|
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget skal votere i
sakene nr. 1-4.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til om endringer i straffeloven mv.
(forbrytelser i gjeldsforhold) I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10
gjøres følgende endringer: Ny § 68 a skal lyde:
Foreldelsesfristen for overtredelse av
§ § 281 til 287 løper ikke under konkurs eller gjeldsforhandling etter loven.
Fristen kan likevel ikke forlenges med mer enn 5 år etter denne paragrafen.
§ 281 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 2 år
straffes en skyldner som forsettlig eller grovt uaktsomt påfører
fordringshaverne betydelig tap ved Med bøter eller fengsel inntil 2 år
straffes en skyldner som forsettlig eller grovt uaktsomt gir en
fordringshaver oppgjør eller sikkerhet, dersom skyldneren er, blir eller
står i påtakelig fare for å bli insolvent ved handlingen, og derved
forringer fordringshavernes dekningsutsikt i betydelig grad. § 283 skal
lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 3 år
straffes en skyldner som foretar en handling som er egnet til å hindre at et
formuesgode tjener til dekning for en eller flere av fordringshaverne,
dersom Grov overtredelse av første ledd
bokstav b straffes med bøter eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av
om overtredelsen er grov skal det særlig legges vekt på om handlingen
innebærer en betydelig svekkelse av fordringshavernes utsikt til å få
dekning, eller om det foreligger andre særlig skjerpende omstendigheter.
Grovt uaktsom overtredelse av første
og annet ledd straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. § 283 a
oppheves. § 284 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 2 år
straffes en skyldner som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å begjære
åpning av gjeldsforhandling etter konkursloven eller konkurs, dersom
skyldneren er insolvent, og Unnlatelsen av å begjære åpning av
gjeldsforhandling eller konkurs er likevel straffri dersom skyldneren har
opptrådt i forståelse med fordringshavere som representerer en vesentlig del
av fordringsmassen med hensyn til både beløp og antall. § 285 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 3 år
straffes en skyldner som under konkurs eller gjeldsforhandling etter loven
opptrer slik at det er egnet til å hindre at et formuesgode tjener til
dekning eller utnyttelse for fordringshaverne, eller uriktig oppgir eller
vedkjenner seg forpliktelser.
Grov overtredelse av første ledd
straffes med bøter eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om
overtredelsen er grov skal det særlig legges vekt på om handlingen innebærer
en betydelig svekkelse av fordringshavernes utsikt til å få dekning, eller
om det foreligger andre særlig skjerpende omstendigheter.
Grovt uaktsom overtredelse av første
og annet ledd straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. § 287 skal lyde:
Den som til fordel for eller på vegne
av skyldneren foretar en handling som nevnt i § § 281 til 285, straffes som
der bestemt.
Medvirkning til at skyldneren eller
noen som nevnt i første ledd, overtrer § § 281 til 286, straffes på samme
måte. En fordringshaver kan likevel ikke straffes for å ha mottatt eller
krevd oppfyllelse eller sikkerhet, med mindre fordringshaveren har brukt
utilbørlige trusler eller andre utilbørlige midler for å få skyldneren til å
oppfylle eller stille sikkerhet. § 288 oppheves. I regnskapsloven 17. juli 1998 nr. 56
gjøres følgende endring: § 8-5 fjerde ledd skal lyde:
Foreldelsesfristen for straffbare
forhold som omfattes av første ledd, løper ikke under konkurs og
gjeldsforhandling etter loven. Fristen kan likevel ikke forlenges med mer
enn 5 år etter denne bestemmelsen. Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til om endringar i lov 18. mai 1979 nr. 18
om foreldelse av fordringer og finansavtalelova m.m. Lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse
av fordringer blir endra slik: Tittelen på lova skal lyde:
Lov om foreldelse av fordringer
(foreldelsesloven) § 9 nr. 2 andre punktum bokstav a skal lyde: Det samme gjelder tvist om krav mot
den offentlige forvaltning som bringes inn for Stortingets ombudsmann for
forvaltningen, om ombudsmannen uttaler kritikk etter lov 22. juni 1962 nr. 8
om Stortingets ombudsmann for forvaltningen § 10 annet ledd og ber
forvaltningsorganet behandle saken på ny. Noverande § 21 nr. 2 tredje
punktum blir nytt fjerde punktum. § 21 nr. 3 tredje punktum skal lyde: Nr. 2
fjerde punktum gjelder tilsvarende. I lov 13. mai 1988 nr. 26 om
inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven)
skal § 26 første punktum lyde:
Foreldelse avbrytes etter
foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a når tvist om krav som nemnda har
myndighet til å behandle (jf. § 22 første ledd), bringes inn til avgjørelse
for nemnda. Lov 16. juni 1989 nr. 69 om
forsikringsavtaler (forsikringsavtalelova) blir endra slik: § 8-5 andre ledd
tredje punktum skal lyde:
Foreldelsesloven 18. mai 1979 nr. 18 §
10 nr. 2 og 4 gjelder tilsvarende. § 18-5 andre ledd tredje punktum skal
lyde:
Foreldelsesloven 18. mai 1979 nr. 18 §
10 nr. 2 og 4 gjelder tilsvarende. Lov 25. juni 1999 nr. 46 om
finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) blir endra slik: § 1 nytt
fjerde ledd skal lyde:
(4) For lån der långiveren er en
kommune eller en fylkeskommune, gjelder kapittel 3 i loven. Kapittel 4 i
loven gjelder for kausjoner for slike lån. Noverande fjerde ledd blir nytt
femte ledd. § 44 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Kapitlet gjelder også for avtaler om
lån hvor kommuner eller fylkeskommuner er långiver. § 57 første ledd første
punktum skal lyde:
Dette kapitlet gjelder når en
finansinstitusjon, en lignende institusjon som nevnt i § 1 annet ledd, eller
en kommune eller fylkeskommune er kreditor etter kausjon stilt for lån eller
annen kreditt. For eldre avtalar gjeld følgjande
særreglar:
Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Presidenten: Under debatten har
André Kvakkestad satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til om endringer i straffeloven,
straffeprosessloven og sjøloven mv. (fast promillegrense og
avholdspliktregler for større skip, et eget straffebud mot tortur,
forklarings- plikt for ansatte i finansinstitusjoner mv.) I straffeloven gjøres følgende
endringer: Ny § 117 a skal lyde:
Den som begår tortur, straffes med
fengsel i inntil 15 år. Ved grov og alvorlig tortur med døden til følge,
kan fengsel inntil 21 år anvendes. Medvirkning straffes på samme måte.
Med tortur menes at en offentlig
tjenestemann påfører en annen person skade eller alvorlig fysisk eller
psykisk smerte, Med offentlig tjenestemann menes i
denne bestemmelsen enhver som Det regnes også som tortur at
handlinger som nevnt i annet ledd, begås av en person som handler etter
oppfordring eller med uttrykkelig eller underforstått samtykke fra en
offentlig tjenestemann. § 152 b annet ledd nr. 2 skal lyde: I lov 16. juli 1936 nr. 2 om
pliktmessig avhold for personer i visse stillinger fra nytelse av alkohol
eller annet berusende eller bedøvende middel oppheves § 9. I lov 13. juni 1975 nr. 39 om
utlevering av lovbrytere m.v. gjøres følgende endring: § 16 nr. 2 tredje
punktum skal lyde:
For innstevning av vitner gjelder
likevel reglene i straffeprosessloven § 275 femte ledd tilsvarende. I straffeprosessloven gjøres følgende
endringer: § 210 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:
Dersom det ved opphold er fare for at
etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor
kjennelse av retten. Påtalemyndighetens beslutning skal snarest mulig
forelegges retten for godkjennelse.
Påtalemyndigheten kan pålegge vitner
som nevnt i § 230 annet ledd, å utlevere dokumenter eller andre ting som
antas å ha betydning som bevis, og som omfattes av forklaringsplikten for
politiet. Dersom sterke allmenne hensyn tilsier at utlevering skjer, kan
pålegg om utlevering gis uten hensyn til om det er åpnet etterforskning i
straffesak.
For beslutninger etter annet eller
tredje ledd gjelder § 197 tredje ledd tilsvarende. § 230 nytt annet ledd
skal lyde:
Vitner som har taushetsplikt etter
sparebankloven § 21, forretningsbankloven § 18, forsikringsvirksomhetsloven
§ 1-3, finansieringsvirksomhetsloven § 3-14, verdipapirhandelloven § 9-8
eller verdipapirregisterloven § 8-1, plikter å gi forklaring til politiet om
forhold som omfattes av taushetsplikten eller taushetsplikt etter avtale.
Dersom sterke allmenne hensyn tilsier at forklaring gis, gjelder
forklaringsplikten uten hensyn til om det er åpnet etterforskning i
straffesak. Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
Selv om et vitne ikke har
forklaringsplikt etter første eller annet ledd, plikter vitnet etter
innkalling å møte på politistasjon eller lensmannskontor i det
politidistrikt hvor han bor eller oppholder seg for å avklare om han er
villig til å forklare seg for politiet. Det samme gjelder for mistenkte. §
§ 110, 112, 113 og 114 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Påtalemyndigheten kan beslutte at en mistenkt eller et vitne skal avhentes
for straks å fremstilles dersom den mistenkte eller vitnet har fått
innkallingen lovlig forkynt for seg eller på annen måte har fått kjennskap
til innkallingen, og har uteblitt uten gyldig forfall.
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd
blir nye fjerde, femte og sjette ledd.
Videre var innstillet: Ingen må føre eller forsøke å føre
skip som har en største lengde på 15 meter eller mer, Villfarelse med hensyn til
alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. Forbudet gjelder
tilsvarende for den som utfører eller forsøker å utføre tjeneste som er av
vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs, herunder som los.
Den som forbudet i første ledd gjelder
for, må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i
de første seks timer etter at tjenesten er avsluttet, når vedkommende
forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av
utførelsen av tjenesten. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at
blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik
prøve ikke skal tas.
Den som forsettlig eller uaktsomt
overtrer denne bestemmelsen, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1
år. Overtredelse er forseelse. § 144. Pliktmessig avhold Den som fører Forbudet gjelder også i et tidsrom av
8 timer før tjenesten begynner.
Den som forsettlig eller uaktsomt
overtrer denne bestemmelsen, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1
år. Overtredelse er forseelse. § 145. Alkotest, utåndingsprøve, blodprøve
Politiet kan ta alkotest (foreløpig
blåseprøve) av en person Dersom resultatet av alkotesten eller
andre forhold gir grunn til å tro at bestemmelsene i § § 143 eller 144 er
overtrådt, kan politiet fremstille vedkommende for utåndingsprøve, blodprøve
og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik
fremstilling skal i alminnelighet finne sted for den som nekter å medvirke
til alkotest.
Utåndingsprøve tas av politiet.
Blodprøve kan tas av lege, offentlig godkjent sykepleier eller bioingeniør.
Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre
midler enn alkohol eller når andre særlige grunner taler for det.
Kongen gir nærmere bestemmelser om
undersøkelser som nevnt i paragrafen her. Presidenten: Til § 143 første ledd nr.
1 og 2 foreligger det et avvikende forslag fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
![]()
lov
a) pengespill
eller annen risikopreget aktivitet,
b) annen
lettsindig atferd,
c) overdrevent
forbruk, eller
d) grovt
uordentlig forretningsførsel. § 282 skal lyde:
a) det
pågår tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring rettet mot skyldneren, eller
b) skyldneren
er, blir, eller står i påtakelig fare for å bli insolvent ved handlingen, og
handlingen er uforsvarlig. Det fritar ikke for straff at vilkåret om insolvens
mv. ikke lar seg fastslå, dersom dette skyldes at skyldneren forsettlig eller
grovt uaktsomt har overtrådt regnskapsbestemmelser i lov eller forskrift.
a) unnlatelsen
medfører at en disposisjon eller et utlegg ikke kan omstøtes, og dette forringer
fordringshavernes dekningsutsikt betydelig, eller
b) skyldnerens
næringsvirksomhet klart går med tap og skyldneren må innse at han ikke vil kunne
gi fordringshaverne oppgjør innen rimelig tid.
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes
enstemmig.
![]()
lov
(a) skaden
er voldt i ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet, eller er voldt
mens skadelidte er under 18 år. § 10 ny nr. 3 skal lyde:
3. Dersom
skyldneren har forlatt landet etter at fordringen oppsto, og fordringshaveren
bare kan avbryte foreldelse ved skritt etter § 23, inntrer foreldelse tidligst
1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap
om at skyldneren igjen har hjemting her i riket, eller om at foreldelsen kan
avbrytes ved andre skritt enn etter § 23. Noverande nr. 3 blir ny nr.
4. § 16 nr. 2 skal lyde:
2. Reglene
i nr. 1 gjelder tilsvarende for:
a) tvist
om krav som bringes inn for en klage- eller reklamasjonsnemnd som er opprettet
av skyldneren eller bransjeorganisasjon han er tilsluttet eller under deres medvirkning. Det
samme gjelder hvis vedtektene for nemnda er offentlig godkjent etter særskilt
lovbestemmelse eller hvis skyldneren godtar at tvist om kravet bringes inn for
en opprettet klage- eller reklamasjonsnemnd.
b) tvist
om krav mot den offentlige forvaltning som bringes inn for Stortingets ombudsmann
for forvaltningen. § 17 nr. 3 skal lyde:
3. For
krav som skal inndrives i fremmed stat, avbrytes foreldelse ved at det
settes fram begjæring om inndrivelse overfor vedkommende myndighet
her i riket eller i den fremmede stat i samsvar med lov eller overenskomst
mellom statene om inndrivelse i den fremmede staten. § 21 nr. 2 nytt
tredje punktum skal lyde:
1. Lova
gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei ulike reglane kan setjast i verk frå ulik
tid.
2. Endringane
i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer gjeld også for fordringar
som ikkje er forelda når lova tek til å gjelde.
3. Endringane
i lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag gjeld også for avtalar
som er inngått før lova tek til å gjelde, med dei særreglane som er fastsett
i andre ledd eller i forskrift i medhald av nummer 4. For eldre avtalar som
er inngått med andre enn ein forbrukar, gjeld lova berre så langt ikkje anna
følgjer av avtalen.
a) §
3 gjeld berre så langt ikkje anna uttrykkjeleg følgjer av avtalen.
b) §
5 gjeld ikkje.
c) §
45 første ledd, § 45 andre ledd andre punktum, § 49 første ledd og § 50 gjeld
berre for avtalar med forbrukarar.
d) §
48, § 53 andre ledd tredje punktum, § 54 første ledd andre punktum og § 54 tredje
ledd gjeld ikkje.
e) §
53 første ledd gjeld berre så langt ikkje noko anna følger av avtalen.
f) §
58 andre punktum gjeld berre når kausjonisten er forbrukar.
g) §
61, § 66 tredje ledd og § 67 fjerde ledd gjeld ikkje.
h) §
§ 62 til 66 gjeld berre når kausjonisten er forbrukar.
i) §
67 andre ledd, jf. tredje ledd, gjeld berre når kausjonisten er forbrukar og
berre i forhold til nedbetaling som etter låneavtalen skal skje etter at lova
er sett i verk.
j) §
71 gjeld berre når kausjonisten er forbrukar. Føresegna gjeld ikkje dersom det
er retta krav mot kausjonisten før lova er sett i verk.
k) §
§ 72 og 73 gjeld berre når kausjonisten er forbrukar. Føresegnene gjeld ikkje
for renter og kostnader som er påløypt før lova er sett i verk.
l) §
74 gjeld berre når kausjonisten er forbrukar.
4. Kongen
kan gi ytterlegare overgangsreglar i forskrift.
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes
enstemmig.
![]()
lov
a) med
forsett om å oppnå opplysninger eller en tilståelse,
b) med
forsett om å avstraffe, true, eller tvinge noen, eller
c) på
grunn av personens trosbekjennelse, rase, hudfarge, kjønn, homofil legning, leveform
eller orientering eller nasjonale eller etniske opprinnelse.
a) utøver
offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, eller
b) utfører
tjeneste eller arbeid som stat eller kommune i medhold av lov eller forskrift
skal oppnevne noen for å utføre eller helt eller delvis skal betale for.
(2) påfører
betydelig skade på et område som er fredet ved vedtak med hjemmel i naturvernloven
kapittel II, viltloven § 7, svalbardmiljøloven kapittel III, lov om Jan
Mayen § 2 eller lov om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. §
2, eller § 422 annet ledd oppheves. § 426 første ledd nr. 4 oppheves. Gjeldende
første ledd nr. 5 til 9 blir nr. 4 til nr. 8.
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
V I sjøloven
skal nytt kapittel 6 A lyde: Kapittel 6 A. Alkoholpåvirkning, pliktmessig
avhold m.m. § 143. Alkoholpåvirkning m.m.
1. med
en alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,2 promille, eller en alkoholmengde
i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet,
2. med
en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft enn 0,1 milligram per liter luft,
eller
3. under
påvirkning av et annet berusende eller bedøvende middel enn alkohol.
1. skip
som har en største lengde på 15 meter eller mer og som brukes i næring, eller
2. en
småbåt som omfattes av forbudet i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter
§ 33 første ledd og som brukes til passasjertransport i næring, må i tjenestetiden
ikke nyte alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Forbudet gjelder
tilsvarende for den som utfører eller forsøker å utføre tjeneste som er av vesentlig
betydning for sikkerheten til sjøs, herunder los.
1. som
det er grunn til å tro at har overtrådt bestemmelsene i § § 143 og 144;
2. som
med eller uten egen skyld er innblandet i en ulykke;
3. når
det blir krevd som ledd i kontroll av skipstrafikken.
« « I sjøloven § 143 første ledd nr. 1, skal » 0,2 promille « endres til » 0,5 promille « og i § 143 første ledd nr. 2, skal » 0,1 milligram ... « endres til » 0,25 milligram ... »
(Voteringsutskrift kl.
12.35.51)
2. Komiteens innstilling til resten av V bifaltes
enstemmig.
Videre var innstillet:
VI
I kystvaktloven skal § 12 første ledd bokstav i og ny bokstav j lyde:
| i) | lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter kapittel 3, og |
| j) | lov
24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten kapittel 6 A. Politiets kompetanse etter sjøloven
§ 145 og regler gitt i medhold av den, gjelder tilsvarende for Kystvakten.
|
I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter gjøres følgende endringer: § 33 skal lyde:
Under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel må ingen føre eller forsøke å føre en småbåt som har:
| 1. | motor som fremdriftsmiddel, |
| 2. | seil som fremdriftsmiddel og en største lengde på 4,5 meter eller mer, eller |
| 3. | brukes til passasjertransport i næring. |
Føreren av en småbåt som nevnt i første ledd regnes alltid som påvirket når han eller hun:
| 1. | har en alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,8 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller |
| 2. | har en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft enn 0,4 milligram per liter luft. |
Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff.
En båtfører som forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av føringen, må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene etter at føringen er avsluttet. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas.
Om bord på småbåter som brukes til passasjertransport i næring, gjelder bestemmelsen her også for andre som utfører eller forsøker å utføre tjeneste som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs. Sjøloven § 144 har regler om pliktmessig avhold om bord på slike båter. § 36 skal lyde: § 36. Alkotest, utåndingsprøve, blodprøve
Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) av en båtfører når:
| 1. | det er grunn til å tro at båtføreren har overtrådt bestemmelsene i § 33, |
| 2. | båtføreren med eller uten egen skyld er innblandet i en ulykke, eller |
| 3. | båtføreren er blitt stanset som ledd i kontroll av båttrafikken. |
Dersom resultatet av alkotesten eller
andre forhold gir grunn til å tro at båtføreren har overtrådt bestemmelsene
i § 33, kan politiet fremstille båtføreren for utåndingsprøve, blodprøve og
klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen.
Utåndingsprøve tas av politiet.
Kongen gir nærmere bestemmelser om
undersøkelser som nevnt i paragrafen her. § 37 tredje punktum oppheves.
| 1. | Straffeloven ny § 117 a og endringene i straffeloven § 152 b, lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. § 16, straffeprosessloven § § 210 og 230 og lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 36 trer i kraft straks. |
| 2. | Loven gjelder for øvrig fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. |
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i politiloven (vurdering av
helsetilstanden ved innsetting i arrest,
politimyndighet, Politihøgskolen mv.)
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer: § 9 nytt fjerde, femte, sjette ledd og syvende ledd skal lyde:
Dersom den innbrakte på grunn av beruselsen er ute av stand til å ta vare på seg selv eller å gjøre rede for seg, skal politiet straks vurdere umiddelbart å overføre vedkommende til sykehus, legevakt eller avrusingsstasjon. Dersom slik overføring ikke finner sted, skal vedkommende ha legetilsyn ved innsettelsen i arresten.
Dersom det er grunn til å tro at den innbrakte har hodeskade, indre skade eller betydelig kroppsskade, eller helsetilstanden for øvrig er slik at helsetilsyn anses nødvendig, skal politiet straks tilkalle lege eller annet helsepersonell.
I påvente av overføring til sykehus mv. eller gjennomføring av lege- eller helsetilsyn etter fjerde eller femte ledd, skal den innbrakte ha skjerpet tilsyn av politiet.
Dersom den innbrakte ber om det, skal politiet formidle kontakt med lege eller annet helsepersonell. Nåværende femte ledd blir nytt åttende ledd. Nytt kapittel III A skal lyde: Kapittel III A. Politiets sikkerhetstjeneste. Organisering og oppgaver § 17a, § 17b og § 17c samles i nytt kapittel III A. § 18 skal lyde: § 18 Politipersonalet
Den som skal tilsettes i politi- og lensmannsetaten, herunder i Politidirektoratet, må ha plettfri vandel. Tilsatte med alminnelig politimyndighet må være norske statsborgere.
Departementet fastsetter krav for tilsetting i stillinger tillagt alminnelig politimyndighet. § 19 overskriften skal lyde: § 19 Tilsetting mv. § 19 annet til sjette ledd skal lyde:
Assisterende politidirektører i Politidirektoratet beskikkes av Kongen på åremål for inntil 6 år og politimestere i politidistrikter utnevnes som embetsmenn på åremål for inntil 6 år. Etter utlysning kan en åremålstilsetting gjentas med ytterligere en periode på 6 år. Visepolitimestrene i politidistriktene utnevnes som embetsmenn.
Sjefene for politiets særorganer beskikkes av Kongen på åremål for inntil 6 år. Etter utlysning kan en åremålstilsetting gjentas med ytterligere en periode på 6 år. Sjefen for ØKOKRIM utnevnes likevel som embetsmann.
Den som beskikkes som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, kan uten oppsigelsesfrist sies opp av Kongen og har i så fall krav på lønn i inntil 6 måneder. Dette lønnskravet faller bort i den utstrekning vedkommende får utbetalt lønn i annen statsstilling.
Kongen kan fastsette nærmere bestemmelser om varighet, fornyelse og opphør for åremål etter paragrafen her.
Departementet kan bestemme at tilsetting i andre stillinger i Politidirektoratet skal skje ved beskikkelse og at andre stillinger i Politiets sikkerhetstjeneste skal være åremålsstillinger.
I § 20 slik den lyder etter endring ved lov 15. juni 2001 nr. 52 gjøres følgende endringer: § 20 Politimyndighet, legitimasjon og grader § 20 første og annet ledd skal lyde:
Direktøren for Politidirektoratet, embetsmenn og tjenestemenn med politigrader og lensmenn har politimyndighet i hele riket i kraft av sin stilling. Departementet kan gjøre unntak for bestemte stillinger.
Departementet bestemmer hvilke andre ledere og tilsatte i Politidirektoratet og sjefer for politiets særorganer som har politimyndighet, og gir bestemmelse om tildeling av politimyndighet til studenter ved Politihøgskolen og personell i politireserven. Det samme gjelder for tildeling av politimyndighet til leder og tilsatte i spesialenheten for politisaker og påtalemyndigheten. § 20 femte og sjette ledd skal lyde:
Den som har politimyndighet, skal under utøvelse av myndigheten ha politilegitimasjon med seg. Begrensninger i politimyndigheten skal fremgå av legitimasjonen. Tjenestemannen plikter, så langt tjenesteforholdene på stedet tillater, å oppgi navn eller tjenestenummer og grad eller stilling når dette forlanges av den som tjenestehandlingen direkte angår. Den som ikke er i politiuniform, skal på forlangende fremvise politilegitimasjon såfremt han ikke er kjent av den som forlanger det.
Departementet bestemmer hvilke grader det skal være i politiet og kan gi nærmere regler om uniform og politilegitimasjon. § 24a oppheves. Nytt kapittel IV A skal lyde: Kapittel IV A. Politihøgskolen. Organisasjon, oppgaver, opptak, utvisning mv. § 24a Organisasjon og oppgaver
Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjon for politiet. Politihøgskolen er underlagt Justisdepartementet og har et styre som øverste organ. Departementet oppnevner medlemmer til styret. Sjefen for Politihøgskolen har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av høgskolens virksomhet. Departementet gir nærmere regler om styrets oppnevning, sammensetning og oppgaver, og om høgskolens oppgaver, organisering og virksomhet. § 24b Opptak
Opptak av studenter til Politihøgskolens grunnutdanning foretas av en opptaksnemnd oppnevnt av styret. Opptak forutsetter at søkeren har plettfri vandel, oppfyller fastsatte formelle krav og fremstår som skikket for tjeneste i politi- og lensmannsetaten. Søkerne må fremlegge uttømmende politiattest. Det kan også innhentes opplysninger om henlagte straffesaker eller andre forhold som kan ha betydning for søkerens skikkethet. Departementet gir nærmere regler om opptaksnemndas sammensetning, saksbehandling, spesielle opptakskrav, opptaksprøve og nærmere kriterier for opptak og rangering av søkere.
Opptak til videreutdanning og høyere grads studier foretas av Politihøgskolen. Departementet gir nærmere regler om saksbehandling og opptakskrav, herunder dokumentasjon av kompetanse.
Vedtak om avslag på søknad om opptak kan påklages til Politihøgskolens styre eller til en klagenemnd oppnevnt av styret. Klagen behandles etter reglene i forvaltningsloven. Tildeling av studiested er ikke gjenstand for klage. § 24c Utvisning, bortvisning og utestengning
Gjennom studiet skal Politihøgskolen vurdere om den enkelte student i grunnutdanningen er skikket for tjeneste i politiet. Styret oppnevner en egen skikkethetsnemnd og kan etter innstilling fra denne nemnda vedta å utvise en student som er funnet uskikket. I særlig alvorlige tilfelle kan sjefen for Politihøgskolen treffe vedtak om midlertidig utvisning. Slikt midlertidig vedtak skal uten unødig opphold forelegges for styret. Etter særlig vurdering kan styret gi en student som er vurdert som uskikket, anledning til å fullføre siste studieår. Departementet gir nærmere regler om skikkethetsnemndas sammensetning og saksbehandling, og om skikkethetsvurderingen.
Studenter i videreutdanning eller i høyere grads studier, som tross skriftlig advarsel fra styret igjen opptrer grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen ellers, kan etter vedtak av styret bortvises fra studiet for inntil ett år. En student kan etter vedtak av styret utestenges for inntil tre år ved grov klanderverdig adferd som skaper fare for liv eller helse for personer som studenten kommer i kontakt med i undervisningen, eller ved grove brudd på taushetsplikt.
Studenter som gjør seg skyldig i fusk eller forsøk på fusk, kan utvises eller bortvises for inntil ett år.
Studentene plikter å avlegge dopingprøve etter nærmere regler gitt av departementet. Bruk av ulovlige dopingmidler eller nektelse av å medvirke til dopingkontroll kan føre til utvisning eller utestegning for inntil tre år.
Vedtak om utvisning, bortvisning eller utestegning kan påklages til departementet etter reglene i forvaltningsloven. Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen medhjelper fra skikkethetssak eller sak om bortvisning eller utestegning er reist, eventuelt etter at advarsel etter annet ledd er gitt. § 24d Alminnelige tjenesteregler, edruelighet, bierverv og taushetsplikt
Bestemmelsene i alminnelig tjenesteinstruks for politiet gitt i medhold av § 29 gjelder for studenter ved Politihøgskolen så langt de passer. Tilsvarende gjelder denne lovs bestemmelser om edruelighet og taushetsplikt. Når politimyndighet er tildelt av stedlig politimester, kan politimesteren nekte studenten bierverv som åpenbart er uforenlig med utøvelsen av politimyndighet. § 25 skal lyde: § 25 Særlig politioppsyn ved allment tilgjengelige arrangementer
Når det av ordensmessige grunner er
påkrevd med særlig polititilsyn ved allment tilgjengelige sammenkomster
eller tilstelninger, for eksempel offentlig dans, fester, konserter,
festivaler, forestillinger, idrettsstevner og lignende, kan arrangøren
pålegges helt eller delvis å dekke utgiftene til dette oppsynet. Det kan kun
kreves dekning for utgifter til særskilt politioppsyn som utføres i
umiddelbar tilknytning til arrangementet og som tidsmessig står i direkte
forbindelse med avviklingen av arrangementet.
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.