagenemnd som avgjør klager og saker etter § 42 nr. 3 og § 54 på vegne av styret. Klagenemndas saksområde fastsettes ved generell instruks gitt av styret selv.

§ 25 nr. 1 skal lyde:

1.Klagenemnda skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. To av medlemmene skal være studenter. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere. Leder og varamedlem for leder skal ikke være tilsatt ved institusjonen.

§ 27 nr. 2 og 3 skal lyde:

2.Ved valg til organ som nevnt i nr. 1 skal det avholdes urnevalg blant studentene, med mindre allmøte enstemmig bestemmer noe annet. Et vedtak om annen valgordning enn urnevalg gjelder kun for første påfølgende valg.
3.Institusjonen skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Omfanget av tilretteleggingen skal spesifiseres i en avtale mellom institusjonen og øverste studentorgan.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 30 skal lyde:

Utlysning av og tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger

1.Tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger foretas av styret, eller etter styrets beslutning av underordnet organ eller ett eller flere tilsettingsutvalg. Styret selv fastsetter sammensetningen av tilsettingsutvalget. Studentene skal være representert i tilsettingsorganet, hvis ikke styret enstemmig bestemmer noe annet.
2.Tilsetting på åremål kan skje i undervisnings- og forskerstillinger når tjenestemannen skal delta i prosjekt.
3.Tilsettingsorganet utlyser selv undervisnings- og forskerstillinger. Medlem av annet tilsettingsorgan enn styret kan likevel alltid kreve at styret selv foretar utlysingen. Hvis det ene kjønn er klart underrepresentert innen den aktuelle stillingskategori på vedkommende fagområde, skal de som er av dette kjønn spesielt inviteres til å søke. Styret kan bestemme at en stilling kun skal utlyses for det underrepresenterte kjønn.
4.Tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger skjer på grunnlag av innstilling. Innstilling skjer ut fra sakkyndig bedømmelse etter den stillingsbeskrivelse som er gitt i utlysing og betenkning. Tilsettingsorganet kan avgjøre at det i tillegg skal gjennomføres intervju, prøveforelesninger eller andre prøver. Tilsettingsorganet kan i særskilte tilfeller bestemme at kravet om sakkyndig bedømmelse kan fravikes for undervisnings- og forskerstillinger som ikke er førstestillinger eller professorstillinger. Når det foretas sakkyndig bedømmelse, skal begge kjønn være representert blant de sakkyndige. Det skal legges vekt på likestillingshensyn ved tilsetting. I stillinger hvor det stilles krav om pedagogiske kvalifikasjoner, skal det foretas en særskilt vurdering av om søkerne oppfyller disse. Styret gir nærmere regler om bedømmelsen, jf. likevel nr. 6.
5.Styret selv bestemmer hvem som skal innstille og fastsetter nærmere regler om innstilling m.m.
6.Departementet kan gi nærmere bestemmelser om fremgangsmåte og kriterier for tilsetting eller opprykk i undervisnings- og forskerstilling.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen har varslet at de går mot nr. 1 tredje punktum. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går mot nr. 2.

Votering:
1.Komiteens innstilling til § 30 nr. 1 første og andre punktum bifaltes enstemmig.
2.Komiteens innstilling til § 30 nr. 1 tredje punktum bifaltes med 60 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.04.38)
3.Komiteens innstilling til § 30 nr. 2 bifaltes med 40 mot 31 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.05.01)
4.Komiteens innstilling til § 30 nr. 3, 4, 5 og 6 bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

Ny § 30 a skal lyde:

§ 30 a. Tilsetting av leder for avdeling og grunnenhet

1.Leder for avdeling og grunnenhet kan tilsettes på åremål. Åremålsperioden skal være fire år. Ingen kan være tilsatt på åremål i stilling etter denne paragraf i mer enn til sammen tolv år.
2.Styret foretar selv utlysing og tilsetting av leder for avdeling og grunnenhet. Tilsetting skjer på grunnlag av innstilling fra et innstillingsutvalg oppnevnt av styret. Studentene skal være representert i innstillingsutvalget, hvis ikke styret enstemmig bestemmer noe annet.
3.Når særlige grunner taler for det, kan styret selv foreta tilsetting uten forutgående kunngjøring.

Ny § 30 b skal lyde:

§ 30 b. Tilsetting av rektor

       Hvis departementet har fastsatt at rektor tilsettes på åremål etter § 10 nr. 5, foretar styret selv utlysing og tilsetting av rektor. Tilsetting skjer på grunnlag av innstilling fra et innstillingsutvalg oppnevnt av styret. Studentene skal være representert i innstillingsutvalget, hvis ikke styret enstemmig bestemmer noe annet.

§ 32 skal lyde:

Tilsetting i administrative lederstillinger

1.Styret foretar selv utlysing og tilsetter administrerende direktør for institusjonen, administrerende direktørs stedfortreder ved institusjoner med slik stilling, og etter styrets nærmere bestemmelser andre administrative ledere. Tilsetting i stilling som administrerende direktør kan skje på åremål.
2.Tilsetting som administrerende direktør skjer på grunnlag av innstilling fra et innstillingsutvalg oppnevnt av styret. Studentene skal være representert i innstillingsutvalget, hvis ikke styret enstemmig bestemmer noe annet. Tilsetting i andre stillinger etter denne paragraf skjer på grunnlag av innstilling fra administrerende direktør.

§ 37 får tittelen:

Krav for opptak til høgre utdanning

§ 37 ny nr. 3 skal lyde:

3.Departementet kan i forskrift fastsette at institusjonene i særskilte tilfeller kan gjøre unntak fra bestemmelsen om generell studiekompetanse for søkere under 25 år.

       Nåværende nr. 3 og 4 blir nye nr. 4 og 5.

§ 37 nr. 6 og 7 skal lyde:

6.Styret kan fastsette særlige faglige minstekrav ved opptak til høgre grads studier.
7.Den som er tatt opp som student ved en institusjon under loven, har adgang til åpne studier ved de øvrige, så fremt opptakskravet er generell studiekompetanse og søkeren ikke er tatt opp med hjemmel i nr. 2, 3 eller 4.

§ 38 nr. 1 og 2 skal lyde:

1.Det skal være eget opptak til høgre grads studier.
2.Departementet kan gi bestemmelser om nasjonal samordning, herunder klagebehandling, av opptakene.

§ 39 nr. 1 skal lyde:

1.Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det kan styret selv regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det, innenfor de rammer og mål som gis av overordnet myndighet.

§ 39 nr. 3 skal lyde:

3.Departementet gir forskrift om rangering av søkerne.

§ 40 nr. 3 og 4 skal lyde:

3.Styret gir nærmere regler om adgangen til å gå opp til eksamen uten å være opptatt som student, og kan fastsette særskilt oppmeldingsfrist for slik eksamen.
4.Styret kan fastsette at eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter til vedkommende studium, skal betale et vederlag som dekker institusjonens merutgifter ved å holde eksamen for denne gruppen. Studenter som følger utdanningsplan skal ikke betale slikt vederlag. Departementet kan gi forskrift.

§ 42 nr. 2, 3 og 4 skal lyde:

2.En student som grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisopplæring, eller som gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig opptreden overfor disse, kan etter vedtak av styret selv utestenges fra studiet i inntil 3 år. Institusjonen skal informere Sosial- og helsedirektoratet om utestenging etter dette alternativ når det gjelder studenter som følger utdanninger som kan utløse rett til autorisasjon etter helsepersonelloven § 48 første ledd.
3.En student som har opptrådt slik som beskrevet i § 54 nr. 1 eller 2, kan ved vedtak av styret selv eller styrets klagenemnd, jf. § 24 nr. 1, utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i inntil ett år. Departementet gir nærmere regler om informasjonsrutiner m.v.
4.Vedtak om bortvisning eller utestenging treffes med minst to tredelers flertall. Vedtak om slik reaksjon kan påklages av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av dette, er klageinstans.

§ 42 a nr. 5 skal lyde:

5.En nasjonal nemnd oppnevnt av departementet avgjør, etter uttalelse fra styret, om studenten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Forvaltningsloven § 42 gjelder tilsvarende. Nemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal oppfylle kravene til lagdommer, og to av medlemmene skal oppnevnes etter forslag fra studentenes organisasjoner.

Ny § 42 b skal lyde:

Utestenging etter skikkethetsvurdering

1.Kongen kan fastsette at i enkelte utdanninger skal institusjonen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket. Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet.
2.Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket.
3.Styret selv kan etter innstilling fra en egen skikkethetsnemnd vedta at en student ikke er skikket for yrket. Student som ikke er skikket for yrket, kan utestenges fra studiet.
4.Vedtak om at en student ikke er skikket og om utestenging, treffes med minst to tredels flertall. Vedtak kan påklages av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet er klageinstans.
5.Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak er reist i skikkethetsnemnda. Utgiftene ved dette dekkes av institusjonen.
6.Reglene i § 43 gjelder tilsvarende.
7.Departementet gir forskrift om skikkethetsvurdering i de enkelte utdanninger.

Kapittel 10 får tittelen:

Læringsmiljø. Grader. Eksamen

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 44 skal lyde:

Læringsmiljø

1.Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.
2.Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for:
a.at lokaler, adkomstveier, trapper m.v. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives.
b.at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet.
c.at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige.
d.at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås.
e.at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges.
f.at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse.
g.at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen.
h.at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn.
i.at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming. Departementet kan fastsette forskrift.
3.Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at bestemmelsene i nr. 1 og 2 blir gjennomført. Utvalget skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Styret kan tillegge utvalget også andre oppgaver. Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret, og skal hvert år avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø. Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter.
4.Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens interne systemer for kvalitetssikring etter § 2 nr. 8.
5.Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:

       «§ 44 skal lyde:

       Læringsmiljø

       1. Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.

       2. Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende så langt den passer, med unntak av lovens kapittel VIII - XII B og kapittel XV.

       3. Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg og ett eller flere verneombud som skal ivareta studentenes rettigheter etter bestemmelsene i nr. 1, 2 og arbeidsmiljøloven. Læringsmiljøutvalg og verneombud skal ha de samme rettigheter og plikter som gjelder for arbeidsmiljøutvalg og verneombud etter arbeidsmiljølovens kapittel VII.

       4. Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens internkontrollsystemer etter arbeidsmiljøloven § 16 a med tilhørende forskrifter.

       5. Arbeidstilsynet er tilsynsorgan. Arbeidsmiljølovens kapittel XIII gjelder tilsvarende.

       6. Departementet kan fastsette forskrift. »

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Jan Simonsen bifaltes innstillingen med 50 mot 21 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.05.48)

      

       Videre var innstillet:

Ny § 44 a skal lyde:

Undervisning

1.Studieåret er normalt 10 måneder. Styret fastsetter undervisningsterminene. Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.
2.Forelesninger er offentlige. Når forelesningenes art tilsier det, kan styret likevel bestemme at visse forelesninger bare skal være for institusjonens studenter eller visse grupper av studenter.
3.Styret kan bestemme at andre enn fagets studenter skal få delta i kurs og øvelser når det er ledig kapasitet.

       Presidenten: Det foreligger et forslag, nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet til nytt nr. 1. Det voteres først over dette forslaget, som lyder:

       «§ 44 a nytt punkt 1 skal lyde:

       Undervisningsspråket er til vanlig norsk.

       Punkt 1, 2 og 3 i forslaget forskyves tilsvarende. »


Voteringstavlene viste at det var avgitt 35 stemmer for og 35b stemmer mot forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

       (Voteringsutskrift kl. 15.06.22)

      

       Åge Konradsen (H) (fra salen):

       Jeg stemte feil!

       Flere representanter gav uttrykk for at de hadde stemt feil.

Presidenten: Da tar vi voteringen om igjen. Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 40 mot 31 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 15.06.52)

      

       Presidenten: Det voteres så over innstillingen.

Votering:
Komiteens innstilling til ny § 44a bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

Ny § 44 b skal lyde:

Utdanningsplan

       I løpet av første semester skal institusjonen og studenter som blir tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, inngå en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter. Departementet kan gi forskrift om innhold i utdanningsplan.

§ 45 får tittelen:

Grader og yrkesutdanninger. Titler

§ 45 nr. 1 og 2 skal lyde:

1.Kongen bestemmer hvilke grader og yrkesutdanninger institusjonen kan gi, den tid det enkelte studium skal kunne gjennomføres på, og hvilken tittel graden eller yrkesutdanningen gir rett til. Departementet kan fastsette forskrift om krav til høgre grad og om omfang av selvstendig arbeid i høgre grad.
2.En institusjon som har rett til å gi doktorgrad, kan på de samme fagområder tildele graden æresdoktor (doctor honoris causa) for betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk innsats, eller fremragende arbeid til gavn for vitenskapen eller kunsten.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 46 skal lyde:

Fag, emner og emnegrupper. Rammeplan. Studieplan

1.Universiteter bestemmer selv hvilke fag, emner og emnegrupper institusjonen skal tilby, og som skal inngå i grunnlaget for en grad eller yrkesutdanning fastsatt med hjemmel i § 45 nr. 1.
2.Vitenskapelige høgskoler, statlige høgskoler og kunsthøgskoler bestemmer selv hvilke fag, emner og emnegrupper institusjonen skal tilby, og som skal inngå i grunnlaget for lavere grad eller yrkesutdanning fastsatt med hjemmel i § 45 nr. 1. Innenfor de fagområder der de kan tildele doktorgrad bestemmer de selv hvilke fag, emner og emnegrupper institusjonen skal tilby, og som skal inngå i grunnlaget for øvrige grader eller yrkesutdanninger fastsatt med hjemmel i § 45 nr. 1. For fagområder der de ikke kan tildele doktorgrad fastsetter departementet slike bestemmelser.
3.Departementet kan fastsette at bestemte emner inntil 20 studiepoeng skal inngå i en grad.
4.Departementet kan fastsette nasjonale rammeplaner for enkelte utdanninger.
5.Styret fastsetter studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatoriske kurs, praksis og lignende og om vurderingsformer.
6.Myndighet gitt i § 46 nr. 1-2 kan trekkes tilbake av departementet dersom institusjonene ikke har tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring, jf. § 2 nr. 8.

       Presidenten: Til § 46 nr. 6 foreligger et avvikende forslag, nr. 6, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslaget har følgende ordlyd:

Ǥ 46 nr. 6 skal lyde:

       Myndighet gitt i § 46 nr. 1-2 skal trekkes tilbake av departementet dersom institusjonene ikke har tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring, jf. § 2 nr. 8.»

Votering:
1.Komiteens innstilling til § 46 nr. 1, 2, 3, 4 og 5 bifaltes enstemmig.
2.Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 46 nr. 6 og forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen bifaltes innstillingen med 60 mot 11 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.07.52)

      

       Videre var innstillet:

§ 47 skal lyde:

Godskriving av grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra institusjon under denne lov

       Grad, yrkesutdanning, fag, emne eller emnegruppe fra en institusjon som går inn under denne lov, skal godskrives studenten ved de andre institusjonene med samme antall studiepoeng. Vedkommende institusjon skal påse at det ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold.

§ 48 skal lyde:

Godkjenning av grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon som ikke går inn under denne lov

1.Den som har grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk institusjon som ikke går inn under denne lov, kan søke organ for akkreditering og evaluering om å få utdanningen generelt godkjent som jevngod med grad, del av grad eller utdanning som gis ved institusjonene med hjemmel i § § 45 og 46. Departementet kan gi forskrift om godkjenning og klageadgang, jf. § 13 nr. 4.
2.Det tilligger den enkelte institusjon under denne lov å avgjøre søknader om godkjenning som faglig jevngod med grad, del av grad eller utdanning institusjonen gir. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir rett til å bruke tittel som er fastsatt for den grad eller yrkesutdanning som det er jevnført med.
3.Eksamen eller grad som er godkjent etter lov om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler § 9, skal godskrives studenten ved institusjoner under denne lov med samme antall studiepoeng.
4.I særlige tilfeller kan godkjenning gis helt eller delvis på grunnlag av kunnskaper som er dokumentert på annen måte enn ved eksamen. Prøve til kontroll av de dokumenterte kunnskaper eller tilleggsprøve kan kreves avlagt.

§ 50 nr. 1 og 2 skal lyde:

1.Styret skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.
2.Styret oppnevner sensor ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høgre grad.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 50 nr. 5, 6, 7 og 8 skal lyde:

5.Ved ny sensurering etter § 51 nr. 2 og § 52 nr. 4 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter.
6.Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
7.Styret selv gir forskrift om avleggelse av og gjennomføring av eksamener og prøver, herunder vilkår for å gå opp til eksamen eller prøve på nytt og for adgang til ny praksisperiode, og bestemmelser om oppmelding og vilkår for oppmelding. For utdanninger med nasjonale rammeplaner fastsatt etter § 46 nr. 4 må forskriften ta utgangspunkt i de eventuelle generelle bestemmelser om eksamen og sensur som gis i rammeplanen. Styret kan delegere til avdeling eller grunnenhet å gi utfyllende regler om forhold som er særegne for den enkelte eksamen.
8.Departementet kan fastsette alternative vurderingsformer til eksamen ved kunstutdanninger når faglige hensyn tilsier det.

       Presidenten: Til § 50 nr. 6 foreligger et forslag, nr. 8, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen til nytt annet punktum. Forslaget har følgende ordlyd:

« § 50 nr. 6 nytt annet punktum skal lyde:

       Den enkelte institusjon kan søke departementet om å få benytte alternativ karakterskala i tillegg til hovedmodellen. »

Votering:
1.Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ble med 58 mot 12 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.08.32)
2.Komiteens innstilling til § 50 nr. 5, 6, 7 og 8 bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 52 nr. 4, 5 og 6 skal lyde:

4.En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen framsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Ved bruk av løpende vurdering kan institusjonen bestemme om studenten skal framsette klage etter vurdering av separat prøve, oppgave eller annen vurdering, eller om klage skal framsettes når resultatet fra fag, emne eller emnegruppe er kunngjort.
5.Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått.
6.Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Videre var innstillet:

§ 53 skal lyde:

Vitnemål

1.Institusjonen utferdiger vitnemål om fullført utdanning. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement.
2.Den som ikke har avsluttet utdanning skal på anmodning gis karakterutskrift for de eksamener eller prøver som han eller hun har bestått.
3.For en kandidat som går opp til eksamen etter § 40 nr. 1 annet punktum skal det angis på vitnemål eller karakterutskrift dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvet på en annen måte enn for studenter som er tatt opp ved studiet.
4.Institusjonen skal tildele autorisasjon for helsepersonell, i forbindelse med utstedelse av vitnemål, i den utstrekning det er fastsatt i forskrift gitt i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen har varslet at de går mot nr. 3.

Votering:
1.Komiteens innstilling til § 53 nr. 3, bifaltes med 60 mot 11 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.09.15)

2.Komiteens innstilling til § 53 nr. 1, 2 og 4 bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 54 nr. 1 og 2 skal lyde:

1.Styret selv eller styrets klagenemnd, jf. § 24 nr. 1, kan annullere eksamen eller prøve, eller godkjenning av kurs, hvis studenten
a)ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve, eller til å delta i vedkommende kurs, eller
b)forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket eller forsøkt å fuske ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende kurs.
2.Styret selv eller styrets klagenemnd, jf. § 24 nr. 1, kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for eksamen eller prøve, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslaget har følgende ordlyd:

« Ny § 54a skal lyde:

       Departementet gir forskrift om lærerutdanningens innhold og struktur. »

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ble med 60 mot 11 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 15.09.52)

      

       Videre var innstillet:

§ 54 c oppheves.

II

       I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endring:

§ 53 første ledd skal lyde:

       Sosial- og helsedirektoratet gir autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning mot nærmere fastsatt godtgjørelse. Departementet kan i forskrift pålegge den enkelte utdanningsinstitusjon og andre med utdanningsansvar å gi autorisasjon for utdanninger der det ikke kreves praktisk tjeneste (turnustjeneste), jf. § 48 andre ledd bokstav b. Sosial- og helsedirektoratet kan delegere myndighet til å gi spesialistgodkjenning til private yrkesorganisasjoner.

III
1.Avsnitt I og II trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
2.Departementet fastsetter overgangsregler.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

      

       Videre var innstillet:

B.

       Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en gjennomgang og modernisering av de nordiske avtaler på utdanningsområdet for å lette studentutveksling og godkjenning av utdanninger.

C.

       Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2002 komme tilbake med forslag om en uavhengig offentlig tilsynsordning med sanksjonsmyndighet som skal påse at institusjonene følger opp sitt ansvar for studentenes læringsmiljø.

       Presidenten: B og C blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.


tilbake

Votering i sak nr. 2

      

       Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

-forslag nr. 1, fra Beate Heieren Hundhammer på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
-forslag nr. 2, fra Harald T Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:
A. Lov

       om endringer i folketrygdloven og i enkelte

       andre lover

I

       I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

       Innholdsfortegnelse i kapittel 5 sjuende strekpunkt oppheves.

§ 5-15 oppheves.

§ 8-22 andre ledd skal lyde:

       Beløpet, med renter, kan innkreves etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 9-11 første ledd andre punktum skal lyde:

       Det er et vilkår at medlemmet av hensyn til barnet må oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en eller begge foreldrene.

§ 10-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Et medlem med rett til helsetjenester i utlandet etter § 5-24 får under opphold i utlandet dekket utgifter til høreapparat og ortopediske hjelpemidler m.m. som nevnt i § 10-7 første ledd bokstav i.

§ 10-7 første ledd skal lyde:

       Et medlem som fyller vilkårene i § 10-5 eller § 10- 6, kan få stønad i form av utlån av, tilskott til eller lån til

a)hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler med unntak av læremidler,
b)høreapparat,
c)grunnmønster til søm av klær,
d)førerhund,
e)lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte som er i arbeid, under arbeidstrening, eller under utdanning, eller som deltar i organisasjonsvirksomhet, eller politisk eller sosialt arbeid,
f)tolkehjelp for hørselshemmede,
g)tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde,
h)motorkjøretøy eller annet transportmiddel,
i)anskaffelse, vedlikehold og fornyelse av nødvendige og hensiktsmessige ortopediske hjelpemidler, brystproteser, ansiktsdefektproteser, øyeproteser og parykker.

§ 19-6 tredje ledd andre punktum skal lyde:

       Pensjonen uten ektefelletillegg og barnetillegg reduseres med 40 prosent av inntekt over to ganger grunnbeløpet.

§ 21-3 skal lyde:

§ 21-3 Medlemmets opplysningsplikt

       En person som krever en ytelse, plikter å gi de opplysninger og levere de erklæringer og attester som er nødvendige for at trygdeetaten skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, plikter å underrette trygdekontoret om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen eller for ytelsens størrelse.

       Trygdeetaten kan kreve at den som mottar en ytelse, gir de opplysninger og leverer de erklæringer og attester som er nødvendige for å kontrollere ytelsens størrelse eller om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen.

       Trygdeetaten kan kreve at den som krever eller mottar en ytelse, lar seg undersøke eller intervjue av lege eller annen sakkyndig dersom trygdeetaten finner at det er nødvendig.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 21-4 første ledd skal lyde:

       Ved behandling av krav om ytelser eller kontroll av løpende ytelser etter denne loven har trygdeetaten rett til å innhente nødvendige opplysninger fra behandlingspersonell og andre som yter tjenester for trygdens regning. Det samme gjelder i forhold til arbeidsgiver, offentlig myndighet, bank, forsikringsselskap og privat pensjonsordning. De som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget har følgende ordlyd:

       « I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 21-4 første ledd lyde:

       Ved behandling av krav om ytelser eller kontroll av ytelser etter denne loven har trygdeetaten rett til å innhente nødvendige opplysninger fra behandlingspersonell og andre som yter tjenester for trygdens regning. Det samme gjelder i forhold til arbeidsgiver, offentlig myndighet og privat pensjonsordning. Ved nødvendig kontroll av enkeltmottakere av ytelser etter denne loven har trygdeetaten rett til å innhente opplysninger fra finansinstitusjon for så vidt gjelder saldo på innskudd og lån, krediteringer på konto, samt nærmere angitte enkelttransaksjoner. »

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 50 mot 21 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.11.28)

      

       Videre var innstillet:

§ 21-4 nytt tredje ledd skal lyde:

       Trygdens organer kan pålegge helseinstitusjoner, fengsler og boformer for heldøgns omsorg og pleie å gi rutinemessige meldinger om innskriving og utskriving av klienter.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget har følgende ordlyd:

       « I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 21-4 nåværende tredje ledd bli fjerde ledd og lyde:

       De som blir pålagt å gi opplysninger, erklæringer og uttalelser, plikter å gjøre dette uten ugrunnet opphold og uten hinder av taushetsplikt. Personer og institusjoner som kan pålegges å gi opplysninger, kan av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikten informere trygdeetaten ved mistanke om uberettiget tilegnelse av trygdemidler. En institusjon eller person som i god tro har gitt trygdeetaten opplysninger med hjemmel i andre punktum, kan ikke trekkes til ansvar. »

Votering:
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 40 mot 31 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 15.12.00)

      

       Videre var innstillet:

§ 21-4 nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og sjette ledd.

§ 21-6 andre, tredje og fjerde ledd oppheves.

§ 22-15 tredje ledd skal lyde:

       Et beløp som blir krevd tilbake etter første ledd, kan enten dekkes ved trekk i framtidige trygdeytelser eller innkreves etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 25-6 skal lyde:

§ 25-6 Tap av retten til å praktisere for trygdens regning

       Dersom en person som gir behandling eller yter tjenester som faller inn under denne loven, gjør seg skyldig i misbruk overfor trygden, ikke oppfyller lovbestemte plikter eller gir trygden misvisende opplysninger eller erklæringer som kan føre til misbruk av trygdeytelser, kan Rikstrygdeverket bestemme at det ikke skal ytes godtgjørelse for behandling eller tjenester som vedkommende utfører. I slike tilfeller plikter trygden heller ikke å yte stønad på grunnlag av erklæring fra vedkommende.

§ 25-7 skal lyde:

§ 25-7 Utelukkelse fra å utstede legeerklæringer

       Dersom en lege ikke innen rimelig tid gir trygden de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en sak om sykepenger, medisinsk rehabilitering, attføring eller uførepensjon, kan Rikstrygdeverket bestemme at trygden i opptil ett år ikke skal gi slike ytelser på grunnlag av erklæringer fra legen.

II

       I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner skal § 3 nr. 1 nytt andre ledd lyde:

       Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om refusjon av utgifter ved sykebehandling etter denne lov.

III

       I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner skal § 4 nytt andre ledd lyde:

       Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om refusjon av utgifter ved sykebehandling etter denne lov.

IV

       I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere gjøres følgende endringer:

§ 1 andre ledd bokstav c skal lyde:

c)allmennpraktiserende lege med fastlegeavtale

§ 3 første ledd bokstav b skal lyde:

b.Sykepleier som oppebærer mindre enn halvdelen av den for stillingen fastsatte lønn og har en arbeidstid på mindre enn 14 timer i uken.

V

       I lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven) skal § 11 tredje ledd lyde:

       Et beløp som blir krevd tilbake etter første ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidig kontantstøtte eller innkreves etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg.

VI

       I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven) skal § 13 tredje ledd lyde:

       Et beløp som blir krevd tilbake etter første ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidig barnetrygd eller innkreves etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg.

VII

       Endringene i barnetrygdloven § 13 trer i kraft 1. januar 2003. De øvrige endringene trer i kraft straks.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

      

       Videre var innstillet:

B.

       Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå retningslinjene for Økokrims virksomhet ut fra formålet om å gjøre det enklere for Økokrim å kunne avdekke trygdemisbruk.

       Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.


tilbake

Votering i sak nr. 3

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. og i enkelte andre lover (oppheving av tilvirkningsmonopolet for brennevin)

I

       I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. gjøres følgende endring:

§ 6-1 siste ledd oppheves.

II

       I lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk m.v. gjøres følgende endringer:

Ny § 2 skal lyde:

       Med tilvirking av sprit, brennevin eller isopropanol forstås i denne lov enhver virksomhet som har til formål å fremstille alkohol (etanol eller isopropanol) av et annet produkt ved destillasjon, ved gjæring med påfølgende destillasjon eller ved annen teknisk prosess.

       Med omdestillasjon av sprit, brennevin eller isopropanol forstås i denne lov virksomhet hvorved sprit, brennevin eller isopropanol for å bli renset føres over i dampform og deretter igjen fortettes.

Ny § 3 skal lyde:

       Tilvirking eller omdestillasjon av sprit, brennevin eller isopropanol kan bare drives av den som Kongen gir bevilling til det og må bare finne sted i anlegg som står under slik kontroll som er bestemt i denne lov og i forskrifter gitt i medhold av den. Bevillingen kan når som helst trekkes tilbake, og den kan gjøres avhengig av vilkår som begrenser så vel omfanget av tilvirkingen som mengden og arten av råstoffer som brukes ved tilvirkingen.

Ny § 4 skal lyde:

       Tilvirking eller omdestillasjon av sprit, brennevin eller isopropanol kan bare skje i godkjente anlegg. Godkjennelse gis av departementet. Melding om nye anlegg eller om forandringer i tidligere godkjente anlegg skal sendes kontrollmyndigheten vedlagt nødvendige beskrivelser og tegninger. Beskrivelser og tegninger kan sendes inn til forhåndsgodkjennelse.

Nåværende §§ 2 til 5 blir §§ 5 til 8.

Ny § 9 skal lyde:

       Den som uten kontrollmyndighetenes tillatelse fjerner sprit, brennevin eller isopropanol fra tilvirkings- eller omdestillasjonsvirksomhet, eller rettsstridig fjerner sprit, brennevin eller isopropanol som er under transport, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år for så vidt ikke strengere straff kan brukes på tilfellet.

       Er forbrytelsen satt i verk ved straffbart innbrudd, ved gjennomboring, av eller ved vold på beholder eller apparat eller deler eller ledninger som hører til slike, eller ved å åpne, gjøre brudd på eller ta vekk kontrollmyndighetens lås eller segl, straffes den skyldige med fengsel inntil 3 år, for så vidt ikke strengere straff kan brukes på tilfellet. Under særdeles formildende omstendigheter kan bøter anvendes.

Nåværende § 6 blir § 10.

§ 10 første ledd skal lyde:

       Departementet fører tilsyn med overholdelse av denne lov og kan i dette øyemed anta stedlige kontrollører. Spritkontrollører antatt av departementet, eller med dets bemyndigelse av A/S Vinmonopolet, har adgang til når som helst å foreta kontroll hos tilvirker, forhandler og forbruker av sprit og hos tilvirkere og forbrukere av brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk for å påse at de fastsatte bestemmelser følges. Kontrolløren kan uten vederlag ta prøver på inntil 1/4 liter av sprit, brennevin, vin og isopropanol eller av varer som inneholder sprit, brennevin, vin eller isopropanol.

Nåværende §§ 7 til 9 blir §§ 11 til 13.

Nåværende §§ 12 til 13 blir §§ 14 til 15.

III

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 19. juni 1964 nr. 1 om tilvirkning og omdestillasjon av sprit, brennevin og isopropanol og om beskatning av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og isopropanol.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 4

      

       Presidenten: Under debatten har Gunn Olsen på vegne av Arbeiderpartiet satt fram følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide eget lovforslag om xenotransplantasjon snarest mulig. »

       Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m.

I

       I lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. gjøres følgende endring:

§ 15 annet ledd skal lyde:

       § 6a opphører å gjelde 1. januar 2005.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 12 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.13.47)

      

       Videre var innstillet:

II

       Loven gjelder fra 1. januar 2003.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 5

      

       Presidenten: Under debatten er det satt fram et forslag fra Harald T Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader

I

       I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader gjøres følgende endringer:

§ 1 nytt annet ledd skal lyde:

       Med tobakksvarer forstås i denne lov varer som kan røykes, innsnuses, suges eller tygges såfremt de helt eller delvis består av tobakk.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 3 skal lyde:

       Det er forbudt å føre inn i Norge, selge eller utdele tobakksvarer som ikke er merket med advarsel som peker på farene for helseskade ved bruk av slike. Tilsvarende skal sigarettpakker være merket med en innholdsdeklarasjon.

       Det er forbudt å føre inn i Norge, selge eller utdele tobakksvarer som ved tekst, navn, varemerke, illustrasjoner eller andre tegn antyder at et spesielt tobakksprodukt er mindre helseskadelig enn andre.

       Den som produserer eller selger tobakksvarer, kan ikke ved symbol eller tekst på pakninger gi egne opplysninger om de helsemessige konsekvenser ved å røyke.

       Departementet gir nærmere forskrifter om merkingen etter denne paragraf.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går mot første ledd.

Votering:
1.Komiteens innstilling til § 3 første ledd bifaltes med 59 mot 11 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.14.51)

2.Komiteens innstilling til § 3 annet, tredje og fjerde ledd bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 6 femte ledd skal lyde:

       Kommunestyret skal føre tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen her overholdes. Kommunestyrets myndighet etter denne paragraf kan delegeres til et organ i kommunen eller til et fellesorgan for flere kommuner. Dreier det seg om arbeidslokaler, føres tilsynet av Arbeidstilsynet.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 11 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.15.19)

      

       Videre var innstillet:

§ 7 skal lyde:

       Enhver plikter etter pålegg av Sosial- og helsedirektoratet å gi de opplysninger som er nødvendige for å forebygge helseskader som bruk av tobakk medfører eller gjennomføre gjøremål etter loven.

       Sosial- og helsedirektoratet kan kreve at den som tilvirker eller innfører tobakksvarer, gir opplysninger om tobakksvarens innhold. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om opplysningsplikten etter første punktum.

       Sosial- og helsedirektoratet kan kreve at den som tilvirker eller innfører tobakksvarer, skal legge frem en representativ prøve av produktet eller iverksette undersøkelser som er nødvendig for å vurdere et produkts egenskaper og virkninger. Kostnadene ved slike undersøkelser bæres av vedkommende tilvirker eller importør. Sosial- og helsedirektoratet kan bestemme at kostnadene helt eller delvis skal dekkes av det offentlige.

       Sosial- og helsedirektoratet kan selv iverksette slike undersøkelser, og kan pålegge tilvirker eller importør å bære kostnadene ved undersøkelsen. Kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader skal § 7 lyde:

       Den som tilvirker eller innfører tobakksvarer, plikter etter pålegg av Sosial- og helsedirektoratet å gi de opplysninger som er nødvendige for å forebygge helseskader som bruk av tobakk medfører, eller gjennomføre gjøremål etter loven.

       Sosial- og helsedirektoratet kan kreve at den som tilvirker eller innfører tobakksvarer, gir opplysninger om tobakksvarens innhold. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om opplysningsplikten etter første punktum.

       Den som mottar opplysninger etter denne paragrafen, skal med de begrensninger som følger av hans gjøremål etter loven, iaktta taushet om drifts- og forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. »

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 7 og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 60 mot 11 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.15.48)

      

       Videre var innstillet:

II

       Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.