dokumenttopp

Odelstinget
Møte mandag den 16. juni kl. 21.10 2003

Innhold

       Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Odelstinget skal da gå til votering.


tilbake

Votering i sak nr. 1

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter

I

       I lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter gjøres følgende endringer:

§ 2 femte ledd skal lyde:

       Alderspensjon kan ikke ytes så lenge pensjonssøkeren er medlem av Stortinget eller Regjeringen, eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling.

§ 7 skal lyde:

       Dersom aldersmessige eller andre hensyn tilsier det, kan tidligere stortingsrepresentant som ikke har rett til alderspensjon etter § 2 eller uførepensjon etter § 5, av styret - eventuelt etter søknad - tilstås ventegodtgjørelse fra det tidspunkt han ikke lenger oppebærer godtgjørelse som representant.

       Ventegodtgjørelse tilstås med et beløp som fastsettes for høyst tre år om gangen og som ikke overstiger den alderspensjon vedkommende på grunnlag av sin funksjonstid ville ha vært berettiget til. Pensjonsstyret kan likevel - i spesielle tilfeller - tilstå høyere ventegodtgjørelse enn funksjonstiden tilsier, dog ikke høyere enn full alderspensjon. Hvis annen årsinntekt overstiger 1/12 av stortingsrepresentantenes faste godtgjørelse, reduseres ventegodtgjørelsen tilsvarende, jf. dog § 8.

       Bestemmelsen i § 4 tredje ledd gjelder tilsvarende for mottaker av ventegodtgjørelse som forsørger barn.

§ 8 skal lyde:

       Dersom en tidligere stortingsrepresentant som mottar pensjon eller ventegodtgjørelse i medhold av denne lov tilkommer fremmøtegodtgjørelse som senere innkalt vararepresentant, reduseres fremmøtegodtgjørelsen med det beløp representanten mottar i pensjon eller ventegodtgjørelse.

II

       Denne lov trer i kraft fra 1. juli 2003.

       Endringene i § 7 får ikke virkning for allerede innvilget førtidspensjon/ventegodtgjørelse.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 2

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven)

I

       I lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven) gjøres følgende endringer:

§ 7 nytt annet ledd skal lyde:

       Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder.

       Nåværende annet og tredje ledd blir henholdsvis tredje og fjerde ledd.

Ny § 7a skal lyde:

§ 7a. Samordnet opptaksprosess i kommunen

       Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres.

Ny § 7b skal lyde:

§ 7b. Offentlig tilskudd til private barnehager

       Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd.

       Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling.

§ 8a annet ledd bokstav d skal lyde:

       Barnehagens navn, adresse og organisasjonsnummer

§ 11 skal lyde:

§ 11. Barnehagemyndighetenes rett til innsyn

       Kommunen og fylkesmannen er barnehagemyndighet etter denne lov.

       Virksomhetens styrer eller eier plikter å gi barnehagemyndighetene de opplysninger som anses påkrevet for å utøve myndighetenes oppgaver etter denne lov.

       Virksomhetens styrer eller eier plikter også å gi barnehagemyndighetene adgang til lokaler der det drives barnehage eller virksomhet som er eller kan være godkjenningspliktige etter denne lov.

§ 12 nytt annet ledd skal lyde:

       Godkjente virksomheter skal være registrert i Enhetsregisteret.

Nåværende annet ledd blir tredje ledd.

Ny § 15a skal lyde:

§ 15 a Foreldrebetaling

       Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om foreldrebetaling i barnehagen, herunder søskenmoderasjon og inntektsgradering.

II

       I lov 19. juni 1997 nr. 64 om endring i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager gjøres følgende endringer:

§ 10 første ledd nest siste punktum og fjerde ledd oppheves.

III

       Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 3

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A. Lov

       om endring i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap

I

       I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endring:

§ 7 ny bokstav l skal lyde:

l)Hver av brudefolkene skal hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet blir inngått av egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.

II

       Denne lov trer i kraft straks.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.



       Videre var innstillet:
B.

       Stortinget ber Regjeringen om å sørge for endringer i « Erklæringen fra brudefolkene før prøving av ekteskapsvilkårene » i tråd med lov om ekteskap.

C.

       Stortinget ber Regjeringen om å vurdere muligheten for nytt tillegg i utlendingsforskriften der det kreves dokumentert skilsmisse fra utenlandsk inngått ekteskap, før det innvilges familiegjenforening på bakgrunn av ny ekteskapsinngåelse.

D.

       Stortinget ber Regjeringen, så raskt som mulig endre utlendingsforskriften § 23, slik at den setter som vilkår at ekteskapskontrakter skal gi begge kjønn like, religiøse som lovmessige, retter til skilsmisse.

       Presidenten: B, C og D blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.


tilbake

Votering i sak nr. 4

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringar i lov 20. desember 1985 nr. 108

       om folkebibliotek

I

       I lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek vert det gjort følgjande endringar:

§ 4 andre ledd skal lyde:

       Folkebiblioteket kan drives av kommunen alene, eller i helt eller delvis driftsfellesskap med annen kommune, fylkeskommunen eller statlig institusjon. Departementet kan gjøre unntak fra første ledd for forsøksvirksomhet.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 10 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 23.40.21)

      

       Videre var innstillet:

§ 8 første ledd andre punktum skal lyde:

       Departementet kan for forsøksvirksomhet gjøre unntak fra kravet om at alle fylkeskommuner skal ha et fylkesbibliotek.

§ 13 skal lyde:

§ 13 ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum

       Statens oppgaver etter denne loven ivaretas av ABM-utvikling på vegne av departementet.

II

       Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 5

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe

§ 1

       Kongen gis fullmakt til å treffe bestemmelser om innskrenking av samkvem med Republikken Zimbabwe.

§ 2

       Bestemmelser gitt i medhold av denne lov gjelder med de begrensningene som følger av overenskomst med fremmed stat eller av folkeretten for øvrig.

§ 3

       Ved overtredelse eller ved medvirkning til overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av denne lov gjelder §§ 2 og 3 i lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De forente nasjoners sikkerhetsråd tilsvarende.

§ 4

       Denne lov trer i kraft straks.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 6

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i utlendingsloven

       (Dublin II-forordningen)

I

       I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§ 17 første ledd bokstav e skal lyde:

e)kan kreves mottatt av et annet land som deltar i samarbeidet i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat,

§ 34 a første ledd første punktum skal lyde:

       I den utstrekning Norge er forpliktet til det som deltaker i Schengensamarbeidet og samarbeidet i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, kan utlendingsmyndighetene uten hinder av taushetsplikt oversende opplysninger om enkeltpersoner til myndighetene i land som deltar i slikt samarbeid, som ledd i eller til bruk ved behandling av sak om visum, asyl eller oppholdstillatelse.

II

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 7

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A. Lov

       om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om

       skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatteloven)

       I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endringer:

I

§ 3 bokstav c tredje ledd skal lyde:

       Ved samlet realisasjon av den virksomhet som underskuddet er oppstått i, eller ved sammenslutning av selskapet med annet selskap, kan samlet udekket underskudd som nevnt i annet ledd kreves overført fra det overdragende til det overtakende selskap.

§ 3 bokstav c fjerde ledd blir nytt åttende ledd.

II

§ 3 bokstav c nytt fjerde, femte, sjette og syvende ledd skal lyde:

       Hvis en skattepliktig etter § 5 i et inntektsår har underskudd som omfatter utgifter til fjerning av innretninger brukt i utvinning, behandling eller rørledningstransport (fjerningsutgifter), skal fjerningsutgiftene, begrenset oppad til samlet underskudd i inntektsåret, fremføres særskilt (fjerningsunderskudd).

       Forrige punktum gjelder likevel ikke fjerningsutgifter pådratt før det er truffet vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven. Annet ledd i denne bokstav gjelder tilsvarende for fjerningsunderskudd.

       Fjerningsunderskudd og øvrig underskudd i et tidligere år skal være fratrukket i sin helhet før det gis fradrag for underskudd i et senere år. Fjerningsunderskuddet fratrekkes etter øvrig underskudd samme år.

       Når det ved opphør av særskattepliktig virksomhet foreligger et udekket fjerningsunderskudd, kan den skattepliktige kreve utbetalt fra staten skatteverdien av slikt underskudd. Skatteverdien fastsettes ved å multiplisere udekket fjerningsunderskudd i alminnelig inntekt og i grunnlaget for særskatt med gjeldende skattesatser på opphørstidspunktet. Beløpet fastsettes av ligningsmyndighetene ved ligningen for det året den særskattepliktige virksomheten opphører.

       Sjette ledd gjelder tilsvarende når et fjerningsunderskudd står udekket ved oppløsning av et selskap eller annen skattepliktig innretning.

III

§ 3 bokstav g skal lyde:

       Det gis ikke i noe tilfelle fradrag for avsetninger til dekning av fremtidige utgifter til fjerning av innretninger brukt i utvinning, behandling eller rørledningstransport.

IV

§ 5 sjette ledd annet punktum skal lyde:

       Bestemmelsene i § 3 c annet ledd første og tredje punktum samt tredje ledd får tilsvarende anvendelse på overskytende friinntekt etter foregående punktum.

V

       Endringen under I trer i kraft straks.

       Endringen under II trer i kraft straks med virkning for underskudd oppstått fra og med inntektsåret 2003.

       Endringen under III trer i kraft straks med virkning for fjerningsutgifter pådratt fra og med lovens vedtakelse.

       Endringen under IV trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:
B. Lov

       om opphevelse av lov 25. april 1986 nr. 11 om

       tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen (fjerningstilskuddsloven)

I

       Lov 25. april 1986 nr. 11 om tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen oppheves.

II

       Ved opphevelsen av lov 25. april 1986 nr. 11 om tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen (fjerningstilskuddsloven) skal følgende overgangsregel gjelde:

       Utgifter til fjerning av innretninger brukt til utvinning, behandling eller rørledningstransport av petroleum kan likevel kreves behandlet etter reglene i fjerningstilskuddsloven dersom de er omfattet av vedtak om fjerning etter petroleumsloven § 5-3 truffet før vedtakelse av lov om opphevelse av fjerningstilskuddsloven, og vedtak etter fjerningstilskuddsloven § 5 femte punktum som innebærer at kjøperen av innretningen kan legge selgerens inntekts- og skatteforhold til grunn ved beregningen av statens tilskuddsandel.

       For at fjerningstilskuddsloven i slike tilfeller skal gjelde, må eieren av innretningen gi skriftlig melding om dette til Oljeskattekontoret senest ved innlevering av selvangivelsen for 2003.

III

       Opphevelsen under I og overgangsregelen under II trer i kraft straks med virkning for fjerningsutgifter pådratt fra og med lovens vedtakelse.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene i sin helhet.

Votering:
Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 8

      

       Presidenten: Under debatten er det framsatt ni forslag. Det er

-forslag nr. 1, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-forslag nr. 2, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet
-forslag nr. 3, fra Gjermund Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet og Kystpartiet
-forslagene nr. 4 og 5, fra Gjermund Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet
-forslag nr. 6, fra Heidi Grande Røys på vegne av Sosialistisk Venstreparti
-forslagene nr. 7-9, fra Steinar Bastesen på vegne av Kystpartiet

       Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen inkludere en vurdering av taksering av overførings- og distribusjonsanlegg for eiendomsskatteformål i den generelle gjennomgangen av kraftskatter og de konsesjonsbaserte ordninger som redegjort for i Ot.prp.nr.1 (2002- 2003 . »

       Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv.

I

       I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring:

§ 5 første ledd bokstav e skal lyde:

e)Skattepliktige trygdeytelser, pensjoner, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, vartpenger, livrenter og liknende stønader og ytelser, unntatt føderåd og underholdsbidrag.

II

       I lov om merverdiavgift 19. juni 1969 nr. 66 gjøres følgende endring:

§ 16 nr. 4 andre punktum:

       Med unntak av Posten Norge AS' omsetning av masseforsendelser av brev til utlandet, gjelder første punktum likevel ikke for Posten Norge AS' befordring av brev til utlandet.

III

       I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endring:

§ 6-2 nr. 1 bokstav b skal lyde:

b.pensjon, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag, fødselspenger, omsorgspenger ved adopsjon, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger o.l. ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren,

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.



       Videre var innstillet:
IV

       I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endring:

§ 1 annet ledd skal lyde:

       Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Dette utgjør 740 kroner.

       Presidenten: Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet har varslet at de går imot.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 16 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 23.43.27)



       Videre var innstillet:
V

       I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring:

§ 3 (2) første ledd skal lyde:

       Arbeidstakere som i løpet av de siste 18 måneder har vært helt eller delvis permittert uten lønn i 26 uker til sammen, har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden på 26 uker før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer, for permitterte innen bestemte næringer. Tid hvor arbeidstakeren har vært permittert som følge av arbeidskamp, regnes ikke med ved beregning av permitteringstid etter dette ledd.

VI

       I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

§ 4-7 annet ledd skal lyde:

       Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden med rett til dagpenger for permitterte innen bestemte næringer.

VII

       I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 23-2 nytt femte ledd skal lyde:

       Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for introduksjonsstønad etter introduksjonsloven.

       Nåværende femte til tolvte ledd blir nytt sjette til trettende ledd.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.



       Videre var innstillet:
VIII

       I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       Presidenten: Presidenten vil her først la votere over forslagene nr. 7-9, fra Kystpartiet.

       Forslag nr. 7 lyder:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       I

       § 5-15 første ledd ny bokstav m skal lyde:

       m. fordel vunnet ved arbeid som ikke er virksomhetsinntekt om bord i skip.

       II

       Endringa under I trer i kraft straks med virkning frå og med 1. juli 2003.

       Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar om avkorting av minstefrådrag og personfrådrag. »

       Forslag nr. 8 lyder:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       I

       § 7-11 første ledd bokstav d første punktum skal lyde:

       Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det gjøres et fradrag på 200.000 kroner i ligningsverdien.

       II

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003. »

       Forslag nr. 9 lyder:

       « I lov om skatt av formue og inntekt 26. mars 1999 nr. 14 skal ny § 8-7 lyde:

       § 8-7 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy

       1. Skatteyter som driver fiskerivirksomhet med eget fiskefartøy, eller som leier ut slikt fartøy til andre som benytter fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for avsetning til fond etter reglene i denne bestemmelse.

       2. Avsetningen er begrenset oppad til 30 % av årets alminnelige inntekt av virksomhet som nevnt i foregående ledd.

       3. Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av selvangivelsesfristen.

       4. Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene foran, skal legges til skatteyterens inntekt for det året midlene disponeres, og senest ved ligningen for det femte året etter at det ble gitt fradrag for beløpet.

       5. Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen. »

      

Votering:
Forslagene fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke bifalt.

      

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       I

       § 10-12 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:

       (1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte multiplisert med 11/28 av aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt.

       (2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats:

       a) Mottaker av utbytte er et aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd.

       b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbytte utdeles.

       Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.

       § 10-32 annet ledd skal lyde:

       (2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34 positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37, og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet. Forrige punktum får ikke anvendelse for realisasjon foretatt av aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond, eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet er bestemt.

       II

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med 3. mars 2003. »

      

Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 60 mot 11 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 23.44.09)

      

       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       I lov 26. mars. 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       I

       § 8-15 annet ledd skal lyde:

       (2) Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Gevinster som følge av kurssvingninger på valuta som kan tilordnes selskapets finanskapital tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapitalen er skattepliktige. Tilsvarende kostnader og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8-1 første ledd d-g. Det gis kun fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal eiendelens verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Underskudd fastsatt etter reglene i denne bestemmelsen kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter fjerde og femte ledd og § 8-14 tredje ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter denne bestemmelse etter reglene i § 14-6. Bestemmelsen i § 10-43 om fradragsbegrensning kommer ikke til anvendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt i første punktum for kommandittister og stille deltakere innenfor ordningen, eller for deltaker innenfor ordningen som eier andel i selskap som nevnt i § 10-60.

       II

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003. »

      

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 60 mot 11 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 23.44.27)

      

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       I

       § 4-12 andre ledd skal lyde:

       Aksje notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til 80 % av kursverdien 1. januar i ligningsåret.

       § 4-12 tredje ledd skal lyde:

       Ikke børsnotert aksje verdsettes til 80 % av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.

       § 4-12 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Ikke børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 80 % av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.

       § 4-12 sjette ledd skal lyde:

       Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 80 % av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 80 % av den antatte salgsverdi.

       § 4-13 første ledd første punktum skal lyde:

       For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 80 % av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.

       § 5-14 tredje ledd bokstav b oppheves.

       § 5-14 tredje ledd bokstav c blir bokstav b.

       § 6-50 oppheves.

       § 12-17 første ledd skal lyde:

       Dersom skattyterens samlede personinntekt fra foretak der det fastsettes beregnet personinntekt ville overstige 23 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), skal beregnet personinntekt begrenses så langt beløpsgrensen ville bli overskredet. Personinntekt fra foretak som overstiger 75 G skal likevel ikke begrenses ved fastsettelse av beregnet personinntekt. Annen personinntekt enn beregnet personinntekt, jf. § 12-2, skal ikke begrenses.

       II

       Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2003. »

      

Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 55 mot 16 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 23.44.50)

      

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       I

       § 5-15 annet ledd fjerde punktum oppheves.

       II

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003. »

Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 40 mot 31 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 23.45.10)

      

       Videre var innstillet under VIII:

§ 6-19 andre ledd fjerde punktum skal lyde:

       Fradrag kan enten gis med inntil 1 450 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.

§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

       Fradrag kan samlet gis med inntil 1 450 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.

§ 6-40 fjerde ledd skal lyde:

       I tilfelle skattyter skal gis begrenset eller fast fradrag for gjeld etter §§ 4-31 femte ledd og 4-53, gis det fradrag bare for rente av den gjeld som kommer til fradrag ved formuesfastsettelsen.

§ 8-1 nytt syvende ledd skal lyde:

       Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra reindrift, gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 36.000 kroner per år. For inntekt over 36.000 kroner gis i tillegg et fradrag på 19 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 61 500 kroner. Fradraget kan bare kreves av reineier som har drevet reindriftsvirksomhet over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Ektefeller kan til sammen ikke kreve mer enn ett fradrag. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.

§ 8-1 nytt åttende ledd skal lyde:

       Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra skiferproduksjon i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 36.000 kroner per år. For inntekt over 36.000 kroner gis i tillegg et fradrag på 19 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 61 500 kroner. Fradraget kan bare kreves av skiferdriver som har drevet virksomhet over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Ektefeller kan til sammen ikke kreve mer enn ett fradrag. Dersom fordelen av fradraget sammen med fordel av eventuell annen støtte etter EØS-reglene om bagatellmessig støtte overstiger 250.000 kroner, skal fradraget reduseres slik at den samlede støtten ikke overskrider 250.000 kroner. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.

§ 8-1 nytt niende ledd skal lyde:

       Fradrag etter § 8-1 sjette, sjuende eller åttende ledd kan til sammen ikke overskride 61 500 kroner.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 8-15 andre ledd siste punktum skal lyde:

       Bestemmelsen i § 10-43 om fradragsbegrensning kommer ikke til anvendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt i første punktum for kommandittister og stille deltakere innenfor ordningen.

§ 10-61 skal lyde:

       Eier m.v. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer selskap eller innretning som nevnt i § 10-60, er skattepliktig for sin forholdsmessige andel av selskapets eller innretningens overskudd, fastsatt etter reglene i § 10-65, uten hensyn til utdeling av verdier fra selskapet eller innretningen, jf. likevel § 10-64. Underskudd fastsatt etter de samme reglene, kan fremføres til fradrag i senere års inntekt fra selskapet. Reglene i § 14-6 gis anvendelse så langt de passer.

§ 10-66 skal lyde:

       Underskudd kan bare fremføres dersom det uttrykkelig erklæres at alt underlagsmateriale til selskapets regnskap vil bli fremlagt på ligningsmyndighetenes begjæring.

§ 10-68 skal lyde:

       Ved realisasjon av aksje skal aksjens inngangsverdi opp- eller nedreguleres med endring i selskapets kapital etter reglene i § 10-34 så langt de passer. Det skal kun foretas regulering i år deltakerne skattlegges etter reglene i dette kapittel.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og Kystpartiet har varslet at de går imot.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 12 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 23.45.43)

      

       Videre var innstillet:

§ 12-12 andre ledd bokstav f skal lyde:

f.særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk etter § 6-60, særskilt fradrag for sjøfolk etter § 6-61, jordbruksfradrag fastsatt etter 8-1 sjette ledd, reindriftsfradrag fastsatt etter § 8-1 sjuende ledd og skiferfradrag fastsatt etter § 8-1 åttende ledd.

IX

       Endringene under I, III og VII trer i kraft fra 1. september 2003.

       Endringene under II, IV, V og VI trer i kraft fra 1. juli 2003.

       Endringene under VIII trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Til slutt voteres det over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:

       « I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endring:

       I

       § 23 nr. 2 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Fullt samordningsfradrag skal i alle tilfelle begrenses slik at pensjonisten ikke taper på at pensjonisten selv eller ektefellen, har tjent opp pensjonspoeng i folketrygden.

       II

       Endringen under I trer i kraft straks og gis virkning for tidsrommet etter 31. desember 1976. »

      

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 57 mot 12 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 23.46.09)

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.