|
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget går da til
votering i sakene nr. 1-3.
Presidenten: Under debatten har Jan
Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet satt fram ett forslag.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til om endring i straffelova (avgrensa
rett til offentleg framsyning av grove valdsskildringar utanfor næring) I Almindelig borgerlig Straffelov 22.
mai 1902 nr. 10 (straffeloven) skal det gjerast følgjande endring: § 382
fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Paragrafen gjelder heller ikke for
framvisning av film og videogram til personer over 18 år: Presidenten: Her foreligger det et
avvikende forslag fra Fremskrittspartiet.
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
har varslet at de går imot innstillingen.
Det voteres først over forslaget fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
![]()
lov
a) i
regi av en ikke-kommersiell filmklubb, eller,
b) når
framvisningen skjer utenfor næring og etter tillatelse fra stedlig politi.
« § 382 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Paragrafen gjelder ikke dersom grove voldsskildringer bare kan overværes av personer som har fylt 18 år og skjer i lokaler der den ansvarlige kan kontrollere at ingen under 18 år er til stede. »
(Voteringsutskrift kl. 12.44.40)
Presidenten: Det voteres så over innstillingen.
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl.
12.45.05)
Videre var innstillet:
II
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten antar at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 12.45.39)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
om endringer i tvistemålsloven
(bevisopptak utenfor rettssak)
I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål skal i kapittel 20 ny § 271 a lyde:
Dersom det er grunn til å frykte for at varsel til motparten vil kunne hindre at beviset sikres, kan retten treffe avgjørelse om at bevisopptak skal holdes før motparten varsles. Verken motparten eller allmennheten skal gjøres kjent med saken inntil bevisopptaket er holdt eller mer enn seks måneder har gått siden saken ble avsluttet. Den som har fremsatt begjæringen, bør ikke gis tilgang til beviset før avgjørelsen er endelig, dersom det kan være viktig for motparten å hindre det. Tvangsfullbyrdelsesloven § 15- 10 gjelder tilsvarende. Fristen for å begjære muntlig forhandling er to uker fra avholdelsen er meddelt.
Dersom det viser seg at den som fremsatte begjæringen, ikke har et krav eller en rettighet som bevisopptaket kunne tjene til å sikre, plikter vedkommende å erstatte den skade motparten har lidt som følge av bevisopptaket. Det samme gjelder dersom det etter etterfølgende muntlig forhandling viser seg at begjæringen om bevisopptak etter paragrafen her for øvrig var ugrunnet som følge av at det under saken forsettlig eller uaktsomt ble gitt uriktige eller villedende opplysninger om hvorfor det var grunn til å foreta bevisopptaket.
Retten kan stille som vilkår for
avholdelse av bevisopptaket at den som har fremsatt kravet dekker eller
stiller sikkerhet for de omkostninger som påløper. Retten kan også stille
som vilkår at det stilles slik sikkerhet som retten fastsetter for mulig
erstatning til motparten.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten har André Kvakkestad på vegne av Fremskrittspartiet satt fram følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utrede ordninger for bedre å ivareta offerets erstatningskrav og sikre erstatningsutbetalinger, i forhold til erstatninger (borgerlige rettskrav) hvor grunnlaget for erstatningen er en straffbar handling. »
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:32 (2003-2004) - forslag fra
stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad om lov om
endring i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning. (Lemping av
erstatningsansvar) - bifalles ikke.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet et alternativt forslag, som lyder:
« Vedtak til lov
om endring i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning
I
I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning gjøres følgende endring:
§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2. (lemping av erstatningsansvar)
Erstatningsansvaret kan lempes når retten under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige. Det samme gjelder når det i særlige tilfelle er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden.
Denne bestemmelse gjelder likevel ikke dersom grunnlaget for erstatningen er en forsettlig straffbar handling.
II
Denne lov trer i kraft straks. »
(Voteringsutskrift kl. 12.47.08)