Etter at det var ringt til votering i
5 minutt, sa
Presidenten: Odelstinget går då til
votering i sakene på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak til
lov
om beskyttelse av design (designloven)
Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser
§ 1 Enerett til design
Den som har frembrakt en design
(designeren), eller den som designerens rett har gått over til, kan ved
registrering oppnå enerett til å utnytte designen etter bestemmelsene i
denne loven (designrett).
Registrering av en design utelukker
ikke beskyttelse etter annen lovgivning hvis vilkårene for beskyttelse etter
annen lovgivning er oppfylt, herunder beskyttelse etter lov 3. mars 1961 nr.
4 om varemerker, lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker, lov 12. mai 1961
nr. 2 om opphavsrett til åndsverk mv. og lov 15. desember 1967 nr. 9 om
patenter.
§ 2 Definisjoner
I loven her forstås med
| 1. | design:
utseendet til et produkt eller en del av et produkt som særlig følger av de karakteriserende
trekkene ved linjene, konturene, fargene, formen, strukturen eller materialet
til produktet eller produktets ornamentering. |
| 2. | produkt:
en industrielt eller håndverksmessig fremstilt gjenstand, herunder deler som
er bestemt til å inngå i et sammensatt produkt, emballasje, utstyr, grafiske
symboler og typografiske skrifttyper, men ikke edb-programmer. |
| 3. | sammensatt
produkt: et produkt som består av flere bestanddeler som kan skiftes ut, slik
at produktet kan tas fra hverandre og settes sammen igjen.
|
§ 3 Nyhet og individuell karakter
Designrett kan bare oppnås hvis
designen er ny og har individuell karakter.
En design anses som ny hvis ingen
identisk design har blitt allment tilgjengelig før den dagen da søknaden ble
innlevert (søknadsdagen) eller før prioritetsdagen, hvis det er påberopt
prioritet etter § 16. En design skal anses som identisk med en annen design
hvis de karakteriserende trekkene bare skiller seg fra hverandre på
uvesentlige punkter.
En design anses å ha individuell
karakter hvis helhetsinntrykket designen gir den informerte brukeren,
skiller seg fra helhetsinntrykket en slik bruker får av annen design som har
blitt allment tilgjengelig før den dagen som er nevnt i annet ledd. Ved
vurderingen av om designen har individuell karakter, skal det tas hensyn til
hvor stor frihet designeren hadde ved utviklingen av designen.
§ 4 Sammensatte produkter
Designen til en bestanddel av et
sammensatt produkt anses bare for å være ny og ha individuell karakter i den
grad
| 1. | bestanddelen
er synlig under normal bruk av det sammensatte produktet, og |
| 2. | den
synlige delen av bestanddelen oppfyller vilkårene om nyhet og individuell karakter.
|
Med normal bruk forstås sluttbrukerens
anvendelse av det sammensatte produktet, med unntak av vedlikehold, service
eller reparasjon av produktet.
§ 5 Designens allmenne tilgjengelighet
En design er allment tilgjengelig
etter loven her hvis den har blitt offentliggjort ved registrering eller på
annen måte. Det samme gjelder hvis designen har blitt utstilt, utnyttet
kommersielt eller blitt kjent på annen måte.
Designen anses likevel ikke for å ha
blitt allment tilgjengelig hvis
| 1. | fagkretsene
innenfor den aktuelle sektoren i EØS gjennom sin alminnelige næringsvirksomhet
ikke med rimelighet kunne ha fått kjennskap til designen gjennom omstendigheter
som nevnt i første ledd før søknadsdagen eller før prioritetsdagen, hvis det
er påberopt prioritet etter § 16, eller |
| 2. | andre
har fått kjennskap til designen under en underforstått eller uttrykkelig forutsetning
om fortrolighet.
|
§ 6 Handlinger som ikke ødelegger nyheten (nyhetsfrist)
Designen anses ikke for å ha blitt
allment tilgjengelig etter § 5 hvis den tidligst tolv måneder før den dagen
som er nevnt i § 3 annet ledd, er gjort allment tilgjengelig
| 1. | av
designeren eller den som designerens rett har gått over til, |
| 2. | av
andre på grunnlag av opplysninger som er gitt eller handlinger som er foretatt
av designeren eller den som designerens rett har gått over til, eller |
| 3. | som
følge av misbruk i forhold til designeren eller den som designerens rett har
gått over til.
|
§ 7 Design som strider mot offentlige interesser og andres rettigheter
En design kan ikke registreres hvis
den
| 1. | strider
mot offentlig orden eller moral, eller |
| 2. | uten
tillatelse inneholder et våpen eller annet tegn som er omfattet av straffeloven
§ 328 første ledd nr. 4 og annet ledd, et statsflagg eller et offentlig kontroll-
eller garantimerke for produkter av samme eller liknende slag som produktene
designen gjelder, eller noe som er egnet til å oppfattes som et slikt tegn, flagg
eller merke. |
Designrett kan ikke oppnås hvis
designen kolliderer med en design i en tidligere søknad om designrett her i
landet som ikke var allment tilgjengelig før søknadsdagen for den nye
søknaden eller før prioritetsdagen, hvis det er påberopt prioritet etter §
16, men som blir gjort offentlig på et senere tidspunkt.
Designrett kan heller ikke oppnås hvis
designen krenker en annens rett her i landet til
| 1. | et
varekjennetegn, firma eller annet forretningskjennetegn, |
| 2. | et
åndsverk eller et fotografisk bilde, eller |
| 3. | en
betegnelse som er beskyttet ved forskrift etter lov 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll
med landbruksvarer mv.
|
§ 8 Design som er bestemt av teknisk funksjon
Designrett kan ikke oppnås for de
trekkene ved et produkts utseende
| 1. | som
bare er bestemt av teknisk funksjon, eller |
| 2. | som
må gjengis i nøyaktig form og dimensjon for at produktet skal kunne kobles mekanisk
til eller plasseres i, rundt eller mot et annet produkt, slik at begge produktene
fyller sin funksjon. |
Designrett kan likevel oppnås for
design av gjensidig utskiftbare produkter som kan bygges eller kobles sammen
på forskjellige måter i et modulsystem.
§ 9 Designrettens innhold og omfang
Designretten innebærer at ingen kan
utnytte designen uten samtykke fra innehaveren av designretten
(designhaveren), med de unntakene som følger av §§ 10 til 12. Slik
utnyttelse gjelder særlig det å tilvirke, utby, bringe i omsetning, innføre,
utføre eller bruke et produkt som designen inngår i eller anvendes på, samt
det å lagre et produkt med formål som nevnt.
Designretten omfatter enhver design
som ikke gir den informerte brukeren et annet helhetsinntrykk. Ved
vurderingen av omfanget av designretten skal det tas hensyn til hvor stor
frihet designeren hadde ved utviklingen av designen.
§ 10 Unntak fra designretten
Designretten er ikke til hinder for at
designen
| 1. | utnyttes
i privat og ikke-kommersielt øyemed, |
| 2. | utnyttes
til eksperimentelle formål, eller |
| 3. | gjengis
med det formål å sitere eller undervise, forutsatt at handlingen er i samsvar
med god forretningsskikk og ikke i urimelig grad skader den normale utnyttelsen
av designen, samt at kilden blir oppgitt.
|
§ 11 Utstyr på skip og luftfartøy
Designretten er ikke til hinder for
| 1. | utnyttelse
av utstyr på skip og luftfartøy som hører hjemme i en annen stat, hvis fartøyet
oppholder seg midlertidig her i landet, |
| 2. | innføring
til Norge av reservedeler og tilbehør for reparasjon av slike fartøy samt gjennomføring
av reparasjoner.
|
§ 12 Konsumpsjon av designretten
Designretten er ikke til hinder for
utnyttelse av designbeskyttede produkter som er brakt i omsetning innenfor
EØS av designhaveren eller med dennes samtykke.
Kapittel 2 Søknad om registrering av design
§ 13 Søknaden om registrering
En søknad om registrering av design
skal innleveres skriftlig til Patentstyret.
Søknaden skal oppgi søkerens navn og
adresse, produktet eller produktene som designen gjelder, og inneholde
bilder som tydelig viser designen.
Hvis søkeren også innleverer en modell
av designen før den blir registrert, er det modellen som skal anses å vise
designen.
Søknaden skal oppgi hvem som har
frembrakt designen. Designerens navn skal innføres i designregistret. Om
designen er et resultat av et samarbeid mellom flere designere i en gruppe,
kan en angivelse av gruppens navn erstatte angivelsen av hver enkelt
designer.
Søknaden skal i tillegg oppfylle de
kravene som er fastsatt av Kongen ved forskrift. Det skal betales fastsatt
avgift.
§ 14 Endring av søknaden
En søknad om registrering av design
kan ikke endres til å gjelde et annet produkt enn angitt i søknaden.
Designen i en søknad kan bare endres hvis designen i endret form beholder
sin identitet og oppfyller vilkårene for registrering.
§ 15 Søknad om registrering av mer enn én design (samregistrering)
En søknad kan omfatte mer enn én
design hvis produktene som designene gjelder, tilhører samme klasse etter
Locarnoavtalen 8. oktober 1968 om internasjonal klassifisering av design.
§ 16 Prioritet
Den som har innlevert en søknad om
beskyttelse av design i Norge eller i en stat tilsluttet Pariskonvensjonen
20. mars 1883 om beskyttelse av industriell eiendomsrett eller avtale 15.
april 1994 om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen), og
som innen seks måneder etter dette søker om designrett her i landet, kan
kreve at den nye søknaden skal anses som innlevert samtidig som den første
søknaden.
Den som har vist frem en design på en
offisiell eller offisielt anerkjent internasjonal utstilling som nevnt i
konvensjon 22. november 1928 om internasjonale utstillinger, og som innen
seks måneder etter dette søker om designrett her i landet, kan kreve at
søknaden skal anses som innlevert på den dagen da designen første gang ble
vist frem på utstillingen.
Kongen kan ved forskrift fastsette
nærmere vilkår for retten til å kreve prioritet. Kongen kan også fastsette
at prioritet kan kreves i andre tilfeller enn nevnt i første og annet ledd.
§ 17 Vilkår for registrering
Patentstyret skal påse at søknaden
oppfyller kravene i §§ 13 til 15. Patentstyret skal også påse at søknaden
gjelder en design som nevnt i § 2 nr. 1, og at vilkårene i § 7 første ledd
er oppfylt.
I den utstrekning det er bestemt i
forskrift fastsatt av Kongen, skal Patentstyret etter forespørsel fra
søkeren i tillegg undersøke om det finnes andre forhold som kan hindre
designrett, og i tilfelle orientere søkeren om det. For undersøkelsen skal
det betales fastsatt avgift.
§ 18 Registrering og kunngjøring
Hvis søknaden oppfyller vilkårene som
nevnt i § 17 første ledd, skal designen registreres og registreringsbrev
sendes til søkeren. Registreringen av en design skal kunngjøres.
Registreringen kan likevel utsettes i
inntil seks måneder fra den dagen som er nevnt i § 3 annet ledd, såfremt
søkeren ber om det i søknaden.
§ 19 Retting av søknaden
Hvis søknaden ikke oppfyller vilkårene
som nevnt i § 17 første ledd, skal Patentstyret gi søkeren melding om dette
og informere om virkningen manglene kan få. Søkeren skal gis en rimelig
frist for uttalelse og om mulig retting av manglene.
Om manglene blir rettet innen den
fristen som Patentstyret setter, skal søknaden regnes som innlevert den
dagen da den kom inn til Patentstyret. Søknaden regnes likevel ikke som
innlevert før bilder eller modell av designen har kommet inn til
Patentstyret.
Hvis søkeren ikke har uttalt seg eller
rettet manglene innen fristens utløp, skal søknaden henlegges.
Behandlingen av en henlagt søknad skal
gjenopptas hvis søkeren uttaler seg eller retter manglene innen to måneder
etter utløpet av fristen. Det skal betales fastsatt avgift. Behandlingen
av en søknad kan bare gjenopptas én gang.
§ 20 Avslag
Hvis søknaden har mangler som ikke
blir rettet etter reglene i § 19, og designen ikke kan registreres i endret
form etter § 14 annet punktum, skal søknaden avslås. Dette gjelder ikke
hvis Patentstyret finner at søkeren bør gis en ny frist for retting.
Kapittel 3 Offentlighet og opplysningsplikt
§ 21 Innsyn i dokumentene i søknadssaken
Enhver kan fra og med søknadsdagen
kreve innsyn i søknaden med vedlegg og alle dokumenter i saken, om ikke
annet er bestemt i annet til femte ledd.
Det kan ikke kreves innsyn i
dokumenter som kan avsløre designens utseende, før designen er registrert
etter § 18. Når seks måneder har gått fra den dagen som er nevnt i § 3
annet ledd, skal dokumentene være offentlige selv om designen ikke er
registrert. Er søknaden henlagt eller avslått, gjelder innsynsretten bare
hvis søkeren ber om gjenopptakelse, klager på avgjørelsen eller krever
oppreisning.
Hvis søkeren krever det, skal
dokumentene som kan avsløre designens utseende, være offentlige tidligere
enn det som følger av annet ledd.
Opplysninger om
forretningshemmeligheter kan unntas fra offentlighet hvis søkeren krever det.
Når slikt krav er innlevert, blir opplysningene ikke offentlige før kravet
er endelig avslått. Opplysninger som har betydning for om designrett kan
oppnås eller for designrettens omfang eller varighet, kan ikke unntas fra
offentlighet.
Dokument som Patentstyret har
utarbeidet for sin egen interne saksforberedelse, kan unntas fra
offentlighet.
§ 22 Opplysningsplikt for designsøker
En søker som påberoper seg
designsøknaden overfor en annen før designen har blitt allment tilgjengelig,
skal etter forespørsel la vedkommende gjøre seg kjent med dokumentene i
søknaden.
Den som ved direkte henvendelse eller
i annonser eller på annen måte har gjort det kjent for utenforstående at det
er søkt om eller gitt designrett, uten å oppgi søknadens eller
registreringens nummer, skal uten unødig opphold etter forespørsel opplyse
om nummeret. Den som har gitt opplysninger som kan gi inntrykk av at det er
søkt om eller gitt designrett, skal uten unødig opphold etter forespørsel
opplyse om designen er registrert eller søkt registrert.
Kapittel 4 Designregistreringens gyldighetstid
§ 23 Registreringens varighet
Designregistreringen gjelder i den
eller de periodene på fem år som søknaden er innlevert for, regnet fra
søknadsdagen. Registrering som gjelder for en kortere periode enn tjuefem
år, kan fornyes for ytterligere femårsperioder til sammenlagt tjuefem år.
Hver periode løper fra utgangen av den forrige perioden.
Registreringen gjelder i høyst fem år
for en design til en bestanddel som brukes til å reparere et sammensatt
produkt for å gi det tilbake sitt opprinnelige utseende (reservedeler).
§ 24 Fornyelse av registreringen
Krav om fornyelse innleveres skriftlig
til Patentstyret tidligst ett år før og senest seks måneder etter
registreringsperiodens utløp. Det skal betales fastsatt avgift. Blir
kravet om fornyelse innlevert etter utløpet av registreringsperioden, skal
det betales en tilleggsavgift.
Innbetaling av fornyelsesavgift med
angivelse av designens registreringsnummer innen fristene i første ledd skal
anses som et krav om fornyelse.
Fornyelsen av en registrering skal
innføres i designregistret og kunngjøres.
Kapittel 5 Overprøving og ugyldighet mv.
§ 25 Administrativ overprøving og domstolprøving
En designregistrering skal helt eller
delvis oppheves av Patentstyret eller kjennes ugyldig av en domstol etter
bestemmelsene i §§ 26 til 28, hvis designen ikke oppfyller vilkårene i §§ 2
til 8. Hvis designen er registrert for en som ikke har retten til designen,
skal registreringen oppheves etter bestemmelsene i §§ 26 og 27, eller
overføres til rett innehaver etter §§ 29 og 30.
Registreringen kan ikke oppheves eller
kjennes ugyldig på det grunnlaget at designhaveren bare har retten til en
andel av designen.
§ 26 Frister og krav om sakstilknytning
Krav om administrativ overprøving kan
fremmes av enhver så lenge registreringen består, om ikke annet er bestemt i
annet og tredje ledd.
Et krav om administrativ overprøving
kan bare fremmes av
| 1. | den
som påstår å ha retten til designen, hvis kravet er begrunnet med at designhaveren
ikke har retten til designen. |
| 2. | den
som søker om eller har den eldre rettigheten, hvis kravet er begrunnet med at
registreringen krenker rettigheter nevnt i § 7 annet og tredje ledd. |
| 3. | departementet
eller av den personen eller det organet som berøres av bruken, hvis kravet er
begrunnet med at registreringen krenker rettigheter nevnt i § 7 første ledd nr.
2. |
Er kravet begrunnet med at
designhaveren ikke har retten til designen, må det settes frem senest ett år
etter at den som fremmer kravet, fikk kjennskap til registreringen og de
øvrige forholdene som kravet bygger på. Var designhaveren i god tro da
designen ble registrert, eller da registreringen ble overført til
designhaveren, kan kravet ikke fremmes senere enn tre år etter
registreringen eller overføringen.
Første til tredje ledd gjelder
tilsvarende for søksmål om ugyldighet.
Søksmål om ugyldighet kan reises også
etter at registreringen er bortfalt, eller etter at det er gitt avkall på
registreringen. Den som reiser søksmål i slike tilfeller, må ha rettslig
interesse i saken.
Hvis krav om administrativ overprøving
med påstand om at designhaveren ikke har retten til designen er fremmet for
Patentstyret innen fristen i tredje ledd, kan søksmål om spørsmålet uten
hensyn til tredje ledd reises innen fristen som er fastsatt av Patentstyret
etter § 29 tredje ledd.
§ 27 Innlevering og behandling av krav om administrativ overprøving
Et krav om administrativ overprøving
skal innleveres skriftlig til Patentstyret og
| 1. | oppgi
navnet og adressen til den som har innlevert kravet, |
| 2. | oppgi
registreringen og eventuelt hvilken design i registreringen som kreves overprøvd,
|
| 3. | oppgi
hvilke grunner kravet bygger på, og |
| 4. | inneholde
nødvendig dokumentasjon av forhold som påberopes til støtte for kravet. |
Kravet skal i tillegg oppfylle de
vilkårene som er fastsatt av Kongen ved forskrift. Det skal betales
fastsatt avgift.
Hvis kravet ikke oppfyller vilkårene i
første ledd og § 26, skal Patentstyret gi en rimelig frist for uttalelse og
om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av
fristen, skal kravet avvises hvis ikke Patentstyret finner at det bør gis en
ny frist for retting.
Er kravet om overprøving fremmet av
andre enn designhaveren, skal Patentstyret snarest mulig gi designhaveren
melding om kravet med en rimelig frist for uttalelse.
Er det innlevert to eller flere krav
om overprøving av samme registrering, kan Patentstyret slå sakene sammen til
én sak hvis det ikke fremsettes en saklig begrunnet innvending mot dette.
Patentstyret kan ta hensyn til forhold
som ikke er berørt i kravet om overprøving. Er et krav om overprøving
trukket tilbake, kan Patentstyret fortsette behandlingen av saken hvis det
foreligger særlige grunner. Leddet her gjelder bare så langt det er
forenlig med § 26 annet ledd.
Enhver kan kreve innsyn i dokumentene
i sak om administrativ overprøving. Bestemmelsene i § 21 fjerde og femte
ledd gjelder tilsvarende.
§ 28 Endring av en registrert design
Registreringen av en design kan
oppheves delvis av Patentstyret hvis designen i endret form beholder sin
identitet og oppfyller vilkårene for registrering, og designhaveren har bedt
om eller samtykket til endringen.
Registreringen av en design kan på
samme vilkår kjennes delvis ugyldig av en domstol.
Den endrede designen innføres i
designregistret, og nytt registreringsbrev sendes designhaveren. Melding om
endringen med bilder av designen i endret form skal kunngjøres.
§ 29 Retten til designen
Den som i sak om administrativ
overprøving godtgjør å ha retten til en design som er registrert for en
annen, kan kreve registreringen overført i stedet for opphevet.
Godtgjør noen å ha retten til en
design i en søknad som er innlevert av en annen, skal Patentstyret overføre
søknaden. Den som søknaden overføres til, skal betale ny søknadsavgift.
Finner Patentstyret et spørsmål som
nevnt i første og annet ledd tvilsomt, kan den som påstår å ha retten til
designen, oppfordres til å reise søksmål innen en rimelig frist. Blir
søksmål ikke reist innen fristen, kan Patentstyret sette påstanden ut av
betraktning. Den som har fremmet påstanden, skal gjøres oppmerksom på
dette.
§ 30 Søksmål om overføring av en søknad eller registrering
Den som påstår å ha retten til en
design i en søknad som er innlevert av en annen, eller en design som er
registrert for en annen, kan reise søksmål for domstolene om overføring av
søknaden eller registreringen. Søksmål om overføring av en registrering må
reises innen fristen i § 26 tredje ledd, jf. sjette ledd.
§ 31 Rett til fortsatt utnyttelse
Har den som blir frakjent en
registrering etter §§ 29 eller 30 i god tro begynt å utnytte designen her i
landet eller gjort omfattende forberedelser til dette, kan vedkommende
fortsette eller begynne utnyttelsen mot rimelig vederlag og på rimelige
vilkår for øvrig. Denne retten gjelder på samme vilkår for innehavere av
registrerte lisenser.
Rettigheter etter første ledd kan bare
gå over til andre sammen med den virksomheten der retten er oppstått, eller
der utnyttelsen var ment å skulle skje.
§ 32 Forholdet mellom saker for Patentstyret og domstolene
Pågår sak for Patentstyret om
overføring av en søknad, kan Patentstyret ikke endre, henlegge, avslå eller
innvilge søknaden før saken om overføring er endelig avgjort. Gjelder saken
retten til en design i en registrering, kan registreringen ikke oppheves,
endres eller slettes før nevnte tidspunkt.
Er det reist søksmål for domstolene om
retten til designen, skal Patentstyret utsette behandlingen av sak om
registrering, oppheving eller overføring inntil søksmålet er rettskraftig
avgjort. Er det reist søksmål om ugyldighet, skal Patentstyret utsette
behandlingen av sak om oppheving inntil nevnte tidspunkt.
Den som har fremmet krav om
administrativ overprøving, kan ikke reise søksmål om ugyldighet eller
overføring mens saken pågår for Patentstyret.
§ 33 Oppheving av eget tiltak
Hvis en registrering av en design, en
fornyelse eller en endring av en registrering har skjedd ved en åpenbar
feil, kan Patentstyret av eget tiltak helt eller delvis oppheve innføringen.
Innehaveren av registreringen skal gis
melding med rimelig frist for uttalelse før oppheving finner sted.
§ 34 Slettelse av registreringen
Registreringen skal slettes fra
designregistret etter utløpet av registreringsperioden hvis den ikke blir
fornyet, ikke kan fornyes eller hvis designhaveren fremmer et skriftlig krav
om slettelse.
Er det reist søksmål om overføring av
registreringen eller tatt utlegg i designretten, kan registreringen ikke
slettes etter krav fra designhaveren før søksmålet er rettskraftig avgjort,
eller utlegget er falt bort.
§ 35 Innføring i designregistret og kunngjøring
Er det fremmet krav om administrativ
overprøving av en registrering eller reist søksmål om ugyldighet eller
overføring av en registrering, skal dette innføres i designregistret og
kunngjøres. Når saken er endelig avgjort, skal utfallet innføres i
designregistret og kunngjøres.
Oppheving av en registrering etter §
33 og slettelse av en registrering etter § 34 skal innføres i
designregistret og kunngjøres.
Rett til fortsatt utnyttelse etter §
31 skal innføres i designregistret og kunngjøres hvis en av partene ber om
det.
Kapittel 6 Klage mv.
§ 36 Klage over avgjørelse i Patentstyrets første avdeling
Avgjørelsen i Patentstyrets første
avdeling av en designsøknad eller et krav om at en internasjonal
designregistrering skal ha virkning i Norge, kan påklages av søkeren til
Patentstyrets annen avdeling hvis avgjørelsen har gått søkeren imot.
Avgjørelsen av en sak om administrativ
oppheving etter § 25 kan påklages til Patentstyrets annen avdeling av den
parten som avgjørelsen har gått imot. Blir et krav etter § 29 om overføring
av en søknad eller registrering innvilget, kan avgjørelsen påklages til
Patentstyrets annen avdeling av søkeren eller designhaveren.
Avgjørelsen om å oppheve en innføring
etter § 33, kan påklages til Patentstyrets annen avdeling av innehaveren.
Avgjørelsen om å avvise eller avslå et
krav om
| 1. | gjenopptakelse
etter § 19 fjerde ledd, |
| 2. | unntak
fra offentlighet etter §§ 21 fjerde ledd, 27 sjette ledd og 38 femte ledd, |
| 3. | innsyn
i dokumenter i saker etter loven her, |
| 4. | fornyelse
av en designregistrering etter § 24, eller |
| 5. | oppreisning
etter § 50, kan påklages til Patentstyrets annen avdeling av den som har fremsatt
kravet. |
Andre avgjørelser i Patentstyrets
første avdeling kan ikke påklages.
§ 37 Innlevering av klage
En klage må være innlevert skriftlig
til Patentstyret innen to måneder etter den dagen da melding om avgjørelsen
ble sendt vedkommende part. Klagen skal oppgi
| 1. | klagerens
navn og adresse, |
| 2. | avgjørelsen
som det klages over, |
| 3. | hvilken
endring som ønskes i avgjørelsen, og |
| 4. | hvilke
grunner klagen bygger på. |
Klagen skal i tillegg oppfylle de
vilkårene som er fastsatt av Kongen ved forskrift. Fastsatt klageavgift
skal betales.
§ 38 Behandling av klage
Andre parter i saken skal snarest
mulig gis melding om klagen med en rimelig frist for uttalelse.
Er vilkårene for å behandle klagen
oppfylt, kan Patentstyrets første avdeling oppheve eller endre avgjørelsen
hvis den finner det klart at klagen er begrunnet. Blir det ikke truffet
slik avgjørelse, skal sakens dokumenter sendes til Patentstyrets annen
avdeling. Gir Patentstyrets første avdeling en uttalelse til annen
avdeling, skal en kopi sendes til partene.
Hvis vilkårene for å behandle klagen
ikke er oppfylt, skal klageren gis en rimelig frist for uttalelse og om
mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av
fristen, skal klagen avvises hvis ikke Patentstyrets annen avdeling finner
at det bør gis en ny frist for retting.
Tas klagen under behandling, skal
Patentstyrets annen avdeling foreta de undersøkelser som klagen gir grunn
til. Den kan ta hensyn til forhold som ikke er berørt i klagen. Er klagen
trukket tilbake, kan Patentstyret fortsette behandlingen av saken hvis det
foreligger særlige grunner. Leddet her gjelder bare så langt det er
forenlig med § 26 annet ledd.
Enhver kan kreve innsyn i dokumentene
i klagesaken. Bestemmelsene i § 21 fjerde og femte ledd gjelder
tilsvarende.
§ 39 Domstolprøving av avgjørelser i Patentstyrets annen avdeling
Avgjørelse fra Patentstyret kan bare
bringes inn for domstolene hvis klageretten etter § 36 har blitt brukt, og
Patentstyrets annen avdeling har avgjort klagen. Forrige punktum berører
ikke retten til å reise søksmål om ugyldighet eller overføring etter §§ 25
og 30.
Avgjørelsen i Patentstyrets annen
avdeling av klagesak kan bringes inn for domstolene av den parten som
avgjørelsen har gått imot, om ikke annet følger av tredje ledd. Søksmål må
være reist innen to måneder etter den dagen da melding om avgjørelsen ble
sendt vedkommende part. Det kan ikke gis oppreisning mot oversittelse av
søksmålsfristen. Opplysning om søksmålsfristen skal inntas i meldingen om
avgjørelsen.
Avgjørelsen i Patentstyrets annen
avdeling av sak om administrativ overføring av en søknad eller registrering
kan ikke bringes inn for domstolene. Det samme gjelder avgjørelse der
Patentstyrets annen avdeling avviser eller avslår et krav om administrativ
oppheving, eller opprettholder en avgjørelse i første avdeling om avvisning
eller avslag.
Kapittel 7 Erstatning og straff m.m.
§ 40 Erstatning for designinngrep
Den som forsettlig eller uaktsomt
utnytter en design i strid med loven her, skal gi den forurettede et
vederlag som svarer til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt
erstatning for ytterligere skade som utnyttelsen måtte ha medført.
Vederlaget kan nedsettes og
erstatningen lempes hvis det bare er lite å legge inngriperen til last.
Er utnyttelsen skjedd i god tro, kan
retten i den grad det finnes rimelig pålegge inngriperen å betale vederlag
og erstatning etter paragrafen her. Vederlaget og erstatningen kan ikke
overstige inngriperens antatte vinning.
§ 41 Tiltak for å hindre nye designinngrep
For å hindre nye designinngrep kan
retten etter krav fra den forurettede bestemme at produkter som er fremstilt
eller innført til Norge i strid med loven, eller gjenstander som utelukkende
kan brukes til designinngrep, skal endres på en bestemt måte, ødelegges
eller tas i forvaring for resten av beskyttelsestiden. Retten kan på samme
vilkår bestemme at produkter som er fremstilt eller innført til Norge i
strid med loven, i stedet skal utleveres til den forurettede mot vederlag.
Første ledd kan ikke anvendes overfor
den som i god tro har ervervet slike produkter eller gjenstander eller
rettigheter i dem, og som ikke selv har begått designinngrep.
§ 42 Utnyttelse før registrering
Utnytter noen uten samtykke fra
søkeren en design som er søkt registrert, og skjer utnyttelsen etter at
dokumentene som viser designen har blitt offentlige etter § 21, gjelder §§
40 og 41 tilsvarende hvis søknaden fører til registrering. Vederlag og
erstatning for utnyttelse før registreringen er kunngjort etter § 18, skal
likevel alltid begrenses i samsvar med § 40 tredje ledd.
Foreldelsesfristen for krav etter
denne bestemmelsen begynner ikke å løpe før designen er registrert.
§ 43 Grunnlag for frifinnelse i sivile saker
I sivile saker om designinngrep kan
det bare bygges på at registreringen er ugyldig eller kan kreves overført
etter bestemmelsene i kapittel 5, hvis det først er avsagt rettskraftig dom
for ugyldighet eller overføring, eller hvis Patentstyret har truffet endelig
avgjørelse om oppheving eller overføring.
§ 44 Straff for designinngrep
Den som forsettlig utnytter en design
i strid med loven her, eller som medvirker til dette, straffes med bøter
eller med fengsel i inntil tre måneder.
Offentlig påtale finner bare sted hvis
den fornærmede ber om det.
§ 45 Straff og erstatning ved brudd på opplysningsplikten etter § 22
Den som forsettlig eller uaktsomt har
brutt opplysningsplikten etter § 22, straffes med bøter og skal i den grad
det finnes rimelig erstatte skaden som måtte ha oppstått.
Offentlig påtale finner bare sted hvis
den fornærmede ber om det.
Kapittel 8 Rettergangsbestemmelser
§ 46 Tvungent verneting
Følgende søksmål må reises ved Oslo
tingrett:
| 1. | Søksmål
om retten til en design som er søkt registrert etter loven her, jf. § 30. |
| 2. | Søksmål
om prøving av avgjørelse truffet i Patentstyrets annen avdeling som omtalt i
§ 39. |
| 3. | Søksmål
om ugyldighet eller om overføring av en registrering, jf. §§ 25 og 30. |
Oslo tingrett er verneting for søkere
og designhavere som ikke har bopel i Norge.
§ 47 Melding om søksmål
Den som reiser søksmål om ugyldighet
eller om overføring av en registrering, skal samtidig gi melding om det til
Patentstyret samt i rekommandert brev gi melding til enhver lisenshaver som
er innført i designregistret med adresse. En lisenshaver som reiser søksmål
om designinngrep, skal på tilsvarende måte gi melding om dette til den som
er innført i designregistret som designhaver, hvis adressen er angitt i
registret.
Dokumenterer saksøkeren ikke at de
nødvendige meldingene er gitt, kan retten sette en frist for å gi meldingene.
Oversittes fristen skal saken avvises.
§ 48 Oversendelse av dommer
Retten skal sende Patentstyret
utskrift av dommer i tvistemål etter loven her.
Kapittel 9 Forskjellige bestemmelser
§ 49 Fullmektig
Søker som ikke har bopel i Norge, skal
ha en fullmektig bosatt her til å representere seg i alt som angår søknaden.
Under behandlingen av sak om administrativ overprøving av en registrering
gjelder forrige punktum tilsvarende for designhaveren.
Designhaver som ikke har bopel i
Norge, skal ha en fullmektig bosatt her som kan motta meldinger fra
Patentstyret og forkynnelser og andre prosessuelle meldinger på dennes vegne.
Fullmektigens navn og adresse skal innføres i designregistret.
Har designhaveren ikke slik
fullmektig, kan forkynnelse skje med rekommandert brev til designhaveren
under den adressen som er innført i designregistret. I så fall gjelder
domstolloven § 178.
Hvis fullstendig adresse ikke er
innført i registret, kan forkynnelsen når sak reises, og ellers når retten
finner grunn til det, skje ved at dokumentet eller et utdrag rykkes inn i
Norsk lysingsblad og den tidende Patentstyret utgir, med opplysning om at
dokumentet kan hentes på rettens kontor. Domstolloven § 181 fjerde ledd
gjelder i så fall, likevel slik at tiden for innrykking i den tidende
Patentstyret utgir, trer i stedet for oppslagstidspunktet på rettsstedet.
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak
fra plikten til å ha fullmektig etter paragrafen her.
§ 50 Oppreisning
Den som overfor Patentstyret har
oversittet en frist fastsatt i eller i medhold av bestemmelsene i kapittel
2, 4 eller 6, og som følge av dette har lidt rettstap, skal når denne krever
det, gis oppreisning hvis det godtgjøres at vedkommende selv og eventuelt
fullmektigen har vist den aktsomhet som med rimelighet kan forventes.
Kravet må være innlevert skriftlig til Patentstyret innen to måneder etter
at hindringen som førte til fristoversittelsen opphørte, og senest fire
måneder etter fristens utløp. Innen samme frist skal den unnlatte
handlingen være foretatt. Det skal betales fastsatt avgift.
Første ledd gjelder ikke frister etter
§ 16 om prioritet. Det kan heller ikke gis oppreisning mot oversittelse av
fristen i § 37 for å klage på avgjørelser som nevnt i § 36 annet ledd.
§ 51 Om designregistret mv.
Patentstyret fører designregistret og
utgir en tidende der registreringer mv. kunngjøres.
Enhver har rett til å få se
designregistret og få bekreftet utskrift av det. For utskrifter skal det
betales fastsatt avgift.
For kopier av dokumenter som er
offentlige etter loven her, skal det betales fastsatt avgift.
§ 52 Forskrifter til loven (avgifter mv.)
Kongen kan ved forskrift gi nærmere
bestemmelser til utfylling og gjennomføring av loven her. Kongen kan blant
annet gi bestemmelser om
| 1. | omfanget
av Patentstyrets undersøkelse av søknader, |
| 2. | internasjonale
søknader og registreringer, |
| 3. | lengden
på frister etter loven, |
| 4. | deling
og sammenslåing av søknader og registreringer, |
| 5. | føring
av og innsyn i designregistret, og |
| 6. | avgiftssatser
og avgiftsbetaling. Kongen kan herunder fastsette avgifter for deling og sammenslåing
av søknader og registreringer.
|
§ 53 Lisens
En designhaver kan gi en annen rett
til å utnytte designen (lisens). Lisenshaveren kan ikke overdra retten
videre, med mindre avtalen med designhaveren gir rett til dette.
Inngår lisensen i en virksomhet, kan
den overdras sammen med virksomheten om ikke annet er avtalt. Den som
overdrar virksomheten, er fortsatt ansvarlig for at lisensavtalen oppfylles.
En lisens skal innføres i
designregistret og kunngjøres hvis en av partene ber om det. Det samme
gjelder hvis en registrert lisens er overdratt eller opphørt.
§ 54 Rettsvirkningen mv. av innføringer i designregistret
Søksmål som gjelder en
designregistrering, kan alltid reises mot den som står som innehaver i
designregistret, og meldinger som Patentstyret skal gi designhaveren, kan
alltid sendes til denne.
Er en designrett overdratt til en
annen, skal dette innføres i designregistret og kunngjøres hvis en av
partene ber om det. Hvis enkelte av designene i en samregistrering etter §
15 er overdratt, kan overdragelsen bare innføres i designregistret og
kunngjøres hvis designhaveren krever deling av registreringen. For slik
deling skal det betales fastsatt avgift.
Utlegg i designretten skal innføres i
designregistret og kunngjøres etter melding fra namsmyndighetene.
Er en designregistrering overdratt
frivillig til flere, går den yngre retten i kollisjonstilfelle foran den
eldre hvis den blir innmeldt for innføring i designregistret først,
forutsatt at rettighetshaveren var i god tro ved innmeldingen. Det samme
gjelder ved kollisjon mellom lisenser.
Kapittel 10 Internasjonal designregistrering
§ 55 Definisjoner
Med en internasjonal
designregistrering forstås en registrering av design som er foretatt av Det
internasjonale byrået ved Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett
(WIPO) på grunnlag av Genèveavtalen 2. juli 1999 til Haagoverenskomsten 6.
november 1925 om internasjonal registrering av design.
Patentstyret er registreringsmyndighet
i Norge i saker om internasjonal designregistrering.
§ 56 Søknad om internasjonal designregistrering
Den som er norsk statsborger eller er
bosatt eller driver virksomhet i Norge, kan søke om internasjonal
registrering av design ved å innlevere søknad om det til Patentstyret eller
Det internasjonale byrået.
Søknaden skal oppfylle de kravene som
er fastsatt i Genèveavtalen.
Når en søknad om internasjonal
designregistrering er innlevert til Patentstyret, skal Patentstyret
oversende søknaden til Det internasjonale byrået innen fristen som er
fastsatt ved forskrift. For slik oversendelse skal det betales fastsatt
avgift.
§ 57 Krav om at en internasjonal designregistrering skal ha virkning i
Norge
Når Patentstyret får melding fra Det
internasjonale byrået med krav fra innehaveren om at en internasjonal
registrering skal ha virkning i Norge, skal Patentstyret undersøke om
registreringen gjelder en design som nevnt i § 2 nr. 1, og om vilkårene i §
7 første ledd er oppfylt.
Er vilkårene ikke oppfylt, skal
Patentstyret helt eller delvis avslå å gi den internasjonale registreringen
virkning i Norge. Avslag må meldes til Det internasjonale byrået innen
fristen som er fastsatt ved forskrift.
Ved avslag kan innehaveren av den
internasjonale registreringen på de vilkårene som er fastsatt ved forskrift,
kreve at Patentstyrets første avdeling foretar en fornyet vurdering av
spørsmålet om den internasjonale registreringen skal ha virkning i Norge.
Er vilkårene oppfylt, skal
Patentstyret innføre den internasjonale registreringen i designregistret og
kunngjøre at den har virkning i Norge.
For Patentstyrets behandling av krav
om at en internasjonal registrering skal ha virkning i Norge, gjelder §§ 19
og 50 tilsvarende. Hvis den internasjonale designhaveren har påberopt
prioritet, gjelder § 16.
§ 58 Virkningene av en internasjonal designregistrering
En innføring i designregistret om at
en internasjonal registrering har virkning i Norge, har samme virkning som
om designen var registrert her i landet. Innføringen har virkning fra den
dagen registreringen ved Det internasjonale byrået anses for å ha skjedd.
Frem til den internasjonale
registreringen er innført i designregistret og kunngjort etter § 57 fjerde
ledd, har registreringen samme virkning som en søknad om designregistrering
i Norge. Utnytter noen designen uten samtykke fra den internasjonale
designhaveren, og skjer utnyttelsen etter at den internasjonale
registreringen er kunngjort av Det internasjonale byrået, gjelder §§ 40 og
41 tilsvarende hvis registreringen senere blir innført i designregistret.
Vederlag og erstatning for utnyttelse før innføringen er kunngjort etter §
57 fjerde ledd, skal likevel alltid begrenses i samsvar med § 40 tredje ledd.
Foreldelsesfristen for krav etter dette leddet begynner ikke å løpe før
registreringen er innført i designregistret.
Innføringen kan fornyes etter
bestemmelsene i Genèveavtalen. Når Patentstyret får melding fra Det
internasjonale byrået om fornyelse av en internasjonal registrering, skal
dette innføres i designregistret og kunngjøres.
En innføring i designregistret om at
en internasjonal registrering har virkning i Norge, kan oppheves, kjennes
ugyldig, overføres eller slettes etter bestemmelsene i kapittel 5.
Oppheving etter § 33 må skje innen fristen som er fastsatt ved forskrift.
§ 59 Virkningen av at en internasjonal designregistrering opphører
Hvis en internasjonal registrering
helt eller delvis opphører å gjelde, opphører samtidig dens virkning i Norge
i samme utstrekning. Dette skal innføres i designregistret og kunngjøres.
Kapittel 11 Sluttbestemmelser
§ 60 Oppheving av mønsterloven og terminologiske endringer i andre lover
Lov 29. mai 1970 nr. 33 om mønster
oppheves.
Ordet « mønster » erstattes med ordet
« design » i enkel eller sammenstilt form i følgende lovbestemmelser:
| 1. | Lov
13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål § 273 nr. 5. |
| 2. | Lov
15. desember 1950 nr. 4 om fiendegods § 2 første ledd bokstav e. |
| 3. | Lov
3. mars 1961 nr. 4 om varemerker § 14 første ledd nr. 5. |
| 4. | Lov
12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk mv. § 10 første ledd. |
| 5. | Lov
8. februar 1980 nr. 2 om pant § 3-4 annet ledd bokstav b og § 5-9 første punktum.
|
I lov 11. juni 1993 nr. 65 om
konkurranse i ervervsvirksomhet § 3-7 skal ordet «mønster» erstattes med «en
registrert design».
§ 61 Andre lovendringer
1. I lov 2. juli 1910 nr. 7 om Styret
for det industrielle Retsvern skal § 5 første ledd lyde:
Annen avdelings avgjørelse treffes av
et utvalg på tre medlemmer, om ikke avdelingens formann eller varaformann
har bestemt at saken skal behandles av et utvalg på fem medlemmer.
Avgjørelse om at klagen ikke tas opp til behandling, kan treffes av
formannen eller varaformannen alene, hvis denne finner avgjørelsen utvilsom.
2. I lov 3. mars 1961 nr. 4 om
varemerker gjøres følgende endringer:
§ 17 første ledd tredje punktum og nytt fjerde punktum skal lyde:
For øvrig skal søknaden tilfredsstille
de krav som er fastsatt i forskrift. Det skal betales fastsatt avgift.
§ 19 tredje ledd skal lyde:
Unnlater søkeren innen fristens utløp
å uttale seg eller rette mangelen, skal søknaden henlegges. Behandlingen av
søknaden gjenopptas dersom søkeren innen to måneder etter utløpet av fristen
uttaler seg eller retter mangelen. Det skal betales fastsatt avgift.
Gjenopptagelse gis bare én gang under behandlingen av søknaden.
§ 22 a første ledd annet punktum skal lyde:
Det skal betales fastsatt avgift.
§ 23 a annet ledd skal lyde:
Begjæring om fornyelse inngis
skriftlig til Patentstyret tidligst ett år før og senest seks måneder etter
registreringsperiodens utløp. Det skal betales fastsatt avgift. Blir
begjæringen inngitt etter utløpet av registreringsperioden, må det dessuten
betales en tilleggsavgift.
§ 33 første ledd skal lyde:
Overdragelse av et registrert
varemerke skal etter krav fra den nye innehaveren anmerkes i
varemerkeregisteret og kunngjøres. §§ 28 og 31 får tilsvarende anvendelse.
§ 34 tredje ledd første punktum skal lyde:
Både merkehaveren og lisenshaveren kan
kreve at en lisens for et registrert varemerke blir anmerket i
varemerkeregisteret og kunngjort.
§ 47 annet punktum og nytt tredje punktum skal lyde:
For øvrig skal søknaden tilfredsstille
de krav som er fastsatt i forskrift. Det skal betales fastsatt avgift.
§ 50 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i § § 19 og 60 gjelder
tilsvarende.
§ 60 første ledd tredje punktum og nytt fjerde punktum skal lyde:
Innen samme tid skal den unnlatte
handling være foretatt. Det skal betales fastsatt avgift.
§ 61 skal lyde:
Enhver har rett til å få se
varemerkeregisteret og få bekreftet utskrift av det, eller kopi av
varemerkesøknad med bilag som er tilgjengelig for enhver i henhold til § 17
a. For slike utskrifter og kopier skal det betales fastsatt avgift.
3. I lov 15. desember 1967 nr. 9 om
patenter gjøres følgende endringer:
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
I søknaden skal oppfinnerens navn
angis. Søkes patent av en annen enn oppfinneren, skal søknaden inneholde en
erklæring fra søkeren om at vedkommende har rett til oppfinnelsen. Hvis
Patentstyret finner grunn til å tvile på at søkeren har rett til
oppfinnelsen, kan retten kreves dokumentert.
§ 15 tredje ledd skal lyde:
Behandlingen av søknaden gjenopptas
likevel hvis søkeren innen fire måneder fra utløpet av den nevnte frist
innkommer med uttalelsen eller foretar handling for rettelse. Det skal
betales fastsatt avgift.
§ 27 første ledd annet punktum skal lyde:
Det skal betales fastsatt avgift.
§ 31 første ledd annet punktum skal lyde:
Søkeren skal betale fastsatt avgift
til Patentstyret.
§ 72 første ledd tredje punktum og nytt fjerde punktum skal lyde:
Innen samme tid skal den unnlatte
handling være foretatt. Det skal betales fastsatt avgift.
4. I lov 17. april 1970 nr. 21 om
retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere skal § 2 lyde:
Med de begrensninger som følger av
bestemmelsene i § 7 første ledd, § 9 og § 10, kommer loven bare til
anvendelse når annet ikke er eller må anses avtalt.
§ 62 Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser
Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til
forskjellig tid.
Designloven gjelder også for design
som er registrert eller søkt registrert før loven trådte i kraft, med de
unntakene som følger av paragrafen her.
For søknader som er innlevert før
loven trådte i kraft, gjelder de tidligere bestemmelsene om innholdet i
søknader, saksbehandling, innsyn, klage og domstolprøving av
klageavgjørelser.
Bestemmelsene i §§ 4 og 8 gjelder ikke
for design som er registrert eller søkt registrert før loven trådte i kraft.
Overprøving for Patentstyret eller domstolene av en registrering som er
gjort på grunnlag av de tidligere bestemmelsene, skjer på grunnlag av disse
bestemmelsene.
Hvis noen før loven trådte i kraft
utnyttet en design på en måte som ikke krevde samtykke fra designhaveren
etter de tidligere bestemmelsene, men som krever slikt samtykke etter loven
her, kan vedkommende fortsette utnyttelsen uten hinder av de nye
bestemmelsene. Samme rett har den som hadde gjort vesentlige forberedelser
til å utnytte designen.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det vert votert over
overskrifta til lova og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil verte
sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak til
lov
om endringer i rettergangslovgivningen
mv.
(elektronisk kommunikasjon med
domstolene mv.)
I
I lov 13. august 1915 nr. 5 om
domstolene gjøres følgende endringer:
§ 146 skal lyde:
Skal en forkynnelse foregå i løpet av
en frist, kreves at skriftet før utløpet av fristen er avgitt til den
offentlige tjenestemann som skal utføre forkynnelsen, eller til postoperatør
eller den telegraf- eller telefonstasjon som skal utføre forkynnelsen eller
bringe skriftet fram til vedkommende tjenestemann. Ved bruk av elektronisk
kommunikasjon, avbrytes fristen ved avsendelse til riktig elektronisk
adresse.
Skal en meddelelse, begjæring eller
erklæring i en sak avgis i løpet av en frist, er det, når ikke annet er
bestemt, nok at skriftet før utløpet av fristen er avgitt til postoperatør
eller den telegraf- eller telefonstasjon eller offentlige tjenestemann som
skal bringe skriftet fram. Det samme gjelder når en frist skal avbrytes ved
saksanlegg eller tilsvarende skritt eller ved prosessvarsel til tredjemann.
Ved bruk av elektronisk kommunikasjon, avbrytes fristen ved avsendelse til
riktig elektronisk adresse.
Kommer ikke skriftet fram, eller blir
forkynnelsen ikke utført, må de nevnte rettergangskritt gjentas innen 1 uke
etter at vedkommende har fått vite om dette eller burde ha forstått det,
eller om den opprinnelige frist er kortere, innen en frist av samme lengde
som denne. Ble rettergangskrittet ikke foretatt ved rekommandert brev eller
telegram, må det dog i alle slike tilfelle senest være gjentatt innen 1
måned etter det tidspunkt da skrittet opprinnelig skulle vært foretatt,
enten ved elektronisk oversendelse som er bekreftet mottatt, ved
rekommandert brev eller telegram eller ved bevislig overlevering av skriftet
til rette vedkommende på bestemmelsesstedet. Ved bruk av elektronisk
kommunikasjon er fristene i første og annet punktum henholdsvis 1 dag og 1
uke.
Kongen kan gi nærmere regler om at
avgivelse med virkning etter denne paragraf skal kunne skje også til
tjenestemann, postoperatør eller telegraf- eller telefonstasjon i fremmed
stat.
Overskriften til kapittel 9 skal lyde:
Kapittel 9. Forkynnelser, meddelelser
og elektronisk kommunikasjon
Ny § 197 a skal lyde:
Kongen kan ved forskrift bestemme at
kommunikasjon med domstolene som etter loven skal skje skriftlig, også kan
skje elektronisk.
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak
fra lovbestemte krav til skriftlig kommunikasjon med domstolene når
kommunikasjonen skjer elektronisk.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere
regler om elektronisk kommunikasjon med domstolene, herunder regler om
signering, autentisering, integritet og konfidensialitet og regler som
stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for
slik kommunikasjon.
II
I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing
gjøres følgende endring:
Ny § 4 a skal lyde:
Kongen kan ved forskrift bestemme at
kommunikasjon ved tinglysing som etter loven skal skje skriftlig, også kan
skje elektronisk.
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak
fra lovbestemte krav til skriftlig kommunikasjon ved tinglysing når
kommunikasjonen skjer elektronisk.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere
regler om elektronisk kommunikasjon ved tinglysing, herunder regler om
signering, autentisering, integritet og konfidensialitet og regler som
stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for
slik kommunikasjon.
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak
fra saksbehandlingsregler fastsatt i eller i medhold av tinglysingsloven ved
prøveordninger for tinglysing av elektroniske dokumenter.
III
I lov 26. juni 1992 nr. 86 om
tvangsfullbyrdelse gjøres følgende endring:
Ny § 2-13 skal lyde:
§ 2-13. Bruk av elektronisk kommunikasjon
Ved elektronisk kommunikasjon med
namsmyndighetene gjelder domstolloven § 197 a tilsvarende.
IV Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen
bestemmer.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det vert votert over
overskrifta til lova og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil verte
sendt Lagtinget.