Afshan Rafiq (H) (ordfører for saken):

Eirin Faldet (A) : Komiteen mener at en offentlig prøving av ekteskapsvilkårene for alle på en effektiv måte kan få bukt med de problemene som dessverre har blitt avdekket i vårt etter hvert så flerkulturelle samfunn. Når det gjelder forståelsen i trossamfunn som representerer innvandrerbefolkningen, har det dessverre vært en del triste avdekninger.

       Denne loven gjør det lettere å sikre at de som skal stå for prøvingen, får bedre kunnskap om det norske regelverket. Det må føres en grundigere kontroll av om en av brudefolkene er gift fra før, og at norsk ekteskapsalder blir fulgt.

       Vi er alle enige om at tvangsekteskap er noe annet enn arrangerte ekteskap, men det går noen veldig tynne skillelinjer her. Avgjørende for spørsmålet om det foreligger tvang, blir om forslaget til ektemake reelt gir den unge en mulighet til å si nei. Dersom det arrangerte ekteskap er inngått fordi en av partene eller begge er utsatt for press, og dette presset er så utilbørlig at vedkommende opplever ikke å ha noe valg, vil det etter komiteens mening være straffbar tvang. Jeg gjentar: Det er forbudt med tvangsekteskap etter norsk lov. Denne loven er viktig for å forhindre akkurat det.

       Arbeiderpartiet mener at frihet til å leve sine liv i samhandling med andre gir et godt samfunn. Vi har alle et ansvar for å skape et godt liv for dem som flykter fra et liv i krig og forfølgelse. Men vi stiller krav til at alle som bor i Norge, skal følge norske lover og regler, og det er altså forbudt med tvangsgifting og kjønnslemlestelse i vårt land. Her skal verken tro eller kultur settes over norsk lov.

       Saksordføreren har redegjort for at ekteskapsloven, som vi behandler i dag, er noe annet enn partnerskapsloven. Men i dag får altså Human-Etisk Forbund vigselsrett, som eneste livssynssamfunn. Jeg har registrert at Human-Etisk Forbund er misfornøyd med at forbundet ikke får anledning til å forestå partnerskapsinngåelse. Vi kan selvsagt langt på vei være enig i at Human-Etisk Forbunds ønske om rett til å forestå partnerskapsinngåelse bør imøtekommes. Men dette kan altså ikke vedtas eller behandles i forbindelse med den loven vi har til behandling i dag. Det må Stortinget eventuelt komme tilbake til siden.

Karin S Woldseth (FrP) : Fremskrittspartiet er glad for at vi nå gjør de lovendringer som er nødvendige for å forby tvangsekteskap i Norge, på bakgrunn av forslaget som ble behandlet både i kommunalkomiteen, i familiekomiteen og her i Stortinget rett før vi gikk fra hverandre i sommer.

       Bakgrunnen for forslaget er vel kjent for de fleste, at man hadde en rekke saker hvor jenter og gutter måtte gå i skjul for å unngå å bli tvangsgiftet. Vi ønsker ikke at ungdommer som lever i Norge, skal være nødt til å bryte med familie og venner for å slippe unna tvangsekteskap og et ulykkelig liv.

       Innvandrere og flyktninger som kommer til Norge, kommer fra en rekke forskjellige kulturer som har et kvinnesyn som ikke helt harmonerer med det norske. Det norske syn er trygt forankret i et vestlig og universelt syn på enkeltindividets rettigheter og likeverd. Jeg viser her også til FNs menneskerettighetserklæring.

       Når vi nå behandler saken om forbud mot tvangsekteskap, er det viktig for Fremskrittspartiet at man inkluderer arrangerte ekteskap i samme lovparagrafer, fordi det er vanskelig å skille mellom hva som er tvang og hva som er arrangert. Det kan ligge svært mye sosialt press i det å godta et arrangert ekteskap, noe Fremskrittspartiet vil unngå. Det at familien finner en ektefelle, kan fort føles som en plikt for den det gjelder. Derfor fremmer vi forslag om at man tilpasser lovteksten slik at det ikke gjøres forskjell på tvangsekteskap og arrangerte ekteskap.

       Det er ikke lenge siden en ung mann stod fram på TV og fortalte om sin opplevelse av et arrangert ekteskap, hvor det egentlig var broren som skulle gifte seg, men han bakket ut i siste sekund, og den yngre broren måtte overta bruden, for ellers ville familien miste ansikt. Dette beviser nettopp at grenseoppgangen mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap er vanskelig.

       I landet vårt, som setter menneskets frihet til selv å velge, så høyt, må det unngås at noen gjør slike livslange valg mot sin egen vilje, selv om det heter arrangert ekteskap. Derfor vil jeg advare flertallet mot å prøve å nyansere når det gjelder dette. Selv om intensjonene sikkert er gode, tillater man da at familier legger behørig press på de unge, som skal gjøre sine partnervalg. Vet komiteens flertall hva det gjør? Er flertallet sikker på at ingen lider overlast, og at dette ikke får konsekvenser som ligner mistenkelig på dem vi så i forbindelse med tvangsekteskap? Jeg spør simpelthen fordi jeg ikke ønsker at ungdom skal være på flukt, og fordi jeg ønsker at alle fritt og på selvstendig grunnlag skal få ta de valg som gjelder deres egen framtid.

       Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

       Barn har særlig rett til beskyttelsestiltak i kraft av å være fysisk og psykisk umodne. Regjeringas forslag er en ny bestemmelse i barneloven, § 30 a, som sier at en avtale foreldre eller andre gjør på vegne av barn, ikke er bindende. Dette er en tydeliggjøring av norsk rett.

       SV er glad for at det nå innføres en obligatorisk prøving av ekteskapsvilkårene som virkemiddel for å redusere antall tvangsekteskap. Dersom folkeregisteret avslår godkjenning, kan brudefolket klage til fylkesmannen. Fylkesmannen skal etter flertallet i komiteens mening gis søksmålskompetanse og myndighet til å reise sak om ekteskapet er gyldig, og andre offentlige instanser må ha mulighet for å be fylkesmannen vurdere å reise sak. Vi er også uenig i at andre offentlige instanser ikke skal ha opplysningsplikt ved mistanke om tvangsekteskap, bigami og giftemål som inngås med mindreårige, eller andre relevante brudd på denne loven.

       SV vil peke på at de endringene som blir foreslått i ekteskapsloven, vil være til hjelp for dem som er sterke nok til å bære belastningen med eventuelt å miste kontakten med familien. Regjeringas foreslåtte endringer har derimot lite å tilby dem som har et sterkt sosialt press om så-kalt arrangerte ekteskap, og som ikke kan bære tap av fa-miliekontakt. Det er i denne sammenheng nærmest et tvangsekteskap.

May Britt Vihovde (V) : Venstre er ikkje med i komiteen. Difor vil eg koma med nokre synspunkt på denne saka som ligg føre her i dag.

       Venstre sluttar seg til komiteen si innstilling i saka. Vi er glade for at Regjeringa følgjer opp handlingsplanen mot tvangsekteskap, og vi deler fleirtalet sitt syn på definisjon av og avgrensing mot arrangerte ekteskap. Det er klart at det kan vera uklare overgangar, men som lovgivar må vi trekkja ei klar grense. Framstegspartiet gjer etter vårt syn ikkje det.

       Vi er også nøgde med at livssynsorganisasjonar får same rett som trussamfunn til å utføra vigslar, gitt dagens ekteskapslov elles.

       Når det er sagt, er Venstre tilhengar av ei sams juridisk inngåing av ekteskap og partnarskap, til erstatning for den kyrkjelege vigsel. Dermed ville det bli opp til det enkelte trus- og livssynssamfunn å avgjera eventuelle eigne markeringar og seremoniar.

       Human-Etisk Forbund har òg søkt om partnarskapsinngåing. No er ikkje dette tema i dag, men ut frå Venstre sitt prinsipielle syn, ser vi ikkje heilt behovet for dette. Vi meiner at partnarskapslova bør tuftast på det prinsipp som i dag gjeld for ekteskapslova, ikkje omvendt. Inngåing av partnarskap har ei sivil styresmakt ansvaret for, men det er ikkje noko i vegen for at trus- og livssynssamfunn kan arrangera eigne seremoniar i tillegg.

       Venstre sluttar seg til Regjeringa og fleirtalet i synet på fylkesmannen sitt høve til å reisa sak, med dei merknader om varsemd i praktiseringa som er gitt. Venstre vil dermed òg stemma for § 16a.

Statsråd Laila Dåvøy : Jeg er glad for at flertallet i komiteen støtter de ulike forslagene til endringer i ekteskapsloven og barneloven. Regjeringen forsøker med dette bl.a å forhindre tvangsekteskap gjennom forskjellige innfallsvinkler. Tvangsekteskap er allerede forbudt, noe som ble tydeliggjort gjennom en endring i straffeloven som trådte i kraft 1. september i år.

       Stadig flere trossamfunn av ulik religiøs, kulturell, etnisk og språklig bakgrunn ønsker å utføre vigsler, og får rett til dette. En obligatorisk offentlig prøving av ekteskapsvilkårene vil føre til bedre kontroll og mer ensartet håndtering av slike saker. Vigsler foretatt i Norge uten at prøving er gjort av folkeregisteret, vil dermed ikke være gyldige. Vigsler kan med endringene konsentrere seg fullt og helt om de seremonielle og religiøse sidene ved vigselen. Den foreslåtte endringen vil trolig føre til at færre ekteskap inngås i strid med reglene, og vil også kunne bidra positivt i kampen mot tvangsekteskap.

       Det er ikke lov for foreldre å inngå avtaler om at mindreårige barn skal inngå ekteskap. Den nye bestemmelsen i barneloven om at en avtale om ekteskap på vegne av et barn ikke er bindende, er kun en tydeliggjøring av gjeldende norsk rett. Jeg tror likevel at endringen vil være et viktig virkemiddel i arbeidet med å opplyse miljøer der dette forekommer. Regjeringen har foreslått at fylkesmannen skal gis kompetanse til å reise sak om et ekteskap består eller ikke består, f.eks ved spørsmål om det foreligger bigami, eller om et ekteskap inngått i utlandet strider mot norsk rettsfølelse, f.eks på grunn av lav ekteskapsalder. Fylkesmannen får også hjemmel til å reise sak ved mulig tvangsekteskap. Jeg har notert meg at komiteen er enig i at bestemmelsen må brukes med varsomhet. Departementet vil utrede nærmere hvorvidt fylkesmannen på en annen og enklere måte enn ved søksmål kan hjelpe noen ut av et tvangsekteskap.

       Jeg registrerer også at komiteens flertall uttaler at kompetansen til å reise sak om ugyldighet ikke skal gjøres avhengig av at en eller begge partene ønsker det. Jeg er ikke uenig i dette prinsippet, men mener likevel at utgangspunktet i sak om tvangsekteskap bør være at søksmål reises i forståelse med partene. Den som har vært utsatt for tvangen, vil rent faktisk ha stor innvirkning på utfallet av saken. I mange tilfeller kan det være vanskelig å få saken tilstrekkelig opplyst dersom ikke vedkommende ønsker at fylkesmannen skal gå til sak. Formålet med at fylkesmannen skal ha mulighet til å reise sak i tvangsekteskapstilfellene, er først og fremst hensynet til den som har vært utsatt for tvangen.

       Jeg vil signalisere at SV kommer til å fremme et forslag om at partnerskapsloven endres i tråd med ekteskapsloven, men kanskje vi slipper å fremme det forslaget hvis statsråden har et positivt svar.

Statsråd Laila Dåvøy : Poenget i denne saken, som gjelder ekteskapsloven, er å likestille livsynssamfunn med registrerte trossamfunn. Det har faktisk ikke vært meningen å endre partnerskapsloven, som representanten Hansen var inne på.

       Det er slik i dag at heller ikke andre trossamfunn har denne retten når det gjelder partnerskapsregistrering. Det er kun hos Notarius Publicus det kan registreres partnerskap. Human-Etisk Forbund søkte i 1997 om en avgrenset vigselskompetanse og partnerskapsregistrering. De fikk den gang avslag. Så søkte de i 1999. I forbindelse med høringen av denne saken har de gitt uttrykk for at de ønsker å få retten til registrering av partnerskap.

       Det har ikke vært planlagt å ta dette i denne omgang. Dessuten vil det være en mye større sak, den vil være omfattende fordi vi har mange vigslere i dette landet. Så vidt jeg vet - og jeg har undersøkt i departementet - er det kun Human-Etisk Forbund som har søkt om dette, og ingen andre. Det er kanskje litt lite å gå til en stor lovendring på bakgrunn av én organisasjons ønske.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

       (Votering, se side 168)