Lenke til Stortingets hovedside  

Odelstinget
Møte onsdag den 12. juni kl. 12.40 2002

Innhold

       Etter at det var ringt til votering i fem minutter, uttalte

       Presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene nr. 1- 4.


tilbake

Votering i sak nr. 1

      

       Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er

-forslag nr. 1, fra Gunn Karin Gjul på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-forslagene nr. 2-5, fra Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet
-forslagene nr. 6-8, fra Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
-forslagene nr. 9 og 10, fra Jan Simonsen.

       Presidenten tar først for seg forslagene nr. 1, 4, 5, 7, 8, 9 og 10.

       Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en kvitteringsordning for politiet som sikrer at personer som visiteres får en kvittering på stedet, hvor type kontroll, dato for kontrollen, tid, sted og tjenestenummer til den som kontrollerer, framgår av kvitteringen.»

       Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at strafferammen for de alvorligste forbrytelsene i straffeloven økes fra 21 års fengsel til 30 års fengsel. »

       Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for å begrense domstolenes adgang til å idømme betinget straff i grove voldssaker. »

       Forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i våpenloven slik at ervervstillatelse for våpen må fornyes hvert 5. år. »

       Forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen endre våpenforskriften slik at det stilles krav om 6 måneders aktivt medlemskap i skytterlag før man får samtykke til erverv av gevær. »

       Forslag nr. 9, fra representanten Jan Simonsen, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at overlagt drap kan straffes med fengsel på livstid, og forsettelig drap kan straffes med fengsel i inntil 30 år. »

       Forslag nr. 10, fra representanten Jan Simonsen, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag slik at det ikke blir adgang til å idømme betinget straff i grove voldssaker. »



       Presidenten: Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i straffeloven og politiloven (tiltak mot ulovlig bruk av kniv og skytevåpen)

I

       Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 (straffeloven) endres slik:

§ 161 skal lyde:

       Med fengsel inntil 6 år straffes den som i den hensikt å begå en forbrytelse, anskaffer, tilvirker eller oppbevarer

a)skytevåpen, våpendeler, ammunisjon eller sprengstoff, eller
b)særlig utstyr for å tilvirke eller anvende slike gjenstander.

       Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 10 år idømmes.

       Medvirkning straffes på samme måte.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 352 a første punktum skal lyde:

       Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt på offentlig sted bærer kniv eller et lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser.

§ 385 skal lyde:

       Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som under slagsmål griper til kniv eller annet særlig farlig redskap.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag. Det er forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « I Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 (straffeloven) gjøres følgende endringer:

       § 352 a første punktum skal lyde:

       Med fengsel inntil 1 år straffes den som forsettelig eller grovt uaktsomt på offentlig sted bærer kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser.

       § 385 skal lyde:

       Med fengsel inntil 2 år straffes den som under slagsmål griper til kniv eller annet særlig farlig redskap. »

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 64 mot 12 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.44.03)

      

       Videre var innstillet:

II

       Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) endres slik:

§ 7 annet ledd skal lyde:

       Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, visitere person eller kjøretøy, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

Ny § 7 a skal lyde:

§ 7 a. Visitasjon for å avdekke våpen

       Politiet kan på offentlig sted visitere person eller kjøretøy når det er grunn til å undersøke om noen er i besittelse av eller oppbevarer våpen. Slik visitasjon kan bare foretas for å hindre straffbare handlinger som krenker noens liv, helse eller frihet, og bare

a)i situasjoner eller på steder hvor slike straffbare handlinger erfaringsmessig finner sted, eller
b)i situasjoner eller på steder hvor det er grunn til å anta at noen planlegger eller forbereder slike straffbare handlinger.

       Visitasjonen skal gjennomføres så hensynfullt og skånsomt som mulig.

       Med våpen menes i denne paragrafen våpen og andre gjenstander som omfattes av våpenlovgivningen, kniv eller lignende skarpt redskap som det er forbudt å bære på offentlig sted, jf. straffeloven § 352 a, og andre farlige gjenstander som kan tas i forvaring etter politiloven § 7.

       Beslutningen om visitasjon i medhold av paragrafen her treffes av politimesteren eller den han bemyndiger. Beslutningen skal nedtegnes og begrunnes skriftlig, så vidt mulig før visitasjon skjer. Beslutningen skal gjelde for et nærmere angitt tidsrom.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag. Det er forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) skal ny § 7 a lyde:

       Politiet kan på offentlig sted visitere person eller kjøretøy når det er grunn til å undersøke om noen er i besittelse av eller oppbevarer våpen. Med våpen menes skytevåpen eller våpen det er forbudt å inneha i medhold av våpenlovgivningen. Videre menes kniv eller lignende skarpt redskap som er forbudt å bære på offentlig sted i medhold av straffeloven § 352 a, eller farlige gjenstander som kan tas i forvaring i medhold av politiloven § 7. »

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 64 mot 12 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.44.44)

      

       Videre var innstillet:

Overskriften i § 10 skal lyde:

§ 10. Etterfølgende visitasjon m.v.

§ 10 a oppheves.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, som gjelder lov om skytevåpen og ammunisjon, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « I lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. gjøres følgende endring:

       § 33 første ledd første punktum skal lyde:

       Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder, hvis ikke overtredelsen rammes av et strengere straffebud. »

Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 66 mot 10 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 15.45.20)

      

       Videre var innstillet:

III

       Loven trer i kraft straks.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 2

      

       Presidenten: Under debatten er det satt fram tolv forslag. Det er

-forslagene nr. 1 og 2, fra Carsten Dybevig på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
-forslag nr. 3, fra Knut Storberget på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-forslag nr. 4, fra Knut Storberget på vegne av Arbeiderpartiet
-forslagene nr. 6 og 7, fra Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet
-forslagene nr. 8-12, fra Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

       Presidenten gjør oppmerksom på at Arbeiderpartiets forslag nr. 5, som står i innstillingen, ikke er framsatt.

       Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige lovendringer slik at romavlytting kan benyttes i forbindelse med etterforskning av straffbare forhold relatert til straffeloven §§ 147 a og 147 b.»

       Forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

       «Stortinget ber Regjeringa arbeide for at CTC, FNs Counter Terrorism Committee, tilføres menneskerettighetskompetanse. »

       Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak mot terrorisme - gjennomføring av

       FN-konvensjonen 9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 28. september 2001)

I

       I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:

§ 12 første ledd nr. 3 bokstav a skal lyde:

a)hører blant de som omhandles i denne lov kapittel 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25, 26 eller 33, eller §§ 135, 141, 142, 144, 147 a, 147 b, 169, 192 til 195, 197 til 199, 202, 203, 204 første ledd bokstav d, 222 til 225, 227 til 235, 238, 239, 242 til 245, 291, 292, 294 nr. 2, 317, 326 til 328, 330 siste ledd, 338, 367 til 370, eller 423, og i hvert fall når den

§ 12 første ledd nr. 4 bokstav a skal lyde:

a)hører blant dem som omhandles i denne lov §§ 83, 88, 89, 90, 91, 91 a, 93, 94, 98 til 104 a, 110 til 132, 147 a, 147 b, 148, 149, 150, 151 a, 152 første jf annet ledd, 152 a, 152 b, 153 første til fjerde ledd, 154, 159, 160, 161, 169, 174 til 178, 182 til 185, 187, 189, 190, 192 til 195, 217, 220, 221, 222 til 225, 227 til 229, 231 til 235, 238, 239, 243, 244, 256, 258, 266 til 269, 271, 276, 291, 292, 324, 325, 328, 415 eller 423 eller loven om forsvarshemmeligheter §§ 1, 2, 3 eller 5,

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:

       § 12 første ledd nr. 3 bokstav a skal lyde:

       a) hører blant de som omhandles i denne lov kapittel 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25, 26 eller 33, eller §§ 135, 141, 142, 144, 147 b, 169, 192 til 195, 197 til 199, 202, 203, 204 første ledd bokstav d, 222 til 225, 227 til 235, 238, 239, 242 til 245, 291, 292, 294 nr. 2, 317, 326 til 328, 330 siste ledd, 338, 367 til 370, eller 423, og i hvert fall når den

       § 12 første ledd nr. 4 bokstav a skal lyde:

       a) hører blant dem som omhandles i denne lov §§ 83, 88, 89, 90, 91, 91 a, 93, 94, 98 til 104 a, 110 til 132, 147 b, 148, 149, 150, 151 a, 152 første, jf. annet ledd, 152 a, 152 b, 153 første til fjerde ledd, 154, 159, 160, 161, 169, 174 til 178, 182 til 185, 187, 189, 190, 192 til 195, 217, 220, 221, 222 til 225, 227 til 229, 231 til 235, 238, 239, 243, 244, 256, 258, 266 til 269, 271, 276, 291, 292, 324, 325, 328, 415 eller 423 eller loven om forsvarshemmeligheter §§ 1, 2, 3 eller 5, »

      

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 63 mot 13 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.47.31)

      

       Videre var innstillet:

§ 104 a skal lyde:

       Den som danner eller deltar i en privat organisasjon av militær karakter eller som rekrutterer medlemmer til eller støtter en slik organisasjon, straffes med fengsel inntil 2 år. Råder organisasjonen eller dens medlemmer over forråd av våpen eller sprengstoff, har organisasjonen medlemmer under 18 år, bruker den personer under 18 år under fiendtligheter eller foreligger det andre særlig skjerpende omstendigheter, er straffen fengsel inntil 6 år.

       På samme måte straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer til eller støtter en forening eller sammenslutning som har til formål ved sabotasje, maktanvendelse eller andre ulovlige midler å forstyrre samfunnsordenen eller å oppnå innflytelse i offentlige anliggender dersom foreningen eller sammenslutningen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler.

§ 132 b skal lyde:

       Den som handler i strid med pålegg om taushet fastsatt i medhold av straffeprosessloven §§ 200 a, 202 g, 208 a, 210 a, jf 208 a eller 210 c, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

Ny § 147 a skal lyde:

       En straffbar handling som nevnt i § § 148, 151 a, 151 b første ledd jf. tredje ledd, 152 annet ledd, 152 a annet ledd, 152 b, 153 første til tredje ledd, 153 a, 154, 223 annet ledd, 224, 225 første eller annet ledd, 231 jf. 232, eller 233 anses som en terrorhandling og straffes med fengsel inntil 21 år når handlingen er begått med det forsett

a)å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet, energiforsyning, sikker forsyning av mat eller vann, bank- og pengevesen eller helseberedskap og smittevern,

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 10 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.48.11)

      

       Videre var innstillet under ny § 147 a:

b)å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller

       Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 49 mot 27 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.48.36)

      

       Videre var innstillet under ny § 147:

c)urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller organisasjonen, eller for et annet land eller en annen mellomstatlig organisasjon.

       Straffen kan ikke settes under minstestraffen som er bestemt i straffebudene som er nevnt i første punktum.

       Med fengsel inntil 12 år straffes den som med slikt forsett som nevnt i første ledd, truer med å begå en straffbar handling som nevnt i første ledd, under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Får trusselen en følge som nevnt i første ledd bokstavene a, b eller c, kan fengsel inntil 21 år idømmes. Medvirkning straffes på samme måte.

       Presidenten: Her vil presidenten gjøre oppmerksom på en rettelse. Setningen etter bokstav c som begynner med « Straffen kan ikke ... », hører til i første ledd.

       Sosialistisk Venstreparti har varslet at de også her går imot.

Votering:
Komiteens innstilling - med den foretatte rettelse - bifaltes med 66 mot 10 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.49.15)

      

       Videre var innstillet under ny § 147:

       Med fengsel inntil 12 år straffes den som planlegger eller forbereder en terrorhandling som nevnt i første ledd, ved å inngå forbund med noen om å begå en slik handling.

       Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot innstillingen.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 49 mot 27 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.49.37)

      

       Videre var innstillet:

Ny § 147 b skal lyde:

       Med fengsel inntil 10 år straffes den som fremskaffer eller samler inn penger eller andre formuesgoder, med det forsett at formuesgodene helt eller delvis skal finansiere terrorhandlinger eller andre overtredelser av § 147 a.

       På samme måte straffes den som stiller penger eller andre formuesgoder, eller banktjenester eller andre finansielle tjenester til rådighet for

a)en person eller et foretak som begår eller forsøker å begå lovbrudd som nevnt i § 147 a,
b)et foretak som noen som nevnt i bokstav a eier eller har kontroll over, eller
c)et foretak eller en person som handler på vegne av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstavene a eller b.

       Medvirkning straffes på samme måte.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « Ny § 147 b skal lyde:

       Med fengsel inntil 10 år straffes den som fremskaffer eller samler inn penger eller andre formuesgoder, med den hensikt at formuesgodene helt eller delvis skal finansiere overtredelser som nevnt i straffeloven §§ 148, 151 a, 151 b første ledd, jf. tredje ledd, § 152 annet ledd, § 152 a annet ledd, § 152 b, § 153 første til tredje ledd, § 153 a, § 154, § 223 annet ledd, § 224, § 225 første eller annet ledd, § 231, jf. § 232, eller § 233.

       På samme måte straffes den som stiller penger eller andre formuesgoder, eller banktjenester eller andre finansielle tjenester til rådighet for

       a) en person eller et foretak som begår eller forsøker å begå lovbrudd som nevnt i første ledd,

       b) et foretak som noen som nevnt i bokstav a eier eller har kontroll over, eller

       c) et foretak eller en person som handler på vegne av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstavene a eller b.

       Medvirkning straffes på samme måte. »

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 63 mot 13 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.50.12)

      

       Videre var innstillet:

II

       I lov 3. mars 1961 nr. 1 om utlevering av lovbrytere til Danmark, Finland, Island og Sverige gjøres følgende endringer:

§ 12 første ledd første punktum skal lyde:

       Til fremme av undersøkelsen og for å sikre utlevering kan de tvangsmidler som er nevnt i straffeprosessloven kap 14, 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a og 16 b anvendes i samme utstrekning som i saker angående lovovertredelser av tilsvarende art som forfølges her i riket.

§ 16 første ledd første punktum skal lyde:

       Overfor den som i en av de stater som er nevnt i § 1 er etterlyst for straffbar handling som etter denne lov kan begrunne utlevering, kan det anvendes tvangsmidler etter straffeprosessloven kap 14, 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a og 16 b i samme utstrekning som i saker angående lovovertredelser av tilsvarende art som forfølges her i riket.

III

       I utleveringsloven 13. juni 1975 nr. 39 gjøres følgende endringer:

§ 15 nr. 1 første punktum skal lyde:

       Til fremme av undersøkelsen og for å sikre utlevering kan de tvangsmidler som er nevnt i straffeprosessloven kapitler 14, 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a og 16 b anvendes i samme utstrekning som i saker angående lovbrudd av tilsvarende art som forfølges her i riket.

§ 20 nr. 1 første punktum skal lyde:

       Når en person i fremmed stat er siktet, tiltalt eller domfelt for en straffbar handling som kan begrunne utlevering etter denne lov, kan tvangsmidler etter straffeprosessloven kapitler 14, 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a og 16 b anvendes overfor ham i samme utstrekning som i saker angående lovbrudd av tilsvarende art som forfølges her i riket, såframt kompetent myndighet i den fremmede stat ber om det før utleveringsbegjæring er framsatt.

§ 24 nr. 1 skal lyde:

       Til bruk for straffesak i fremmed stat kan det på begjæring bestemmes at tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven kapitler 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a, 16 b og 17, skal kunne anvendes på samme måte som i saker om lovbrudd av tilsvarende art som forfølges her i riket.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

IV

       I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres følgende endringer:

§ 100 a første ledd skal lyde:

       Når forhørsretten behandler en sak etter §§ 200 a, 202 c, 202 e, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a eller 216 b, skal retten straks oppnevne offentlig forsvarer for den mistenkte.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

       « I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres følgende endring:

       § 100 a første ledd skal lyde:

       Når forhørsretten behandler en sak etter §§ 200 a, 202 c, 202 e annet ledd, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a eller 216 b, skal retten straks oppnevne offentlig forsvarer for den mistenkte. »

      

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti bifaltes innstillingen med 44 mot 32 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.50.55)

      

       Videre var innstillet:

Nytt kapittel 15 b skal lyde:

       Kapittel 15 b. Båndlegging av formuesgoder.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 202 d.

       Når noen med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av eller forsøk på overtredelse av straffeloven § § 147 a eller 147 b, kan sjefen eller den stedfortredende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste, eller en statsadvokat, beslutte å båndlegge formuesgoder som tilhører

a)den mistenkte
b)et foretak som den mistenkte eier eller har kontroll over, eller
c)et foretak eller en person som handler på vegne av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstav a eller b.

       Formuesgoder som er nødvendige til underhold av den beslutningen retter seg mot, hans husstand eller noen han forsørger, kan ikke båndlegges.

       Beslutningen skal være skriftlig, identifisere den mistenkte og kort beskrive grunnlaget for beslutningen.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget vedrører innledningen i første ledd og lyder:

       « I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres følgende endringer:

       Ny § 202 d første ledd, innledningen, skal lyde:

       Når noen med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av eller forsøk på overtredelse av straffeloven § 147 b, kan sjefen eller den stedfortredende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste, eller en statsadvokat, beslutte å båndlegge formuesgoder som tilhører »

Votering:
1.Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti til innledningen i første ledd bifaltes innstillingen med 62 mot 14 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.51.38)

2.Komiteens innstilling til resten av § 202 d bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 202 e.

       Påtalemyndigheten skal snarest mulig og senest innen syv dager etter at den har truffet beslutning etter § 202 d, bringe saken inn for forhørsretten, som ved kjennelse avgjør om beslutningen skal opprettholdes. Domstolloven § 149 første ledd gjelder tilsvarende. Opprettholder retten beslutningen, fastsetter den samtidig en bestemt tidsfrist for båndleggingen. § 185 første ledd gjelder tilsvarende. Før retten treffer kjennelsen, skal den mistenkte og andre som saken gjelder, varsles og gis anledning til å uttale seg.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag. Det er forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres følgende endring:

       Ny § 202 e første ledd skal lyde:

       Påtalemyndigheten skal snarest mulig og senest innen syv dager etter at den har truffet beslutning etter § 202 d, bringe saken inn for forhørsretten, som ved kjennelse avgjør om beslutningen skal opprettholdes. Også mistenkte og dennes forsvarer kan kreve at det blir holdt rettsmøte til behandling av spørsmålet om båndlegging. Domstolloven § 149 første ledd gjelder tilsvarende. Opprettholder retten beslutningen, fastsetter den samtidig en bestemt tidsfrist for båndleggingen. § 185 første ledd gjelder tilsvarende. Før retten treffer kjennelsen, skal den mistenkte og andre som saken gjelder, varsles og gis anledning til å uttale seg. »

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 45 mot 31 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.52.20)

      

       Videre var innstillet under § 202 e:

       Er det strengt nødvendig av hensyn til etterforskningen, kan retten beslutte at varsel som nevnt i første ledd skal unnlates og underretning om kjennelsen utsettes. I så fall skal retten i kjennelsen sette en frist for når underretning skal skje. Fristen skal ikke overstige fire uker, men kan forlenges av retten ved kjennelse med inntil fire uker om gangen. Når fristen løper ut, skal den mistenkte og andre som saken gjelder, underrettes om kjennelsen og om at de kan kreve at retten avgjør om båndleggingen skal opprettholdes.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 202 f.

       Dersom retten beslutter å båndlegge formuesgoder etter § 202 d, skal påtalemyndigheten snarest mulig vurdere om det er grunnlag for å ta beslag eller heftelse i formuesgodene, jf. kapittel 16 og 17. Dersom vilkårene for å båndlegge ikke lenger er oppfylt, skal båndleggingen uten ugrunnet opphold oppheves. Båndleggingen faller senest bort når saken er endelig avgjort.

§ 202 g.

       Påtalemyndigheten kan pålegge andre enn dem som er nevnt i § 122 første og annet ledd å yte nødvendig bistand for å båndlegge et formuesgode. Er det aktuelt å begjære utsatt underretning etter § 202 e annet ledd, kan påtalemyndigheten pålegge andre enn dem som er nevnt i § 122 første og annet ledd å bevare taushet om beslutningen om å båndlegge formuesgodet inntil utsatt underretning blir gitt. Når taushetsplikten har opphørt, skal påtalemyndigheten snarest mulig varsle den som har fått slikt pålegg.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

V

       I finansieringsvirksomhetsloven 10. juni 1988 nr. 40 gjøres følgende endring:

§ 2-17 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Dersom en finansinstitusjon har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, eller til forhold som rammes av straffeloven § 147 a eller § 147 b, plikter den å foreta nærmere undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet mistanken.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « I finansieringsvirksomhetsloven 10. juni 1988 nr. 40 gjøres følgende endringer:

       § 2-17 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Dersom en finansinstitusjon har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, eller til forhold som rammes av straffeloven § 147 b, plikter den å foreta nærmere undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet mistanken. »

      

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 62 mot 14 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.53.10)

       Videre var innstillet:

VI

       I utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64 gjøres følgende endringer:

       Presidenten: Her foreligger to avvikende forslag. Det er forslag nr. 2, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet.

       Presidenten vil først ta opp forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet, som går ut på at saken under VI sendes tilbake til Regjeringen. Forslaget lyder:

       « Ot.prp.nr.61 (2001-2002) om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak mot terrorisme - gjennomføring av FN-konvensjonen 9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 28. september 2001) lovforslaget VI om endringer i utlendingsloven - sendes tilbake til Regjeringen. »

      

Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 55 mot 21 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 15.53.58)

      


       Knut Storberget (A) (fra salen):

       President!


Presidenten: Knut Storberget - til stemmeforklaring.


       Knut Storberget (A) : Siden vårt tilbakesendingsforslag har falt, vil jeg anbefale vår gruppe å støtte innstillingen, og også forslag nr. 2, fra Høyre og Kristelig Folkeparti.




       Videre var innstillet:

§ 29 første ledd bokstav d skal lyde:

d)når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig,

§ 29 første ledd ny bokstav e skal lyde:

e)når utlendingen har overtrådt straffeloven § § 147 a eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse.

§ 30 annet ledd skal lyde:

       Utlending som fyller kravene til å få bosettingstillatelse, kan bare bortvises eller utvises

a)når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig, jf. § 29 første ledd bokstav d,
b)når utlendingen har sonet eller er ilagt straff for forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i tre år eller mer eller som gjelder overtredelse av straffeloven §§ 162 og 317 jf. 162, og dette er skjedd for mindre enn fem år siden i utlandet eller for mindre enn ett år siden her i riket. Tilsvarende gjelder ved ilagt særreaksjon som følge av straffbare forhold som nevnt,
c)når utlendingen har overtrådt straffeloven § § 147 a eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse, jf. § 29 første ledd bokstav e.

§ 58 tredje ledd skal lyde:

       Utlending som omfattes av EØS-avtalen, kan utvises når utlendingen har overtrådt straffeloven § § 147 a eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse.

       Nåværende tredje til sjuende ledd blir fjerde til nytt åttende ledd.

       Presidenten: Arbeiderpartiet støtter innstillingen, mens Sosialistisk Venstreparti går imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 10 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.55.07)

      

       Presidenten: Forslag nr. 2, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « I utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64 gjøres følgende endringer:

       § 29 annet ledd første punktum skal lyde:

       Utvisning etter første ledd bokstav a, b, c og e besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.

       § 30 tredje ledd skal lyde:

       Utvisning etter annet ledd bokstav b eller c besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. »

       Arbeiderpartiet vil støtte forslaget, og presidenten formoder at Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gå imot. - Det stemmer.

Votering:
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti bifaltes med 49 mot 27 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.55.47)

      

       Presidenten: Presidenten vil nå ta opp forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « I utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64 § 58 gjøres følgende endringer:

       Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd.

       Nåværende fjerde ledd blir femte ledd og skal lyde:

       Med unntak for tilfeller som nevnt i tredje ledd besluttes ikke utvisning dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.

       Femte til sjuende ledd blir sjette til nye åttende ledd. »

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 63 mot 13 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 15.56.17)

       Videre var innstillet:

VII

       I politiloven 4. august 1995 nr. 53 gjøres følgende endring:

§ 17 b første ledd nr. 5 første punktum skal lyde:

5.sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller overtredelser av straffeloven § § 147 a og 147 b.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 12, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « I politiloven 4. august 1995 nr. 53 gjøres følgende endringer:

       § 17 b første ledd nr. 5 første punktum skal lyde:

       5. sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller overtredelser av straffeloven § 147 b. »

      

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 62 mot 14 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.56.49)

      

       Videre var innstillet:

VIII

       I lov 15. juni 2001 nr. 65 om gjennomføring av Roma-vedtektene gjøres følgende endring:

       § 16 oppheves.

IX

tilbake

Ikrafttredelse

       Loven her trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves provisorisk anordning 5. oktober 2001 om forbud mot finansiering av terrorisme m.m.

       Fra det tidspunkt lov .... om endringer i rettegangslovgivningen m.m. (bortfall av funksjonsbetegnelser på domstolene m.m.) trer i kraft, skal henvisningen til forhørsretten i straffeprosessloven § 202e, første ledd endres til tingretten.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 66 mot 10 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.57.31)

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 3

      

       Presidenten: Under debatten har Gunn Karin Gjul satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til lov
lov

       om endringer i straffeprosessloven mv.

       (hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling i isolasjon mv.)

I

       I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres disse endringer:

§ 60 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Har frihetsberøvelsen skjedd i fullstendig isolasjon, skal det gis et ytterligere fradrag som svarer til én dag for hvert påbegynte tidsrom av 2 døgn som den dømte har vært underlagt fullstendig isolasjon.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 391 a annet ledd skal lyde:

       Straffen for naskeri er bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler.

       Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de ønsker å stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 45 mot 31 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.58.36)

      

       Videre var innstillet:

II

       I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres disse endringer:

§ 59 a nytt fjerde ledd skal lyde:

       Den som vedtaket retter seg mot, skal underrettes om klager som innen klagefristens utløp er kommet fra noen som nevnt i annet ledd nr. 2 eller nr. 3. Gjelder klagen en beslutning om å unnlate påtale eller om å frafalle en påbegynt forfølgning mot en siktet, må melding om omgjøring være sendt siktede innen tre måneder etter at påtalemyndigheten mottok klagen.

       Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 74 sjette ledd skal lyde:

       Ellers kan en forfølging bare tas opp på ny ved omgjøring av overordnet myndighet etter § 75 annet ledd, ved avgjørelse i klagesak etter § 59 a eller når vilkårene for gjenopptakelse er oppfylt.

§ 75 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Fristen gjelder selv om beslutningen ikke er truffet av kompetent påtalemyndighet.

§ 76 tredje ledd skal lyde:

       Saker ved lagmannsrett og tingrett som gjelder forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, eller sak hvor påtalemyndigheten vil påstå idømmelse av særreaksjon, skal under hoved- og ankeforhandling føres av en statsadvokat. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelse av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning. Når særlige grunner foreligger, kan en advokat, en polititjenestemann som tilhører påtalemyndigheten, eller en fullmektig ved riksadvokatembetet føre en slik sak. Beslutningen om å overdra saken til en fullmektig ved riksadvokatembetet treffes av riksadvokaten. For øvrig treffes avgjørelser etter tredje punktum av den påtalemyndighet som har påtalekompetansen. Utenfor hoved- eller ankeforhandling kan statsadvokaten overlate til en advokat eller polititjenestemann som tilhører påtalemyndigheten, å føre saken. Det samme gjelder når siktede i retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger i saken, og saken ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år. Annet punktum gjelder tilsvarende.

§ 98 nytt første ledd skal lyde:

       Er siktede pågrepet, skal han så vidt mulig ha forsvarer straks det er klart at han ikke vil bli løslatt innen 24 timer etter pågripelsen.

Nåværende første til tredje ledd blir annet til nytt fjerde ledd. Det nye fjerde ledd skal lyde:

       Oppnevningen faller bort når pågripelsen eller varetektsfengslingen opphører, med mindre retten treffer annen bestemmelse etter § 100.

§ 102 første ledd skal lyde:

       Forsvarer for den enkelte sak eller det enkelte rettsmøte oppnevnes av retten. Forsvarer etter § 98 første ledd kan også oppnevnes av påtalemyndigheten. Har siktede fremsatt ønske om en bestemt forsvarer, skal denne oppnevnes. En annen forsvarer kan likevel oppnevnes dersom oppnevnelsen av den ønskede forsvareren vil føre til forsinkelse av betydning for saken, herunder til overskridelse av fristen for å avholde hovedforhandling i § 275 annet ledd annet punktum. Det samme gjelder dersom forholdene ellers gjør det utilrådelig å oppnevne forsvareren.

§ 103 annet ledd første punktum skal lyde:

       Er det ikke anledning til å oppnevne en av de faste forsvarere, kan det oppnevnes en annen som kunne ha vært valgt til forsvarer.

§ 107 b første ledd skal lyde:

       Advokat for fornærmede oppnevnes av retten. Ønsker fornærmede en bestemt advokat, skal denne oppnevnes. Retten kan likevel oppnevne en annen advokat dersom oppnevnelsen av den ønskede advokaten vil føre til forsinkelse av betydning for saken, herunder til overskridelse av fristen for å avholde hovedforhandling i § 275 annet ledd annet punktum. Det samme gjelder dersom forholdene ellers gjør det utilrådelig å oppnevne advokaten. Fornærmede skal gjøres kjent med reglene om godtgjørelse til advokaten.

§ 115 nytt tredje ledd skal lyde:

       Er det grunn til å frykte at et vitne vil utebli uten gyldig forfall fra en hovedforhandling som han er lovlig innkalt til, og uteblivelse vil føre til en ikke uvesentlig forsinkelse av saken, kan retten straks treffe beslutning etter første ledd. § 88 annet ledd annet, tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Presidenten vil nå ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som gjelder § 173 første ledd nytt annet punktum. Forslaget lyder:

       « I straffeprosessloven gjøres følgende endring:

       § 173 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Det samme gjelder den som påtreffes på fersk gjerning, og som på forlangende fra fornærmede eller representant for denne nekter å gi bevis for sine personalia. »

Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 31 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 15.59.17)

      

       Videre var innstillet:

§ 183 første ledd skal lyde:

       Vil påtalemyndigheten beholde den pågrepne, må den snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripelsen fremstille ham for forhørsretten på det sted der fremstilling mest hensiktsmessig kan skje, med begjæring om fengsling. Domstolloven § 149 første ledd gjelder ikke ved beregning av fristen. Er fremstilling for forhørsretten ikke skjedd dagen etter pågripelsen, skal grunnen til det opplyses i rettsboken. Kongen kan gi nærmere regler om bruken av politiarrest. § 187 a gjelder tilsvarende.

§ 185 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Påtalemyndigheten skal også kortfattet gjøre rede for den etterforskning som er foretatt siden forrige rettsmøte, og for hvilken etterforskning som gjenstår.

§ 186 annet ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

       Retten kan også bestemme at den fengslede ikke skal ha adgang til aviser eller kringkasting eller at han skal utelukkes fra samvær med bestemte andre innsatte (delvis isolasjon). Retten kan overlate til påtalemyndigheten å bestemme hvilke innsatte den fengslede skal utelukkes fra samvær med.

Annet ledd nåværende fjerde og femte punktum blir tredje ledd. Nytt fjerde ledd skal lyde:

       § 187 a gjelder tilsvarende.

Nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd, som skal lyde:

       Ellers gjelder reglene i straffegjennomføringsloven kapittel 4.

Ny § 186 a skal lyde:

       Retten kan ved kjennelse beslutte at den fengslede skal utelukkes fra fellesskap med de andre innsatte (fullstendig isolasjon) når varetektsfengsling er besluttet etter § 184 annet ledd, jf. § 171 første ledd nr. 2, og det er nærliggende fare for at den fengslede vil forspille bevis i saken dersom han ikke holdes isolert. Er den siktede under 18 år, kan isolasjon besluttes bare hvis det er særlig påkrevet.

       Retten skal fastsette en bestemt tidsfrist for isolasjonen. Fristen skal være så kort som mulig, og må ikke overstige 2 uker. Den kan forlenges ved kjennelse med inntil 2 uker om gangen. Dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 2 uker vil være uten betydning, og den siktede er fylt 18 år, kan fristen forlenges med inntil 4 uker om gangen.

       Den fengslede kan ikke holdes isolert i et sammenhengende tidsrom på mer enn

a)6 uker når siktelsen gjelder en straffbar handling som kan medføre straff av fengsel inntil 6 år. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning. Dersom siktelsen gjelder flere straffbare handlinger som samlet kan føre til en straff av mer enn 6 års fengsel, og tungtveiende hensyn gjør det nødvendig, kan den fengslede likevel holdes fortsatt isolert utover 6 uker.
b)12 uker når siktelsen gjelder en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 år. Bokstav a annet punktum gjelder tilsvarende. Dersom tungtveiende hensyn gjør det nødvendig, kan den fengslede holdes fortsatt isolert utover 12 uker.

       Fengslede under 18 år kan under ingen omstendigheter holdes isolert i et sammenhengende tidsrom på mer enn 8 uker.

       § 186 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 230 nytt annet ledd skal lyde:

       Selv om et vitne ikke har forklaringsplikt etter første ledd, plikter vitnet etter innkalling å møte på politistasjon eller lensmannskontor i det politidistrikt hvor han bor eller oppholder seg for å avklare om han er villig til å forklare seg for politiet. Det samme gjelder for mistenkte. § § 110, 112, 113 og 114 gjelder tilsvarende så langt de passer. Påtalemyndigheten kan beslutte at en mistenkt eller et vitne skal avhentes for straks å fremstilles dersom den mistenkte eller vitnet har fått innkallingen lovlig forkynt for seg eller på annen måte har fått kjennskap til innkallingen, og har uteblitt uten gyldig forfall.

Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til nytt femte ledd.

§ 248 første ledd bokstav b skal lyde:

b)en overtredelse av vegtrafikkloven § 22 første ledd jf. § 31, og siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen, eller

§ 272 første ledd bokstav c skal lyde:

c)om å avskjære bevisførsel under hovedforhandlingen, eller om å nekte å utsette hovedforhandlingen av hensyn til bevisførselen,

§ 272 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Før retten avgjør hvorvidt det skal holdes rettsmøte etter første ledd bokstav c, kan den be partene gjøre skriftlig rede for hvorfor det påberopte bevis ønskes ført.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 275 skal lyde:

       Retten fastsetter så snart som mulig tid og sted for hovedforhandlingen og underretter påtalemyndigheten og forsvareren, samt fornærmedes advokat i saker som nevnt i § 107 a. Om ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhandling berammes senest to uker etter at saken kom inn til tingretten, jf. § 262 første punktum, eller anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling, jf. § 325.

       Hovedforhandling skal avholdes så snart som mulig. Om ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhandlingen være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn til tingretten, og innen åtte uker etter at anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling, dersom den siktede

a)var under 18 år da forbrytelsen ble begått, eller
b)er varetektsfengslet når saken berammes.

       Blir en frist som nevnt i første eller annet ledd ikke holdt, skal grunnen opplyses i rettsboken.

       Påtalemyndigheten sørger for at innkalling til hovedforhandling blir forkynt for tiltalte, vitner og sakkyndige, og for at tiltalte og vitner som ikke er på frifot, blir brakt til rettsstedet.

       Vil tiltalte eller hans forsvarer innstevne vitner til hovedforhandlingen, gjelder reglene i § 270 tredje ledd tilsvarende. Erstatning for utgifter kan også gis når vitner møter frivillig, og når det møter sakkyndige som ikke er oppnevnt.

§ 276 annet ledd skal lyde:

       I saker som er særlig omfattende eller hvor andre særlige grunner foreligger, kan domstolens leder bestemme at retten skal settes med to fagdommere og tre meddommere. Beslutningen kan ikke angripes ved kjæremål eller brukes som ankegrunn. Dersom noen av rettens medlemmer får forfall etter at hovedforhandlingen er begynt, gjelder domstolloven § 15 første ledd tilsvarende.

§ 276 fjerde ledd skal lyde:

       Retten kan ikke settes med dommerfullmektig i sak om forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning.

§ 292 annet ledd første punktum skal lyde:

       Ellers kan bevis som er for hånden, bare nektes ført når beviset

a)gjelder forhold som er uten betydning for dommens innhold,
b)gjelder forhold som allerede er tilstrekkelig bevist, eller
c)åpenbart ikke har noen beviskraft.

       Annet punktum oppheves. Nåværende tredje og fjerde punktum blir annet og tredje punktum.

§ 293 skal lyde:

       Retten kan nekte å utsette forhandlingene av hensyn til bevisførsel når den finner at bevisførselen vil føre til en forsinkelse eller ulempe som ikke står i rimelig forhold til bevisets og sakens betydning.

       Føres et bevis som motparten ikke har fått tilstrekkelig varsel om, har han krav på utsettelse, hvis ikke beviset er uten betydning for dommens innhold.

§ 310 tredje ledd skal lyde:

       Har den ankeberettigede tjenestemann i påtalemyndigheten ikke vært til stede ved domsavsigelsen, løper fristen for påtalemyndigheten fra den dag da dommen er kommet inn til dennes kontor. Fristen løper likevel senest ut fire uker etter at dommen kom inn til den påtalemyndighet som er ankeberettiget, eller som utførte aktoratet.

§ 327 første ledd annet punktum skal lyde:

       For saker i Høyesterett gjelder ikke bestemmelsene i § 275 første ledd annet punktum og annet ledd annet punktum.

§ 336 nytt fjerde ledd skal lyde:

       En ankesak kan heves dersom det har gått mer enn to år siden siktede erklærte anke og ankeforhandling ikke er holdt fordi det har vært umulig å innkalle siktede eller fordi siktede har hatt gyldig forfall. Avgjørelsen tas ved kjennelse. Kjæremålsfristen løper fra det tidspunktet kjennelsen er avsagt. Dersom siktede har forsvarer, har også forsvareren rett til å påkjære kjennelsen.

§ 380 nytt annet ledd skal lyde:

       Kjæremål over avgjørelser om hvorvidt en siktet skal varetektsfengsles, skal behandles snarest mulig.

§ 474 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Generaladvokaten, førstekrigsadvokaten og krigsadvokaten har samme kompetanse som politimesteren til å ta ut tiltale.

III

       I straffegjennomføringsloven 18. mai 2001 nr. 21 gjøres disse endringer:

§ 46 annet ledd skal lyde:

       Kriminalomsorgen skal prioritere tiltak for å avhjelpe negative virkninger av isolasjon etter straffeprosessloven § 186 annet ledd og § 186 a.

§ 48 oppheves.

§ 52 skal lyde:

       For øvrig gjelder bestemmelsene i denne loven så langt det er forenelig med beslutninger om restriksjoner eller isolasjon etter straffeprosessloven § § 186 og 186 a. §§ 12, 15, 16, 20, 33, 35, 36 og 41 til 45 i loven her gjelder ikke.

IV

tilbake

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

       Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til forskjellig tid.

       Endringen i straffeloven § 60 gjelder for saker som blir pådømt i tingretten eller i forhørsretten etter ikrafttredelsen.

       Endringen i straffeprosessloven § 59 a gjelder for klager over påtalevedtak som blir fattet etter ikrafttredelsen.

       Endringene i straffeprosessloven §§ 186 og 186 a har ikke betydning for beslutninger om delvis eller fullstendig isolasjon som er fattet før ikrafttredelsen.

       Endringene i straffeprosessloven § 275 gjelder for saker som kommer inn til retten etter ikrafttredelsen.

       Endringen i straffeprosessloven § 310 gjelder for dommer som avsies etter ikrafttredelsen.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 4

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (bortfall av funksjonsbetegnelser på domstolene m.m.)

I

       I følgende bestemmelser skal henvisningene til begrepet forhørsrett endres til henvisninger til begrepet tingrett:

1.lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven), § 28b første ledd første og annet punktum og annet ledd første punktum, § 30 annet ledd første punktum, § 33 annet ledd, § 37c annet ledd, § 37d annet ledd tredje punktum og § 39g tredje ledd tredje og fjerde punktum
2.lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 213 femte ledd
3.lov 3. mars 1961 nr. 1 om utlevering av lovbrytere til Danmark, Finland, Island og Sverige § 11 første punktum og § 17 tredje ledd første punktum
4.lov 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. § 11 annet ledd og § 19 første ledd første punktum
5.lov 18. juni 1965 nr. 4 Vegtrafikklov § 24a tredje ledd og § 33 nr. 5 annet punktum
6.lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land § 6 første ledd første punktum og § 7 første ledd første punktum
7.lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. § 17 nr. 1 første punktum, § 17a nr. 3 tredje punktum og § 21 nr. 2 annet punktum
8.lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 76 femte ledd, § 183 første ledd første punktum, § 184 første ledd første punktum og § 216e første ledd
9.lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram § 7 annet ledd fjerde punktum
10.lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 37c tredje ledd annet punktum
11.lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) § 6-2 annet ledd første punktum
12.lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) § 44 annet ledd første punktum og tredje ledd tredje punktum
13.lov 15. juni 2001 nr. 63 om endringer i straffeprosessloven m.v. (gjenopptakelse) del II (endringer i straffeprosessloven) § 398 b første ledd annet punktum.

II

       I følgende bestemmelser skal henvisningene til begrepet forhørsrett endres til henvisninger til begrepet rett:

1.lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) § 37d tredje ledd første punktum og § 54 nr. 1 første punktum og nr. 2 første ledd første punktum
2.lov 3. mars 1961 nr. 1 om utlevering av lovbrytere til Danmark, Finland, Island og Sverige § 17 tredje ledd tredje punktum
3.lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land § 5 femte ledd, § 7 første ledd tredje punktum og annet ledd første punktum og § 8 første ledd første punktum
4.lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. § 17 nr. 1 annet punktum og § 25 nr. 4 første punktum
5.Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 99 første punktum, § 100a første ledd, § 183 første ledd annet punktum, § 187 første ledd annet punktum, § 205 annet ledd første punktum, § 216j tredje ledd første punktum, § 222a annet ledd første punktum og § 222b fjerde ledd første punktum
6.lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 41 fjerde ledd fjerde punktum
7.lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) § 6-2 annet ledd annet punktum
8.lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) § 7 bokstav f) første punktum og § 58 annet ledd.

III

       I følgende bestemmelser skal henvisningene til begrepet skifterett endres til henvisninger til begrepet tingrett:

1.lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 106 nr. 5 og § 110 annet ledd første punktum
2.lov 21. februar 1930 om skifte § 2 første ledd, overskriften til 2net kapitel, § 8 første ledd første, tredje og fjerde punktum, annet ledd første punktum, fjerde ledd, sjette ledd og sjuende ledd første punktum, § 9, § 11 første ledd, annet ledd første og annet punktum og tredje ledd, § 12a første ledd, § 33 første punktum, § 53 første ledd, § 54 første ledd, § 70 første ledd første punktum, § 71 nr. 4 annet punktum, § 84 første ledd, § 91b tredje punktum, § 91c første punktum, § 91d annet punktum, § 95 første ledd første punktum, § 110a første ledd og annet ledd første punktum, § 110b første ledd første punktum og § 125 annet ledd første punktum og fjerde ledd første punktum
3.lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing § 13 femte ledd
4.lov 15. desember 1950 nr. 4 om fiendegods § 4 annet ledd sjette punktum
5.lov 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag § 9 første ledd tredje punktum og annet ledd første punktum, § 32 første ledd annet punktum, § 33 annet ledd, § 35 annet ledd tredje punktum, § 51 første punktum, § 53 annet ledd første punktum, § 56 annet ledd første punktum og sjette ledd første punktum, § 59 annet ledd første punktum, § 63 tredje ledd første punktum og § 64a tredje ledd tredje punktum
6.lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 8 fjerde ledd annet punktum, § 12 første ledd tredje punktum og annet ledd første punktum, § 55 første ledd annet punktum, § 77 annet ledd første punktum, tredje ledd annet punktum og sjuende ledd første punktum, § 79 annet ledd første punktum, § 83 tredje ledd første punktum og § 84a tredje ledd tredje punktum
7.lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer m.v. § 2 første ledd første punktum, § 3 tredje ledd første punktum, § 11 annet ledd annet punktum og § 13 første punktum
8.lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 16 annet ledd
9.lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 9 første ledd bokstav b, § 20 første ledd bokstav b, § 24 første ledd første og annet punktum, § 25 første ledd første punktum og § 33 første ledd
10.lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 6 annet ledd annet punktum
11.lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 27 annet ledd første punktum
12.lov 19. juni 1970 nr. 59 om handverksnæring § 14 tredje punktum
13.lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. § 9 annet ledd fjerde punktum, § 10 fjerde punktum, § 14 første ledd og annet ledd annet punktum, § 19 tredje ledd første og annet punktum, § 68 første ledd første punktum og annet ledd annet punktum, § 70 første ledd første og annet punktum og annet ledd første punktum og § 75 første ledd annet punktum
14.lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet § 32 nr. 1 annet punktum og nr. 4 annet, tredje og fjerde punktum
15.lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. § 10 første ledd tredje punktum
16.lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd § 4 tredje ledd
17.lov 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering § 4 fjerde ledd
18lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 5-1 bokstav b og § 5-11 annet punktum
19.lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. § 5 tredje ledd første punktum
20.lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp § 27 tredje ledd første punktum
21.lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) § 36 tredje ledd
22.lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 16 første ledd første punktum og første ledd nr. 1 og nr. 3 annet punktum, § 17 første ledd første punktum, § 20 annet punktum og § 22 første ledd nr. 3
23.Lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 2 første ledd første og tredje punktum og annet ledd første punktum, overskriften til § 4, § 4 første ledd, § 18 første ledd, § 35 første ledd, § 38a første ledd annet punktum, overskriften til § 45, § 45 første ledd første punktum, § 52 tredje ledd, § 66 første ledd, § 67 første ledd første punktum, § 75 første ledd første punktum og tredje ledd første punktum, § 85 tredje ledd annet punktum, § 88 tredje ledd, overskriften til § 99, § 99 første ledd, § 101 første ledd første punktum, § 114 annet ledd første punktum, § 120 første ledd, overskriften til § 121, § 121 første ledd første punktum, § 122 første ledd tredje punktum, § 123 annet ledd første og tredje punktum, overskriften til § 130, § 130 første ledd første punktum, § 142 første ledd, § 143 første ledd, overskriften til § 146, § 146 første ledd første, annet og tredje punktum og annet ledd første punktum, overskriften til § 149, overskriften til § 150, § 150, § 152 første ledd første punktum og annet ledd, § 154 første ledd, § 157 første ledd første punktum og § 158 første punktum
24.lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) § 1-1 første ledd, § 1-2 første ledd, § 1-4 første og annet ledd og § 2-9 annet punktum
25.lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) § 2-38 (4) første og annet punktum, § 2-41 (2) første punktum, § 3-5 (5) første punktum og § 3-20 (2) tredje punktum
26.lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 5-8 annet ledd første punktum, § 6-1 annet ledd første punktum, § 10-1 tredje ledd første punktum og § 10-5 annet ledd første punktum
27.lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2a-15 annet ledd
28.lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 17-1 femte ledd første og annet punktum og § 17-2 første ledd første punktum
29.lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører § 2 fjerde ledd
30.lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 8 første ledd, § 32 annet ledd første punktum, § 57 første ledd bokstav c tredje punktum, § 71 annet ledd første punktum og § 90 første punktum
31.lov 10. april 1992 nr. 42 om endringer i lønnsgarantiloven, konkursloven og dekningsloven del V nr. 1
32.lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 3-24 annet ledd første punktum og § 3-25 annet ledd første punktum
33.lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar § 13 fjerde ledd første punktum og femte ledd annet punktum
34.lov 22. desember 1995 nr. 80 om endringer i lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper m.v. (EØS-tilpasning) del VIII nr. 7 tredje ledd første punktum
35.lov 22. desember 1995 nr. 85 om europeiske økonomiske foretaksgrupper ved gjennomføring av EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10 (rådsforordning (EØF) nr. 2137/85) (EØFG-loven) § 4 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum
36.lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap § 57 annet ledd tredje punktum
37.lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap § 57 annet ledd tredje punktum
38.lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner § 4-9 (3) fjerde punktum og § 4-10 (2) annet punktum
39.lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 34 annet ledd
40.lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 5-8 (2) første punktum, § 5-12 (1) tredje punktum, §5-25 (2), overskriften til § 5-26, § 5-26 (1), § 5-27 (1), § 7-3 (2) første punktum, overskriften til § 8-4, § 8-4 (1) første punktum, § 12-6 nr. 2 tredje punktum, § 13-15 (2) annet punktum, § 13-16 (2), overskriften til § 16-14, § 16-14 (1) og (2) annet punktum, overskriften til kapittel 16 II, overskriften til § 16-15, § 16-15 (1), § 16-16 (3), overskriften til § 16-17, § 16-17 (1), § 16-18 (1), § 16-19 (2) tredje punktum, overskriften til § 18-3, § 18-3 (1) og (2) og § 21-2 nr. 4 annet punktum og nr. 22 tredje punktum
41.lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) § 5-8 (2) første punktum, § 5-12 (2) første punktum, § 5-25 (2), overskriften til § 5-26, § 5-26 (1), § 5-27 (1), § 6-39 første punktum, § 7-3 (2) første punktum, overskriften til § 8-4, § 8-4 (1) første punktum, § 12-6 nr. 2 tredje punktum, § 13-16 (2) annet punktum, § 13-17 (2), overskriften til § 16-14, § 16-14 (1) og (2) annet punktum, overskriften til kapittel 16 II, overskriften til § 16-15, § 16-15 (1), § 16-16 (3), overskriften til § 16-17, § 16-17 (1), § 16-18 (1), § 16-19 (2) tredje punktum, overskriften til § 18-3, § 18-3 (1) og (2) og § 21-2 nr. 19 tredje punktum
42.lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper § 34 fjerde ledd første punktum og sjette ledd tredje punktum
43.lov 3. september 1999 nr. 72 om endringer i konkurs- og pantelovgivningen m.v. del XIII ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser nr. 2.

IV

       I følgende bestemmelser skal henvisningene til begrepet skifterett endres til henvisninger til begrepet rett:

1.lov 21. februar 1930 om skifte § 2 tredje ledd, § 5 første punktum, § 6 første ledd, § 8 sjuende ledd femte punktum, § 11 fjerde ledd, § 13 første ledd første og annet punktum og annet ledd, § 14 første ledd og annet ledd første punktum, § 15, § 16 første ledd og annet ledd første punktum, § 17 første og annet punktum, § 18 første ledd første punktum, § 19, § 21, § 23, § 24 første ledd, § 25, § 26, § 27 første punktum, § 29 første ledd første og annet punktum, § 30 annet ledd, § 31 første og tredje ledd, § 32 første ledd første punktum og tredje ledd, § 33 annet punktum, § 34 annet ledd første punktum, § 40 annet ledd, § 53 annet ledd, § 54 annet ledd, § 55 første og annet ledd, § 56, § 61 første ledd annet punktum og femte ledd annet punktum, § 70 annet ledd, § 77 første og tredje punktum, § 78 første ledd første punktum, § 79 første ledd annet punktum, § 80 første ledd første punktum og annet ledd annet punktum, § 81 annet punktum, § 82 tredje ledd første punktum, § 83, § 85 annet ledd, § 86 første ledd annet punktum, § 87a annet ledd, § 88 første ledd første punktum og annet ledd første punktum, § 89 annet punktum, § 91 første, annet og tredje ledd, § 91a første ledd annet punktum og annet ledd første punktum, § 91c annet punktum, § 91d tredje punktum, § 91e første og annet punktum, § 91f første ledd, § 92, § 93, § 95 første ledd tredje punktum, § 96, § 97, § 98 tredje ledd annet punktum, § 110a annet ledd annet punktum, § 110b første ledd annet punktum og annet ledd første og annet punktum og § 110c første ledd første punktum og tredje ledd
2.lov 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag § 53 femte ledd annet punktum, § 56 annet ledd annet punktum, tredje ledd, sjette ledd annet punktum, sjuende ledd første punktum og åttende ledd og § 59 annet ledd annet, tredje og fjerde punktum og fjerde ledd første punktum
3.lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 8 fjerde ledd tredje og fjerde punktum, § 56 annet ledd, § 57 annet ledd annet punktum, § 73 første punktum, § 75 annet ledd første punktum og femte ledd annet punktum, § 77 annet ledd annet punktum, tredje ledd tredje punktum, fjerde ledd, sjuende ledd annet punktum, åttende ledd første punktum og niende ledd og § 79 annet ledd annet, tredje og fjerde punktum
4.lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer m.v. § 2 første ledd tredje punktum og annet ledd første, annet og tredje punktum
5.lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 25 første ledd annet punktum og § 33 annet ledd og tredje ledd første punktum
6.lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 6 tredje ledd første punktum
7.lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. § 11 første ledd første punktum, § 13 første ledd annet punktum og annet ledd annet punktum, § 15 første og annet punktum, § 16 første ledd første punktum og annet ledd, § 68 annet ledd første punktum og tredje ledd og § 73 tredje ledd første punktum
8.lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 222 første ledd første punktum
9.lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 17 første ledd femte punktum og annet ledd
10.lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 2 annet ledd annet punktum, tredje og fjerde ledd, § 3 første ledd, § 4 annet ledd, tredje ledd første punktum og fjerde ledd første og annet punktum, § 5 første og annet ledd, § 6 første ledd første og annet punktum og annet ledd annet punktum, § 7 første og fjerde ledd, § 8 første ledd første punktum, annet ledd og tredje ledd første og annet punktum, § 9 fjerde ledd, § 10 første ledd og annet ledd annet og tredje punktum, § 11, § 13 første og annet ledd, § 16 tredje ledd tredje og fjerde punktum, § 17 fjerde ledd annet punktum, § 18 annet ledd første punktum, § 19 annet ledd annet punktum, § 22 annet ledd første punktum, § 27 annet og tredje ledd, § 31 annet ledd annet og femte punktum, § 38a tredje ledd første punktum, § 40 annet ledd første punktum, § 42 nr. 3) annet punktum, § 46 første ledd, annet ledd tredje og femte punktum, tredje ledd og fjerde ledd, § 47 første ledd første punktum og annet ledd første punktum, § 48, § 49, § 50, § 51 første ledd og annet ledd første punktum, § 52 første ledd første punktum, § 53 første ledd, § 54 første ledd, § 56 første ledd, § 57 første og annet ledd, § 58, § 63 første ledd annet punktum, § 65, § 66 annet ledd, § 67 tredje ledd, § 68, § 70 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum, § 71 første ledd første punktum, annet ledd første og annet punktum og tredje ledd, § 72 første ledd første punktum, § 76 tredje ledd, § 77 første, annet og tredje ledd, § 78 første ledd, annet ledd, tredje ledd første punktum og femte ledd, § 79 første, tredje og femte ledd, § 80 første ledd første punktum, annet ledd første punktum, tredje ledd, fjerde ledd, femte ledd tredje punktum og sjette ledd, § 82, § 83 første ledd første punktum, tredje ledd første, annet og tredje punktum, fjerde ledd, § 84 tredje ledd første og annet punktum, § 86 annet ledd annet punktum, § 90 første ledd, tredje ledd første og annet punktum, fjerde ledd første og annet punktum, § 92 første ledd, § 93 første ledd første punktum og annet ledd, § 96 annet ledd første punktum, § 97 første punktum, § 99 annet ledd, § 101 tredje ledd, § 102, § 105 første ledd, annet ledd og fjerde ledd første og annet punktum, § 106 første ledd første og annet punktum, § 107 annet ledd, § 108 annet ledd, § 109 første ledd første punktum, § 113 tredje punktum, § 114 annet ledd annet punktum og tredje ledd annet punktum, § 115 annet punktum, § 117a tredje ledd første punktum og fjerde ledd første og tredje punktum, § 118 annet ledd første og annet punktum, § 119 fjerde ledd, § 121 annet ledd første og annet punktum, § 122 annet ledd første punktum, § 124 første ledd første og annet punktum, § 125 første ledd første og fjerde punktum, § 126 første ledd og tredje ledd første og annet punktum, § 127 annet ledd, § 128 første ledd første punktum og tredje ledd første punktum, § 130 første ledd fjerde og femte punktum og annet ledd første punktum, § 132 annet, tredje og fjerde ledd, § 134 første punktum, § 135 første ledd annet punktum og tredje ledd første, annet og tredje punktum, § 138 første ledd første og annet punktum, § 139 første, annet og tredje punktum, § 140 annet ledd, § 142 tredje ledd annet punktum og fjerde ledd, § 143 annet ledd annet punktum, § 149 første ledd tredje punktum og tredje ledd første og annet punktum, § 151, § 154 annet ledd, fjerde ledd og sjette ledd, § 156 første punktum, § 157 første ledd annet punktum, tredje ledd første punktum og femte ledd og § 159 annet punktum
11.lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) § 1-1 annet ledd første punktum, § 1-2 annet ledd og fjerde ledd første punktum, § 2-10 første ledd annet punktum, § 2-11 annet ledd, § 2-12 første ledd, § 2-13, § 2-14 første punktum, § 7-5 tredje og fjerde ledd og § 9-2 annet ledd nr. 2)
12.lov 8. juni 1984 nr. 60 om ikrafttredelse av ny gjeldsforhandlings- og konkurslovgivning m.m. del III nr. 1
13.lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) § 2-41 (2) annet punktum og § 3-5 (5) annet og tredje punktum
14.lov 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar § 3-7 (1) tredje punktum
15.lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 32 annet ledd annet punktum, § 60 første ledd bokstav c og § 71 annet ledd annet og tredje punktum
16.lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 3-24 annet ledd annet punktum og tredje ledd og § 3-25 annet ledd tredje punktum
17.lov 22. desember 1995 nr. 85 om europeiske økonomiske foretaksgrupper ved gjennomføring av EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10 (rådsforordning (EØF) nr. 2137/85) (EØFG-loven) § 4 tredje ledd annet punktum
18.lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 5-12 (1) fjerde punktum, § 5-26 (2), (3) første punktum og (4) første og tredje punktum, § 5-27 (2) første punktum, § 7-3 (3) første og annet punktum, § 8-4 (1) annet punktum, (2) og (3), § 12-6 nr. 2 fjerde og femte punktum, § 13-15 (3) og (4), § 16-14 (3) første og annet punktum, § 16-15 (2) og § 16-17 (2) første punktum
19.lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) § 5-12 (2) annet og tredje punktum, § 5-26 (2), (3) første punktum og (4) første og tredje punktum, § 5-27 (2) første punktum, § 6-39 annet punktum, § 7-3 (3) første og annet punktum, § 8-4 (1) annet punktum, (2) og (3), § 12-6 nr. 2 fjerde og femte punktum, § 13-16 (3) og (4), § 16-14 (3) første og annet punktum, § 16-15 (2) og § 16-17 (2) første punktum
20.lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper § 34 fjerde ledd annet punktum.

V

       I følgende bestemmelser skal henvisningene til begrepet namsrett endres til henvisninger til begrepet tingrett:

1.lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 213 fjerde ledd
2.lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. § 12 nr. 3 første punktum
3.lov 12. juni 1931 nr. 1 i henhold til konvensjonen mellem Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11. mai 1929 § 28 nr. 4 tredje punktum
4.lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 15 annet ledd femte punktum og tredje ledd annet punktum
5.lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) § 39 annet ledd første punktum og tredje ledd første punktum
6.lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger § 14 første ledd fjerde punktum og § 15 første ledd fjerde punktum
7.lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet § 47 nr. 2
8.lov 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) § 20 første ledd tredje punktum
9.lov 20. desember 1974 nr. 68 om vegfraktavtaler § 43 tredje ledd første punktum
10.lov 10. juni 1977 nr. 71 om anerkjennelse og fullbyrding av nordiske dommer på privatrettens område § 9 nr. 1
11.lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) § 48 fjerde punktum
12.lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 5a nr. 3 første punktum, § 15 første ledd første punktum, annet ledd første punktum og tredje ledd nr. 2 og § 27b første ledd
13.lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) § 7-3a annet ledd og § 7-10 tredje ledd
14.lov 8. juli 1988 nr. 72 om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar mv og om tilbakelevering av barn § 13 (1) og § 20 (1) første punktum
15.lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 93 første ledd annet punktum
16.lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 2-1 første ledd, § 2-2 annet og tredje ledd, § 2-5 annet ledd første punktum, § 2-7 annet punktum, § 2-9 første og annet punktum, § 2-11 bokstav a og b, § 3-1 første ledd femte punktum, § 5-16 første ledd første punktum, overskriften til kapittel 6, § 6-1 første ledd første punktum, annet ledd første punktum og tredje ledd første punktum, overskriften til § 6-3, § 6-3 første ledd første punktum, § 7- 3 tredje ledd første punktum, § 7-12 annet ledd første og annet punktum, § 7-26 første punktum, § 9-12 første ledd første punktum, § 11-3 første ledd og annet ledd første og annet punktum, § 11-15 tredje ledd første og annet punktum, § 11-20 annet ledd første og annet punktum, § 11-28 annet ledd tredje punktum og femte ledd annet punktum, overskriften til § 11-29, § 11-29 første og annet ledd, overskriften til § 11-30, § 11-30 første ledd og fjerde ledd annet punktum, § 11-34 første ledd tredje punktum, § 11-47 første ledd, § 11-50 fjerde ledd annet punktum og femte ledd første punktum, § 11-51 annet ledd annet punktum og fjerde ledd annet punktum, § 12-3, § 13-3 annet ledd annet og tredje punktum og tredje ledd første og annet punktum, § 13-8 annet ledd annet punktum, § 13-14 første ledd, § 14-3 første ledd første og annet punktum, § 14-18 første punktum og § 15-3 første ledd første og annet punktum
17.lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven ) § 1-1 annet punktum, overskriften til § 2-7, § 2-7, overskriften til § 3-1, § 3-1 første ledd, § 5-1 annet ledd annet punktum, overskriften til § 5-3, § 5-3 første ledd første punktum og overskriften til § 5-4
18.lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 3-50 annet ledd fjerde punktum
19.lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 97 fjerde ledd første punktum og § 118 annet ledd tredje punktum
20.lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar § 13 sjette ledd annet punktum
21.lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 17 femte ledd annet punktum
22.lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 27 første ledd tredje punktum.

VI

       I følgende bestemmelser skal henvisningene til begrepet namsrett endres til henvisninger til begrepet rett:

1.lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) § 39 tredje ledd annet punktum og fjerde ledd annet punktum
2.lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-5 annet ledd annet og tredje punktum, § 2-12 første punktum, § 3-2 annet ledd første punktum, § 3-3 første punktum, § 5-16 første ledd sjette og åttende punktum, annet ledd annet og tredje punktum, § 6-1 annet ledd fjerde punktum, § 6-3 annet ledd første og annet punktum, § 6-4 første ledd første punktum og annet ledd første og annet punktum, § 6-5 første ledd første og tredje punktum og annet ledd, § 6-6 første ledd første og annet punktum, annet ledd første og annet punktum og fjerde ledd første og annet punktum, § 7-3 tredje ledd annet og tredje punktum, § 8-20 tredje ledd tredje punktum, § 8-21 tredje ledd tredje punktum, § 9-12 fjerde ledd første og annet punktum, § 9-13, § 11-7 første ledd første punktum, § 11-8 første ledd, annet ledd annet punktum, tredje ledd og fjerde ledd, § 11-9 første ledd første punktum, annet ledd første og annet punktum, tredje ledd første og tredje punktum og fjerde ledd første punktum, § 11-10 annet ledd første, annet, tredje og fjerde punktum, § 11-11 første ledd første punktum og annet ledd tredje og fjerde punktum, § 11-12 første ledd og annet ledd første punktum, § 11-13 første ledd første og annet punktum, annet ledd annet punktum og tredje ledd første punktum, § 11-14 første ledd første og annet punktum, annet ledd femte punktum og tredje ledd, § 11-18 første ledd annet punktum, § 11-19 annet ledd første punktum og tredje ledd, § 11-20 annet ledd tredje punktum, § 11-26 første ledd annet punktum og annet ledd første og annet punktum, § 11-27 første ledd første punktum, § 11-28 femte ledd tredje punktum, § 11-29 tredje ledd første, annet og tredje punktum, § 11-31 annet ledd første punktum, § 11-32 annet ledd første og annet punktum, § 11-33 første ledd første punktum og annet ledd første punktum, § 11-34 annet ledd tredje punktum, § 11-36 første ledd første punktum, § 11-39 tredje ledd annet punktum, § 11-40 tredje ledd annet punktum, § 11-43 første ledd første punktum, § 11-44 første ledd tredje punktum og annet ledd åttende punktum, § 11-45 første ledd annet punktum og annet ledd bokstav c, § 11-51 første ledd første punktum, 11-52 første ledd første og annet punktum og annet ledd første punktum, § 11-54 annet ledd første punktum og tredje ledd annet punktum, § 11-55 første ledd annet punktum og tredje ledd første punktum, § 11-56 første ledd første punktum og annet ledd første punktum, § 11-58 første ledd første punktum og annet ledd annet punktum, § 11-60 første punktum, § 11-61 første ledd annet punktum, § 11-62 første ledd, § 11-63 bokstav a, § 12-5 annet ledd første og tredje punktum, § 12-6 tredje ledd annet punktum, § 13-7 første ledd annet punktum og annet ledd første punktum, § 13-8 fjerde ledd første punktum, § 13-14 annet ledd annet og tredje punktum, § 13-16 første ledd annet punktum, § 14-16 tredje punktum og § 15-14 første ledd tredje punktum
3.lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven ) § 3-1 annet ledd første og annet punktum, § 3-4 tredje ledd, § 4-6 tredje ledd annet punktum, § 4-7 fjerde ledd annet punktum, § 5-1 tredje ledd annet punktum, § 5-3 første ledd annet punktum, annet ledd fjerde punktum og tredje ledd tredje punktum, § 5-4 første ledd første og annet punktum og annet ledd første og annet punktum, § 6-1 første ledd, annet ledd, tredje ledd første punktum og fjerde ledd og § 6-2 første og annet punktum
4.lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 3-50 annet ledd femte punktum.

VII

       I følgende bestemmelser skal henvisningene til begrepet vergemålsrett endres til henvisninger til begrepet rett:

       lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse § 2 tredje ledd første punktum og fjerde ledd, § 14 første ledd, § 15 første ledd, § 22 annet ledd, § 23 første punktum, § 24 annet punktum, § 26 første og tredje ledd, § 31, § 34 første punktum og § 36.

VIII

       I følgende bestemmelser skal henvisningene til begrepet skjønnsrett endres til henvisninger til begrepet rett:

1.lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. § 29 første ledd, § 30, § 32 første punktum og § 33 første ledd
2.lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 54 tredje ledd annet punktum
3.lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. § 2 nr. 17 annet ledd fjerde punktum
4.lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer § 10 nr. 4 annet ledd fjerde punktum, § 16 nr. 3 annet ledd annet punktum og § 20 nr. 1 første ledd og nr. 2 annet punktum
5.lov 21. mars 1952 nr. 1 om avståing av grunn m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster § 10 annet ledd første punktum
6.lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 42 annet punktum
7.lov 14. juni 1985 nr. 77 plan- og bygningslov § 43 nr. 3
8.lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7-18 tredje ledd
9.lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 487 første ledd annet punktum, overskriften til § 488, § 489 første ledd annet punktum og § 490 annet ledd
10.lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 4-26 (4) første punktum
11.lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) § 4-25 (4) første punktum.

IX

       I lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd skal lyde:

       Hvorvidt nogen i henhold til foregaaende paragraf skal sættes under vergemaal, eller hvorvidt saadant vergemaal atter skal ophæves, avgjøres av tingretten.

§ 4 skal lyde:

       Begjæringen skal angive de Grunde og Beviser, hvortil den støttes, og indgives til tingretten paa det Sted, hvor den, der begjæres umyndiggjort, har sit Værnething. Er den, som begjæres umyndiggjort, fraflyttet Riget, uden at han dog har tabt sin norske Statsborgerret, kan Begjæringen indgives til tingretten paa det Sted, hvor han her sidst havde Bopæl.

§ 32 første ledd første punktum skal lyde:

       Andragendet skal angive de Grunde og Beviser, hvortil det støttes, og indgives til tingretten paa det Sted, hvor den Umyndiggjorte har sit Værnething.

X

       I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) gjøres følgende endringer:

§ 54 nr. 3 skal lyde:

       Dersom den domfelte begår en straffbar handling i prøvetiden, og tiltale blir reist eller saken begjært pådømt ved tilståelsesdom innen seks måneder etter at prøvetiden gikk ut, kan retten gi en samlet dom for begge handlinger eller særskilt dom for den nye handlingen.

       Blir det avsagt særskilt dom for den nye handlingen, kan retten også endre den tidligere betingete dommen slik som bestemt i nr. 1.

§ 75 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Dom på inndragning kan fullbyrdes etter domfeltes død, såframt det besluttes ved kjennelse av den rett som har pådømt saken i første instans, eller av den tingrett som saken hører under etter straffeprosessloven § 12 når inndragningen er vedtatt ved forelegg.

XI

       I lov 22. mai 1902 nr. 13 Militær Straffelov skal § 20 annet punktum lyde:

       For øvrig får reglene om rettighetstap i den alminnelige straffelovs §§ 29-32 tilsvarende anvendelse.

XII

       I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

       Særdomstoler er:

1.jordskifterettene;
2.de skjønnsretter som er nedsatt etter plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 60;
3.de overordentlige domstoler, som nedsettes etter § 29;
4.konsulrettene i utlandet
5.Riksretten

       For de domstoler som er nevnt under nr. 1-4, gjelder denne lov om ikke annet er bestemt. For Riksretten gjelder den ikke.

§ 12 tredje ledd skal lyde:

       I saker hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, skal det alene delta dommere som har nødvendig klarering og er autorisert for den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klarering og autorisasjon kan gis av Kongen.

§ 12 fjerde ledd oppheves.

§ 20 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Dessuten kan Kongen oppnevne en særskilt dommer til en eller flere bestemte straffesaker eller til å styre skjønn, ekspropriasjonssaker eller saker som reises under ett etter lov om rettergangsmåten for tvistemål § 23 a, når det er påkrevet fordi saken er vidløftig eller fordi forretningene bør ledes av samme dommer i flere domssokn.

§ 21 tredje ledd skal lyde:

       I saker hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, skal det alene delta dommere som har nødvendig klarering og er autorisert for den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klarering og autorisasjon kan gis av Kongen. Om klarering og autorisasjon av meddommere gjelder § 91 annet ledd.

§ 21 fjerde ledd oppheves.

§ 91 annet ledd skal lyde:

       Lagrettemedlemmer og meddommere som skal delta i en sak hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, skal forbigås dersom de ikke kan klareres og autoriseres for den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klarering og autorisasjon kan gis av Kongen.

§ 129 første ledd skal lyde:

       I straffesaker må ingen gjengi offentlig noe av forhandlingene i rettsmøte utenfor hovedforhandlingen, med unntak for saker om tilståelsesdom etter straffeprosessloven § 248.

§ 163a annet ledd skal lyde:

       Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler, jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn og fylkesmenn.

XIII

       I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjøres følgende endringer:

§ 12 annet ledd skal lyde:

       Skjønnsmenn oppnevnes blant dem som har kyndighet i det skjønnet gjelder, med sikte på å få en sammensetning som sikrer en allsidig vurdering og tilstrekkelig kjennskap til lokale forhold.

§ 37 annet ledd skal lyde:

       Finner den rett som skal avholde overskjønn at saken uriktig er behandlet av den underordnede skjønnsmyndighet, skal den ved kjennelse oppheve underskjønnet og avvise saken fra underskjønnsmyndigheten.

XIV

       I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer skal § 20 nr. 1 første punktum lyde:

       Skjønnsmenn bør fortrinnsvis oppnevnes blant dem som har kjennskap til sådanne jord- og skogbruksforhold som er av særlig betydning i vedkommende distrikt.

XV

       I lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer gjøres følgende endringer:

§ 21 annet ledd skal lyde:

       Fuldmagten ophører fra det tidspunkt, fuldmagtsgiverens dødsbo tages under offentlig skiftebehandling.

§ 24 skal lyde:

       Selv om fullmaktsgiveren er gjort umyndig eller hans bo som dødsbo eller konkursbo er kommet under offentlig skiftebehandling, kan fullmektigen likevel i kraft av fullmakten foreta de rettshandler, som er nødvendige for å beskytte den umyndiggjorte eller boet mot tap, inntil vergen eller bestyrelsen kan vareta deres tarv.

XVI

       I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres følgende endringer:

§ 7 skal lyde:

       Svalbard hører under den tingrett som Kongen fastsetter.

§ 9 oppheves.

§ 10 annet ledd skal lyde:

       Er saken særlig viktig, kan Kongen etter begjæring av en part bestemme at en skjønnsstyrer som oppnevnes av Kongen og to skjønnsmenn skal avgi skjønnet. Overskjønn avgis i så fall av fem skjønnsmenn og styres av en skjønnsstyrer som Kongen oppnevner.

XVII

       I lov 21. februar 1930 om skifte gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

       Offentlig skifte- og arvebehandling hører under tingretten.

§ 4 skal lyde:

       Ingen kan være dommer i skiftesak når han selv er loddeier eller legatar i boet. Står en dommer i sådant forhold til en loddeier eller legatar som nevnt i lov om domstolene § 106 nr. 2-6, kan han ikke forrette uten samtykke av alle loddeierne.

       Dommer i skiftesak kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. Navnlig gjelder dette når nogen loddeier krever at han av den grunn skal vike sete.

       Ved behandlingen av rettstvister er dommeren ugild i samme utstrekning som ved søksmål.

§ 7 skal lyde:

       Kongen kan gi regler om innberetning fra dommerne til vedkommende departement om de boer som står under rettens behandling.

       Uteblir innberetningen, kan departementet overfor dommeren anvende en tvangsmulkt stor kr 50,00 for den første måned og kr 100,00 for hver av de følgende måneder. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 10 skal lyde:

       En tvist kan ikke avgjøres av tingretten etter reglene i denne lov, dersom den etter ufravikelige vernetingsregler hører under en annen domstol eller må behandles etter andre prosessregler.

§ 12 skal lyde:

       Er sak, før offentlig skiftebehandling ble åpnet, anlagt ved en annen domstol eller etter andre prosessregler enn etter denne lov, kan den fortsettes.

§ 20 skal lyde:

       Når sak anlegges ved en annen domstol eller etter andre prosessregler enn etter denne lov, kan tingretten saksøke og saksøkes på loddeiernes vegne i boets anliggender, medmindre saken gjelder fordringer som loddeierne svarer for.

Overskriften til fjerde kapittel skal lyde:

       4de kapitel. Skiftetvister og tingrettens avgjørelser

§ 22 skal lyde:

       Bestemmelsene i tvistemålslovens første, annen og fjerde del får, forsåvidt de passer, og ikke annet er bestemt, tilsvarende anvendelse på tvister for tingretten under offentlig skiftebehandling, dog således at det med hensyn til bevis, bevisførsel og protokollasjon gjelder samme regler som under hovedforhandling i tvistemål. For adgangen til å opptre som prosessfullmektig gjelder tvistemålsloven § 44 tredje ledd. Ved behandling av tvister i søksmåls former og ved anke og kjæremål gjelder tvistemålsloven § 44 annet ledd.

       Reises der tvist om krav som er fremsatt av en loddeier, er som hans motpart kun de å anse som har bestridt kravet. Besluttes det ellers ikke å reise skiftetvist om et anmeldt krav, er beslutningen ikke til hinder for at en loddeier som er uenig i beslutningen reiser tvist om kravet når dette skjer uten ugrunnet opphold. Tingrettens avgjørelse av kravet er i alle tilfelle bindende for samtlige loddeiere.

§ 30 første ledd skal lyde:

       En skiftetvist, som hører under tingretten, kan bringes inn for den gjennom søksmål, såfremt det på grunn av rettsspørsmålets art eller de opplysninger som kreves, anses hensiktsmessigst, at tvisten behandles i et søksmåls former, og retten gir samtykke.

§ 31 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Men ellers kommer de almindelige regler om søksmål i tvistemålsloven til anvendelse, hvis ikke annet følger av bestemmelsene i denne lov.

§ 57 skal lyde:

       Når det er åpnet offentlig skifte, treffer den tingrett som skifter boet avgjørelse om midlertidig forføyning etter reglene i ekteskapsloven § 91. Retten kan også av eget tiltak treffe slik avgjørelse.

§ 76 første ledd skal lyde:

       Samme virkning som anmeldelse overensstemmende med proklamaet har det:

1)at loddeierne erkjenner fordringens riktighet overfor kreditor eller tingretten,
2)at fordringen er blitt anmeldt under gjeldsforhandling eller konkurs i skyldnerens bo, forutsatt at dødsfallet inntrådte før gjeldsforhandlingen eller konkursen ble avsluttet,
3)at sak er anlagt mot loddeierne.

§ 95 annet ledd første punktum skal lyde:

       Etter at tingrettens avgjørelse er begjært, kan sak ikke anlegges ved andre domstoler eller etter andre prosessregler enn etter denne lov.

§ 104 første ledd skal lyde:

       Bestrides en anmeldt fordring eller en påstått tinglig rettighet, avgjør tingretten tvisten. Søksmål til inntale av andre krav enn massefordringer og tinglige krav kan ikke reises ved andre domstoler eller etter andre prosessregler enn etter denne lov.

§ 105 annet ledd skal lyde:

       I de første seks måneder etter dødsfallet kan tvangsdekning i boets eiendeler etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 til 12 heller ikke skje uten samtykke fra den tingrett som behandler eller har behandlet boet.

§ 108 annet ledd første punktum skal lyde:

       Dersom et krav som er anmeldt for tingretten bestrides, og sak ikke er anlagt ved en annen domstol eller etter andre prosessregler enn etter denne lov, kan loddeierne kreve at tingretten avgjør tvisten.

XVIII

       I lov 14. juli 1950 nr. 10 om valutaregulering skal § 5 tredje ledd lyde:

       Kjem det opp tvist om kva verdet i utanlandsk mynt skal setjast til når dei reknar verdet om til norske pengar, skal ei skjønsnemnd på 3 mann oppnemnde av formannen i Høgsteretten fastsetja verdet. Formannen i skjønsnemnda skal fylla vilkåra for å vera domar.

XIX

       I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt gjøres følgende endringer:

§ 48 nr. 2 skal lyde:

       Staten er saksøker ved tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring, konkursbegjæring m.v. i forbindelse med inndriving og sikring av krav etter denne lov. Statens partsstilling som saksøker i slik sak utøves av skatteoppkreveren. Ved overføring av tvist til søksmåls former etter tvangsfullbyrdelsesloven med avgjørelse av grunnlaget for skattekravet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 6-6 tredje ledd, gjelder reglene om utøvelse av partsstillingen i nr. 3 tilsvarende.

§ 48 nr. 5 annet punktum skal lyde:

       Etter utløpet av fristen kan ligningsavgjørelse heller ikke bringes inn til prøving ved tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring.

§ 48 nr. 6 annet punktum skal lyde:

       Ved tvist for tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring gjelder dette tilsvarende, slik at forføyningen stadfestes for det beløp som vil fremgå av ny likning i samsvar med kjennelsen eller dommen.

XX

       I lov 29. mai 1953 nr. 1 om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta skal § 4 annet punktum lyde:

       Det same gjeld når eit slikt spørsmål er til avgjerd hjå namsstyremaktene.

XXI

       I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom skal § 15 lyde:

       Kostnad som føresegnene i dette kapitel fører med seg, skal søkjaren bera.

       Søkjaren skal dessutan svara motparten dei utgiftene som var naudsynlege til å taka vare på baten hans i saka. Dette gjeld òg utgift i klagesak, med unntak for tilfelle der motparten til søkjaren har klaga utan god grunn. Avgjerd om sakskostnader etter leden her skal takast av skjønsstyremakta eller, dersom det ikkje vert halde skjøn, av Kongen.

       Tar det lang tid før saka vert avgjort, kan motparten krevja at naudsynlege utgifter som han har hatt over ei viss tid i saka, heilt eller delvis skal verta betalt av søkjaren. Vert partane ikkje samde om slik betaling, kan kvar ein av dei krevja at Kongen - eller styringsorgan med fullmakt etter § 5 - tek avgjerd om dette. Etter at det er kravd skjøn, er det skjønsstyremakta som tek slik avgjerd.

       Utgifter som søkjaren har betalt etter tredje leden kjem til frådrag når det vert fastsett kva søkjaren skal betala etter paragrafen her.

       Kvar annen søkjar enn staten lyt gjeva trygd for ansvaret han kan få etter paragrafen her.

       Kostnad som søkjaren er pålagt å svara etter fyrste og andre leden, kan søkjast inn etter reglane om fullføring av orskurdar.

XXII

       I lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer m.v. skal § 1 første ledd lyde:

       Når en person er forsvunnet under slike omstendigheter at det ikke er rimelig grunn til å tvile på at han er død, kan tingrettsdommeren bestemme at dette uten videre skal legges til grunn. Opplysninger og bevis legges frem for dommeren i den rettskrets hvor den forsvunne hadde sin siste kjente bopel, eller, hvis noen bopel ikke kan påvises, hvor han hadde sitt siste kjente oppholdssted. Dommeren avgjør ved kjennelse om beviset skal tas for godt.

XXIII

       I lov 18. juni 1965 nr. 4 vegtrafikklov skal § 31a fjerde ledd lyde:

       Ileggelse av gebyr kan innklages for tingretten innen en fastsatt frist. Blir klage fremsatt etter utløpet av fristen, skal den avvises med mindre retten finner at oversittelsen hverken kan legges eier eller bruker av kjøretøyet til last og klagen er fremsatt så snart det var mulig. Retten kan oppheve ilagt gebyr hvis den finner at vilkårene for ileggelse ikke forelå. Avgjørelsen treffes ved kjennelse og kan påkjæres. Ileggelse av gebyr kan ikke prøves under tvangsinndrivelse av gebyret.

XXIV

       I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 51 annet ledd skal lyde:

       I bo hvor det utstedes proklama plikter loddeiere, tingrettsdommer, testamentfullbyrder og andre som yter hjelp ved skifteoppgjøret å gi de opplysninger som avgiftsmyndighetene finner nødvendige for å avgjøre om boet skylder avgift etter denne lov.

§ 61 første ledd annet punktum skal lyde:

       Ved tvist for tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring gjelder det tilsvarende, slik at forføyningen stadfestes for det beløp som vil fremgå av ny fastsettelse i samsvar med kjennelsen eller dommen.

XXV

       I lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land skal § 5 tredje ledd lyde:

       Vedtaket kan ikke uten samtykke fullbyrdes før fristene for å klage eller kreve rettslig prøving er ute. Klage eller krav om rettslig prøving etter § 6 har oppsettende virkning.

XXVI

       I lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk skal § 56 lyde:

       Gransking

       Saksøkte plikter å finne seg i at det til bruk for skjønnet foretas slike granskinger av eiendommen som skjønnsmyndighetene finner nødvendig. Volder granskingen tap eller ulempe, fastsettes erstatningen for dette under skjønnet.

XXVII

       I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åseteretten skal § 68 første punktum lyde:

       Blir odelstaksten oppheva utan å bli heimvist, må den part som vil ha ny takst, setje fram krav om det innan 4 veker etter at opphevingsorskurden er blitt endeleg.

XXVIII

       I lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt skal § 1 første ledd lyde:

       Etter reglane i denne lova kan personar som ved innkallinga har fylt 18 år og er busette og oppheld seg i Danmark, Finland, Island eller Sverige, påleggast å møte som vitne her i landet for dei vanlege domstolane og jordskifterettane.

XXIX

       I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane skal § 23 lyde:

       Føresegnene i lov nr. 2 frå 21. november 1952 § 48, nr. 5, 6 og 7, gjeld på tilsvarande vis for søksmål og tvistar for tingretten i sak om tvangsfullføring og mellombels sikring om eigedomsskatt. Kommunen er part i saker om eigedomsskatt.

XXX

       I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer:

§ 18 første ledd nr. 1 skal lyde:

       1) fra en eller begge parter i saker etter lov om ekteskap, lov om skifte annen del jf. kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6 og 7, herunder også tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.

§ 20 første ledd første punktum skal lyde:

       I saker etter lov av 28. november 1898 om umyndiggjørelse skal tingretten, dersom den finner det nødvendig, av eget tiltak gi fri sakførsel til den som er begjært umyndiggjort eller som begjærer et vergemål opphevet.

XXXI

       I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:

§ 5 annet ledd oppheves.

§ 74 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Tiltale må i så fall være reist eller begjæring om tilståelsesdom fremsatt innen ett år etter påtaleunnlatelsen.

§ 74 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

       Tiltale må i så fall være reist eller begjæring om tilståelsesdom fremsatt innen tre måneder etter utløpet av prøvetiden.

§ 76 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

       Det samme gjelder for rettsmøter utenfor hovedforhandling.

§ 150 første ledd skal lyde:

       Når gransking skal finne sted utenfor hovedforhandling, kan rettslig granskingsforretning holdes av den tingrett som saken hører under etter § 12.

§ 233 annet punktum skal lyde:

       Har han gitt en uforbeholden tilståelse og saken kan pådømmes ved tilståelsesdom, spørres han om han samtykker i slik pådømmelse.

§ 238 annet ledd første punktum skal lyde:

       Konsulretten kan foreta rettslige avhør og andre enkeltstående rettshandlinger, men har ikke dømmende myndighet.

§ 248 skal lyde:

       Etter begjæring fra påtalemyndigheten og med siktedes samtykke kan tingretten pådømme en sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling (tilståelsesdom), når retten ikke finner det betenkelig og saken gjelder

a)en straffbar handling som ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år, jf. annet ledd, og siktede innen retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger,
b)en overtredelse av vegtrafikkloven § 22 jf. § 31, og siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen, eller
c)en overtredelse av vegtrafikkloven § 24 første ledd jf. § 31, og siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen.

       Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentagelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning.

       Har siktede forsvarer, skal denne få anledning til å uttale seg før saken blir tatt opp til doms.

       Sak om særreaksjon kan ikke pådømmes ved tilståelsesdom.

§ 432 annet ledd skal lyde:

       Når en sak avgjøres ved tilståelsesdom, kan borgerlige krav bare pådømmes i den utstrekning retten finner dem utvilsomme.

§ 441 skal lyde:

       Avgjørelse om erstatning for saksomkostninger tas i dommen eller i den kjennelse som avslutter saken. Er slik avgjørelse ikke truffet, eller innstilles forfølgningen uten dom eller kjennelse, kan krav om saksomkostninger bringes inn til avgjørelse ved kjennelse av den rett som har hatt saken, eller om ingen rett har hatt saken, den tingrett som saken hører under etter § 12. Kravet settes fram innen en måned etter at det ble adgang til det. Før avgjørelsen treffes, skal motparten ha hatt anledning til å uttale seg.

§ 447 annet ledd skal lyde:

       Er saken avsluttet uten rettslig prøving av bevisene vedkommende skyldspørsmålet, settes kravet fram for den tingrett som saken hører under etter § 12.

§ 448 første ledd skal lyde:

       For skade eller annen ulempe som andre enn siktede er påført ved gransking, ransaking, beslag, telefonkontroll etter kapittel 16 a eller annen forføyning under saken, kan den tingrett som saken hører under etter § 12, eller den rett som har besluttet forføyningen, tilkjenne erstatning, når det etter forholdene fremstiller seg som rimelig.

§ 466 annet ledd tredje punktum skal lyde:

       Når særlige grunner foreligger, kan enhver tingrett foreta rettslige avhør og andre enkeltstående rettshandlinger, samt avsi tilståelsesdom.

§ 476 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

       Det samme gjelder ved rettsmøter utenfor hovedforhandling.

XXXII

       I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

§ 8 første ledd skal lyde:

       Det skal betales 5 ganger rettsgebyret for søksmål, herunder overføring av tvist til søksmåls former, ved tingrett (inngangsgebyr). Varer hovedforhandlingen mer enn én dag, påløper i tillegg 3 ganger rettsgebyret pr. dag til og med dag fem og deretter 4 ganger rettsgebyret pr. dag. Det samme gjelder for behandling av anke over dom avsagt i forliksrådet, jf tvistemålsloven § 296 og av anke over rettsforlik inngått i forliksrådet, jf tvistemålsloven § 286. For behandling av ankesak som tillates fremmet, betales ved lagmannsrett og ved Høyesterett 24 ganger rettsgebyret. Varer hovedforhandlingen mer enn én dag, påløper i tillegg 3 ganger rettsgebyret pr. dag til og med dag fem og deretter 4 ganger rettsgebyret pr. dag. Avgjøres anken uten at ankeforhandling blir holdt, betales halvparten av fullt inngangsgebyr.

§ 8 annet ledd skal lyde:

       For motsøksmål, intervensjonssøksmål og regressøksmål betales inngangsgebyr som for særskilt sak. Ved ankebehandling gjelder tilsvarende regel. For ny behandling etter at begjæring om oppfriskning eller gjenopptakelse er tatt til følge, betales inngangsgebyr og tillegg som for særskilt sak.

XXXIII

       I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) gjøres følgende endringer:

§ 145 skal lyde:

       Tingrettens saklige kompetanse

       Det hører under tingretten å avgjøre:

1)spørsmål om åpning og innstilling av gjeldsforhandling og andre spørsmål om gjeldsforhandling som loven har lagt til den;
2)alle spørsmål som gjelder åpning og gjennomføring av offentlig akkordforhandling og konkurs.

       Det hører under den tingrett som har behandlet begjæring etter nr. 1 eller 2 å avgjøre:

3)tvist om hvorvidt anmeldt masse- eller konkursfordring skal godkjennes, og om dens størrelse og prioritet;
4)tvist om hvorvidt en fordring vedrører en gjeldsforhandling, forutsatt at gjeldsnemnda har samtykket i at tingretten avgjør tvisten.

       Tingretten kan dessuten avgjøre spørsmål om omstøtelse som ikke etter en ufravikelig vernetingsregel hører under en annen domstol.

       Bostyreren eller bostyret hvis det er oppnevnt kreditorutvalg, kan med tingrettens samtykke avtale at en tvist som nevnt i første ledd nr 3 skal avgjøres ved søksmål for en annen domstol som er kompetent etter de vanlige vernetingsregler, eller ved voldgift. I så fall gjelder bestemmelsene i § 154 tilsvarende. For øvrig kan annet verneting ikke avtales i de tilfeller som nevnt i første ledd.

       Andre krav mot et konkursbo kan bringes inn for tingretten etter reglene i denne lov når de ikke etter ufravikelig vernetingsregel hører under en annen domstol eller må behandles etter andre prosessregler.

       Skyldneren kan bringe sitt krav etter § 76 inn for tingretten etter denne lov, eller ved ordinært søksmål etter tvistemålslovens regler.

§ 148 skal lyde:

       Habilitet

       Skyldneren eller den som står i slikt forhold til ham som nevnt i lov om domstolene § 106 nr. 2-6, kan ikke være dommer i sak etter denne lov. Lov om domstolene § 109 gjelder tilsvarende.

       Dommer kan heller ikke noen være når det foreligger andre særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til dommerens uhildethet. Særlig gjelder dette når skyldneren eller en fordringshaver krever at dommeren skal vike sete.

       Ved behandlingen av rettstvister er dommeren inhabil i samme utstrekning som i tvistemål.

       For rettsvitne, protokollfører og stevnevitne gjelder reglene i lov om domstolene § 110, likevel slik at de ikke blir inhabile i større utstrekning enn etter de regler som gjelder for dommere etter første til tredje ledd i denne paragraf. Reglene i første punktum gjelder tilsvarende for den som utfører forseglings- og registreringsforretninger for tingretten.

       Lov om domstolene §§ 111-121 gjelder tilsvarende.

XXXIV

       I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) skal § 2-10 første ledd første punktum lyde:

       Dersom tvangsdekning ved tvangssalg eller tvangsbruk av fast eiendom eller leierett i fast eiendom (herunder aksje, andelsbrev, pantebrev eller annet atkomstdokument med tilknyttet leierett) vil medføre at skyldneren taper retten til nødvendig bolig for seg eller sin familie, kan tingretten på begjæring ved kjennelse bestemme at tvangsdekning bare kan gjennomføres hvis det blir skaffet skyldneren eller skyldnerens familie en annen bolig som med hensyn til beliggenhet, størrelse, pris og andre forhold tilfredsstiller rimelige krav.

XXXV

       I lov 15. juni 1984 nr. 74 om befordring av personer og gods på jernbanene i henhold til Overenskomst av 9. mai 1980 om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) skal § 5 første ledd annet punktum lyde:

       Begjæring om fullbyrding rettes til Oslo byfogdembete.

XXXVI

       I lov 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral skal § 3-6 lyde:

       Tingretten og namsmannen

       Tingretten kan foreta registrering av konkurs og umyndiggjørelse direkte i Verdipapirsentralen. På tilsvarende måte kan namsmyndighetene registrere tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring. Disse myndigheter har full innsynsrett i alle fondsaktiver en saksøkt eller umyndiggjort har registrert i Verdipapirsentralen.

XXXVII

       I lov 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar skal § 3-7 (1) annet punktum lyde:

       Det samlete oppgjør må godkjennes ved kjennelse av Oslo skifterett og byskriverembete.

XXXVIII

       I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer:

§ 7 bokstav e annet ledd skal lyde:

       Bevis for at den tidligere ektefellen eller den registrerte partneren er død, føres som regel ved attest fra en innenlandsk eller utenlandsk offentlig myndighet. Kan slik attest ikke skaffes, kan partene legge sine opplysninger og bevis fram for vedkommende tingrettsdommer, jf skifteloven § 8 andre jf første ledd. Hører skiftet ikke under norsk tingrett, kan spørsmålet bringes inn for tingrettsdommeren på det stedet der ekteskapsvilkårene prøves. Retten avgjør ved kjennelse om bevisene skal godtas. Kjennelsen kan påkjæres av den som avgjørelsen går mot. Er bevisene godtatt, skal retten gi melding til fylkesmannen, som kan påkjære kjennelsen.

§ 91 annet punktum skal lyde:

       Når det er åpnet offentlig skifte, treffer den tingrett som skifter boet avgjørelsen, jf. skifteloven § 57.

XXXIX

       I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-8 skal lyde:

       Tingretten

       Tingretten behandler saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring i sin rettskrets.

       Under retten hører de saker som loven legger til retten, klager over namsmannens avgjørelser og handlemåte etter § 5-16, og dessuten saker som retten av særlige grunner beslutter å overta fra namsmannen.

§ 3-5 tredje ledd skal lyde:

       Krav om erstatning etter denne paragrafen kan gjøres gjeldende for tingretten i en sak om opphevelse av sikringen, eller ved ordinært søksmål etter tvistemålslovens regler.

§ 8-20 annet ledd femte punktum skal lyde:

       Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsmannen har sitt kontor, eller for den domstol som saken hører under etter tvistemålsloven.

§ 8-21 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsmannen har sitt kontor, eller for den domstol som saken hører under etter tvistemålsloven.

§ 8-21 annet ledd femte punktum skal lyde:

       Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsmannen har sitt kontor, eller for den domstol som saken hører under etter tvistemålsloven.

§ 11-35 sjette ledd skal lyde:

       Krav etter fjerde og femte ledd avgjøres av tingretten ved kjennelse dersom kravene kan avregnes i kjøperens krav på tilbakebetaling av kjøpesummen eller i krav som avregnes i tilbakebetalingskravet. For øvrig gjøres krav etter fjerde og femte ledd gjeldende ved ordinært søksmål etter tvistemålslovens regler. Søksmålet kan reises i den rettskrets der tvangssalget er gjennomført.

§ 11-39 annet ledd femte punktum skal lyde:

       Søksmålet reises for den tingrett som har behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under etter tvistemålsloven.

§ 11-40 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Søksmålet reises for den tingrett som behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under etter tvistemålsloven.

§ 11-40 annet ledd femte punktum skal lyde:

       Søksmålet reises for den tingrett som behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under etter tvistemålsloven.

XL

       I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) skal § 2 første ledd første punktum lyde:

       Når noen som eier norsk skip eller aksje eller andel i selskap som nevnt i § 1, er død, beholder skipet sin nasjonalitet så lenge dødsboet står under skiftebehandling ved norsk tingrett, uten hensyn til arvingenes nasjonalitet.

XLI

       I lov 15. juni 2001 nr. 62 om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling) del I skal § 20 nytt annet ledd første punktum lyde:

       Domstoladministrasjonen kan oppnevne en særskilt dommer til en eller flere bestemte straffesaker eller til å styre skjønn, ekspropriasjonssaker eller saker som reises under ett etter lov om rettergangsmåten for tvistemål § 23 a, når det er påkrevet fordi saken er vidløftig eller fordi forretningene bør ledes av samme dommer i flere domssokn.

XLII

       I lov ... om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) skal § 8-2 nr. 3, første og annet punktum lyde:

       Tingretten og namsmannen har rett til å få opplyst hvilke registrerte finansielle instrumenter som tilhører en saksøkt, en skyldner eller en umyndiggjort, og om det er øvrige begrensede rettigheter i disse. Retten, bostyrer og leder av gjeldsnemnd som er oppnevnt av retten, har rett til å få alle opplysninger som er registrert om en konkursskyldner eller en skyldner som er under gjeldsforhandling, eller om en avdød ved skifte av insolvent dødsbo, herunder alle opplysninger om finansielle instrumenter som er innført i verdipapirregisteret.

XLIII

       Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til ulik tid.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.