| |
TALERE:
Torbjørn Hansen (H) [ 11:35:27 ] (ordfører for saken):
Ot.prp.nr.52 (2003-2004) fremmer forslag om gjennomføring av Europaparlaments- og Rådsforordning nr. 2560/2001 om betalinger på tvers av landegrensene i euro, den såkalte euroforordningen. Forordningens hovedformål er å regulere gebyr for betalinger på tvers av landegrensene i valutaen euro. Forordningen inneholder også bestemmelser om informasjonsplikt knyttet til gebyr for innenlandsk og grensekryssende betalinger samt bestemmelser om innrapporteringsplikt.
Hensikten med forordningen er å sikre at det indre markedet fungerer tilfredsstillende, samt å styrke tilliten til valutaen euro. Forordningen fastsetter at gebyrene på grensekryssende eurotransaksjoner ikke kan være høyere enn gebyrene for betalinger i euro innenfor et medlemsland. Forordningen foreslås gjennomført i finansavtaleloven.
Forordningen åpner for at dette regelverket også kan gjøres gjeldende for et lands nasjonale valuta, dersom et medlemsland ønsker det. Regjeringen foreslår ikke dette, begrunnet i å unngå kryssubsidiering mellom transaksjoner innen landet og over landegrensen i norske kroner. Det er et godt prinsipp at gebyr skal dekke faktiske kostnader, og det er i tillegg et moment at ulike banker kan ha ulike kostnader knyttet til grensekryssende transaksjoner i norske kroner.
Den europeiske banknæringen etablerer nå et system for grensekryssende transaksjoner i euro som vil redusere kostnadene ved slike transaksjoner. Dette systemet vil imidlertid ikke kunne bidra når det gjelder grensekryssende transaksjoner i norske kroner, og det er også av den grunn lite hensiktsmessig å gjøre forordningen gjeldende for norske kroner. Forordningen gjør imidlertid at norske banker kan delta i systemet for overføring av euro. Dette vil over tid kunne redusere kostnadene knyttet til slike overføringer. En samlet finanskomite slutter seg til forslaget om Regjeringens gjennomføring av euroforordningen.
Regjeringen fremmer i proposisjonen også forslag om endring av sparebankloven og forretningsbankloven knyttet til banksjefers adgang til å inneha verv i næringslivets styrer. Forslaget innbærer at det någjeldende forbud mot styreverv i næringsvirksomhet bare gjelder i den grad virksomheten har et kundeforhold eller annet forretningsmessig forhold til banken.
Forslaget følger opp en del av innstillingen i Banklovkommisjonens utredning nr. 4. Vurderingen er at forslaget ivaretar de nødvendige habilitetshensyn, og at forslaget videre kan gjøre flere kvalifiserte personer tilgjengelige for styreverv. Særlig vil dette kunne føre til økt rekruttering av kvinnelige styremedlemmer, ettersom flere kvinner i dag har ledende stillinger i banker, men har vært forhindret fra å ta slike styreverv i næringslivet.
I tillegg til ovennevnte forslag foreslås også å oppheve kravet om at medlemmer av sparebankenes forstanderskap må være bosatt i kommunen. Endringen anses nødvendig som følge av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Utviklingen de senere år i banknæringen gjør heller ikke at det er naturlig - i lovs form - å kreve lokal representasjon i bankenes organer.
Også disse forslag støttes av en samlet finanskomite.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 436)