Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget skal votere i
sakene nr. 1 og 2.
Presidenten: Under debatten er det
satt fram to forslag. Det er Forslaget fra Arbeiderpartiet lyder:
- forslag
nr. 1, fra Eirin Faldet på vegne av Arbeiderpartiet
- forslag
nr. 2, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av arbeidsmiljøloven slik at arbeidstakernes rettigheter og beskyttelse i forhold til arbeid i natt- og søndagsåpne virksomheter i varehandelen ivaretas gjennom denne loven. »
Forslaget fra Fremskrittspartiet lyder:
« Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om endring av alkohollov og evt. andre lover slik at salg av øl kan følge åpningstidene i butikkene. »
Begge forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 12
om helligdager og helligdagsfred mv.
Presidenten: Det voteres først over V,
som gjelder oppheving av åpningstidsloven.
Komiteen hadde innstillet:
V
Lov 26. juni 1998 nr. 43 om
åpningstider for utsalgssteder (åpningstidsloven) blir oppheva.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 22.03.51)
Presidenten: Det voteres så over I og II.
Komiteen hadde innstillet:
I lov 24. februar 1995 nr. 12 om
helligdager og helligdagsfred blir gjort følgjande endringar:
Ny overskrift § 1 skal lyde:
Lovens formål
Ny overskrift § 2 skal lyde:
Helligdager
Ny overskrift § 3 skal lyde:
Helligdagsfred
Ny overskrift § 4 skal lyde:
Offentlige arrangementer
§ 5 skal lyde:
§ 5 Salg fra faste utsalgssteder
På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16.
Dette gjelder ikke for
| 1. | utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm |
| 2. | bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm |
| 3. | utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen |
| 4. | utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd |
| 5. | salg fra serveringssted |
| 6. | salg ved auksjon |
| 7. | salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende |
| 8. | salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet |
| 9. | utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler |
| 10. | utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer |
| 11. | utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg |
| 12. | salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme. |
Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14 og kl. 20.
Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke.
Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke åpenbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum.
Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr. 4, for hele året eller deler av året. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister.
Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra paragrafen her når det foreligger særlige grunner. Avgjørelsen kan påklages til departementet.
Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen her.
Noverande § 5 blir ny § 7.
Ny overskrift skal lyde: Ikrafttredelse.
Ny § 6 skal lyde:
§ 6 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § § 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bøter.
Medvirkning straffes på samme måte.
I lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17
mai som høgtidsdager blir gjort følgjande endringar:
§ 1 nytt andre ledd skal lyde:
For salg fra faste utsalgssteder 1. og
17. mai gjelder bestemmelsene i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager
og helligdagsfred § § 5 og 6 tilsvarende.
§ 2 nytt siste punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke arbeid ved faste
utsalgssteder.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de nå vil støtte disse romertallene subsidiært, ettersom Odelstinget nå har vedtatt å oppheve åpningstidsloven.
(Voteringsutskrift kl. 22.04.24)
Videre var innstillet:
I lov 4. februar 1977 nr. 4 om
arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. blir gjort følgjande endring:
§ 42 andre ledd bokstav l) skal lyde:
arbeid ved utsalgssteder,
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 22.04.47)
Videre var innstillet:
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig
borgerlig straffelov (straffeloven) blir § 348 oppheva.
Lova her gjeld frå det tidspunkt Kongen fastset.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten er det satt fram 7 forslag. Det er
| - | forslag nr. 1, fra Eirin Faldet på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet |
| - | forslag nr. 2, fra Eirin Faldet på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti |
| - | forslag nr. 4, fra Karin S Woldseth på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti |
| - | forslagene nr. 6-9, fra May Hansen på vegne av Sosialistisk Venstreparti. |
Forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet er ikke framsatt.
Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen opprette en statlig godkjenningsordning for barnevernsinstitusjonene. »
Forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan på hvordan staten skal dekke kommunenes kostnader med sakkyndige og advokater og andre uforutsette kostnader i de barnevernssaker som reises for fylkesnemnda. »
Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et statlig barneverntilsyn. »
Forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere en endring av ny § 5-1 i lov om barnevern ved at det tas inn en bestemmelse om at regionene også har et lovpålagt ansvar for å utarbeide en plan for bruk av private og/eller kommunale institusjonsplasser. »
Forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oversikt over og plan for hvordan Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) skal opparbeide seg et tilfredsstillende nivå av kompetanseheving innen 1 år. »
Forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen plassere ett regionskontor i Alta og ett regionskontor i Bodø og ett regionskontor i Fredrikstad. »
Forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med ny vurdering på antall regioninndelinger og på plassering. »
Disse forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A. Lov
om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om
barneverntjenester (barnevernloven) og lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer
(familievernkontorloven) mv.
I lov 17. juli 1992 nr. 100 om
barneverntjenester gjøres følgende endringer:
§ 2-1 første ledd skal lyde:
Kommunen er ansvarlig for å utføre de
oppgaver etter loven som ikke er lagt til et statlig organ.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2 Statlige barnevernmyndigheters organisatoriske inndeling
De statlige barnevernmyndighetene er
inndelt i sentralt nivå, regionalt nivå, fylkesnivå og lokalt nivå. De
statlige barnevernmyndighetene ledes av departementet.
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Statlige barnevernmyndigheters oppgaver og myndighet
Departementet skal
| a) | føre tilsyn med at loven og forskriftene og andre bestemmelser som gjelder for tjenester og tiltak etter denne loven, blir anvendt riktig og på en måte som fremmer lovens formål, |
| b) | sørge for at erfaringene med loven blir vurdert, og at det blir gjennomført nødvendige endringer i regelverket, |
| c) | gi de retningslinjer og instrukser som er nødvendige for å nå mål som er nevnt i bokstav a, |
| d) | arbeide for at det blir satt i gang forskning som kan få betydning for løsningen av oppgaver etter loven, |
| e) | sørge for at det finnes et forsvarlig tilbud for utdanning av personell, og at de som skal anvende loven ellers får forsvarlig veiledning, |
| f) | sørge for at det blir utarbeidet informasjonsmateriell som barneverntjenesten kan bruke. |
Statlig regional myndighet skal
| a) | etter anmodning fra kommunen bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet, |
| b) | ha ansvar for rekruttering og formidling av fosterhjem, |
| c) | ha ansvar for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiledning. |
Fylkesmannen er statlig barnevernmyndighet på fylkesnivå. Fylkesmannen plikter å føre særlig tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommuner. Fylkesmannen skal herunder
| a) | påse at kommunene utfører de oppgaver de er pålagt etter denne loven, |
| b) | sørge for at kommunene får råd og veiledning, |
| c) | føre tilsyn med institusjoner etter kapittel 5. |
Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av tilsynet, jf. tredje ledd.
Barneverninstitusjonene er statlig barnevernmyndighet på lokalt nivå, jf. kapittel 5.
Departementet kan kreve at kommunale organer som hører under loven, uten hinder av taushetsplikt, gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for at departementet skal kunne utføre sine oppgaver etter første ledd. Statlige sentrale myndigheter, statlige regionale myndigheter og fylkesmannen kan kreve at alle institusjoner som omfattes av kapittel 5 i loven, uten hinder av taushetsplikt, gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for at myndighetene skal kunne utføre sine oppgaver etter loven. Disse myndigheter kan også kreve adgang til alle institusjoner som går inn under kapittel 5.
Departementet kan gi nærmere
forskrifter om statlige barnevernmyndigheters myndighet, oppgaver og
organisering på sentralt, regionalt og lokalt nivå.
Ny § 2-3 a skal lyde:
§ 2-3 a Særskilte bestemmelser for Oslo kommune
Lovens bestemmelser om statlig regional barnevernmyndighets oppgaver og myndighet kommer ikke til anvendelse i Oslo kommune. I Oslo kommune skal statlig regional myndighets oppgaver og myndighet ivaretas av kommunen.
Departementet gir nærmere forskrifter
om Oslo kommunes plikter, oppgaver og kompetanse og om statlig tilsyn og
kontroll.
§ 2-4 første ledd skal lyde:
Kongen kan samtykke til at det i
kommuner iverksettes forsøk som har til formål å utvikle samarbeidsformer
mellom barneverntjenesten og aktuelle samarbeidspartnere i statlig,
fylkeskommunal og kommunal forvaltning.
§ 2-4 annet ledd skal lyde:
Kongen kan samtykke til at det i
forhold til andre som utfører tjeneste eller arbeid for et
forvaltningsorgan, fravikes fra lovbestemt taushetsplikt som er fastsatt i
denne loven og i følgende lover: Lov 2. juli 1999 nr. 61 om
spesialisthelsetjenesten m.m. § 6-1, lov 2. juli 1999 nr. 64 om
helsepersonell m.v. kapittel 5, lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i
forvaltningssaker § § 13 til 13 f, lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager §
21, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-6, lov
13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 8-8 og lov 17. juli
1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 15-1. Det kan
videre gis samtykke til at det på forsøksstedet opprettes et felles
registreringskartotek. Kartoteket skal angi hvorvidt de enkelte
forvaltningsorganer sitter inne med opplysninger om den enkelte klient eller
pasient, og hvor opplysningene eventuelt finnes.
§ 2-4 tredje ledd skal lyde:
Det skal utarbeides vedtekter for det
enkelte forsøk. Vedtektene fastsettes av kommunestyret. Ved utarbeidelse
av vedtektene får § 37 i forvaltningsloven tilsvarende anvendelse.
§ 4-14 skal lyde:
§ 4-14 Plasseringsalternativer etter vedtak om omsorgsovertakelse
Når det er truffet vedtak etter § 4-12 eller § 4-8 annet og tredje ledd, skal barnet plasseres
| a) | i fosterhjem, jf. § 4-22, |
| b) | i institusjon, jf. § 5-1 og § 5-8, eller |
| c) | i
opplærings- eller behandlingsinstitusjon når dette er nødvendig fordi barnet
er funksjonshemmet. |
§ 4-27 skal lyde:
§ 4-27 Plasseringsalternativer ved vedtak om særlige tiltak for barn og unge med alvorlige atferdsvansker, jf. § § 4-24 og 4-26
Statlig regional barnevernmyndighet
skal utpeke hvilke institusjoner som skal ta imot barn på grunnlag av vedtak
som nevnt i § 4-24, jf. § 4-26. Det kan bestemmes at barn kan plasseres i
fosterhjem som har særlige forutsetninger for å kunne løse de problemer som
foreligger.
§ 4-28 tredje ledd skal lyde:
Når plasseringen skjer med bistand fra
statlig regional barnevernmyndighet, jf. § 2-3, skal den statlige regionale
barnevernmyndigheten etter anmodning fra barneverntjenesten i kommunen bistå
barneverntjenesten med utarbeidelse av tiltaksplanen.
§ 5-1 skal lyde:
§ 5-1 Ansvaret for institusjoner for barn
Statlig regional barnevernmyndighet
har ansvaret for etablering og drift av institusjoner, eventuelt med
tilknyttede spesialisttjenester for omsorg og behandling av barn. Ansvaret
gjelder institusjoner som hører under denne loven.
§ 5-2 oppheves.
§ 5-3 oppheves.
§ 5-4 skal lyde:
§ 5-4 Inntak i og utskrivning fra institusjon som nevnt i § 5-1
Statlig regional myndighet skal gi regler for hvordan inntak og utskrivning skal besluttes.
Er det bestemt at barnet skal ha plass i en institusjon, kan institusjonen ikke nekte å ta imot barnet.
Barn kan ikke utskrives før tiden uten samtykke fra barneverntjenesten.
Uenighet om inntak eller utskrivning
kan kreves avgjort av fylkesmannen i det fylket institusjonen ligger.
§ 5-5 oppheves.
§ 5-6 skal lyde:
§ 5-6 Samarbeid med institusjoner som hører under andre lover
For barn som det blir vurdert å
plassere i en institusjon under en annen lov, skal statlig regional
barnevernmyndighet sørge for at det blir etablert et samarbeid mellom
barneverntjenesten, regional myndighet og disse institusjonene. Kongen kan
gi regler om samarbeidsordninger, herunder om plikt til å delta i
samarbeidsgrupper, inntaksteam o.l.
§ 5-7 første ledd skal lyde:
Fylkesmannen skal føre tilsyn med at
institusjoner som er omfattet av § 5-1 og private og kommunale institusjoner
som er godkjent etter § 5-8, drives i samsvar med denne loven og forskrifter
til loven.
§ 5-8 skal lyde:
§ 5-8 Private institusjoner og kommunale institusjoner
Private og kommunale institusjoner kan bare benyttes for barn som omfattes av loven dersom institusjonen er godkjent av statlig regional barnevernmyndighet. Institusjonen kan bare godkjennes dersom den drives i samsvar med denne loven og de forskrifter som gjelder for den, og ellers drives på en forsvarlig måte. Avgjørelser om godkjenning etter denne loven er enkeltvedtak og kan påklages til statlig sentral barnevernmyndighet. Departementet kan gi nærmere forskrifter om godkjenningsordningen, herunder om vilkår for godkjenning, og om klageordningen.
Departementet kan gi forskrifter om
regnskapsføring og om innsyn for offentlige myndigheter i regnskapene.
§ 5-9 overskriften skal lyde:
§ 5-9 Rettigheter under opphold i institusjon som er omfattet av § 5-1 og
private og kommunale institusjoner som er godkjent etter § 5-8
§ 5-10 skal lyde:
§ 5-10 Generelle krav til institusjoner
For å sikre en forsvarlig standard på
de institusjoner som er omfattet av § 5-1, kan departementet gi forskrifter
om hvilke krav som skal stilles til institusjonene, herunder faglige krav og
krav til bygninger, utstyr og bemanning.
§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2 Anvendelse av forvaltningsloven på private institusjoner
For private institusjoner som er
godkjent etter § 5-8 gjelder forvaltningsloven for klientsaker, med de
særregler som er fastsatt i denne loven, jf. § 6-1.
§ 6-9 tredje ledd oppheves.
§ 6-9 fjerde ledd blir tredje ledd og skal lyde:
Ved oversittelse av fristene kan
fylkesmannen ilegge kommunen mulkt. Det samme gjelder ved oversittelse av
fristen nevnt i § 4-2. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen
av ordningen og om mulktens størrelse.
§ 6-10 annet ledd skal lyde:
Den som skal ansettes i en institusjon
som er omfattet av § 5-1, eller i en privat eller kommunal institusjon som
er godkjent etter § 5-8, skal legge fram tilfredsstillende politiattest.
Det kan kreves politiattest også fra andre som utfører oppgaver for
institusjonen, og som har direkte kontakt med barn og unge som oppholder seg
der.
§ 8-2 skal lyde:
§ 8-2 Statlig regional barnevernmyndighets ansvar
Statlig regional barnevernmyndighet
skal yte tjenester etter denne loven til alle som oppholder seg i regionen.
§ 8-3 skal lyde:
§ 8-3 Avgjørelse av tvister
Oppstår det tvist mellom kommuner om
anvendelse av § 8-1, kan kommunene kreve at fylkesmannen avgjør tvisten.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om behandlingsmåten.
§ 9-4 skal lyde:
§ 9-4 Statlig regional barnevernmyndighets økonomiske ansvar for barneverntjenesten
Når det gjelder barn under 20 år som
blir plassert i fosterhjem eller institusjon, skal statlig regional
barnevernmyndighet dekke den del av kommunens utgifter som overstiger det
kommunen plikter å betale etter § 9-5.
§ 9-5 skal lyde:
§ 9-5 Statlig regional barnevernmyndighets rett til å kreve refusjon fra kommunen
Den kommune som har søkt om inntak for
et barn i institusjon, skal yte delvis refusjon av oppholdsutgifter til
statlig regional barnevernmyndighet etter satser som fastsettes i
forskrifter gitt av departementet. Det kan også fastsettes satser for
kommunal refusjon ved inntak i institusjon med tilknyttet spesialisttjeneste
etter denne loven. Departementet kan gi forskrifter om dette.
§ 9-6 skal lyde:
§ 9-6 Statlig regional barnevernmyndighets rett til å kreve refusjon fra en annen region
En statlig regional
barnevernmyndighets utgifter for et barn som ved innskrivningstidspunktet
har bosted i en annen region, skal dekkes av statlig regional
barnevernmyndighet i den regionen der barnet bor. Departementet kan gi
nærmere forskrifter om retten til å kreve refusjon.
§ 9-7 skal lyde:
§ 9-7 Tilskudd fra staten
Staten gir årlige tilskudd til delvis
dekning av kommunenes utgifter til barneverntjenesten.
§ 9-8 skal lyde:
§ 9-8 Statstilskudd for utgifter til flyktningebarn og asylsøkende barn
Staten gir et tilskudd til kommunene til dekning av utgifter for flyktningebarn og asylsøkende barn som er kommet til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar.
Tilskudd gis også ved
omsorgsovertakelse etter § 4-8 annet og tredje ledd og § 4-12 for barn i
mottak for asylsøkere og flyktninger som er kommet til landet med foreldre
eller andre med foreldreansvar.
I lov 19. juni 1997 nr. 62 om
familievernkontorer gjøres følgende endring:
§ 2 skal lyde:
§ 2 Statlig regional familievernmyndighets oppgaver
Familievernkontorene drives av den statlige regionale familievernmyndigheten eller den som statlig regional familievernmyndighet inngår avtale med om drift av familievernkontor. De kontorer det inngås slik avtale med, faller inn under denne loven.
Statlig regional familievernmyndighet
skal sørge for at familieverntjenesten finnes i regionen, og på forsvarlig
måte planlegge, dimensjonere og organisere tjenesten.
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om
grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende
endring:
§ 13-2 skal lyde:
§ 13-2 Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernloven
Fylkeskommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her for barn og unge i institusjonar i fylkeskommunen som statleg regional barnevernmyndigheit har ansvaret for etter barnevernloven § 5-1. Det same gjeld private og kommunale institusjonar som er godkjende etter barnevernloven § 5-8. Statleg regional barnevernmyndigheit skal sørgje for nødvendige lokale til opplæringa.
Departementet kan gi nærmare
forskrifter eller pålegg i enkelttilfelle om ansvaret til fylkeskommunen.
Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer.
| 1. | Ved ikraftsettingen av denne loven går fylkeskommunens virksomhet innen barnevernet med tilknyttede eiendeler, rettigheter og forpliktelser over til staten. Staten skal ikke betale vederlag for dens erverv etter første punktum. Departementet utpeker de regionale enheter som på statens vegne skal overta de enkelte virksomheter innen barnevernet og familievernet med tilhørende eiendeler, rettigheter og forpliktelser. |
| 2. | Fra vedtakelsen av denne lov, skal fylkeskommunen gi staten innsyn i og tilgang til fylkeskommunens virksomhet. |
| 3. | Departementet og den enkelte fylkeskommune skal sammen utarbeide en plan for den nærmere overføringen av barnevernet og familievernet. Planen skal blant annet angi de enkelte virksomheter innen barnevernet og familievernet med spesifisering av tilhørende eiendeler, rettigheter og forpliktelser som staten overtar. Departementet kan gi nærmere regler om utarbeidelsen og innholdet av planene. Dersom det til fylkeskommunenes virksomhet innen barnevernet og familievernet er knyttet eiendeler eller rettigheter som åpenbart ikke har naturlig sammenheng med virksomhetens behov, og det er rimelig at fylkeskommunen beholder eiendelen eller rettigheten, kan det besluttes at eiendelen eller rettigheten ikke skal gå over til staten. Ved uenighet kan staten og den enkelte fylkeskommune kreve at spørsmålet om en eiendel, rettighet eller forpliktelse går over til staten, og andre spørsmål partene er uenige om, avgjøres av en nemnd. Spørsmålet om staten skal overta konkrete gjeldsforpliktelser, kan ikke bringes inn for eller avgjøres av nemnda. Nemnda skal ha syv medlemmer. Departementet oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer for disse. Kommunenes Sentralforbund oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer for disse. I tillegg utpeker førstelagmannen i Borgarting lagmannsrett leder for nemnda og lederens varamedlem. Nemndas leder og lederens varamedlem skal ha de egenskapene som er fastsatt for dommere, jf. domstolloven § 53 jf. § 54 annet ledd. Nemnda skal begrunne sine avgjørelser. Departementet kan gi nærmere regler om nemndas virksomhet. Staten dekker utgiftene til nemndas virksomhet. |
| 4. | Søksmål om overgang av eiendeler, rettigheter eller forpliktelser etter nr. 3 kan ikke reises før muligheten for nemndsbehandling etter nr. 3 tredje ledd er utnyttet. Frist for søksmål er 6 måneder fra det tidspunkt nemnda har truffet avgjørelse i saken. |
| 5. | Når staten i medhold av nr. 3 første ledd overtar gjeld eller andre forpliktelser, er dette frigjørende for fylkeskommunen. Kreditorer og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet. |
| 6. | Offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser mv. som gjelder for de virksomheter med tilknyttede eiendeler og rettigheter staten overtar, blir ved overføringen overført til staten. Omregistrering i grunnboken og andre offentligrettslige registre i samband med overføringen skjer ved navneendring. |
| Kongen | kan i forskrift gi nærmere overgangsregler. |
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringen gjøre en
evaluering av Oslo to år fra endringene i barnevernloven og
familievernkontorloven trer i kraft.
Stortinget ber Regjeringen om å anmode
kommunene å opprette et Samarbeidsorgan for lokale tjenester (SLT) bestående
av representanter fra f.eks barnevern, skole, barnehage, politi, helsevesen,
frivillige organisasjoner og politikere.
Stortinget ber Regjeringen fremme de
lovendringer som er nødvendig for at taushetsplikten i barnevernsaker ikke
skal være til hinder for et samarbeid med andre etater.
Presidenten: B, C og D blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.