Morten Lund (Sp) (ordfører for saken):

       Lov om finansiell sikkerhetsstillelse er Regjeringens forslag til gjennomføring av EU-direktivet om avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse i norsk rett.

       En enstemmig komite støtter Regjeringens valg av gjennomføringsmåte med en egen spesiallov. Komiteen har påpekt at en slik lovteknisk løsning kan skape uklarheter, særlig dersom den blir valgt i mange tilfeller.

       En slik mulig uklarhet er påpekt i brev av 30. januar i år fra Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen til justiskomiteen, som for tiden har endringer i panteloven til behandling. Finanskomiteen har fått kopi av dette brev etter at innstillingen vår er avgitt. Jeg anser det slik at finansministerens brev til finanskomiteen datert 20. januar i år gir en tilstrekkelig avklaring på at et legalpant ikke vil gripe inn i sikkerhetsrettigheter som etableres med grunnlag i lov om finansiell sikkerhetsstillelse. Jeg viser til svar på spørsmål 1 i nevnte brev fra finansministeren.

       Komiteen støtter de valg departementet har gjort når direktivets minimumsregler på enkelte punkt er fraveket. Nevnt spesielt er at egne aksjer ikke er unntatt fra de finansielle instrumentene som kan stilles som finansiell sikkerhet, videre at lovens virksomhetsområde er utvidet i forhold til direktivet ved at avtale mellom et finansielt foretak og et ordinært aksjeselskap omfattes, og at selskap regnes som finansiell institusjon når de driver en type virksomhet som medfører utstrakt bruk av finansiell sikkerhetsstillelse over landegrensene.

       Komiteen har merket seg at Sverige, Danmark og Finland har valgt å utvide virkeområdet ytterligere, slik at også fysiske personer kan være en avtalepart. En slik utvidelse med tanke på tilsvarende regler som nabolandene regner jeg med at departementet vil vurdere.

       Loven og direktivet har som formål bl.a å avklare en usikker rettstilstand og skape bedre forutberegnelighet. Sikkerhetshaver skal få en bedre beskyttelse i tilfelle betalingsproblemer oppstår. På sikt skal dette føre til at risiko reduseres, og at tilgangen på risikokapital blir bedre og til lågere kostnad. Det er positivt.

       Jeg ønsker at det med de samme siktemål foretas en bredere lovgjennomgang for å gjøre det tryggere og mindre uforutsigbart å bidra med risikokapital til næringslivet. Behovet for en slik lovgjennomgang ser vi tydelig. Tallet på private aksjeeiere på Oslo Børs er redusert med 30.000 på et par år. Det er et tydelig uttrykk for at småaksjonærene er blitt skremt av uforutsigbarhet og høg risiko.

       Situasjonen for de tvangsinnløste aksjonærene i Aker Kværner-systemet er et trist eksempel. De aller fleste av dem er små og opplever bl.a at de aksjene de har fått pant i etter å ha vunnet i retten, er blitt gjort stemmerettsløse av pantegiver mens en anke venter på å bli behandlet. Det vil medføre at verdien av pantet er redusert.

       Det er sterkt ønskelig at Regjeringen tar initiativ til å få på plass de endringer i lovverket som den pågående konflikten har vist mangler. Finansministeren har i sitt brev, som allerede nevnt, pekt på at det er den alminnelige pantelovgivningen som er det rette sted. Jeg oppfatter det slik at den loven vi vedtar i dag, ikke er til hinder for å bedre minoritetsaksjonærenes situasjon i forhold til en stor eier og i forhold til de dominerende kreditorene.

       Det må gå an å forbedre lovverket uten at EU pålegger oss det. Jeg forventer at Regjeringen gir et signal om at dette vil skje.

       De siste synspunktene, om å få en lovgjennomgang, støttes også av SV og Kystpartiet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 303)