Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i plan- og bygningsloven
(tidsfrister i planleggingen, kart og stedfestet informasjon)
I
I lov 14. juni 1985 nr. 77 plan- og
bygningsloven gjøres følgende endringer:
Ny § 5 skal lyde:
§ 5. Kart og stedfestet informasjon
Kommunen skal sørge for at det
foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i
loven, bl.a for å utarbeide kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner og
situasjonsplaner. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for
alle kommuner.
Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes
til andre offentlige og private formål.
Kommunen kan kreve at den som fremmer
konsekvensutredning, planforslag eller søknad om tiltak, utarbeider kart,
når dette er nødvendig for å ta stilling til utredningen, forslaget eller
søknaden. Kommunen kan i samsvar med forskrift etter fjerde ledd gi
bestemmelser eller fatte vedtak om krav til teknisk utforming og innhold,
herunder i større saker kreve at data leveres i digital form. Kommunen kan
innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget.
Departementet kan i forskrift gi
regler om kart og stedfestet informasjon, herunder krav til innhold,
utforming, kvalitet, rapportering, oppdatering og lagring.
Kongen kan bestemme at det skal
iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for å samle,
kontrollere, revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det
offentlige kartgrunnlaget. Kongen kan pålegge offentlige organer å gi de
opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet.
§ 27-1 nr. 2 første ledd skal lyde:
Når forslag til reguleringsplan er
utarbeidet i samsvar med reglene i nr. 1, skal det legges frem for det faste
utvalget for plansaker som avgjør om det skal legges ut til offentlig
ettersyn. Kunngjøringen om offentlig ettersyn skal som regel skje i minst 2
aviser som er alminnelig lest på stedet. Den skal klart angi det området
forslaget omfatter og skal gi en rimelig frist for merknader som ikke må
settes kortere enn 30 dager. I mindre reguleringssaker kan det faste
utvalget for plansaker likevel fastsette en kortere frist. Så vidt mulig
bør grunneiere og rettighetshavere i området underrettes ved brev. Når
fristen er ute, tar det faste utvalget for plansaker saken opp til
behandling med de merknader som er kommet inn. Det faste utvalget for
plansaker skal underrettes dersom saken ikke er behandlet innen 24 uker
etter beslutning om utleggelse til offentlig ettersyn.
§ 27-1 nr. 2 annet ledd skal lyde:
Det faste utvalget for plansaker skal
i samband med kunngjøring etter reglene i første ledd legge saken frem for
nabokommuner, fylkeskommunen og de statlige fagorganer som har særlige
interesser i området med en rimelig frist for uttalelse. Innsigelse skal
være sendt innen fristen.
§ 27-2 nr. 1 skal lyde:
Når forslaget er ferdigbehandlet av
det faste utvalget for plansaker selv, legges det frem for kommunestyret til
vedtak, eventuelt i alternativer. Kommunestyret må treffe vedtak senest 12
uker etter at planforslaget var ferdigbehandlet av det faste utvalget for
plansaker. Er kommunestyret ikke enig i forslaget, kan det sende saken
tilbake til ny behandling, i tilfelle med retningslinjer for det videre
arbeid.
§ 28-2 fjerde ledd skal lyde:
Før forslag til bebyggelsesplan vedtas
skal det legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med bestemmelsene i §
27-1 nr. 2. Medfører forslag til bebyggelsesplan annet enn mindre
vesentlige endringer i forhold til arealdelen av kommuneplanen eller
reguleringsplan, skal det legges frem for nabokommuner, fylkeskommunen og
statlig fagmyndighet som bestemt i § 27-1 nr. 2. Dersom det kommer
innsigelser mot planen fra fylkeskommunen, nabokommunen eller statlig
fagmyndighet hvis saksområde blir berørt, må planen sendes kommunestyret og
behandles som reguleringsplan etter reglene i § 27-2 nr. 2.
§ 30 annet ledd skal lyde:
Når det kommer inn private
reguleringsforslag, skal det faste utvalget for plansaker selv snarest mulig
og innen 12 uker behandle forslaget. Forslagsstiller og kommunen kan avtale
en annen frist. Finner ikke det faste utvalget for plansaker selv grunn til
å fremme reguleringsforslag for området, skal forslagsstilleren underrettes
ved brev. Omfatter forslaget uregulert område eller innebærer det en
vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan, kan forslagsstilleren kreve
at reguleringsspørsmålet skal forelegges kommunestyret.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes
enstemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
En arbeidsgiver plikter å føre
statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom.
I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot
brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets
redningsoppgaver gjøres følgende endring:
Departementet kan gi forskrifter om
avgifter og gebyr til dekning av utgiftene forbundet med gjennomføringen av
tilsynsmyndighetenes oppgaver etter denne loven.
Kommunestyret selv kan fastsette lokal
forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
Om renteplikt ved for sen betaling av gebyr fastsatt i medhold av forskrift
etter første punktum, gjelder lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til
kommunane § 26 tilsvarende.
I lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med
elektriske anlegg og elektrisk utstyr gjøres følgende endringer:
Kongen anordner i den utstrekning det
finnes nødvendig offentlig tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr.
Kongen kan bestemme hvem som på sentralt nivå skal føre tilsyn med at
bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov blir overholdt. Dette
sentrale tilsyn er tilsynsmyndighet etter denne lov.
Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer.