Tore Nordtun (A) (ordfører for saken):

       Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett et annet skatte- og avgiftsopplegg enn det Regjeringen har. Vårt opplegg må ses på bakgrunn av skatte- og avgiftssystemets tre hovedoppgaver:

       - finansiere offentlige velferdsgoder

       - omfordele og utjevne forskjeller i inntekt og formue

       - bidra til en effektiv bruk av samfunnets ressurser

       Arbeiderpartiet har foreslått økte bevilgninger på om lag 10 milliarder kr i forhold til det Regjeringen foreslo. Nesten halvparten brukes til en aktiv næringspolitikk for å skape flere arbeidsplasser og til å bedre den økonomiske situasjonen for dem som har mistet jobben. Resten brukes til skole, omsorg og helse. Om lag 4 milliarder kr dekkes inn ved økte skatter og avgifter, resten finansieres ved økte inntekter, innsparinger og kutt.

       Arbeiderpartiet har lagt vekt på at de økte inntektene fra skatter og avgifter i størst mulig grad skal oppfylle de andre hovedmålsettingene. I løpet av de siste 10-15 årene har inntektsforskjellene før skatt økt. Først og fremst har kapitalinntektene økt kraftig. En stadig større andel av kapitalinntektene er konsentrert hos dem med store inntekter. Det har også vært en særlig høy lønnsvekst blant dem som i utgangspunktet har høyest lønn.

       Arbeiderpartiet går i sitt budsjett inn for at innslagspunktet for trinn 1 i toppskatten holdes uendret til neste år. I Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag for 2002 ble det foreslått å heve innslagspunktet for toppskatt, fra 289.000 kr til 320.000 kr. Fra dette nivå ville vi foreta en lønns- og prisjustering av innslagspunktet, noe som for 2004 tilsvarer dagens nivå. Det legges da til grunn at en gjennomsnittlig pris- og lønnsvekst for perioden 2002-2004 er 6,2 %

       Videre går Arbeiderpartiet inn for å gjeninnføre skatt på utbytte. I statsbudsjettet for 2001 ble Arbeiderpartiet og sentrumspartiene enige om å innføre en skatt på utbytte på mottakers hånd. Denne skatten skulle være midlertidig inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatning var på plass. Til tross for at et slikt system fortsatt var under utredning, valgte regjeringen Bondevik II å fjerne utbytteskatten i 2002-budsjettet.

       Arbeiderpartiets medlemmer går inn for å gjeninnføre utbytteskatten inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatning er på plass. En liten gruppe mennesker med høy inntekt mottar mesteparten av utbetalt aksjeutbytte. Ingen annen inntektsart er så skjevt fordelt mellom ulike grupper som nettopp aksjeinntekter. Utbytteskatt vil derfor ha positive fordelingsvirkninger. Det er verdt å merke seg at Skatteutvalget, ledet av Høyre-mannen Arne Skauge, i sin innstilling går inn for en modell med skatt på utbytte. I de fleste andre land, som f.eks. Sverige, Storbritannia, Danmark, USA og Tyskland, betaler mottaker en skatt på aksjeutbytte.

       Et annet forhold som taler for gjeninnføring av utbytteskatten, er at dagens system kan være i strid med EØS-avtalens krav til likebehandling. I dag betaler norske aksjonærer høyere skatt på utbytte fra utenlandske selskap enn på utbytte fra norske selskap. Denne problemstillingen skal nå prøves for EU-domstolen med utgangspunkt i en sak fra Finland. Det skal bli interessant å følge med.

       Arbeiderpartiet går videre inn for en innstramming i delingsmodellen ved at de såkalte takreglene endres. Dette innebærer at en større del av inntekten til et selskap skattes som arbeidsinntekt og en mindre del som kapitalinntekt. Siden arbeid beskattes hardere enn kapital, betyr dette at statens skatteinntekter øker. Det er en allmenn oppfatning at delingsmodellen er uthulet på en rekke punkter, og at det er for lett å tilpasse seg modellen for å spare skatt. Det er gledelig at også Regjeringen er enig i dette.

       Som følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet senkes nå kapitalavkastningsraten i delingsmodellen fra 10 til 7 %. Som følge av denne endringen vil kapitalinntekten til delingspliktige selskaper gå ned, mens arbeidsinntekten øker.

       Det synes også å være en oppfatning hos enkelte at skattetrykket i Norge er særlig stort. Samlet ligger skatte- og avgiftsnivået i Norge noe høyere enn gjennomsnittet i EU, men lavere enn i Sverige og Danmark. Når det gjelder beskatning av lønnsinntekt, har Norge lavere gjennomsnittsskatt enn de fleste andre OECD-land. Dette bildet må imidlertid ses i sammenheng med at vi i Norge har relativt høye avgifter, eksempelvis merverdiavgift og særavgifter. Også ved en sammenligning av effektive skattesatser for selskaper kommer Norge relativt godt ut. Norge er med andre ord intet skatteparadis, men vi skiller oss heller ikke ut som et land med et spesielt høyt skatte- og avgiftsnivå.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen foreslår at det innføres en generell ordning med kompensasjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner, samt for private virksomheter som utfører enkelte lovpålagte kommunale oppgaver.

       Arbeiderpartiet mener at Regjeringen har en for ensidig fokusering på konkurranseutsetting og privatisering som virkemiddel for å effektivisere kommunesektoren. Arbeiderpartiet mener at ytterligere konkurranseutsetting innenfor helsevesen og eldreomsorg må stanses inntil konsekvensene er evaluert. Vi går derfor imot innføring av en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren og foreslår i stedet at dagens regelverk videreføres og videreutvikles.

       Det er et annet punkt jeg også vil komme litt inn på. Det er skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, som jeg oppriktig talt mener er i ferd med å ta av. Regjeringen foreslår nå at gaver til Den norske kirke skal gi rett til skattefradrag innenfor et samlet beløp på 6.000 kr. Arbeiderpartiet mener at skattefradrag i utgangspunktet skal gjelde utgifter til inntekts ervervelse, og kan ikke se noen grunn til at gaver til ulike organisasjoner med ulike hensikter osv., skal gi skattefradrag. Det foreslås derfor at dette skattefradraget fjernes, men jeg konstaterer at det ikke er flertall for det i komiteen.

       Et annet punkt som har vært mye omtalt, er endringer i reglene om eiendomsskatt på kraftforetak. Arbeiderpartiet viser her til at hensikten med minimumsverdien i eiendomsskattegrunnlaget er å sikre kraftkommunene inntekter fra eiendomsskatten i perioder med lave priser. Vi mener at en reduksjon av minimumsverdien vil bety at dette hensynet blir dårligere ivaretatt enn det som er tilfelle med dagens regler. Mange kommuner har svært anstrengt økonomi, og den foreslåtte endringen vil føre til at det må kuttes i velferdstilbudet til innbyggerne i disse kommunene.

       I B.innst.S.nr.1, som ble vedtatt sist onsdag, bad komiteens flertall « Regjeringen utrede og legge frem for Stortinget en sak om fordelingsordningen for skatteinntekter fra kraftproduksjon med sikte på å få til en bedre fordeling mellom kommuner der turbinene står og kommuner der vannressursene ligger ». Vi ser fram til at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med synspunkter på dette.

       I budsjettavtalen som ble inngått mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, er en enig om at minimumsverdien ved verdsetting av kraftverk for eiendomsskatteformål økes fra 0,8 kr/KWh, som foreslått av Regjeringen, til 0,95 kr/KWh, og at det innføres en maksimumsverdi på 2,35 kr/KWh. Jeg konstaterer at vi ikke kom helt i havn med tanke på dagens nivå. Det ble en halvering av Regjeringens forslag, og det får vi si oss tilfreds med.

       Et annet område jeg også vil trekke fram, som det kanskje kan være forskjellig oppfatning om, og som jeg ser fram til at finansministeren kanskje vil kommentere i et senere innlegg, er gevinstbeskatning ved realisasjon av særskilte driftsmidler i kraftanlegg. Jeg vil påpeke at dette vil medvirke til at samfunnsøkonomisk fornuftige omstruktureringer i kraftbransjen lettere kan gjennomføres.

       Det har vært reist en del spørsmål omkring dette, men slik jeg oppfatter det, betyr det at gjeldende regler for avskrivning av kostpris hos kjøper og inntektsføring av gevinsten hos selger ved direkte realisasjon av særskilte driftsmidler i kraftanlegg, medfører innlåsningseffekter, slik at det er mer fordelaktig å selge aksjer i et kraftforetak i stedet for selve kraftverket. Jeg forstår det slik at formålet med forslaget om fritak for gevinstbeskatning ved overdragelse av særskilte driftsmidler i kraftforetak først og fremst er å stimulere til at en selger selve kraftverket med tilhørende fallrettigheter i stedet for aksjer i et kraftforetak, slik at en får best mulig eiere til det enkelte kraftverk - uavhengig av om det er kommuner eller private som eier kraftverkene.

       Det er lagt opp til at gevinstbeskatning kan unnlates på selgers hånd mot at kjøper overtar de skattemessige verdiene av de overdratte eiendelene. Det følger av dette at den fritatte gevinsten videreføres på kjøperens hånd. Dette vil bl.a vise seg i at alminnelig inntekt hos kjøper ved slik overdragelse blir høyere fordi kjøper overtar selgers avskrivningsgrunnlag. Poenget er at dette vil påvirke prisdannelsen på kraftverk slik at innlåsningseffekten som gjeldende avskrivningsregler kontra inntektsføring på gevinst-/tapskonto medfører, reduseres.

       Overdragelse uten gevinstbeskatning hos selger, men med skattemessig kontinuitet hos kjøper, er valgfritt. Dette medfører at en kjøper som har overtatt skattemessige verdier, i neste omgang kan velge å selge videre med full beskatning og dermed oppskriving av verdiene hos den nye kjøperen. Velger han i stedet å selge med unnlatt gevinstbeskatning, blir den fritatte gevinsten overført til den nye kjøperen.

       Dette er litt teknisk, men det er framkommet veldig mange spørsmål omkring disse problemstillingene, så jeg tror det er viktig å nevne det i debatten. Jeg håper å høre finansministerens synspunkt, om forståelsen fra komiteens side er som finansministerens.

       Helt til slutt vil jeg trekke fram en for så vidt liten sak, men en stor sak for dem det gjelder, og for de områder det gjelder, nemlig det som skjer med skiheisene. Her ser vi de positive virkningene det kan få for konkurransesituasjonen og for nyinvesteringer å bringe skiheiser inn under det nye momssystemet på linje med persontransport. Det vises videre til det svar som finansministeren sendte til komiteen, hvor det heter at det vil ha positive avgiftstekniske konsekvenser å bringe også skiheiser mv. inn i momssystemet.

       Komiteen mener det vil bidra til å styrke norske vintersportssteders konkurransemuligheter i turistmarkedet hvis en innlemmer skiheiser i momssystemet med samme sats som for persontrafikk.

       Jeg tar på vegne av Arbeiderpartiet opp Arbeiderpartiets forslag og forslag der Arbeiderpartiet er medforslagsstiller.

Ågot Valle hadde her overtatt presidentplassen.

       Presidenten: Representanten Tore Nordtun har tatt opp de forslag han refererte til.

       Heidi Larssen (H) : For seks dager siden hadde vi en lang finansdebatt, hvor vi diskuterte oss gjennom de fleste problemstillingene som også tas opp i den innstillingen vi diskuterer i dag. Jeg ser derfor ingen grunn til å repetere det vi der tok opp, men det er et par ting som fortjener en liten omtale i dag.

       For det første: Regjeringen får støtte for å opprette et aksjonærregister, et register som yter viktig service for aksjonærer ved realisasjon, og gir skatteetat og likningsforvaltning bedre informasjonsgrunnlag. Fremskrittspartiet ønsker ikke et slikt register nå, da det kan komme endringer i skattereglene som kan påvirke registeret. Skal vi vente til vi får et skattesystem som alle mener er perfekt, og som ikke trenger endringer, tror jeg aldri vi får et slikt register. Det ville være trist.

       For det andre: Regjeringspartiene er godt fornøyd med endringene i momssystemet for persontransport. Ved å innføre moms på persontrafikk med lav sats, 6 %, vil man ved siden av et enklere regelverk også få styrket kollektivtrafikken med opp mot en halv milliard kr neste år. Det kan legge til rette for bedre kvalitet og/eller lavere billettpriser.

       For det tredje: Regjeringspartiene er også godt fornøyd med at det nå kommer på plass en generell momskompensasjonsordning for kommunene. Den foreslåtte ordningen vil føre til at den konkurransevridningen som finnes i dag mellom kjøp av privat og kommunal egenproduksjon, blir fjernet. Mange kommuner har sett frem til denne lovendringen, fordi dette vil kunne bidra til bedre tjenestetilbud i kommunene ved at tilgjengelige ressurser utnyttes på en mer effektiv måte enn i dag. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går mot denne endringen. Det å fokusere på konkurranse, at man får bedre og billigere tjenester, virker uinteressant for dem. Alle brukerne som er avhengig av kommunale tjenester, vil være fornøyd med at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet sørger for at Regjeringens forslag blir en realitet.

       Hvis noen av forslagene fra komiteen ikke skulle være tatt opp, tar jeg dem opp nå.

       Først vil jeg imidlertid si at vi konstaterer at resultatet av forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ikke medfører noen reduksjon av skatte- og avgiftsnivået neste år. Det synes vi er trist, og det er åpenbart negativt for den framtidige verdiskaping.

       Nå er det fortsatt noen få lyspunkt i denne flertallsinnstillingen. Det er bl.a at man ønsker å heve grensen, fra 30.000 kr til 50.000 kr, for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet arbeid i hjemmet. Det er et positivt forslag som vil medføre at man får mer ordnede former for lønnet arbeid i hjemmet, og det kan også redusere svart arbeid. Vi er helt klart enig i at redusert skatt også vil redusere motivasjonen for å unndra seg beskatning.

       Et annet punkt som er positivt, er at det er foreslått en reduksjon i antall ligningsnemnder og overligningsnemnder, fra 435 til 99, som tilsvarer antall ligningskontorer. Det er positivt. Det vil medføre at vi får en harmonisering mellom antall ligningskontor og overligningsnemnder, og det vil være et godt grunnlag for å få til en kvalitativt god klagebehandling for den enkelte skatteyter.

       Momskompensasjon er selvfølgelig også positivt. Det vil legge forholdene bedre til rette for en bedre utnyttelse av de offentlige midlene som man har, og man vil få mer velferd ut av de midlene man har til rådighet.

       Det er også en del forslag som gjelder kraftverksbeskatningen. Grunnen til at disse er positive er at det er viktig at man får stimulert til mer kraftutbygging og også mer kraftproduksjon. Det er viktig for å få en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder kraft, og for å få prisen nedover. Man har gått inn for å heve grensen for fastsettelse av grunnrenteinntekt og naturressursskatt til 5 MW. Det er et bidrag som vil gjøre det mer lønnsomt å bygge ut småkraftverk, og vi støtter selvfølgelig det. Vi ønsker også på sikt å få ytterligere en økning, fra 5MW til 10 MW, men vi ønsker at en slik endring skal finne sted uten at kommunene taper på det.

       Når det gjelder endringen av minimumsverdi og fastsetting av maksimumsverdi, støtter vi den i utgangspunktet. Men vi synes at når det gjelder reduksjonen av minimumsverdien fra kr 1,10/kWh til 0,80, som er foreslått, har kommunene fått litt kort varsel med tanke på at de får redusert sine inntekter. Det er mange som har kommet langt i budsjettprosessen, og vi kan derfor ikke støtte forslaget om at disse endringene trer i kraft fra 2004. Vi vil heller ikke støtte den reduksjonen som Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har kommet fram til, på 0,95. Vi ønsker at til neste år skal minimumsverdien være 1,10. Det er det kommunene har budsjettert med, og derfor bør vi holde fast ved det for 2004.

       Når det gjelder firmabilbeskatningen, har vi et forslag. Vi konstaterer at det ikke er gjort noen ting for å rette opp den urimelige firmabilbeskatningen - man blir sjablonbeskattet for privatkjøring opptil 13.000 km pr. år, og tilbakeføringen har økt til 75 %, fra 50 % som det var tidligere. Sivilombudsmannen har påpekt at dette må revurderes, og at også satsene bør revurderes med tilbakevirkende kraft for 2003. Det har ikke skjedd, og det vil kanskje være med på å undergrave autoriteten til Sivilombudsmannen at det ikke blir tatt hensyn til den uttalelsen han har gitt.

       Avskrivningssatsen for maskiner har vi foreslått økt til 25 %. Det er viktig for å sikre en bedre konkurranseevne. I Sverige er denne satsen 30 %. Selv om vi øker den til 25 %, vil vi ha dårligere vilkår enn man har, f.eks i Sverige.

       Særfradrag for alder og uførhet har stått stille i flere år nå, på 18.360 kr. Vi foreslår å øke det til 20.360 kr for å ta igjen noe av flere års manglende regulering. Vi ønsker også å avvikle taket for friinntekt for pensjonister, slik at pensjonister kan jobbe i tillegg til å motta pensjon uten at de får redusert pensjonen av den grunn. Et slikt forslag vil stimulere til at pensjonister jobber mer. Det vil igjen bety mer verdiskaping i samfunnet, og det vil også bety større skatteinntekter for stat og kommune.

       Vi har også foreslått noen forbedringer i rederibeskatningen. Begrunnelsen for det er selvfølgelig at vi er opptatt at vi skal sikre internasjonale konkurransevilkår for rederivirksomheten vi har i Norge, og på den måten forhindre utflagging.

       Avslutningsvis vil jeg ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet i innstillingen, enten alene eller sammen med andre.

       Fyrst til dei foreslåtte endringane i skattereglane for kraftføretak. SV er imot å redusere minimumsverdien i eigedomsskattegrunnlaget for kraftføretaka, slik Regjeringa foreslår. Sjølv om ein i forliket med Arbeidarpartiet har pynta litt på forslaget, støttar vi det framleis ikkje.

       Regjeringa grunngir forslaget med at det vil betre investeringsincentiva i kraftproduksjonen, utan at dei sannsynleggjer at det faktisk er nødvendig. Tvert imot har investeringane i kraftbransjen berre gått ein veg dei siste åra, nemleg oppover. Statistisk sentralbyrå fortel om ein auke i år på heile 28 % for samla investeringsanslag for kraftforsyninga samanlikna med 2002. Dette er det høgste resultatet som er registrert sidan 1989. 2004-anslaget er 17 % over tilsvarande vurdering for inneverande år, noko som gir oss eit vink om eit enda høgare investeringsnivå for 2004.

       Eigedomsskatt på kraftføretak er for mange kommunar ei avgjerande inntektskjelde for å oppretthalde velferdstilbodet til innbyggjarane. Det er uforståeleg at Regjeringa svekkjer kommunane sin økonomi for å gi skattelette til ein kraftbransje som aldri har hatt større overskot enn no. Samtidig registrerer vi òg for så vidt med undring at Regjeringa får støtte frå Arbeidarpartiet for at denne endringa skal gjelde allereie frå nyttår av. Til og med Framstegspartiet, som elles støttar sjølve omlegginga, finn det urimeleg å gi kommunane så stor inntektssvikt på så kort varsel og vil ha iverksetjing frå 2005.

       Ei anna sak som vedkjem kommunane, er innføringa av ein generell momskompensasjon i kommunesektoren. SV går imot forslaget fordi det er meir eit opplegg for privatisering og konkurranseutsetjing enn det er å godtgjere effektiv ressursutnytting, slik Regjeringa hevdar. Tvert imot herskar det stor usikkerheit i kommunane og fylkeskommunane både om reforma, om talutrekningane og fordelingsverknadene. KS har då heller ikkje vorte orientert i prosessen om den praktiske gjennomføringa av reforma.

       Den foreslåtte kompensasjonsordninga vil gi vesentleg større fordelingsverknad kommunane imellom enn det det til no har vore fokusert på. Reforma vil premiere kommunar som konkurranseutset mykje, og dei som har råd til å investere mykje, fordi det gir ein større refusjon enn uttrekk. Tilsvarande vil kommunar som vel kommunal drift, eller som ikkje kan eller har trong for same volum på investeringar dei neste åra, tape pengar. Dette vil tvinge fram privatisering og konkurranseutsetjing og overstyre investeringsplanar som kommunane elles vil ha.

       SV meiner utgreiinga som ligg til grunn for forslaget er for snever og ikkje vurderer alle sidene med konkurransevriding. Vi ber difor i samband med kommunalkomiteen si budsjettbehandling om ei utgreiing av eit anna forslag som vil treffe det som utgjer konkurransevridinga mellom å utføre oppgåva med eigne tilsette og kjøp frå private, på ein betre måte. Vi har òg valt å fremje eit Dok.nr.8-forslag om å gi kommunar lov til å inngå kontraktar med frivillige organisasjonar, som Røde Kors og Frelsesarmeen, om helse- og sosialtenester utan anbodsutsetjing. Formålet med dette forslaget som no er til behandling i næringskomiteen, er å gjere eit unntak frå reglane om anbodsutsetjing for helse- og sosialtenester, slik at eventuell anbodsutsetjing er noko dei folkevalde i kommunane sjølve kan avgjere. Forslaget tek særleg sikte på å verne dei frivillige organisasjonane som yter helse- og sosialtenester til det offentlege. Dette er heilt nødvendig for å sikre at desse samfunnsnyttige organisasjonane ikkje blir nedlagde som følgje av konkurranseutsetjing og det forslaget som ligg her.

       Den siste saka eg skal omtale, er forslaget om skattefrådrag for frivillige organisasjonar og Den norske kyrkja.

       Å bruke fellesskapet sine midlar til å støtte frivillige organisasjonar er fornuftig. Det gir organisasjonane moglegheit til å bruke tid og krefter på organisasjonen sitt formål heller enn å samle inn pengar. Dette var ein viktig grunn for å endre tippenøkkelen som sikra ein sterk auke i tilskotet til dei frivillige organisasjonane sitt arbeid, uheldigvis då mot Regjeringa sin vilje. I staden har Regjeringa meint at auka støtte til frivillige organisasjonar skal sikrast gjennom skattefrådrag for gåver til desse. SV har vore imot å auke frådraget til 6.000 kr, og vi er difor òg imot å innlemme Den norske kyrkja i ordninga. Det kjem ikkje av at vi er imot å støtte frivillige organisasjonar, heller ikkje enkeltorganisasjonar som har ein annan ståstad enn oss. Men vi har det syn at bruk av fellesskapet sine pengar skal bestemmast politisk. Slik må støtta vurderast mot andre viktige saker i ein prioriteringsprosess som ei budsjettbehandling er, og det sikrar òg at støtta vert rettferdig fordelt mellom organisasjonane ut frå objektive kriterium som talet på medlemmer og f.eks talet på lokallag.

       Lista over godkjende organisasjonar utgjorde i byrjinga av november over 140 stk. Nokre av desse var det ein kan kalle veldig lokale, sjølv om regelverket tilseier eit nasjonalt omfang. Vi har på den andre sida sett at Norges Idrettsforbund slit med å få godkjent gåver.

       Med ei skattefrådragsordning vert støttenivået til den enkelte organisasjon altså avgjort av kor stor gåve ein klarer å lokke ut av givarar. Lite tyder på at forslaget gir ei fordeling mellom organisasjonane som er rettferdig, og spesielt demokratisk kan det heller ikkje seiast å vere.

       Med dette tek eg opp SV sine forslag i innstillinga.

       Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble godt mottatt. Forrige ukes finansdebatt og presseomtale har handlet om at både prosess og resultat har fått positiv omtale og styrket velgernes tillit til politikerne. Det er vi glade for. Det er et forlik der ansvarligheten har seiret.

       Av de lovendringene som vi har til behandling her i kveld, er det spesielt to områder det er en glede for Kristelig Folkeparti å omtale. Det ene er utvidelse av ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, og det andre er økt kollektivsatsing gjennom omleggingen av merverdiavgiftssystemet for persontransporten.

       De frivillige organisasjonene gjør en uvurderlig innsats for bl.a barn og unge. Ja, de gjør en uvurderlig velferdsinnsats for hele samfunnet. De frivillige organisasjonene er absolutt viktige bidragsytere til at Norge skal være et godt land å bo i. Gjennom frivillig innsats og engasjement får mange også bruke andre sider av seg selv enn det de gjør i jobb eller i skole.

       Regjeringspartiene fikk flertall for å øke den maksimale fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner til 6.000 kr fra og med 2003. Dette har vært en viktig stimulans og et viktig økonomisk bidrag til frivillige organisasjoner. Regjeringspartiene foreslår nå å videreføre det maksimale fradragsbeløpet på 6.000 kr også for 2004. Nytt i år er at gaver også til frivillig arbeid i Den norske kirke kommer med i ordningen.

       Den norske kirke anses tradisjonelt for å være en del av statsforvaltningen og ikke som en frivillig organisasjon. Men Den norske kirke driver i stor grad aktiviteter som kan karakteriseres som frivillige, og som ikke er omfattet av det statlige og kommunale finansieringsansvaret for Den norske kirke. Nå blir det flertall for å utvide fradragsordningen for gaver, slik at gaver til Den norske kirke også kommer inn under ordningen med skattefradrag. Det vil være et godt tiltak for å stimulere den frivillige innsatsen som blir gjort innenfor Den norske kirke. La oss håpe at ordningen tar av, at det blir gitt store gaver.

       Det er fortsatt positive utviklingspotensialer i ordningen, både når det gjelder størrelsen på gavesummen, og når det gjelder å gjøre ordningen mindre byråkratisk og maksimalt rettferdig og treffsikker. Der er det mer å gå på.

       Det er med undring jeg registrerer at Sosialistisk Venstreparti ser på gaver med skattefradragsordning som en trussel mot offentlige inntekter. For Kristelig Folkeparti er det viktig å sikre gode vilkår for frivillig sektor, både gjennom offentlige tilskuddsordninger og gjennom å stimulere til giverglede, sosialt samfunnsengasjement og dugnadsinnsats. Gaver med skattefradrag er ingen trussel mot, men et positivt supplement til de offentlige støtteordningene.

       La oss håpe at givergleden til Den norske kirke og de frivillige organisasjonene øker kraftig. De reduserte skatteinntektene er vel anvendte penger. Det er god samfunnsøkonomi å gi de frivilllige organisasjonene romslige vilkår.

       Det blir i dag også vedtatt å innføre merverdiavgift på persontransport med lav merverdiavgiftsats på 6 % fra 1. mars 2004. Det betyr at næringen får rett til fradrag for inngående moms. Det er en viktig omlegging og satsing på kollektivtransporten. Ordningen gir en gevinst på ca 500 mill. kr pr. år til transportselskapene, noe som i neste omgang vil legge til rette for lavere priser og et bedre kollektivtilbud.

       Kristelig Folkeparti er familie- og omsorgspartiet. Kristelig Folkeparti er opptatt av gode vilkår for de frivillige organisasjonene og en god miljøpolitikk. De vedtak som vi gjør i dag, vil styrke vilkårene både for det frivillige engasjementet og for en god miljøpolitikk gjennom en større satsing på kollektivtrafikken.

       Dette har denne regjering og årets budsjettforlik med Arbeiderpartiet lagt godt til rette for. Derfor er det grunn til å si at vi er glade i Kristelig Folkeparti, også i kveld.

Morten Lund (Sp) : Senterpartiets skatteopplegg for 2004 gir lavere skatt for midlere og lave inntekter gjennom økt prosentsats i minstefradraget, økt frikortgrense og skattefradrag for aleneboende med lav inntekt. Alle som tjener over 330.000 kr, får økt skatt. Vi fjerner den mest usosiale skatteletten som noen gang er gitt, ved å gjeninnføre utbytteskatten. Kvinner er de fleste og største vinnerne i dette opplegget. 500.000 kvinner får skattelettelser, bare 170.000 får høgere skatt. 330.000 menn får lavere skatt, 590.000 får høgere. Det er et skattegrep for mer likestilling og bedre fordeling.

       Vårt innslagspunkt for toppskatt i klasse 1, trinn 1, er 329.000 kr, mot Regjeringens 354.000 kr. SSBs nyeste inntektsstatistikk for i år forteller at en industriarbeider tjener 305.700 kr. For 2002 har vi fått tall som viser at menn har i gjennomsnitt 246.000 kr i årsinntekt og kvinner 149.000 kr. Det er langt fra vår toppskattgrense og til det som jeg regner som vanlig inntekt. Den positive effekten av våre skattegrep er 3,7 milliarder kr, som vi bruker til næringsutvikling og skole. Der trengs det forbedringer.

       Det er ett av de øvrige skattetemaene som jeg vil nevne, og det er det som er tatt opp av flere, merverdiavgiftsreformen for kommunesektoren. Vi har i forbindelse med behandlingen her fått mange innspill som viser at dette skatteforslaget er dårlig forberedt, det kommer for fort på. Det vil ligge en betydelig omfordeling kommunene imellom ut fra tilfeldigheter, og det dreier seg om millioner for mellomstore kommuner. Dette fører til nytt, stort skjemavelde. Det fører til nye gråsoner, og det er veldig krevende for dem som skal innføre dette.

       Så står vi foran behandlingen av ny skattereform. Jeg har lagt merke til at det nå er nesten tre år siden representantene Foss og Brende fremmet et privat forslag. Det var i januar 2001 at de bad om en stortingsmelding i april 2001 om de skatteendringene som skulle foreslås høsten 2001. Heldigvis har vi fått en grundigere behandling av de skatteforslagene som skal komme, men så har vi i mellomtiden også fått mange endringer, både av en viss størrelse og av prinsipiell betydning. Det er bra at vi får disse sakene til behandling. Men jeg tenker på at hvis vi i fjor høst ikke hadde greid å forhindre at vi fikk de skatteforslagene som del av vårt budsjett, ville det ha blitt en krevende behandling, en behandling som ville ha vært uforsvarlig. Vi håper at de forslagene vi skal få, kommer tidlig i vinter, og at finansministeren kan gjøre rede for det.

       Så vil jeg ta opp de forslagene som Senterpartiet har alene eller sammen med andre.

       Det er ikke vanskelig å bo i Norge. Vi har lest i avisene at våre nye landsmenn har utnyttet systemet, og de er ikke alene om det. Men jeg synes ærlig talt at også Stortinget har utnyttet systemet ved at vi har åpnet for Schengen-avtalen og tatt bort grensekontrollen. Så i stor grad vet vi ikke hvem som bor i dette landet lenger. Det er bare å spørre politiet, så kan de bekrefte det. Men vi vet det ikke, vi har bare en viss anelse.

       Vi har i dag fått vite at det er ansatt en ny landslagssjef. Det er ikke bra når det vi har fått rede på, er at han har over tre ganger så høy lønn som statsministeren. Han er ikke alene. Det er mange som har høy lønn i dette landet. Men det er mange som har lav lønn også, men de klarer seg på et vis.

       Vi har i dette budsjettet gått inn for å øke alkoholavgiftene. Det kan ikke påregnes i et budsjett før senere.

       Det er mange ting en kunne sagt i denne debatten. Jeg synes det er for galt at folk skal sitte og fryse i husene sine, fordi de ikke har råd til å ha på strøm. Det er en konsekvens av liberaliseringen av kraftverksmarkedet at det er blitt viktigere å skaffe penger til aksjonærene i de forskjellige kraftverkene enn å skaffe billig strøm til folk. Men når Stortinget har bestemt det, så må det vel være slik. Men det går også inn på beskatningen av kraftverkene.

       Vi opplever i dag at mer og mer av naturressursene blir privatisert og solgt. Hvis vi går inn i EU, som jeg håper vi ikke gjør, får vi sosial dumping. Vi må være villige til å gå ned minst 40 % i inntekt. Jeg lurer på om finansministeren har tenkt på hvor han skal hente skattekronene når vi får den sosiale dumpingen. Svart arbeid vil florere. Det er ikke så mye skatt å hente da. Vi har jo opphevet grensekontrollen allerede.

       Nok er sagt, men jeg vil ta opp alle de forslagene som vi har alene, og som vi har sammen med andre.

Presidenten: Representanten Steinar Bastesen har tatt opp de forslagene han refererte til.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

       (Votering, se side 169)