Lenke til Stortingets hovedside  

Odelstinget
Møte torsdag den 11. desember kl. 21.25 2003


Sak nr. 3
Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i domstolloven og jordskifteloven (jordskifterettenes stilling og funksjoner) (
Innst.O.nr.25 (2003-2004), jf. Ot.prp.nr.106 (2002-2003) )

TALERE:


       Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

       Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

       - Det anses vedtatt.


       Rigmor Andersen Eide (KrF) : På vegne av saksordføreren viser jeg til innstillingen fra næringskomiteen om lov om endringer i domstolloven og jordskifteloven, Ot.prp.nr.106 (2002-2003) , som er det siste ledd i arbeidet med å fastlegge organisasjonsformen til jordskifterettene.

       Det som har vært hovedtema, har vært hvorvidt retten skal fortsette som særdomstol eller inneha rollen som uavhengig forvaltningsorgan. Beslutningen vi har tatt, er at jordskifterettene fortsetter som særdomstol.

       Det har vært en bred og omfattende runde før Regjeringen kom med sin anbefaling, som bygger på resultatene fra Løken-utvalget. Dette utvalget ble nedsatt i 2000 med oppdrag om å vurdere jordskifterettenes stilling og funksjoner.

       Jordskifte går så langt tilbake i tid som til landloven av 1274. Dette området har utviklet seg kontinuerlig fram til den jordskifteretten vi har i dag. Hensikten er å klarlegge eiendomsforhold i grensegang eller rettsutgreiingssaker. Jordskifteretten er derfor en viktig institusjon for å sikre rettssikkerheten for grunneiere i Norge, i en tid da mange mener at rettssikkerheten for grunneiere er under press.

       Det som har vært viktig i arbeidet med endringene i jordskifterettenes stilling og funksjoner, har vært demokratihensyn, uavhengighetsprinsippet, rettssikkerhetshensyn og folkets tillitt. Disse prinsippene har vært utgangspunkt for drøftingene rundt jordskifterettenes framtidige organisering. Resultatet av de forslag som er fremmet, medfører at det foreslås at jordskifterettene administrativt flyttes fra Landbruksdepartementet til Domstoladministrasjonen i Trondheim. Dette vil få den konsekvens at jordskifterettene vil få samme uavhengige stilling i forhold til utøvende makt som de alminnelige domstolene. Fagansvaret for jordskifteloven blir fortsatt i Landbruksdepartementet, og oppgaver forbundet med budsjett og dommerutnevnelser foreslås flyttet til Justisdepartementet. Enheten vil videreføres med en desentralisert struktur.

       Jeg synes det er hensiktsmessig at jordskifteretten fortsatt organiseres som en særdomstol, ikke som et uavhengig forvaltningsorgan, og dette, sammen med de øvrige forslagene til endringer i denne saken, står en samlet næringskomite bak.


Aud Gaundal (A) : I og med at det er så stor enighet i komiteen, som representanten Andersen Eide har redegjort for, har jeg i realiteten bare noen spørsmål til statsråden.

       Både i Løken-utvalget, i Ot.prp.nr.106 og i innstillingen fra komiteen er det pekt på at det nå må foretas en totalgjennomgang av jordskifteloven. Bakgrunnen er at det har vært gjennomført en rekke enkeltstående endringer i loven siden 1979. Lovbestemmelsene er derfor etter hvert blitt lite koordinert. Følgene er at loven har blitt uoversiktlig, og at den er svært vanskelig å forstå både for brukerne og for de som arbeider ved jordskifterettene. Det er derfor viktig at det nå så raskt som mulig blir foretatt en bred gjennomgang av hele loven.

       Når mener statsråden at en slik gjennomgang kan være gjennomført? Etter vår mening kan det ikke være nødvendig å vente til at overføringsprosessen i forhold til Domstoladministrasjonen er avsluttet, da vil i så fall mye tid gå tapt. Vil det ikke derfor være fornuftig at gjennomgangen starter så snart som mulig?


Heidi Grande Røys hadde her teke over presidentplassen.


       Statsråd Lars Sponheim : Innstillingen som behandles i dag, er siste ledd i arbeidet med å fastlegge organisasjonsformen til jordskifterettene. Hovedspørsmålet har vært om jordskifterettene skal videreføres som særdomstol, som de har vært siden 1857, eller om de skal omdannes til et uavhengig forvaltningsorgan. Regjeringens konklusjon om at jordskifterettene skal videreføres som særdomstol er, som også en samlet komite har kommet fram til, begrunnet prinsipielt og tar sitt utgangspunkt i uavhengighetsideene og andre sentrale domstolprinsipper.

       Jeg deler i all hovedsak de vurderinger og konklusjoner et samlet Løken-utvalg har gitt uttrykk for i kapittel 7 i NOU 2002:9, om jordskifterettenes stilling og funksjoner. Jeg viser også til den brede støtte dette har fått i høringen til utredningen og fra komiteen.

       MMI-undersøkelsen som ble gjort i tilknytning til Løken-utvalgets arbeid, viser - ikke overraskende - at jordskifterettene nyter stor tillit i samfunnet. I det bebudede arbeidet med lovendringer, som departementet vil starte opp i 2004, vil departementet ta med seg de synspunkter som er kommet fram gjennom undersøkelsen. Jeg er derfor spesielt glad for at komiteen slutter seg til Regjeringens to bærebjelker for det forestående lovarbeidet:

-de helt nødvendige lovendringer i lovverket som følger av den underliggende prinsippbeslutning om å videreføre jordskifterettene som særdomstol
-at fortrinnene til jordskifterettene videreføres, bl.a ved at partene får juridiske eiendomsfaglige og tekniske tjenester i en og samme sak, og at saksbehandlingsreglene legges til rette for selvprosederende parter

       Jeg har merket meg at et enstemmig Løken-utvalg, med bred støtte i høringen, ber om at grensegangssakene eksklusivt bør legges til jordskifterettene, som i dag har ca 90 % av disse sakene. Utvalget begrunner dette bl.a i hensynet til å begrense overlappende kompetanse, hensynet til at det tekniske apparatet ved jordskifterettene kan begrense omfanget av tvister, ved rekonstruksjon og påvising av grenser i marka, og ikke minst av hensyn til vårt matrikkelsystem. Jeg ser det som viktig at grensemerket blir koordinatbestemt, slik det har vært gjort og gjøres i Europa for øvrig. Dette utgjør etter min mening en viktig del av vår nasjonale infrastruktur og er av stor betydning for realkreditt og den økonomiske dynamikken i samfunnet.

       Jeg har også merket meg at et samlet Løken-utvalg foreslår at lensmannskjønn legges til jordskifterettene. Det framheves spesielt at naturskadeskjønn bør vurderes lagt under deres kompetanse.

       Jeg vil følge opp disse forslag når mandat for ny jordskiftelov vil bli gitt i løpet av første halvår 2004.

       Bestemmelsene om ikrafttreden i tilrådingen til vedtak bygger på delt tidspunkt for ikrafttredelse. Bestemmelsene om utnevnelse av jordskiftedommere og jordskifteoverdommere, i samsvar med Grunnloven § 22, vil tre i kraft like etter nyttår. Andre bestemmelser kan trolig ikke tre i kraft før den administrative del av jordskifterettene er på plass ved Domstolsadministrasjonen i Trondheim. Landbruksdepartementet vil i mellomtiden, etter samråd med Justisdepartementet, benytte tilsvarende saksbehandlingsrutiner ved utnevnelse av jordskiftedommere som tidligere har vært praktisert ved beskikkelse.

       Til spørsmålet fra representanten Gaundal: Jeg deler hennes utålmodighet når det gjelder å komme i gang med det nødvendige reformarbeidet. Det er et svært moderniseringsarbeid i dette lovverket som står foran oss. Jeg sa i mitt innlegg at vi vil komme i gang med dette over jul. Realiteten er at vi er i gang, deler av dette er allerede ute på høring, bl.a spørsmålet om et urbant jordskifte og spørsmålet om mandat. Jeg ser vel for meg at vi her vil kunne ha en gradvis framrykking, hvor vi kan komme til Stortinget med forslag om moderniseringer av loven gradvis, slik at vi raskt kan komme i gang og også levere resultater. Men vi må nok regne med at det tar noen år før vi har fått en fullstendig gjennommodernisering av loven, men vi skal komme raskt i gang, og vi skal ganske raskt også kunne komme til Stortinget med de første moderniseringsforslag.


Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, sjå side 242)