Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget skal så
votere i sakene nr. 1-7.
Presidenten: Under debatten er det
satt fram 20 forslag. Det er: Forslag nr. 2, fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, lyder:
- forslagene
nr. 1-3 og 20, fra Heikki Holmås på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
- forslagene
nr. 4-19, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir gitt barnetillegg i tillegg til introduksjonsstønaden, som ved dagpenger ved arbeidsløshet.»
Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, lyder:
«Regjeringen bes redusere kravet til forsørgerpliktig inntekt ved familiegjenforening til 2G.»
Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen etter dansk modell utarbeide en håndbok for nyankomne flyktninger og innvandrere med introduksjon om det norske samfunnets grunnleggende normer, verdier og institusjoner. »
Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at permanent oppholdstillatelse først gis etter 7-års lovlig opphold i landet. Personer som har lagt ned en vesentlig innsats for å integrere seg, kan etter søknad få permanent opphold etter 5-års lovlig opphold. »
Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om å innføre krav før det gis permanent oppholdstillatelse, slik som at man: har vært i arbeid i minst tre av de siste fem år, viser en sterk tilknytning til det norske samfunnet, ikke har mottatt offentlig forsørgelse de siste tre år, har bestått norsktest, ikke har begått alvorlige kriminelle handlinger eller har utestående gjeld til det offentlige. »
Forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om krav om opphold i minst ti år, fra den dagen oppholdstillatelse er gitt for å få innvilget norsk statsborgerskap. »
Forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at personer som har blitt idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller mer, kan ikke få norsk statsborgerskap. »
Forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at personer som er idømt ubetinget fengselstraff under ett år, etter endt soning må begynne på nye 10 år for å oppnå norsk statsborgerskap. »
Forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at personer som søker om norsk statsborgerskap, må kunne vise til dokumenterte norskkunnskaper og kunnskap om norsk kultur, samfunnsforhold og kjenne til norsk arbeidsmoral. »
Forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at personer som har visse typer gjeld til det offentlige, kan ikke få statsborgerskap før slik gjeld er betalt. »
Forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at personer som søker norsk statsborgerskap, må avlegge løfte om troskap og lojalitet mot Norge og norsk lovgivning. »
Forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om 24-års grense for familiegjenforening med ektefelle. »
Forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om krav om egen bolig som forutsetning for familiegjenforening. »
Forslag nr. 15, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om innføring av forsørgelsesevne og depositum ved familiegjenforening. »
Forslag nr. 16, fra Fremskrittspartiet, lyder.
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring som forbyr ekteskap mellom fetter og kusine. »
Forslag nr. 17, fra Fremskrittspartiet, lyder.
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening bare gis til ektefelle og barn under 18 år. »
Forslag nr. 18, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening skal skje i det land man samlet sett har størst tilknytning til. »
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A l o v
om introduksjonsordning for nyankomne
innvandrere (introduksjonsloven)
§ 1 Lovens formål
Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet.
Videre var innstillet:
§ 2 Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram
Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fått
| a) | asyl, jf. utlendingsloven §§ 17 og 18, |
| b) | oppholds- eller arbeidstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. utlendingsloven § 22 fjerde ledd, |
| c) | fornybar oppholds- eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven § 8 annet ledd på grunnlag av søknad om asyl, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven § 8a, eller |
| d) | oppholds- eller arbeidstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c, jf. utlendingsloven §§ 9 og 8 annet ledd. For å være omfattet av denne bestemmelsen er det et vilkår at personer som nevnt i bokstav a, b og c ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening. |
Rett til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder tilsvarende for nyankommet utlending over 55 år med oppholdsgrunnlag etter første ledd og som har behov for grunnleggende kvalifisering.
Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn to år når vedtak om deltakelse i introduksjonsordning skal treffes.
Nordiske borgere og utlendinger som
omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde
(EØS-avtalen), omfattes ikke av loven.
Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de går mot § 2 annet ledd.
(Voteringsutskrift kl.
22.55.58)
2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd bifaltes
enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 3 Kommunens ansvar
Kommunen sørger for tjenester etter denne loven til nyankomne innvandrere som er bosatt i kommunen.
Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting i kommunen eller etter at krav om deltakelse blir framsatt, tilrettelegge introduksjonsprogram i henhold til kapittel 2 til person som omfattes av § 2. Kommunens plikt gjelder ikke personer som har avbrutt eller avvist deltakelse i introduksjonsprogram.
Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til nyankommet utlending med oppholds- eller arbeidstillatelse i henhold til utlendingsloven §§ 9 og 8 annet ledd som er familiemedlemmer til andre enn personer nevnt i § 2, og til nyankommet utlending over 55 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i § 2 første ledd.
Departementet kan fastsette nærmere
retningslinjer om kommunens ansvar.
Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de går mot fjerde ledd.
(Voteringsutskrift kl. 22.56.29)
Videre var innstillet:
§ 4 Introduksjonsprogram
Introduksjonsprogrammet tilrettelegges for person som har behov for grunnleggende kvalifisering. Introduksjonsprogrammet tar sikte på å
| a) | gi grunnleggende ferdigheter i norsk, |
| b) | gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, |
| c) | forberede for deltakelse i yrkeslivet. |
Programmet skal være helårlig og på full tid.
Programmet skal minst inneholde
| a) | norskopplæring, |
| b) | samfunnskunnskap, |
| c) | tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. |
Ved gjennomført eller avbrutt program
skal det utstedes et deltakerbevis.
§ 5 Programmets varighet
Programmet kan vare inntil to år, med tillegg av godkjent permisjon. Når særlige grunner taler for det, kan programmet vare inntil tre år.
Videre var innstillet:
§ 6 Individuell plan
Det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i introduksjonsprogram. Den skal utformes på bakgrunn av en kartlegging av vedkommendes opplæringsbehov og av hvilke tiltak vedkommende kan nyttiggjøre seg.
Planen skal minst inneholde programmets start og tidsfaser og en angivelse av tiltakene i programmet.
Planen skal utarbeides i samråd med vedkommende.
Planen skal tas opp til ny vurdering
med jevne mellomrom og ved vesentlig endring i vedkommendes livssituasjon.
Presidenten: Til § 6 annet ledd foreligger et avvikende forslag, forslag nr. 19, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« § 6 annet ledd skal lyde:
Planen skal minst inneholde programmets start og tidsfaser og en angivelse av tiltakene i programmet. Planen skal også inneholde normerte tester underveis, og en avsluttende eksamen. »
(Voteringsutskrift kl.
22.57.05)
2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd bifaltes
enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 7 Stans av introduksjonsordning på grunn av den enkeltes forhold
Kommunen kan stanse ordningen for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold, herunder om deltakeren har tilbud om høvelig arbeid.
Videre var innstillet:
§ 8 Introduksjonsstønad
For den tid en person deltar i program som nevnt i § 4, har vedkommende krav på introduksjonsstønad.
For deltakelse i program er stønaden på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp.
Deltaker under 25 år mottar 2/3
stønad.
Presidenten: Til § 8 annet og tredje ledd foreligger et avvikende forslag, forslag nr. 19, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« § 8 annet ledd skal lyde:
For deltakelse i program er stønaden på årsbasis lik norm for sosialstønad. Deltaker under 25 år mottar 80 % av norm for sosialstønad.
§ 8 tredje ledd skal lyde:
Kommuner kan etter eget initiativ regulere stønadsnivå etter den enkeltes prestasjoner i programmet etter tester i medhold av lovens § 6 annet ledd, dog ikke under det som fremgår av § 8 første og annet ledd. »
Det voteres først over første ledd.
(Voteringsutskrift kl. 22.57.54)
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
« § 8 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Kommunen kan la deltaker under 25 år motta full introduksjonsstønad dersom spesielle forhold taler for det. »
(Voteringsutskrift kl. 22.58.21)
Videre var innstillet:
§ 9 Beregning
Stønaden per måned utgjør 1/12 av
stønaden på årsbasis. Stønaden per dag utgjør 1/30 av månedsstønaden.
Stønaden per time utgjør 1/1850 av stønaden på årsbasis.
§ 10 Fravær
Ved fravær som ikke skyldes sykdom
eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse
til, reduseres stønaden tilsvarende, jf. § 9. Departementet fastsetter ved
forskrift nærmere regler om fravær og permisjon.
§ 11 Egne midler
Stønaden reduseres ikke på grunn av inntekter av egen eller andres virksomhet eller som følge av formue. Stønaden reduseres heller ikke på grunn av mottatt barnebidrag.
I den utstrekning lønnet arbeid inngår
i programmet, reduseres stønaden tilsvarende den tid arbeidet tar.
§ 12 Samordning med andre offentlige ytelser
Introduksjonsstønaden reduseres i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, fødselspenger eller rehabiliteringspenger, og retten til disse ytelsene er opparbeidet før vedkommende startet i et introduksjonsprogram. Stønaden reduseres tilsvarende for uførepensjon eller attføringspenger vedkommende mottar.
Dersom vedkommende som en del av introduksjonsprogrammet deltar i opplæring som utløser stønad til livsopphold fra Aetat, tilfaller stønaden kommunen.
Dersom vedkommende mottar overgangsstønad, reduseres introduksjonsstønaden på årsbasis med 40 prosent av den overgangsstønad som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp.
Barnetrygd og kontantstøtte kommer
ikke til fradrag i stønaden.
§ 13 Utbetaling
Utbetaling skjer etterskuddsvis på
grunnlag av registrert frammøte. Kommunen beslutter hvordan og til hvilke
tidspunkter utbetaling skal skje.
§ 14 Trekk i framtidige utbetalinger
Dersom vedkommende har fått utbetalt
høyere stønad enn det hun eller han har krav på, kan det overskytende
trekkes i framtidig stønad.
§ 15 Uriktige opplysninger
Har noen fått utbetalt en ytelse fordi
vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig
eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet
opplysninger, kan det vedtas at stønaden skal betales tilbake.
§ 16 Refusjon i ytelser fra folketrygden
Dersom en mottaker av introduksjonsstønad med tilbakevirkning får innvilget ytelser som nevnt i § 12, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløp som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom.
§ 17 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her.
Som enkeltvedtak etter denne lov regnes avgjørelser om
| a) | tildeling av program og stønad, |
| b) | vesentlig endring av plan, |
| c) | stansning av programmet for den enkelte, |
| d) | permisjon, |
| e) | trekk i stønaden med 50 prosent eller mer av en enkelt utbetaling, og som minst tilsvarer 1/12 av folketrygdens grunnbeløp. |
Kandidater til å motta tjenester etter
denne loven regnes ikke som parter i samme sak. Det kan ikke klages over at
en annen har fått ytelsen.
§ 18 Klage
Enkeltvedtak truffet etter denne lov kan påklages til fylkesmannen.
Fylkesmannen kan prøve alle sider av
vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan fylkesmannen
likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig.
§ 19 Innhenting av opplysninger
Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med deltakeren eller slik at deltakeren har kjennskap til innhentingen.
I saker som gjelder tjenester etter
denne loven, kan det kreves opplysninger fra andre offentlige organer. Like
med offentlige organer regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver
for stat, fylkeskommune eller kommune. Har deltakeren ikke samtykket i at
opplysningene blir innhentet, skal spørsmålet om opplysningene kan gis uten
hinder av taushetsplikt, avgjøres etter de taushetsbestemmelser som gjelder
for avgiverorganet.
§ 20 Opplysningsplikt til barneverntjenesten
Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.
Uten hinder av taushetsplikt skal
personellet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er
grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller at det foreligger
andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov 17. juli 1992 nr. 100 om
barneverntjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist
vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. samme lov § 4-24. Også etter
pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om
barneverntjenester, plikter personellet å gi slike opplysninger.
§ 21 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft 1. september 2003. Fram til 31. august 2004 gjelder loven ikke den enkelte kommune med mindre kommunen selv treffer vedtak om det. Rett og plikt for personer nevnt i § 2 gjelder fra 1. september 2004. § 3 annet ledd trer i kraft fra 1. september 2004.
Fra 1. september 2004 gjelder loven
alle kommuner og omfatter de personene loven gjelder for som er bosatt etter
1. september 2003.
§ 22 Endring i andre lover
| 1. | I
lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
|
§ 5-42 ny bokstav e skal lyde:
| e. | introduksjonsstønad
beregnet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere kapittel
3. |
§ 12-2 ny bokstav h skal lyde:
| h. | introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere kapittel 3. |
| 2. | I
lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak for å fremme sysselsetting gjøres følgende
endring: |
§ 39 nytt annet ledd skal lyde:
Reglene i første ledd gjelder tilsvarende i forhold til kommunens virksomhet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere.
| 3. | I
lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende
endring: |
§ 3 nr. 2 ny bokstav h skal lyde:
| h) | personer som deltar i program etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. |
Videre var innstillet:
| 4. | I
lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer: |
§ 3-15 annet ledd ny bokstav d skal lyde:
| d) | introduksjonsstønad
beregnet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere kapittel
3. |
§ 4-6 første ledd skal lyde:
Det ytes ikke dagpenger til medlem som gjennomgår utdanning eller opplæring, eller deltar i ulønnet arbeid. Departementet kan gi forskrifter om unntak fra denne bestemmelse når det gjelder
| - | utdanning eller opplæring utenfor normal arbeidstid, |
| - | utdanning eller opplæring av kortere varighet innenfor normal arbeidstid, |
| - | ulønnet arbeid av hobbypreget eller sosial karakter, |
| - | ulønnet arbeid som pålegges etter sosialtjenesteloven, |
| - | deltakelse i introduksjonsprogram etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. |
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 20, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
« Folketrygdloven § 4-11 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
Også introduksjonsstønad etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere tas med. »
(Voteringsutskrift kl. 22.59.09)
Videre var innstillet:
§ 13-11 første ledd første punktum skal lyde:
Medlemmer som deltar i
arbeidsmarkedstiltak, attføringstiltak, kurs eller lignende i regi av
arbeidsmarkedsetaten eller trygdeetaten, eller deltar i program i henhold
til lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, er
yrkesskadedekket.
§ 21-5 skal lyde:
§ 21-5 Bistand fra barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere
Barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere plikter å innhente opplysninger og gi uttalelser til trygdeetaten om forhold som har betydning for behandlingen av saker etter denne loven.
Departementet gir forskrifter om
trygdeetatens samarbeid med barnevernstjenesten, sosialtjenesten og
kommunale organer etter lov om introduksjonsordning for nyankomne
innvandrere.
§ 23-3 annet ledd nr. 1 ny bokstav d skal lyde:
| d) | introduksjonsstønad
beregnet etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere kapittel
3. |
Ny § 25-10a skal lyde:
§ 25-10a Opplysningsplikt ved saker etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere
Trygdens organer kan uten hinder av taushetsplikt gi opplysninger til kommunen til bruk i saker om introduksjonsstønad etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringen fastsette
retningslinjer om at kommunen kun har plikt til å tilby introduksjonsprogram
etter introduksjonsloven til personer som er bosatt etter avtale mellom
Utlendingsdirektoratet og kommunen.
Stortinget ber Regjeringen utrede
introduksjonsprogram for familiegjenforente.
Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre
norskopplæring i asylmottakene for asylsøkere som ikke er i kategorien
antatt grunnløse.
Stortinget ber Regjeringen sikre alle
deltakere i introduksjonsprogrammet rett til å bli vurdert for Husbankens
bostøtte som om de var trygdede.
Stortinget ber Regjeringen sørge for
en fullfinansiering av introduksjonslovsreformen. Kostnadene innarbeides i
statsbudsjettet for 2004 og påfølgende år.
Stortinget ber Regjeringen i
forbindelse med statsbudsjettet for 2004 foreta en vurdering av hvordan
bostøtten slår ut for barnefamilier med begge foreldre på
introduksjonsprogram.
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at sakens ordfører har rettet forslag E til å lyde:
« Stortinget ber Regjeringen sikre alle deltakere i introduksjonsprogrammet rett til å bli vurdert for Husbankens bostøtte fra 1. september 2003. »
Komiteens innstilling med den foretatte rettelse av E blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Presidenten: Under debatten har Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet satt fram et forslag som er inntatt i innstillingen på side 8.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i utlendingsloven
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om
utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende
endringer:
Presidenten: Presidenten vil først la votere over hele forslaget fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« I utlendingsloven gjøres følgende endringer:
§ 29 første ledd nye bokstaver f og g skal lyde:
f) når en administrativ myndighet i et land som deltar i Schengen-samarbeidet har truffet endelig avgjørelse om bortvisning eller utvisning av utlendingen på grunn av hensynet til den offentlige orden eller nasjonale sikkerhet.
g) når det er nødvendig av hensyn til den offentlige orden eller nasjonale sikkerhet. Det er et vilkår at det er konkrete holdepunkter for at utlendingen planlegger å begå slike handlinger på et Schengen-lands territorium.
Innstillingens forslag til § 29 første ledd ny bokstav f blir § 29 første ledd ny bokstav h.
§ 30 annet ledd nye bokstaver d og e skal lyde:
d) når en administrativ myndighet i et land som deltar i Schengen-samarbeidet har truffet endelig avgjørelse om bortvisning eller utvisning av utlendingen på grunn av hensynet til den offentlige orden eller nasjonale sikkerhet.
e) når det er nødvendig av hensyn til den offentlige orden eller nasjonale sikkerhet. Det er et vilkår at det er konkrete holdepunkter for at utlendingen planlegger å begå slike handlinger på et Schengen-lands territorium.
§ 30 annet ledd ny bokstav f skal lyde:
f) når en administrativ myndighet i et land som deltar i Schengen-samarbeidet har truffet endelig avgjørelse om bortvisning eller utvisning av utlendingen på grunn av manglende overholdelse av landets bestemmelser om utlendingers innreise eller opphold.
§ 30 tredje ledd skal lyde:
Utvisning etter annet ledd bokstav b, c, d, e og f besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket, vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmer. »
(Voteringsutskrift kl. 23.00.37)
Videre var innstillet:
§ 29 første ledd bokstav e og ny bokstav f skal lyde:
| e) | når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse, |
| f) | når
en administrativ myndighet i et land som deltar i Schengensamarbeidet har truffet
endelig avgjørelse om bortvisning eller utvisning av utlendingen på grunn av
manglende overholdelse av landets bestemmelser om utlendingers innreise eller
opphold. |
§ 29 annet ledd første punktum skal lyde:
Utvisning etter første ledd bokstav a,
b, c, e og f besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og
utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak
overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.
§ 34 a første ledd første punktum skal lyde:
I den utstrekning Norge er forpliktet
til det som deltaker i Schengensamarbeidet og samarbeidet i henhold til
Dublinkonvensjonen 15. juni 1990, kan utlendingsmyndighetene uten hinder av
taushetsplikt oversende opplysninger om enkeltpersoner til myndighetene i
land som deltar i slikt samarbeid, som ledd i eller til bruk ved behandling
av sak om visum, asyl, bortvisning, utvisning eller oppholdstillatelse.
§ 37 femte ledd skal lyde:
Fingeravtrykk tatt i medhold av fjerde
ledd kan registreres i et EDB-basert fingeravtrykkregister. Kongen kan ved
forskrift gi nærmere regler for føring og bruk av registeret. Politiet kan
bruke registeret i forbindelse med etterforsking av en eller flere
handlinger som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven trer i kraft til forskjellig tid.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endring i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i
offentlig forvaltning
I lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i
offentlig forvaltning blir det gjort følgjande endring:
§ 3 første ledd skal lyde:
Kongen kan godkjenne forsøk med:
| a) | avvik fra gjeldende lover og forskrifter om hvordan staten, fylkeskommunene eller kommunene skal organisere sin virksomhet og løse sine oppgaver |
| b) | avvik fra bestemmelsene om oppgavefordelingen mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale forvaltningsorganer |
| c) | unntak fra statlige kontrollordninger overfor fylkeskommunene og kommunene |
| d) | enhetsfylke
uten hinder av § 4 første ledd bokstav a. Med enhetsfylke menes at fylkeskommunen
og fylkesmannen integreres i ett regionalt organ med felles administrativ ledelse.
|
Lova tek til å gjelde straks.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 23.01.31)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten regner med at Fremskrittspartiet vil gå imot også her.
(Voteringsutskrift kl. 23.01.55)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 3. juni 1977 nr. 50
om arbeidstiden og hviletiden på skip m.m
(EØS-tilpasning)
I lov 3. juni 1977 nr. 50 om
arbeidstiden og hviletiden på skip gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
1. Loven her gjelder med de nedenfor
nevnte unntak arbeidstid og hviletid for sjøfolk som utfører arbeid i
skipets tjeneste eller for øvrig om bord eller annet sted i henhold til
pålegg av overordnet. For fiske- og fangstfartøy gjelder bare lovens § § 1
a og 2 fjerde ledd.
§ 1 fjerde ledd nr. 4.3. og nr. 4.4. oppheves.
Ny § 1 a skal lyde:
§ 1 a Forskriftshjemmel
Kongen gir forskrifter med egne
bestemmelser om arbeids- og hviletiden på fiske- og fangstfartøy.
Forskriften kan bestemme at den ikke får anvendelse for visse grupper av
personer på fiske- og fangstfartøy, eller visse fiske- og fangstfartøy eller
grupper av fiske- og fangstfartøy.
§ 2 nr. 4 skal lyde:
4. fiske- og fangstfartøy: fartøy som
ervervsmessig benyttes til å fange levende ressurser i havet, eller som
fører egen fangst alene eller i forbindelse med andres, eller fartøy som er
bestemt til tilvirkning av fiske- eller fangstprodukter, når de brukes til
dette eller til føring av egne fangstprodukter, alene eller i forbindelse
med andres.
§ 12 tredje ledd skal lyde:
3. For sjøfolk som går vakter trenger
ikke bestemmelsene i første og annet ledd overholdes i tilfelle av en
nødsituasjon eller arbeid som følge av en øvelse eller andre overordnede
driftsforhold.
I lov 16. juni 1972 nr. 43 om ferie
for fiskere gjøres følgende endringer:
§ 1 annet ledd oppheves.
§ 2 annet ledd oppheves.
Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er
| - | forslag nr. 1, fra Martin Engeset på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti |
| - | forslag nr. 2, fra Henrik Rød på vegne av Fremskrittspartiet |
| - | forslag nr 3, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Senterpartiet |
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A. Lov
om endringer i lov 28. juni 2002 nr.
57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven)
I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til
fylkesting og kommunestyrer (valgloven) gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven)
§ 1-1 skal lyde:
§ 1-1 Lovens formål
Formålet med loven er å legge
forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg
skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og
kommunestyrer.
§ 1-2 første ledd skal lyde:
(1) Denne loven gjelder ved
| a) | valg av representanter til Stortinget, |
| b) | valg av representanter til fylkesting og |
| c) | valg
av representanter til kommunestyrer. |
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1 Stemmerett ved stortingsvalg
(1) Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår:
| a) | vedkommende vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret, |
| b) | vedkommende har ikke mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53 og |
| c) | vedkommende er, eller har noen gang vært, folkeregisterført som bosatt i Norge. |
(2) Ansatte i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand har stemmerett uavhengig av vilkåret i bokstav c.
(3) For å utøve stemmeretten må
velgeren være innført i manntallet i en kommune på valgdagen.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2 Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
(1) Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg har de som har stemmerett ved stortingsvalg etter § 2-1.
(2) I tillegg har personer som ikke er norske statsborgere, men som for øvrig fyller vilkårene i § 2-1, stemmerett dersom de
| a) | har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen, eller |
| b) | er statsborger i et annet nordisk land og er blitt folkeregisterført som bosatt i Norge senest 31. mai i valgåret. |
(3) For å utøve stemmeretten må
velgeren være innført i manntallet i en kommune på valgdagen.
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Valgbarhet ved stortingsvalg
(1) Valgbar til Stortinget og pliktig til å ta imot valg er alle som har stemmerett ved valget, og som ikke er utelukket eller fritatt.
(2) Utelukket fra valg til Stortinget er
| a) | ansatte i departementene med unntak av statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere, |
| b) | dommere i Høyesterett og |
| c) | ansatte i diplomatiet eller konsulatvesenet. |
(3) Om en person skal utelukkes fra
valg til Stortinget avhenger av om vedkommende innehar stillingen på
valgdagen.
§ 3-2 skal lyde:
§ 3-2 Rett til å kreve fritak fra stortingsvalg
(1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til Stortinget har
| a) | den som er stemmeberettiget i et annet valgdistrikt enn der vedkommende er satt opp som kandidat på listeforslag, |
| b) | den som har møtt som representant på alle Storting etter forrige valg, og |
| c) | den som er ført opp som kandidat på et listeforslag som er satt frem av noen andre enn et registrert politisk parti vedkommende er medlem av. |
(2) Kandidater som er satt opp på listeforslag må søke om fritak innen den frist fylkesvalgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes av listeforslaget.
(3) En valgt representant eller
vararepresentant som ikke plikter å motta valget, må sende skriftlig melding
om valget mottas eller ikke, innen tre dager etter å ha mottatt melding om
valget fra fylkesvalgstyret. Ellers anses valget mottatt.
§ 4-4 skal lyde:
§ 4-4 Riksvalgstyret
(1) I de år det avholdes stortingsvalg oppnevner Kongen et riksvalgstyre. Riksvalgstyret skal fordele de stortingsmandatene som er utjevningsmandater.
(2) Riksvalgstyret skal ha minst fem medlemmer med varamedlemmer. Kongen oppnevner leder og nestleder, og bestemmer hvem som skal fungere som arbeidshjelp.
(3) Møtene i riksvalgstyret holdes for
åpne dører.
§ 6-1 første ledd første og andre punktum skal lyde:
(1) Fristen for innlevering av
listeforslag er 31. mars i valgåret. Listeforslaget anses for innlevert når
det er kommet inn til kommunen ved kommunestyrevalg og til fylkeskommunen
ved stortingsvalg og fylkestingsvalg.
§ 6-2 første ledd skal lyde:
(1) Ved stortingsvalg skal
listeforslaget være utfylt i rekkefølge med navnet på så mange kandidater
som det skal velges representanter til Stortinget fra fylket. Forslaget kan
i tillegg inneholde inntil seks andre navn.
§ 6-3 annet ledd bokstav a skal lyde:
| a) | Ved
stortingsvalg og fylkestingsvalg skal listeforslaget være underskrevet
av minst 500 personer med stemmerett i fylket ved det aktuelle valget. |
§ 7-1 første ledd skal lyde:
(1) Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg sørger fylkesvalgstyret for at det blir trykt stemmesedler for alle godkjente valglister i fylket før forhåndsstemmegivningen starter innenriks.
Videre var innstillet:
§ 7-2 nytt første ledd skal lyde:
(1) Velgeren kan ved stortingsvalg endre rekkefølgen kandidatene er satt opp i på stemmeseddelen. Dette gjøres ved å sette nummer ved kandidatnavnet. Velgeren kan også stryke kandidatnavn ved å sette en strek over navnet.
Nåværende første, annet og tredje ledd
blir annet, tredje og nytt fjerde ledd.
Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 3, fra Senterpartiet, og forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
Presidenten vil først la votere over forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti og dernest alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Senterpartiet.
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti lyder:
« I valgloven gjøres følgende endringer:
§ 7-2 nytt første ledd skal lyde:
(1) Velgeren kan ved alle valg gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Dette gjøres ved å sette et merke ved kandidatens navn. »
(Voteringsutskrift kl. 23.04.07)
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Senterpartiet.
Forslaget fra Senterpartiet lyder:
« I valgloven skal følgende bestemmelse lyde:
§ 7-2 nytt første ledd skal lyde:
(1) Velgeren kan ved stortingsvalg gi én kandidat på stemmeseddelen én personstemme. Dette gjøres ved å sette et merke ved kandidatens navn.
Nåværende første, annet og tredje ledd blir annet, tredje og nytt fjerde ledd. »
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de støtter forslaget fra Senterpartiet subsidiært.
(Voteringsutskrift kl. 23.04.38)
Videre var innstillet:
§ 9-1 skal lyde:
§ 9-1 Tidspunktet for valgene
(1) Valg av representanter til Stortinget skal holdes i alle kommuner på en og samme dag i september måned i det siste året av hver stortingsperiode.
(2) Valg av representanter til
fylkesting og kommunestyrer skal holdes i alle kommuner på en og samme dag i
september måned hvert fjerde år. Valgene holdes i det andre året av hver
stortingsperiode.
§ 9-5 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Finner stemmestyret grunn til å anta at velgeren lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, skal en forholde seg som beskrevet i fjerde ledd. I tillegg skal stemmestyret påføre omslagskonvolutten en begrunnelse for hvorfor stemmegivningen er lagt til side, og om avgjørelsen er enstemmig. Valgstyret avgjør om stemmegivningen skal godkjennes.
Nåværende femte ledd blir nytt sjette
ledd.
§ 10-6 fjerde ledd skal lyde:
(4) Ved stortingsvalget og
fylkestingsvalget skal fylkesvalgstyrene i forbindelse med valgoppgjøret
registrere rettinger velgerne har gjort på stemmesedlene. Hver listes
stemmetall finnes ved å telle hvor mange stemmesedler som er avgitt til hver
liste, sammenlagt for alle kommunene i fylket.
§ 10-7 tredje ledd skal lyde:
(3) Fylkesvalgstyret skal føre
protokoll i forbindelse med kontrollen med valgstyrets gjennomføring av
stortingsvalg og fylkestingsvalg, samt valgoppgjøret. Bekreftet kopi av
fylkesvalgstyrets protokoll skal ved stortingsvalg sendes Stortinget og
riksvalgstyret.
§ 10-8 skal lyde:
§ 10-8 Oversending av materiell ved stortingsvalg og fylkestingsvalg
(1) Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg skal valgstyret så snart som mulig sende følgende materiell til fylkesvalgstyret:
| a) | alle godkjente stemmesedler, sortert på urettede og rettede, de som er avgitt på valgtinget og de som er avgitt på forhånd hver for seg, |
| b) | alle stemmegivninger og stemmesedler valgstyret har forkastet, |
| c) | alle valgkort fra forhåndsstemmegivningen, |
| d) | alle omslagskonvolutter fra forhåndsstemmegivningen utenriks og på Svalbard og Jan Mayen, |
| e) | bekreftet avskrift av det som er protokollert i forbindelse med valget, og |
| f) | kopi av innkomne klager. |
(2) Oslo kommune skal sende det materiellet som er omtalt i første ledd til Fylkesmannen, så snart valgoppgjøret ved stortingsvalget er avsluttet.
(3) Materiellet skal pakkes i god
orden i forsvarlig forseglet emballasje, og sendes på hurtigst betryggende
måte.
§ 10-9 skal lyde:
§ 10-9 Fylkesvalgstyrets kontroll ved stortingsvalg og fylkestingsvalg
(1) Fylkesvalgstyret skal kontrollere gjennomføringen av stortingsvalg og fylkestingsvalg i kommunene med grunnlag i det materiell det får tilsendt etter § 10-8. Dersom fylkesvalgstyret finner feil ved valgstyrets avgjørelser om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler, eller feil i valgstyrets opptelling, skal feilene rettes.
(2) I Oslo kommune gjennomføres
kontrollen av stortingsvalg av Fylkesmannen. Dersom Fylkesmannen finner
feil ved valgstyrets avgjørelser om å godkjenne eller forkaste
stemmegivninger eller stemmesedler, eller feil i valgstyrets opptelling,
skal feilene protokolleres. Bekreftet kopi av Fylkesmannens protokoll skal
sendes Stortinget og riksvalgstyret.
§ 11-1 skal lyde:
§ 11-1 Valgdistriktene ved stortingsvalg
Landet deles inn i 19 valgdistrikt.
Hvert fylke utgjør et valgdistrikt.
§ 11-2 skal lyde:
§ 11-2 Antall stortingsrepresentanter. Distriktsrepresentanter og utjevningsrepresentanter
(1) Det skal velges 169 representanter til Stortinget.
(2) Av disse velges 150 som
distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter. Det skal velges
en utjevningsrepresentant fra hvert valgdistrikt.
§ 11-3 skal lyde:
§ 11-3 Fordeling av mandatene på valgdistriktene ved stortingsvalg
(1) Samtlige stortingsmandater skal fordeles på valgdistriktene. Fordelingen foretas av departementet hvert åttende år.
(2) Hvert valgdistrikts fordelingstall fastsettes ved at antallet innbyggere i valgdistriktet ved nest siste årsskifte før det aktuelle stortingsvalget adderes med antall kvadratkilometer i valgdistriktet multiplisert med 1,8.
(3) Hvert valgdistrikts fordelingstall divideres med 1-3-5-7 osv. De kvotienter som fremkommer nummereres fortløpende. Representantplassene fordeles på fylkene på grunnlag av de fremkomne kvotientene. Representantplass nr. 1 tilfaller det fylket som har den største kvotienten. Representantplass nr. 2 tilfaller det fylket som har den nest største kvotienten osv. Dersom to eller flere fylker har samme kvotient, tilfaller representantplassen det fylket som har det høyeste fordelingstallet.
(4) Departementet underretter
Stortinget om utfallet av mandatfordelingen.
§ 11-4 skal lyde:
§ 11-4 Fordeling av distriktsmandatene mellom valglistene ved stortingsvalg
(1) Av det antall mandater hvert valgdistrikt skal ha i henhold til § 11-3, blir alle med unntak av ett å fordele som distriktsmandater. Det siste mandatet fordeles av riksvalgstyret som utjevningsmandat.
(2) Fylkesvalgstyret skal foreta
valgoppgjør for fylket og fordele fylkets distriktsmandater mellom listene.
Mandatfordelingen skjer i henhold til St. Lagu
(3) St. Lagu
Videre var innstillet:
§ 11-5 skal lyde:
§ 11-5 Kåring av kandidater til distriktsmandatene ved stortingsvalg
(1) Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret disse til kandidatene på listen. Kandidater som ikke er valgbare, settes ut av betraktning. Kandidatkåringen foregår på følgende måte: Først telles de navn som er oppført som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidaten som har flest oppføringer blir valgt. Deretter telles de navn som er oppført som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidaten som har flest oppføringer når man legger sammen resultatene fra første og andre opptelling, blir valgt. Opptellingene fortsetter på samme måte inntil alle de representantplassene listen skal ha, er besatt. Oppnår flere kandidater samme resultat, er den opprinnelige rekkefølgen på listen avgjørende.
(2) Hver liste skal så vidt mulig
tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg
av tre. Kandidatene til vararepresentantplassene fordeles på samme måte som
representantene etter første ledd.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
« 11-5 skal lyde:
§ 11-5 Kåring av kandidater til distriktsmandatene ved stortingsvalg
(1) Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret disse kandidatene på listen. Kandidater som ikke er valgbare settes ut av betraktning.
(2) Kandidater på listen som har oppnådd et personlig stemmetall på minst åtte prosent av listens totale stemmetall, kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer. Øvrige kandidater kåres på grunnlag av deres rekkefølge på listen.
(3) Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre. Kandidatene til vararepresentantplassene fordeles på samme måte som representantene etter annet ledd. »
Senterpartiet og Venstre har varslet at de støtter forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 23.05.20)
Videre var innstillet:
§ 11-6 skal lyde:
§ 11-6 Fordelingen av utjevningsmandatene på partiene og valgdistriktene ved stortingsvalg
(1) Riksvalgstyret skal foreta valgoppgjør for fordeling av utjevningsmandatene på grunnlag av de utskrifter som er sendt inn fra fylkesvalgstyrene.
(2) Riksvalgstyret fordeler utjevningsmandatene mellom partiene i henhold til Grunnloven § 59.
(3) Riksvalgstyret fordeler partienes utjevningsmandater med ett på hvert fylke, på følgende måte:
| a) | For hvert fylke og for hvert parti som har vunnet minst ett utjevningsmandat, tas utgangspunkt i partiets stemmetall i fylket. Har partiet ikke fått noe distriktsmandat, skal partiets stemmetall i fylket legges til grunn. Har partiet fått distriktsmandat, skal partiets stemmetall divideres med et tall som er én mer enn det dobbelte av antall distriktsmandater partiet har fått i fylket. Partiets stemmetall eller de fremkomne kvotienter divideres med det gjennomsnittlige antall stemmer per distriktsmandat i vedkommende fylke. |
| b) | De fremkomne kvotientene for samtlige fylker og for samtlige partier som har vunnet minst ett utjevningsmandat, ordnes etter størrelse. Er flere kvotienter like store, er antall stemmer i vedkommende fylker avgjørende. I tilfelle stemmelikhet avgjøres rekkefølgen ved loddtrekning. |
| c) | Utjevningsmandat nr. 1 tildeles det partiet og det fylket som etter beregningen foran har den største kvotienten. Utjevningsmandat nr. 2 tildeles det partiet og det fylket som har den nest største kvotienten osv. |
| d) | Når
et fylke er blitt tildelt et utjevningsmandat, kommer det ikke i betraktning
ved de videre beregningene. Når et parti har fått det antall utjevningsmandater
det skal ha i henhold til fordelingen etter annet ledd, kommer partiet ikke i
betraktning ved de videre beregningene. Fordelingen fortsetter for de øvrige
fylkene og de øvrige partiene inntil samtlige utjevningsmandater er fordelt.
|
§ 11-7 skal lyde:
§ 11-7 Kåring av kandidater til utjevningsmandatene ved stortingsvalg
Når det er avgjort hvilke partilister
som får utjevningsmandater, skal riksvalgstyret utpeke listenes
utjevningsrepresentanter og samtlige vararepresentanter. Ved dette
oppgjøret ser en bort fra de som allerede er valgt som
distriktsrepresentanter, og kårer kandidatene i fortsatt rekkefølge i
henhold til § 11-5. Kandidater som ikke er valgbare, settes ut av
betraktning.
§ 11-8 skal lyde:
§ 11-8 Fullmakter til de valgte stortingsrepresentantene
(1) Riksvalgstyret utferdiger fullmakter for samtlige valgte stortingsrepresentanter og vararepresentanter. Fullmaktene sendes til Stortinget.
(2) Riksvalgstyret skal protokollere
resultatet av valgoppgjøret og underrette Stortinget og fylkesvalgstyrene om
dette.
§ 11-9 skal lyde:
§ 11-9 Underretning til de valgte stortingsrepresentantene
(1) Etter å ha mottatt melding fra riksvalgstyret skal fylkesvalgstyret underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget og opplyse om retten til å søke om fritak fra valg.
(2) Er en kandidat blitt valgt til
representant eller vararepresentant fra flere fylker, avgjør vedkommende
selv hvilket valg som mottas. Skriftlig erklæring om hvilket valg som
mottas skal sendes vedkommende fylkesvalgstyrer innen tre dager etter at
underretning om valget er mottatt fra fylkesvalgstyrene. Gir ikke
vedkommende underretning som nevnt, anses valget mottatt i det fylket hvor
vedkommende er stemmeberettiget, eller - hvis vedkommende ikke er
stemmeberettiget i noen av fylkene - det fylket som kommer først i
alfabetisk orden. Blir det valget vedkommende har mottatt kjent ugyldig,
kan vedkommende avgi ny erklæring.
§ 11-10 første ledd skal lyde:
(1) Fylkesvalgstyret skal foreta
valgoppgjør ved fylkestingsvalg. Mandatfordelingen skjer i henhold til St.
Laguës modifiserte metode etter § 11-4.
§ 11-12 første ledd skal lyde:
(1) Valgstyret skal foreta valgoppgjør
ved kommunestyrevalg. Listestemmetallet skal legges til grunn for
mandatfordelingen som skjer i henhold til St. Laguës modifiserte metode
etter § 11-4.
§ 13-1 skal lyde:
§ 13-1 Klage ved stortingsvalg
(1) Alle som har stemmerett, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Gjelder klagen spørsmål om stemmerett eller om adgangen til å avgi stemme, har også den som ikke er blitt manntallsført, klagerett.
(2) Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. Klage over fylkesvalgstyrets valgoppgjør må fremmes innen sju dager etter at valgoppgjøret foreligger.
(3) Klagen skal være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, Fylkesmannen, departementet eller Stortingets administrasjon.
(4) Stortinget er klageinstans.
Departementet skal avgi uttalelse til Stortinget om klagesakene.
§ 13-3 skal lyde:
§ 13-3 Kontroll av stortingsvalg. Ugyldig valg - omvalg
(1) Det nyvalgte Stortinget treffer vedtak om stortingsvalget er gyldig.
(2) Stortinget skal sørge for at feil blir rettet i den utstrekning det er mulig.
(3) Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette.
(4) Når valget i en kommune eller i et
fylke er kjent ugyldig, påbyr Stortinget omvalg. Stortinget kan i særlige
tilfeller påby omvalg i hele fylket selv om feilen ikke gjelder alle
kommunene i fylket.
§ 14-1 skal lyde:
§ 14-1 Nytt valgoppgjør til Stortinget
(1) Fylkesvalgstyret skal, etter pålegg fra Stortinget, foreta nytt valgoppgjør hvis en representantplass i Stortinget blir stående ubesatt.
(2) Fylkesvalgstyret utferdiger
fullmakt for den som er valgt til representant eller vararepresentant etter
første ledd. I fullmakten angis hvilket nummer i rekkefølgen den valgte
representanten skal ha. For vararepresentant angis hvilken eller hvilke
representanter vedkommende skal erstatte, og nummeret i
vararepresentantrekken. Fullmakten sendes til Stortinget. For øvrig
gjelder § 11-9 tilsvarende.
§ 15-9 skal lyde:
§ 15-9 Utgifter som dekkes av statskassen
Statskassen dekker utgifter til
kommunenes og fylkeskommunenes lovpålagte virksomhet ved stortingsvalg.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven) 1. mars 1985 nr. 3 § 83.
Fra den tid loven her trer i kraft gjøres følgende endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven):
Videre var innstillet:
Nytt kapittel 6A skal lyde:
Kapittel 6A. Innbyggerinitiativ
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« I kommuneloven gjøres følgende endring:
Kapitteloverskriften i foreslått Kapittel 6A i kommuneloven - Innbyggerinitiativ skal lyde :
Kapittel 6A-6B Innbyggerinitiativ/Folkeavstemninger »
(Voteringsutskrift kl. 23.06.03)
Videre var innstillet:
§ 39a. Innbyggerinitiativ
| 1. | Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til et forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, dersom minst 2 prosent av innbyggerne, alternativt 300 i kommunen eller 500 i fylket, står bak forslaget. |
| 2. | Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Initiativtakerne skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget. |
| 3. | Et forslag med samme innhold kan ikke fremmes to ganger i løpet av samme valgperiode. Et forslag kan heller ikke settes frem på nytt før det er gått fire år siden forslaget sist ble fremmet. |
| 4. | Et forslag som er fremmet etter reglene i denne paragraf og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan ikke påklages med mindre dette følger av andre regler. |
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« Ny § 39b skal lyde:
Dersom 1/3 av kommunestyrets medlemmer ønsker å legge et spørsmål som er til politisk behandling ut til folkeavstemning, skal dette gjøres. Resultatet av folkeavstemningen er bindende for videre politisk behandling i kommunen. »
(Voteringsutskrift kl. 23.06.35)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringen foreta en
gjennomgang og evaluering av ordningen med velgerpåvirkning på personvalget
ved fylkestingsvalget 2003 og forutsetter at resultatet av gjennomgangen
fremmes for Stortinget på egnet måte.
Stortinget ber Regjeringen foreta en
vurdering av alternative løsninger når det gjelder hvilken instans som skal
gis myndighet til å ta stilling til klagesaker før valget og før det nye
Stortinget avgjør klagene med endelig virkning, og komme tilbake til
Stortinget på egnet måte.
Stortinget ber Regjeringen utrede problemstillinger knyttet til lokale folkeavstemninger. Utredningen skal både omfatte prinsipielle konsekvenser av bindende folkeavstemninger, og belyse hvilke virkninger en modell der et bestemt antall innbyggere i en kommune kan kreve en sak opp til folkeavstemning, kan ha for lokaldemokratiet.
Stortinget ber Regjeringen på egnet
måte legge fram resultatet av utredningen.
Presidenten: B, C og D blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endring i lov 29. november 1991 nr. 78 om
Statens Bankinvesteringsfond
I lov 29. november 1991 nr. 78 om Statens Bankinvesteringsfond skal § 5 første ledd bokstav a lyde:
Erverv av aksjer og andre
egenkapitalinstrumenter utstedt av norske banker og av selskap som nevnt i
lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og
finansinstitusjoner § 2-2 annet ledd nr. 2 som eier bank, og rettigheter til
slike.
Loven trer i kraft straks.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i lov om enerett til
firma og andre forretningskjennetegn mv.
I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett
til firma og andre forretningskjennetegn (firmaloven) gjøres følgende
endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. (foretaksnavneloven)
Uttrykkene « firma », « firmaet » og « firmaer » erstattes med uttrykkene « foretaksnavn », « foretaksnavnet » og « foretaksnavn » i følgende bestemmelser: § 2-2 første, andre (2 steder), tredje, fjerde, femte, sjette, sjuende, åttende og niende ledd, § 2-3, § 2-4 første og andre ledd (2 steder), § 2-5, § 3-3 første og andre ledd (3 steder), § 3-4, § 3-5 første (3 steder) og andre ledd, § 4-1 første og andre ledd (3 steder), § 4-2 første og andre ledd (6 steder), § 5-1, § 5-2, § 6-1, § 6-2 første ledd og § 7-1 første ledd (2 steder).
Uttrykket « foretakets firma » skal erstattes med uttrykket « foretaksnavn » i § 2-2 niende ledd.
Uttrykket « enkeltmannsforetak » erstattes med uttrykket « enkeltpersonforetak » i følgende bestemmelser: § 2-2 første ledd og § 2-4 første ledd.
Uttrykket « firmainnehaveren » skal erstattes med « innehaveren av et foretaksnavn » i § 7-1 annet ledd.
Uttrykket « foretaksregisteret » skal
erstattes med « Foretaksregisteret » i § 5-1.
Kapittel I Overskriften skal lyde:
§ 1-1 skal lyde:
En næringsdrivende kan få enerett til foretaksnavn og eventuelle andre forretningskjennetegn etter bestemmelsene i denne lov.
Med foretaksnavn menes det offisielle navn på en næringsdrivende juridisk person og kjennetegnet for et enkeltpersonforetak. En juridisk person skal i rettergang og overfor offentlig myndighet betegnes med sitt foretaksnavn. For enkeltpersonforetak nyttes innehaverens personnavn. Retten til foretaksnavnet oppnås ved at det tas i bruk her i riket som navn på foretaket eller registreres, jf. § 3-1.
For sin virksomhet kan et
næringsdrivende foretak også nytte annet kjennetegn (sekundært
forretningskjennetegn). Rett til sekundært forretningskjennetegn oppnås ved
at kjennetegnet innarbeides. Det anses å være innarbeidet når, og så lenge,
det innen vedkommende omsetningskrets her i riket er godt kjent som særlig
kjennetegn for et foretak. Bestemmelsene i denne lov, unntatt § 2-2 og §
3-1, får tilsvarende anvendelse for sekundære kjennetegn.
Kapittel II Overskriften skal lyde:
§ 2-1 skal lyde:
Et foretaksnavn må ikke være identisk med et foretaksnavn som er, eller blir, registrert etter allerede innkommet melding til Foretaksregisteret, såfremt det ikke foreligger samtykke fra vedkommende rettighetshaver. Et foretaksnavn må som minimum bestå av en sammenstilling av tre bokstaver fra det norske alfabet.
Navn på land, fylker eller kommuner
kan ikke nyttes som foretaksnavn.
§ 2-6 skal lyde:
Såfremt det ikke foreligger samtykke fra vedkommende rettighetshaver, må et foretaksnavn ikke:
| 1. | inneholde noe som er egnet til å oppfattes som annens navn, kunstnernavn eller lignende, med mindre det åpenbart siktes til en forlengst avdød person; |
| 2. | inneholde noe som er egnet til å oppfattes som alminnelig kjent navn på en stiftelse, ideell forening eller lignende sammenslutning; |
| 3. | inneholde noe som er egnet til å oppfattes som den særpregede tittel på en annens vernede åndsverk, eller som særskilt laget navn i slikt verk, hvis navnet er blitt alminnelig kjent; |
| 4. | være egnet til å forveksles med et varekjennetegn som etter lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker eller lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker har vern med eldre rett, eller med foretaksnavn eller sekundært forretningskjennetegn som har vern etter loven her; |
| 5. | inneholde
særegent navn på annens faste eiendom, eller noe som kan forveksles med det.
|
Ny § 2-7 skal lyde:
Foretaksnavn kan ikke registreres i Foretaksregisteret dersom det strider mot § § 2-1, 2-2, 2-3, 2-4 eller 2-5 i denne lov. Registerfører undersøker ikke om foretaksnavnet som er søkt registrert krenker rettigheter etter § 2-6.
For saksbehandlingen hos registerfører
gjelder bestemmelsene i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak.
Kapittel III Overskriften skal lyde:
§ 3-1 skal lyde:
Rett til foretaksnavn vinnes fra den dag foretaksnavnet tas i bruk her i riket, eller fra den dag registreringsmelding kommer inn til Foretaksregisteret, såfremt foretaksnavnet tas i bruk her i riket innen ett år.
Rett til foretaksnavn etter første ledd har den virkning at ingen kan ta i bruk eller registrere et identisk foretaksnavn.
Rett til foretaksnavn opphører fra den
dag faktisk bruk opphører. For registrerte foretak opphører alltid retten
til foretaksnavnet når foretaket slettes, med mindre foretaksnavnet og
virksomheten overtas av andre, jf. § 4-1, eller foretaket registreres på ny
innen 6 måneder etter at det er slettet etter § 7-3 andre ledd annet punktum
i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak.
§ 3-2 skal lyde:
For at et foretaksnavn skal ha vern mot lignende foretaksnavn eller varekjennetegn, må foretaksnavnet oppfylle de krav til særpreg som gjelder etter lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker § 13.
Rett til foretaksnavn etter første
ledd har den virkning at ingen annen enn innehaveren uhjemlet kan ta i bruk
foretaksnavn eller varekjennetegn som er så likt foretaksnavnet
(kjennetegnslikhet) at det er egnet til å forveksles med dette i den
alminnelige omsetning, jf. § 3-3.
Ny § 3-6 skal lyde:
Den som mener at et registrert foretaksnavn krenker vedkommendes rettigheter etter § 2-6, kan kreve at registreringen oppheves ved administrativ overprøving. Kravet må fremmes innen 3 år etter at registreringsvedtaket er fattet.
Et krav om administrativ overprøving skal innleveres skriftlig til Patentstyret og inneholde
| 1. | navn og adresse på den som fremsetter kravet, |
| 2. | foretaksnavnet som kreves overprøvd (med organisasjonsnummer), |
| 3. | hvilke grunner kravet bygger på, |
| 4. | nødvendig dokumentasjon av forhold som påberopes til støtte for kravet. |
Det skal betales fastsatt avgift.
Hvis kravet om administrativ overprøving ikke oppfyller vilkårene i andre ledd skal Patentstyret gi en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal kravet avvises hvis ikke Patentstyret finner at det bør gis en ny frist for retting.
Patentstyret skal gi innehaveren av det registrerte foretaksnavnet som kravet retter seg mot, melding om kravet med en rimelig frist for uttalelse.
Er det innlevert to eller flere krav om administrativ overprøving av samme registrering, kan Patentstyret slå sakene sammen til én sak hvis det ikke fremsettes en saklig begrunnet innvending mot dette.
Patentstyret kan ta hensyn til forhold som ikke er berørt i kravet om administrativ overprøving.
Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i en administrativ overprøvingssak. Opplysninger om forretningshemmeligheter kan unntas hvis den berørte parten krever det. Når et slikt krav er innlevert, blir opplysningene ikke offentlige før kravet er endelig avslått. Dokumenter som Patentstyret har utarbeidet for sin interne saksforberedelse, kan unntas fra offentlighet.
Dersom Patentstyret finner at et foretaksnavn er registrert i strid med lovens § 2-6 og registreringshindringen fortsatt foreligger, skal det fatte vedtak om å oppheve registreringen av foretaksnavnet. Lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 7-1 om retting av feil gjelder tilsvarende.
Dersom kravet om administrativ
overprøving tas til følge, skal dette registreres i Foretaksregisteret så
snart adgangen til å påklage vedtaket etter § 3-7 er uttømt eller
klagefristen har løpt ut.
Ny § 3-7 skal lyde:
Vedtak etter § 3-6, herunder i sak om innsyn etter § 3-6 åttende ledd, kan påklages til Patentstyrets annen avdeling av den som vedtaket har gått imot. En klage må være innlevert skriftlig til Patentstyret innen to måneder etter den dagen da melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Klagen skal inneholde
| 1. | klagerens navn og adresse, |
| 2. | avgjørelsen som det klages over, |
| 3. | hvilken endring som ønskes i avgjørelsen, |
| 4. | hvilke grunner klagen bygger på. |
Fastsatt klageavgift skal betales.
Andre parter i saken skal snarest mulig gis melding om klagen med en rimelig frist for uttalelse.
Er vilkårene for å behandle klagen oppfylt, kan Patentstyrets første avdeling oppheve eller endre avgjørelsen hvis den finner det klart at klagen er begrunnet. Blir det ikke truffet slik avgjørelse, skal sakens dokumenter sendes til Patentstyrets annen avdeling. Gir Patentstyrets første avdeling en uttalelse til annen avdeling, skal en kopi sendes til partene.
Hvis vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt, skal klageren gis en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal klagen avvises hvis ikke Patentstyrets annen avdeling finner at det bør gis en ny frist for retting.
Tas klagen under behandling, skal Patentstyrets annen avdeling foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til. Den kan ta hensyn til forhold som ikke er berørt i klagen.
Bestemmelsene om innsyn i dokumentene
i § 3-6 åttende ledd gjelder tilsvarende for dokumentene i klagesaken.
Ny § 3-8 skal lyde:
Er det reist søksmål etter § 5-1, skal Patentstyret utsette behandlingen av en overprøvingssak inntil søksmålet er rettskraftig avgjort.
Den som har fremmet krav om administrativ overprøving, kan ikke reise søksmål etter § 5-1 mens saken pågår for Patentstyret.
En avgjørelse fra Patentstyret om å avvise eller avslå et krav om administrativ overprøving, eller klage på et slikt vedtak, kan ikke bringes inn for domstolene.
Et vedtak fra Patentstyret om å
oppheve registreringen av et foretaksnavn på grunnlag av § 3-6 kan bringes
inn for domstolen av rettighetshaveren hvis klageretten etter § 3-7 har
blitt brukt, og Patentstyrets annen avdeling har avgjort klagen. Søksmål må
være reist innen to måneder etter den dagen da meldingen om avgjørelsen ble
sendt til rettighetshaveren. Det kan ikke gis oppreisning mot oversittelse
av søksmålsfristen, som skal nevnes i meldingen om vedtaket.
Kapittel IV Overskriften skal lyde:
Kapittel V Overskriften skal lyde:
Kapittel VI Overskriften skal lyde:
Kapittel VII Overskriften skal lyde:
I følgende bestemmelser skal utrykket « firma » og « firmaet » endres til « foretaksnavn » og « foretaksnavnet »:
| 1. | lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov § 428 |
| 2. | lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 231 tredje ledd |
| 3. | lov 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag |
| 4. | lov 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag § 2 (2 steder), § 6 nr. 1 og § 60 andre ledd |
| 5. | lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 3 (2 steder), § 9 nr. 1 og § 80 andre ledd |
| 6. | lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker § 3 (2 steder), § 5 andre ledd, § 6 første ledd, § 14 nr. 4 og 6, § 17 første ledd og § 47 |
| 7. | lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker § 1 tredje ledd (2 steder) og § 4 nr. 1 |
| 8. | lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 2 |
| 9. | lov 29. mai 1970 nr. 33 om mønster § 4 nr. 2 bokstav b |
| 10. | lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. § 27 nr. 2 |
| 11. | lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs § 36 første ledd nr. 4, § 53 andre ledd og § 78 første ledd nr. 1 |
| 12. | lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 3-5 nr. 1, § 3-6 første ledd nr. 1, § 3-7 andre ledd, § 3-8 første ledd nr. 1, § 3-8 første ledd nr. 6 og § 7-3 tredje ledd |
| 13. | lov 21. juni 1985 nr. 83 om selskaper og kommandittselskaper § 2-3 andre ledd bokstav a og § 3-23 tredje ledd |
| 14. | lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 1-1, tredje ledd og § 3-4 |
| 15. | lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2-22 tredje ledd nr. 1 |
| 16. | lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett § 5 andre ledd bokstav e |
| 17. | lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 5 andre ledd bokstav a og § 7 |
| 18. | lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten § 102 andre ledd |
| 19. | lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner § 4-5 nr. 4 |
| 20. | lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper § 2-2 første ledd nr. 1, § 2-3 første ledd nr. 1, § 4-5 andre ledd, § 4-8 tredje ledd, § 13-6 første ledd nr. 1 og § 16-5 første ledd |
| 21. | lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper § 2-2 første ledd nr. 2, § 2-3 første ledd nr. 1, § 4-4 andre ledd nr. 4, § 4-11 fjerde ledd nr. 2, § 13-6 første ledd nr. 1 og § 16-5 første ledd |
| 22. | lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. § 7- 15 første og tredje ledd og § 7-36 første og tredje ledd |
| 23. | lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer § 10-1 andre ledd nr. 1 og tredje ledd nr. 1 |
| 24. | lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper § 4 tredje ledd nr. 1 |
| 25. | lov 16. juli 1999 nr. 68 om omdanning av Norges Kommunalbank til aksjeselskap § 3 |
| 26. | lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser § 10 andre ledd |
| 27. | lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn § 3 tredje ledd nr. 2 |
I følgende bestemmelser skal utrykket «firma» og «firmaet» endres til «navn» og «navnet»:
| 1. | lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 3-2 nr. 1, § 3-3 nr. 1, § 3-6 tredje ledd nr. 1, § 6-2 første ledd nr. 1 og § 6-2 fjerde ledd |
| 2. | lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak § 10 nr. 1 |
| 3. | lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner § 63 første ledd bokstav a |
I følgende bestemmelser skal « firmaloven » endres til « foretaksnavneloven »:
| 1. | lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. § 27 nr. 2 |
| 2. | lov 21. juni 1985 nr. 80 om prokura § 3 |
| 3. | lov
15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser § 10 andre ledd |
I følgende bestemmelser skal uttrykkene «enkeltmannsforetak» eller «enmannsforetak » og « enkeltmannsforetaket » endres til « enkeltpersonforetak » og « enkeltpersonforetaket »:
| 1. | lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 218 andre ledd nr. 1 og § 231 første ledd |
| 2. | lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 2-1 første ledd nr. 6, § 2-2, § 3-5 overskriften og første ledd i innledningen, § 4-2 første ledd nr. 1 og tredje ledd og § 6-2 første ledd nr. 5 |
| 3. | lov 21. juni 1985 nr. 80 om prokura § 5 (2 steder) |
| 4. | lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 1 første ledd, § 2 bokstav a, § 4 første ledd bokstav c og andre ledd og § 14 første ledd bokstav a |
| 5. | lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. § 1-2 første ledd nr. 11 |
| 6. | lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt § 5-2 , § 11-20 første ledd bokstav c og § 12-10 første ledd bokstav a |
| 7. | lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 1-2 andre ledd bokstav a |
| 8. | lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 1-2 bokstav c |
I følgende bestemmelser endres uttrykket « enkeltmannsbedrift » til « enkeltpersonforetak »:
| 1. | lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 51 |
| 2. | lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltningen § 6-14 første ledd |
I følgende bestemmelser endres uttrykket «enkeltmannsdrift» til «enkeltpersondrift»:
| 1. | lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenningen § 5-2 overskriften og første ledd |
| 2. | lov
19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift mv. i statsallmenningene § 2-7 overskriften
og første ledd |
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
| 1. | Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. |
| 2. | Endringene i firmaloven får bare anvendelse på registreringsmeldinger som er mottatt i Brønnøysundregistrene etter lovens ikrafttredelse, og for foretaksnavn som blir registrert på grunnlag av slike søknader. |
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.