Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1-10.

Votering i sak nr. 1

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om omdanning av Statens vegvesens

       produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap

§ 1 Formål

       Formålet med denne loven er å regulere visse overgangsspørsmål i forbindelse med omdanning av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til aksjeselskap.

§ 2 Overføring av forpliktelser

       Overføring til aksjeselskapet av forpliktelser knyttet til Statens vegvesens produksjonsvirksomhet, har frigjørende virkning for staten.

       Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

§ 3 Overføring av offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser mv.

       Offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser med videre som gjelder den virksomhet som skal omdannes, blir fra omdanningstidspunktet overført til aksjeselskapet.

       Omregistrering i grunnboken og andre offentlige registre i forbindelse med omdanningen skjer ved navneendring.

§ 4 Overgangsbestemmelser for de ansattes rettigheter

       Bestemmelsen i denne paragraf gjelder ansatte i Statens vegvesens produksjonsvirksomhet som ved omdanningen av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til eget aksjeselskap, blir ansatt i selskapet.

       Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) § 13 nr. 2 til nr. 6 om fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn skal i tilfelle som nevnt i første ledd fremdeles gjelde for arbeidstakere som blir oppsagt av grunner som nevnt i tjenestemannsloven § 13 nr. 1 bokstavene a, b og c, og som var omfattet av disse bestemmelsene før overgangen. Fortrinnsretten til annen statsstilling og retten til ventelønn etter forrige punktum gjelder i tre år etter ansettelse i Selskapet.

       Staten kan kreve utbetalte utgifter til ventelønn etter annet ledd refundert fra selskapet.

§ 5 Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft straks.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om omdanning av Luftfartsverket til aksjeselskap

§ 1 Formål

       Formålet med denne loven er å regulere visse overgangsspørsmål i forbindelse med omdanning av forvaltningsbedriften Luftfartsverket til aksjeselskap.

§ 2 Overføring av forpliktelser

       Overføring til aksjeselskapet av forpliktelser knyttet til forvaltningsbedriften Luftfartsverket har frigjørende virkning for staten.

       Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

§ 3 Overføring av offentlige rettigheter, tillatelser mv.

       Offentlige rettigheter, tillatelser, konsesjoner med videre som gjelder forvaltningsbedriften Luftfartsverket blir fra omdanningstidspunktet overført til aksjeselskapet.

       Omregistrering i grunnboken og andre offentlige registre i forbindelse med omdanningen skjer ved navneendring.

§ 4 Overgangsbestemmelser for de ansattes rettigheter

       Bestemmelsen i denne paragraf gjelder ansatte i forvaltningsbedriften Luftfartsverket som ved omdanningen til aksjeselskap blir ansatt i selskapet.

       Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) § 13 nr. 2 til nr. 6 om fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn skal i tilfelle som nevnt i første ledd fremdeles gjelde for arbeidstakere som blir oppsagt av grunner som nevnt i tjenestemannsloven § 13 nr. 1 bokstavene a, b og c, og som var omfattet av disse bestemmelsene før overgangen. Fortrinnsretten til annen statsstilling og retten til ventelønn etter forrige punktum gjelder i tre år etter ansettelse i aksjeselskapet.

       Staten kan kreve utbetalte utgifter til ventelønn etter annet ledd refundert fra selskapet.

§ 5 Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft straks, med unntak av § 6 som gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

§ 6 Endringer i andre lover

       Fra det tidspunkt som fremgår av § 5 gjøres følgende endringer i andre lover:

       1. I lov 13. august 1915 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) skal § 204 nr. 2 første ledd første og nytt annet punktum lyde:

       Uten samtykke fra departementet må retten ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt han har som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune. Tilsvarende gjelder for vitne som har taushetsplikt som følge av tjeneste eller arbeid for familievernkontor, postoperatør, tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste, teleinstallatør, eller statens lufthavnselskap.

Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

       2. I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane skal § 5 ny bokstav f) lyde:

       3. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) skal § 118 første ledd første og nytt annet punktum lyde:

       Uten samtykke fra departementet må retten ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lovbestemt taushetsplikt han har som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune.Tilsvarende gjelder for vitne som har taushetsplikt som følge av tjeneste eller arbeid for familievernkontor, postoperatør, tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste, teleinstallatør, eller statens lufthavnselskap.

Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

       4. I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) skal § 13-2 første og annet ledd lyde:

       Er avgifter som påløper i forbindelse med et luftfartøys benyttelse av norsk landingsplass til allmenn bruk, eller andre luftfartsanlegg eller tjenester som er stilt til rådighet for eier eller bruker av luftfartøy, ikke blitt betalt til fastsatt tid eller tilstrekkelig sikkerhet stilt, kan innehaveren eller luftfartsmyndigheten hindre fartøyet i å forlate plassen eller holde tilbake et annet fartøy med samme eier eller bruker.

       Luftfartsmyndigheten kan i tillegg;

       Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.

       (Voteringsutskrift kl. 00.20.18)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten regner med at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet også her vil gå imot.

       (Voteringsutskrift kl. 00.20.43)

       Steinar Bastesen (Kp) (fra salen):

       President, jeg fikk ikke stemt, jeg skulle ha stemt imot.

Presidenten: Dermed er lovens overskrift og loven i sin helhet bifalt med 42 mot 32 stemmer.

       Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

       Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

       Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet lyder:

       «1. Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre en konsekvensanalyse av et strukturfond for kystflåten i forhold til geografisk fordelingseffekt og konsekvens for landingsmønsteret.

       2. Stortinget ber Regjeringen om snarest å utrede muligheten av en utvidet samlekvoteordning for kystflåten.»

       Forslaget fra Fremskrittspartiet lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge for Stortinget en utredning om innføring av omsettelige fiskekvoter i forbindelse med den varslede strukturmeldingen for fiskeflåten. »

       Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om

       saltvannsfiske m.v. (strukturfond for

       kapasitetstilpasning av fiskeflåten)

       I lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. gjøres følgende endring:

Ny § 9 b skal lyde:

       Departementet kan ved forskrift pålegge den som leverer fangst å betale en avgift av fangstverdien til et strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten.

       Departementet gir nærmere bestemmelser om avgiften, herunder om plikten til å svare avgift, innkreving av avgiften og anvendelse av strukturfondet, samt om opplysningsplikt for den som leverer og den som mottar fangst. Skyldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Avgiftssatsen skal vedtas av Stortinget ved den årlige budsjettbehandlingen.

       Utgifter til innkreving av avgiften og tildeling av tilskudd fra strukturfondet dekkes av avgiftsmidlene.

       Denne paragraf gjelder i fem år fra dato for ikrafttredelsen.

       Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, men tidligst 1. juli 2003.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

       (Voteringsutskrift kl. 00.21.57)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten regner med at Sosialistisk Venstreparti også her vil gå imot.

       (Voteringsutskrift kl. 00.22.26)

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 4

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring i lov 17. desember 1982 nr. 86

       om rettsgebyr

       I lov 17. desember 1982 nr. 86 skal § 1 andre leddet lyde:

       Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Dette utgjør kr 700.

       Lova tek til å gjelde 1. januar 2003.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 5

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringar i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr

       Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr vert endra slik:

§ 5 a nr. 5 skal lyde:

§ 21 skal lyde:

       For tinglysing, registrering eller anmerkning i grunnboken, løsøreregisteret og kraftledningsregisteret betales 2 ganger rettsgebyret, medmindre annet følger av annet ledd eller er bestemt i § 22.

       For tinglysing eller registrering av pantobligasjon eller skadesløsbrev betales 2,5 ganger rettsgebyret. Det samme gebyr betales for registrering i løsøreregisteret av avtale om salgspant i motorvogn (herunder avtale som etter § 3-22 i lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant likestilles med salgspantavtale) og av avtale om factoring.

       Det skal betales fullt gebyr for hvert register og for hver rettskrets et dokument skal tinglyses eller registreres i.

       Lova tek til å gjelde 1. januar 2003.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 6

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring i passloven (økt passgebyr)

       I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (passloven) gjøres følgende endring:

§ 3 fjerde ledd skal lyde:

       Ved utstedelse og fornyelse av pass betales et beløp lik ett rettsgebyr slik dette til enhver tid er fastsatt i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. For pass til barn under 16 år betales et kvart rettsgebyr.

       Endringen trer i kraft 1. januar 2003.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 7

       Presidenten: Under debatten har Knut Storberget på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti satt fram forslagene nr. 1 og 2.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i straffeprosessloven mv.

       (erstatning etter strafforfølgning)

       I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:

§ 61 c endres slik:

       I nr. 7 utgår « og ».

       Nr. 8 avsluttes slik: « riksadvokaten, og ».

Nytt nr. 10 skal lyde:

§ 438 annet og tredje ledd skal lyde:

       Også siktedes nødvendige reiseutgifter dekkes.

       Dersom en sak som har blitt gjenopptatt ender med frifinnelse, og særlige grunner gjør det rimelig, kan retten helt eller delvis tilkjenne andre enn siktede dekning av omkostninger som knytter seg til tiltak som har hatt vesentlig betydning for at saken ble gjenopptatt.

§§ 444 skal lyde:

       Med mindre noe annet følger av § 446, har en siktet rett til erstatning av staten for økonomisk tap som forfølgningen har påført ham

       En domfelt har også rett til erstatning for økonomisk tap som skyldes fullbyrdet straff som overstiger den straff som idømmes etter gjenopptakelse.

§ 445 skal lyde:

       Selv om vilkårene for erstatning etter § 444 ikke er oppfylt, skal siktede såfremt det fremstår som rimelig tilkjennes erstatning for økonomisk tap som følge av særlig eller uforholdsmessig skade som forfølgningen har påført ham.

       Videre var innstillet:

§ 446 skal lyde:

       Erstatningen etter § § 444 til 445 skal settes ned eller falle bort dersom siktede uten rimelig grunn

       Erstatningen kan ikke settes ned eller falle bort med den begrunnelse at det er mistanke om at siktede har utvist straffeskyld.

       Presidenten: Til første ledd bokstav a foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres følgende endring:

       § 446 første ledd litra a) skal lyde:

       a) aktivt har motvirket opplysning av saken »

       Presidenten har forstått at Senterpartiet støtter forslaget.

       Komiteens innstilling til de øvrige ledd og bokstaver under § 446 bifaltes enstemmig.

       Videre var innstillet:

§ 447 skal lyde:

       En siktet har rett til oppreisning etter satser fastsatt av Kongen for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art som følge av pågripelse eller varetektsfengsling, dersom han blir frifunnet eller forfølgningen mot ham blir innstilt.

       Når det fremstår som rimelig, skal siktede tilkjennes et passende beløp i oppreisning selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt. Kongen kan gi forskrift med retningslinjer om når slik oppreisning må anses som rimelig, samt for hva som normalt vil være et passende beløp.

       Den som blir frifunnet etter fullbyrdet frihetsstraff, har rett til oppreisning for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art. Beløpet fastsettes etter forholdene i den enkelte sak.

       Oppreisningen kan settes ned eller falle bort av de grunner som nevnt i § 446.

§ 448 skal lyde:

       For skade eller annen ulempe som andre enn siktede er påført ved granskning, ransaking, beslag, kommunikasjonskontroll etter kapittel 16 a eller annen forføyning under saken, kan det tilkjennes erstatning når dette fremstår som rimelig.

§ 449 skal lyde:

       Krav om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning skal settes frem for det politidistrikt som har etterforsket saken. Påtalemyndigheten skal uttale seg om kravet. Uttalelsen skal sendes sammen med sakens dokumenter til departementet, som avgjør kravet. Departementets avgjørelse er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

       Krav som er avgjort etter første ledd, kan bringes inn for retten. Saken reises ved stevning i den rettskrets hvor saksøkeren bor eller har opphold, eller for Oslo tingrett. Saken behandles etter reglene i tvistemålsloven.

       En dommer som har deltatt ved avgjørelsen av straffesaken mot siktede, skal ikke delta ved behandlingen av siktedes krav om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning.

§ 450 skal lyde:

       I sak om erstatning eller oppreisning etter strafforfølgning har siktede rett til fritt rettsråd uten behovsprøving etter reglene i rettshjelploven § 13.

       Om sakskostnader ved behandling for retten gjelder reglene i tvistemålsloven kapittel 13, likevel slik at saksøkeren kan pålegges å erstatte statens sakskostnader bare dersom søksmålet var grunnløst.

       Reglene om forskuddsbetaling i tvistemålsloven § 170 gjelder ikke for erstatningssøkeren.

§ 451 skal lyde:

       Departementet kan kreve tilbakebetalt erstatning som er utbetalt siktede etter reglene i dette kapitlet, dersom forfølgningen mot siktede senere gjenopptas og siktede domfelles, og det følger av dommens innhold at erstatning ikke skulle vært utbetalt.

       Vedtak etter første ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved klage eller søksmål om utlegget etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kan retten prøve tilbakebetalingskravets størrelse fullt ut.

       Videre var innstillet:

       Videre var innstillet:

       I saker om erstatning etter strafforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31 har siktede rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « I rettshjelpsloven 13. juni 1980 nr. 35 gjøres følgende endring:

       § 13 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       I saker om erstatning etter straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31 har erstatningssøkeren rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. »

       Også her støtter Senterpartiet forslaget.

       (Voteringsutskrift kl. 00.27.06)

       Videre var innstillet:

       I lov 15. juni 2001 nr. 63 om endringer i straffeprosessloven mv. (gjenopptakelse) oppheves endringen i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker § 438 annet ledd.

       Loven trer i kraft når Kongen bestemmer. De forskjellige bestemmelser kan settes i kraft til forskjellig tid.

       Loven gjelder for krav om erstatning etter straffforfølgning som fremsettes etter at loven trer i kraft. Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis også skal gjelde for krav som er satt frem innen en viss tid før loven trer i kraft.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 8

       Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (rasistiske symboler, besøksforbud og strafferammen ved sammenstøt av lovbrudd)

       I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:

§ 12 nr. 3 bokstav a skal lyde:

§ 39 g tredje ledd tredje punktum skal lyde:

       Den løslatte kan begjære at forhørsretten treffer kjennelse om at vilkår som nevnt i første ledd tredje punktum skal oppheves eller endres, jf. straffeloven § 54 nr. 1.

       Presidenten: Før vi går videre vil presidenten gjøre oppmerksom på en rettelse til innstillingen. I § 39 fjerde og femte ledd har bokstaven g falt ut.

       Videre var innstillet - med den foretatte rettelse:

§ 39 g fjerde ledd skal lyde:

       Dersom institusjonen eller kommunen trekker sitt samtykke etter første ledd tredje punktum tilbake, gjeninnsettes den løslatte.

§ 39 g femte ledd første punktum skal lyde:

       Dersom den løslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, eller særlige grunner ikke lenger tilsier prøveløslatelse i medhold av første ledd tredje punktum, kan påtalemyndigheten bringe spørsmålet om gjeninnsettelse inn for tingretten.

       Videre var innstillet:

§ 62 første ledd skal lyde:

       Har noen i samme eller i forskjellige handlinger forøvet flere forbrytelser eller forseelser som skulle ha medført frihetsstraff, anvendes en felles frihetsstraff. Den felles frihetsstraffen må være strengere enn det høyeste lavmål som er fastsatt for noen enkelt av forbrytelsene eller forseelsene og må ikke overstige det dobbelte av den høyeste straff som for noen av dem er lovbestemt. Den felles frihetsstraffen fastsettes som regel til fengsel, hvis noen enkelt av de straffbare handlinger ville ha medført slik straff.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « I straffeloven gjøres følgende endring:

       § 62 første ledd skal lyde:

       Har nogen i samme eller i forskjellige Handlinger forøvet flere Forbrydelser eller Forseelser, idømmes særskilt straf for hver Forbrydelse eller Forseelse som sones konsekutivt. Den fælles Frihedsstraf fastsættes til Fængsel, hvor nogen enkelt af de strafbare Handlinger vilde have medført saadan Straf. Dersom summen av de forskjellige straffer medfører lenger dom end Fængsel i 21 år begrenses Frihedsstraffen til Fængsel i 30 år. Denne begrensning gjelder dog ikke dersom dommen går ut på forvaring etter § 39 og §§ 39 a- 39 g. »

       Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet.

       (Voteringsutskrift kl. 00.29.04)

       Presidenten: Det voteres så over innstillingen til § 62 første ledd.

       Presidenten har forstått at Fremskrittspartiet nå når deres forslag er falt, støtter innstillingen subsidiært.

       Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går mot innstillingen.

       (Voteringsutskrift kl. 00.29.37)

       Videre var innstillet:

§ 135 a første ledd første punktum skal lyde:

       Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved uttalelse eller annen meddelelse, herunder ved bruk av symboler, som framsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

       (Voteringsutskrift kl. 00.30.04)

       Videre var innstillet:

§ 192 tredje ledd bokstav b skal lyde:

§ 195 siste ledd skal lyde:

       Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort eller settes under det lavmål som følger av første ledd annet punktum dersom de som har hatt den seksuelle omgangen, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

§ 196 annet ledd bokstav b skal lyde:

       I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres følgende endringer:

Ny § 100 b skal lyde:

       Når en sak om besøksforbud i eget hjem, jf. § 222 a annet ledd annet punktum, bringes inn for retten, har den som forbudet er rettet mot, rett til forsvarer. Reglene i § 100 og § § 101-107 gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 107 a første ledd første punktum skal lyde:

       I saker om overtredelse av straffeloven §§ 192-197, 199, 200 tredje ledd og § 342 første ledd bokstav c jf. straffeprosessloven § 222 a har fornærmede rett til hjelp fra advokat dersom fornærmede ønsker det.

§ 107 a nytt annet ledd skal lyde:

       Når en sak om besøksforbud i eget hjem, jf. § 222 a annet ledd annet punktum, bringes inn for retten, har den som forbudet skal beskytte, rett til advokat. Reglene i kapitlet her gjelder tilsvarende så langt de passer.

       Nåværende annet og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.

       Videre var innstillet:

§ 222 a skal lyde:

       Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil

       Forbudet kan nedlegges dersom den som forbudet skal beskytte, har begjært det, eller allmenne hensyn krever det. § 170 a gjelder tilsvarende.

       Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys

       Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.

       Besøksforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår.

       Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst ett år av gangen. Besøksforbud i eget hjem kan vare i høyst tre måneder av gangen. Besøksforbud kan bare opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt.

       Påtalemyndighetens beslutning om å ilegge et besøksforbud skal være skriftlig og angi den forbudet er rettet mot, den det skal beskytte og grunnlaget for forbudet. Tilsvarende gjelder en beslutning om ikke å ilegge et besøksforbud. Den forbudet er rettet mot og den det skal beskytte, skal underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved en kopi av beslutningen. Den et forbud er rettet mot, skal også gjøres kjent med følgene av å bryte forbudet, jf. straffeloven § 342. Avslår påtalemyndigheten en begjæring om besøksforbud, skal det opplyses om retten til å bringe avslaget inn for retten etter sjette ledd tredje punktum. Er det fare ved opphold, kan beslutningen etter første og annet punktum gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.

       Påtalemyndigheten skal snarest råd og så vidt mulig innen fem dager etter at en beslutning om å ilegge en person besøksforbud er forkynt, bringe beslutningen inn for retten. Oversittes fristen, skal grunnen opplyses i rettsboken. En beslutning om ikke å ilegge besøksforbud kan bringes inn for retten av den et forbud skal beskytte. Den et besøksforbud er rettet mot, og den det skal beskytte, skal varsles om rettsmøter. Begge parter har rett til å være til stede og til å uttale seg. Rettens avgjørelser treffes ved kjennelse. Reglene i § § 184 og 243 gjelder tilsvarende så langt de passer.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går mot tredje ledd.

       Det foreligger dessuten et forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « I straffeprosessloven gjøres følgende endringer:

       § 222 a andre ledd andre punktum skal lyde:

       Er det grunn til å tro at en person vil begå en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.

       § 222 a siste ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Påtalemyndigheten skal snarest råd bringe inn for retten beslutninger om ikke å ilegge besøksforbud. »

       (Voteringsutskrift kl. 00.31.12)

       (Voteringsutskrift kl. 00.31.39)

       Videre var innstillet:

§ 222 b første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       § 170 a gjelder tilsvarende.

§ 222 b fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Påtalemyndigheten må snarest råd og så vidt mulig innen fem dager etter beslutningen bringe saken inn for forhørsretten, som avgjør spørsmålet ved kjennelse.

       Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser

       Loven trer i kraft straks.

       Endringen i straffeprosessloven § 222 a gjelder for besøksforbud som påtalemyndigheten beslutter etter at bestemmelsen er trådt i kraft.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 9

       Presidenten: Under debatten har Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti satt fram følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen med hjemmel i inkassoloven § 27 utforme en forskriftsbestemmelse som medfører at finansinstitusjonene ved overdragelse av misligholdte krav informerer skyldneren om gjeldsordningslovens hovedregler, og hvilke myndigheter som bistår ved søknad om gjeldsordning. »

       Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringar i inkassolova

       I lov 13. mai 1988 nr. 26 om innkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) blir det gjort følgjande endringar:

§ 5 skal lyde:

       Inkassobevilling til stadig og ervervsmessig å inndrive forfalte pengekrav for andre kan etter søknad gis til et foretak når:

       Inkassobevilling etter første ledd bokstav a gis etter søknad til personer som anses skikket til å være faktisk leder for foretak som stadig og ervervsmessig inndriver forfalte pengekrav for andre og dessuten

       Bevilling til å drive oppkjøp og inndriving av forfalte pengekrav for egen regning kan bare gis foretak som drives fra et fast forretningssted i Norge, og som faktisk ledes av en eller flere personer som kan fremlegge politiattest, og for øvrig godtgjør å ha hederlig vandel. Det kan settes vilkår for bevillingen. Foretaket skal opplyse til Kredittilsynet om skifte av leder.

       Kredittilsynet kan som vilkår for inkassobevilling etter første ledd stille krav om at foretaket slutter seg til en nemndsordning som nevnt i § 22. Kredittilsynet kan også stille slike vilkår til foretak som tidligere er gitt bevilling.

       Kongen kan gi utfyllende forskrifter om vilkårene for tildeling av inkassobevilling.

I § 6 første ledd andre punktum vert tilvisinga til § 24 tredje ledd endra til § 30 tredje ledd.

I § 9 andre ledd og § 19 første ledd vert parentesane endra til sluttparentesar.

§ 10 andre ledd skal lyde:

       Betalingsoppfordringen skal angi

       I § 17 fjerde ledd første punktum vert tilvisinga til § 24 tredje ledd endra til § 30 tredje ledd.

Kapittel VII med nye §§ 22-27 skal lyde:

Kapittel VII. Nemndsbehandling av tvister i inkassosaker

§ 22 Adgang til nemndsbehandling mv.

       Gjennom avtale mellom organisasjoner som representerer foretak som driver inkassovirksomhet, og Forbrukerrådet eller annen organisasjon eller institusjon som representerer skyldnere, kan det opprettes en eller flere nemnder som behandler tvister om forpliktelser etter denne loven mellom skyldnere og foretak som driver inkassovirksomhet.

       Partene kan forelegge avtalen for Kongen til godkjenning. Dersom Kongen har godkjent nemndas vedtekter, gjelder reglene i tredje og fjerde ledd og § § 23 til 27.

       En skyldner kan kreve nemndsbehandling av enhver tvist hvor nemnda er kompetent, hvis skyldneren har saklig interesse i å få nemndas uttalelse i saken.

       Dersom skyldneren har pådratt seg forpliktelsen i egenskap av å være forbruker, kan skyldneren ikke fraskrive seg adgangen til å kreve nemndsbehandling.

§ 23 Forholdet til de alminnelige domstoler

       Så lenge en tvist er til behandling i nemnda kan den ikke bringes inn til behandling for de alminnelige domstolene. Gjelder tvisten fordringshaverens krav på å få dekket kostnadene ved inndrivingen, kan den likevel bringes inn etter tvistemålslovens regler til behandling for de alminnelige domstolene sammen med hovedkravet. En tvist anses for å være til behandling fra det tidspunktet begjæringen om klagebehandling er kommet inn til nemnda.

       En sak som nemnda har realitetsbehandlet, kan bringes direkte inn for tingretten.

§ 24 Rapportering til Kredittilsynet

       Nemndene skal oversende uttalelser om brudd på inkassoloven til Kredittilsynet.

§ 25 Ansvar for nemndas omkostninger

       Ved overtredelser av kravet til god inkassoskikk i § 8 kan nemnda pålegge inkassator å betale nemndas omkostninger i den aktuelle saken.

§ 26 Avbrudd av foreldelse

       Foreldelse avbrytes etter foreldelsesloven § 16 nr. 2 når tvist om krav som nemnda har myndighet til å behandle (jf. § 22 første ledd), bringes inn til avgjørelse for nemnda. Foreldelsen av hovedkravet blir ikke avbrutt ved at en tvist bringes inn for nemnda.

§ 27 Forskrifter

       Kongen kan gi forskrifter til nærmere utfylling og gjennomføring av reglene i dette kapitlet, samt bestemmelsen i § 10 andre ledd bokstav f.

       Noverande kapittel VII vert kapittel VIII.

§ 22 blir ny § 28. Første ledd første punktum vert endra slik:

       En inkassator, dennes ansatte og andre hjelpere, og medlemmene av nemnd etter § 22 og andre som utfører arbeid for nemnda, har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med virksomheten får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold.

§ 24 blir ny § 30 og vert endra slik:

Andre ledd skal lyde:

       Kredittilsynet tildeler og inndrar inkassobevillinger, jf. §§ 5 og 31.

Fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Kredittilsynet kan nedlegge forbud mot inkassovirksomheten dersom ett eller flere av vilkårene i § 4 og § 5 første, tredje og fjerde ledd ikke er oppfylt for inkassovirksomhet som drives i medhold av inkassobevilling etter § 5.

§ 25 blir ny § 31 og skal lyde:

       En inkassobevilling etter § 5 kan inndras dersom det finnes utilrådelig å la inkassovirksomhet drives i medhold av bevillingen fordi

§ 26 blir ny § 32 og vert endra slik:

Første ledd skal lyde:

       Med bøter eller fengsel inntil tre måneder, eller begge deler, straffes den som forsettlig overtrer eller medvirker til overtredelse av

       Noverande kapittel VIII vert nytt kapittel IX og §§ 27-29 blir nye §§ 33-35.

       Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 10

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A. Lov

       om endringer i politiloven og straffeloven

       (fiktiv identitet)

       I politiloven 4. august 1995 nr. 53 gjøres følgende endringer:

Nytt kapittel II a skal lyde:

Kapittel II a - regler om fiktiv identitet

§ 14 a Tillatelsen

       En person som er registrert i folkeregisteret, og som står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet, kan gis tillatelse til å benytte andre personopplysninger om seg selv enn de virkelige (fingerte personopplysninger).

       Tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger kan bare gis dersom andre tiltak ikke kan gi tilstrekkelig vern.

       Tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger kan også gis til andre personer som bor i samme husstand som en person som gis tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger.

       I tillatelsen kan det settes vilkår dersom dette er nødvendig for å begrense ulemper som bruken av fiktive personopplysninger kan medføre for andre.

§ 14 b Saksbehandling og kompetanse

       Politidirektoratet avgjør om en person skal gis tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger.

       Politidirektoratet skal bistå søkeren med å innhente og tilrettelegge informasjon mv. som kan ha betydning for vurderingen av søknaden.

       Politidirektoratets avgjørelse kan påklages til Justisdepartementet.

§ 14 c Søkerens informasjonsplikt

       Søkeren skal gi opplysninger om alle rettsforhold som vil bli berørt av tillatelsen. Søkeren skal ved behov også på annen måte bistå Politidirektoratet under forberedelse av saken og så lenge tillatelsen gjelder.

§ 14 d Adgang til å innhente opplysninger

       Politidirektoratet kan, i saker som behandles etter dette kapitlet, uten hinder av taushetsplikt, kreve utlevert fra andre offentlige myndigheter de opplysninger som anses nødvendige.

§ 14 e Fastsettelse og registrering av fingerte personopplysninger

       Når det er gitt tillatelse til bruk av fingerte personopplysninger, skal Politidirektoratet umiddelbart fastsette hvilke fingerte personopplysninger som skal benyttes. De fingerte personopplysningene utarbeides i samråd med søkeren.

       Politidirektoratet skal straks underrette folkeregistermyndighetene, og påse at de fingerte personopplysningene blir registrert og at de reelle personopplysningene blir avregistrert.

§ 14 f Virkningene av tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger

       Den som har fått tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger, kan benytte disse overfor offentlige og private rettssubjekter. Tillatelsen har ingen andre rettsvirkninger.

§ 14 g Bistand

       Politidirektoratet skal bistå den som har fått tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger ved kontakt med offentlige myndigheter eller private rettssubjekter.

       Direktoratet skal også bistå offentlige myndigheter eller private rettssubjekter, som har et rettmessig behov for å komme i kontakt med den som har fått tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger, med å formidle slik kontakt.

       Direktoratet skal videre gi veiledning og for øvrig bistå i den grad det anses rimelig.

§ 14 h Varighet og opphør

       Tillatelsen til å benytte fingerte personopplysninger kan gis for et bestemt tidsrom eller uten tidsbegrensning.

       Hvis det fortsatt foreligger et behov for å benytte fingerte personopplysninger når tillatelsen utløper, kan Politidirektoratet beslutte at tillatelsen skal forlenges.

       Dersom den som har fått tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger skriftlig ber om at tillatelsen skal opphøre, skal Politidirektoratet treffe vedtak om dette.

       Politidirektoratet kan, dersom vilkårene i § 1 åpenbart ikke lenger er oppfylt, tilbakekalle tillatelsen. Det samme gjelder dersom det foreligger vesentlige brudd på vilkårene i tillatelsen eller annet vesentlig misbruk av tillatelsen.

       Når retten til å benytte fingerte personopplysninger opphører, skal Politidirektoratet underrette folkeregistermyndighetene som avregistrerer de fingerte personopplysningene og reaktiviserer og ajourfører de reelle personopplysningene.

§ 14 i Forskriftshjemmel

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapitlet.

§ 24 annet ledd skal lyde:

       Taushetsplikten gjelder også opplysninger om politiets operative virksomhet og organiseringen av den, samt opplysninger som det ut fra spanings- og etterretningsvirksomheten er nødvendig å holde hemmelig. Taushetsplikten gjelder for enhver som utfører tjeneste eller arbeid for politiet. Politiet kan pålegge personer, private institusjoner og andre offentlige organer taushetsplikt som nevnt i første punktum når det innhentes opplysninger med hjemmel i § 14 d eller dersom reell identitet til en person som benytter fiktive personopplysninger er eller vil bli avslørt.

       I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endring:

§ 132 b skal lyde:

       Den som handler i strid med pålegg om taushet fastsatt i medhold av straffeprosessloven §§ 200 a, 208 a, 210 a, jf 208 a eller 210 c eller politiloven § 24 annet ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år.

       Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

       Videre var innstillet:

       B.

       Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderinger av det følgende:

       C.

       Stortinget ber Regjeringen vurdere å nedsette et utvalg, eventuelt sette i gang et forskningsprosjekt, hvor man undersøker fellestrekk mellom personer underlagt adressesperring kode 6, hva som har vært de utløsende årsaker for å velge en slik løsning, samt hvordan ordningen fungerer i praksis. Berørte barns situasjon bør vektlegges i et slikt arbeid. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av 2003.

       Presidenten: Komiteens innstilling til B og C blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.