| |
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget skal votere i
sakene nr. 1-3.
Presidenten: Under debatten har
representanten Harald Espelund på vegne av Fremskrittspartiet og
representanten Simonsen satt fram forslagene nr. 1-4, som er inntatt i
innstillingen.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slike vedtak til A. Lov
om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven)
§ 1 Formål
Lovens formål er å bidra til at det
kan opprettes og drives folkehøyskoler i Norge. Folkehøyskole må være med i
skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter denne lovs § 2 kan bruke
folkehøyskolenavnet, jf. § 7 andre ledd.
Folkehøyskolens formål er å fremme
allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole har ansvar for
å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen.
Videre var innstillet: § 2 Vilkår for tilskudd
Departementet godkjenner en skole for
tilskudd. For å få tilskudd, må følgende vilkår oppfylles: Presidenten: Til § 2 foreligger det to
avvikende forslag, forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet og
representanten Jan Simonsen. Forslag nr. 1 lyder:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
a. Skolen
skal være eksamensfri.
b. Skolen
skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet.
c. Skolen
skal ha minst 35 elever årlig i gjennomsnitt over fire år, jf. § 7 andre ledd.
d. Skolen
skal ha minst ett langkurs som varer minimum 16,5 uker, og minst 50 prosent av
den samlede virksomheten skal bestå i langkurs, jf. § 7 andre ledd.
e. Skolen
skal ha en rektor som er pedagogisk og administrativt ansvarlig leder.
f. Skolen
skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Eieren av skolen fastsetter
sammensetningen av styret. Elever og tilsatte skal være sikret representasjon,
og skal selv velge sine representanter. Representantene skal ha tale-, forslags-
og stemmerett på styremøtene. Styret skal føre tilsyn med skolens drift, og
tilsette og si opp skolens personale.
g. Hver
skole skal ha et elevråd. Styret fastsetter utover dette hvilke råd og organer
som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift.
h. Skolen
skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling som sikrer
de tilsatte og elever medvirkning. Det skal utarbeides en årlig selvevalueringsrapport
som skal være offentlig tilgjengelig.
i. Skolen
skal utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse. Dokumentasjonen
må være utformet slik at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn
mot utdanningssystem og arbeidsliv.
« § 2 a skal lyde:
Skolen skal være et supplement til det kompetansegivende utdanningssystemet. Fag og pensum bestemmes av skolen selv.
§ 2 i nytt tredje punktum skal lyde:
Dokumentasjonen skal omfatte en
vurdering av eleven ved avslutning av alle kurs. »
Forslag nr. 2 lyder:
« § 2 f nytt sjette punktum skal lyde:
Styret velger selv pedagogisk og administrativ ledelsesform. »
Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen har dessuten varslet at de går imot bokstav e.
| 1. | Ved alternativ votering mellom de respektive bokstaver i komiteens innstilling til § 2 og forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen bifaltes komiteens innstilling med 57 mot 12 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 14.07.27)
| 2. | Komiteens innstilling til § 2 bokstav e bifaltes med 57 mot 12 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 14.07.54)
| 3. | Komiteens innstilling til de øvrige bokstaver i § 2 første ledd bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
§ 3 Bortfall av tilskudd
Dersom et vilkår for tilskudd ikke lenger oppfylles, faller skolens rett til tilskuddet bort.
Videre var innstillet:
§ 4 Tilskuddsmodell
Tilskuddet består av tre elementer: basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie.
Departementet fastsetter
tilskuddsmodellen i forskrift. Tilskuddet justeres årlig i takt med
kostnadsutviklingen. Tilskuddet forvaltes av departementet eller den
departementet delegerer myndigheten til.
Presidenten: Til § 4 første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:
« § 4 første ledd skal lyde:
Tilskuddet består av to elementer; basistilskudd og tilskudd pr. elev. »
| 1. | Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 4 første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen bifaltes komiteens innstilling med 57 mot 12 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 14.08.38.)
| 2. | Komiteens innstilling til § 4 annet ledd bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
§ 5 Organ for behandling av disiplinærsaker. Klageadgang
Styret skal etablere et organ for behandling av disiplinærsaker. Elever kan klage på organets vedtak i disiplinærsaker til styret for skolen.
Et mindretall i styret kan klage på vedtak i styret. I saker som gjelder skolens verdigrunnlag og mål er skoleeier klageinstans, og i forvaltningssaker er departementet eller den departementet utpeker klageinstans.
Reglene i kapittel IV, V og VI i forvaltningsloven gjelder ved klagebehandlingen.
Videre var innstillet:
§ 6 Forskrifter
Departementet kan gi nærmere
forskrifter om kursordning, internat, kvalifikasjonskrav for
undervisningspersonalet og kontroll.
Presidenten: Til § 6 foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:
« § 6 skal lyde:
Departementet kan gi nærmere forskrifter om kursordning, internat og kontroll. »
(Voteringsutskrift kl. 14.09.20.)
Videre var innstillet:
§ 7 Ikrafttredelse og overgangsregler
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Dispensasjoner gitt med hjemmel i lov
8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar § 3 tredje ledd fortsetter å gjelde.
§ 8 Opphevelse av andre lover
Fra det tidspunkt loven trer i kraft, oppheves lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringa fremje
forslag om arbeidsmiljøføresegner for elevar i folkehøgskolen.
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Presidenten: Under debatten har Jan Koløy på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen satt fram forslagene nr. 1 og 2.
Forslag nr. 2 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med sikte på å avvikle presters boplikt. »
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringar i lov 7. juni 1996 nr. 33 om
Opplysningsvesenets fond
I lov 7. juni 1996 nr. 33 om
Opplysningsvesenets fond vert det gjort følgjande endringar:
§ 5 nytt tredje ledd skal lyde:
Kapitalen skal sikrast mot inflasjon.
Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.36)
Videre var innstillet:
§ 6 skal lyde:
Avkastinga frå fondet skal først
brukast til å inflasjonssikre kapitalen og dekkje fondet sine utgifter.
Kapitalen skal inflasjonssikrast ved at det av avkastinga frå fondet kvart
år vert sett av eit beløp til kapitalen som svarer til inflasjonen dette
året.
Lova vert sett i verk på det tidspunkt
Kongen fastset.
Presidenten: Presidenten vil her først la votere over forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen til nytt tredje punktum. Forslaget lyder:
« § 6 nytt tredje punktum skal lyde:
Inflasjon måles ved bruk av Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks og for hele kalenderåret. »
(Voteringsutskrift kl. 14.11.07.)
Presidenten: Det voteres så samlet over § 6 samt II.
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.33.)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten antar at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti også her vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.12.01.)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 11. juni 1993 nr.
101 om luftfart (luftfartsloven)
I lov 11. juni 1993 nr. 101 om
luftfart (luftfartsloven) gjøres følgende endringer:
§ 13-2 fjerde ledd skal lyde:
Reglene i første og andre ledd får
anvendelse i den grad de ikke kommer i konflikt med lov 26. juni 1992 nr. 86
om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) og
Overenskomst om innføring av visse ensartede regler om arrest i luftfartøyer
av 29. mai 1933.
§ 14-3 første ledd skal lyde:
Den som gir uriktige eller
ufullstendige opplysninger når han melder et luftfartøy til registrering
eller begjærer det slettet i registeret, eller når han søker om tillatelse
etter § 3-2 annet ledd straffes med bøter eller med fengsel inntil 6
måneder.
§ 14-23a første ledd nr. 1 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt
| 1. | utfører
transport uten nødvendig gyldig lisens utstedt i medhold av EØS-avtalen vedlegg
XIII nr. 66 b Rådsforordning (EØF) nr. 2407/92 om lisenser til luftfartsselskaper,
ikke oppfyller kravet til forsikring i artikkel 7 i forordningen, eller ikke
innhenter en forhåndsgodkjennelse i samsvar med artikkel 10 i forordningen. |
Overskriften til kapittel XVI skal lyde:
Særlige regler om gjennomføring av
EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen
Overskriften til § 16-1 skal lyde:
Forskriftsfullmakt - EØS-avtalen
§ 16-1 første ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter om
gjennomføring av EØS-avtalen på luftfartens område, herunder regler om krav
om lisens, markedsadgang (anbud for regional luftfart), tidsluker, takster
og rater i lufttrafikk, erstatningsordning ved nektelse av ombordstigning i
regelbundet luftfart, harmonisering av tekniske krav og administrative
fremgangsmåter, fraktflygning og om deling av setekapasitet mellom
luftfartsselskaper.
Ny § 16-2 skal lyde:
§ 16-2 Forskriftsfullmakt - EFTA-konvensjonen
Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring av EFTA-konvensjonen av 21. juni 2001, med senere endringer, på luftfartens område.
Regler gitt i medhold av første ledd
skal gå foran lovens alminnelige bestemmelser.
Loven trer i kraft straks.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.