Odelstinget
Møte torsdag den 10. juni kl. 14.37 2004

Innhold

• Sak nr. 1
• Sak nr. 6
• Sak nr. 7

Votering i sak nr. 2

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringar i lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. og i straffeprosesslova

       I lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. gjerast følgjande endring: § 1 nytt andre ledd skal lyde:

       I straffesaker hvor noen under 18 år er død som følge av en straffbar handling, har den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede og som følger hovedforhandlingen, krav på godtgjørelse som for vitner. Det samme gjelder dersom fornærmede hadde fylt 18 år på handlingstidspunktet og særlige forhold foreligger. Den som hadde foreldreansvaret eller var verge kan i stedet peke ut en annen person som kan fremme krav. Hvis bare én hadde foreldreansvaret eller var verge, kan vedkommende peke ut en annen person som også kan fremme krav.

       I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosesslova) gjerast følgjande endringar: § 28 første ledd skal lyde:

       Utskrift av rettsbøker og andre dokumenter i en straffesak som retten har avsluttet behandlingen av, kan kreves av

Kap 9 a. Rett til advokat for den fornærmede mv. § 107 a nytt andre ledd skal lyde:

       I saker hvor noen under 18 år er død som følge av en straffbar handling, har den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede, rett til hjelp fra advokat dersom han eller hun ønsker det. Det samme gjelder dersom fornærmede hadde fylt 18 år på handlingstidspunktet og særlige forhold foreligger. I andre tilfeller hvor den fornærmede er død eller av andre grunner ikke er i stand til å begjære advokat oppnevnt, kan retten i særlige tilfelle oppnevne advokat til å vareta hensynet til fornærmede og fornærmedes nærmeste. Er advokat oppnevnt og fornærmede dør før saken er avgjort, avgjør retten om oppnevningen skal stå ved lag. Reglene i kapitlet her gjelder tilsvarende så langt de passer.

       Gjeldande andre, tredje og fjerde ledd blir nye tredje, fjerde og femte ledd. § 107 b fjerde ledd blir oppheva. § 242 første ledd første punktum skal lyde:

       Mistenkte, hans forsvarer, fornærmede og den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i § 107 a annet ledd første og annet punktum skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller for tredjemann. § 245 første ledd nytt femte punktum skal lyde:

       Det samme gjelder ved avhør av den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i § 107 a annet ledd første og annet punktum.

       Gjeldande femte punktum blir nytt sjette punktum. § 264 a nytt fjerde ledd skal lyde:

       Reglene i paragrafen her gjelder tilsvarende for den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i § 107 a annet ledd første og annet punktum. § 284 første ledd nytt sjette punktum skal lyde:

       Det samme gjelder ved avhør av den som hadde foreldreansvar eller var verge for fornærmede i saker som nevnt i § 107 a annet ledd første og annet punktum.

       Gjeldande sjette punktum blir nytt sjuande punktum.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

       Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

       Presidenten vil først la votere over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, om tilbakesending til Regjeringen. Forslaget lyder:

       « Ot.prp.nr.43 (2003-2004) om lov om endringer i rettergangslovgivningen m.m. sendes tilbake til Regjeringen for en videre vurdering av andre modeller, hvor man tar med i vurderingen særnamsmenn og andre som har adgang til å drive tvangsinnfordringer samt Statens Innkrevningssentral. Det bes konkret om at man vurderer en samordning av disse myndighetene til en namsmyndighet, som i det vesentlige tilsvarer den svenske modellen. Det bes også om en vurdering av hvilke andre oppgaver som kan legges til et slikt nytt organ. Det skal legges vekt på skillet mellom dømmende og utøvende makt og hvordan dette kan løses ved å legge det helhetlige ansvaret for forliksrådene til Domstolsadministrasjonen. »

       (Voteringsutskrift kl. 22.40.51)

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til:
A. Lov

       om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet)

       Godtgjørelse og erstatning etter § § 1 og 5 fastsettes i lensmannsdistrikter av lensmannen. Over lensmannens avgjørelse kan det klages til politimesteren dersom tvisten gjelder en sum på 100 kroner eller mer eller klageren mener avgjørelsen ikke er lovmessig. § 13 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir første ledd.

       Skjønn som holdes med hjemmel i loven her, styres av lensmannen eller namsfogden.

       I hver kommune skal det være et forliksråd.

       Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser.

       Kommunestyret velger et av medlemmene til formann. Har denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted.

       Med samtykke fra departementet kan kommunestyret fastsette at forliksrådet skal ha to eller flere avdelinger. Hver avdeling velges etter annet og tredje ledd. Den ene formannen velges som leder for domstolen. Den andre formannen, eller de andre formennene i den rekkefølge kommunen har fastsatt, er lederens stedfortreder som leder for domstolen.

       Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til medlemmene og varamedlemmene fastsettes i samsvar med forskrift gitt av Kongen. For bestemte kommuner kan departementet fastsette at formannen og i tilfelle også de øvrige medlemmene skal ha et midlertidig tilsettingsforhold etter tjenestemannsloven.

       I lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat for forliksrådet. I namsfogddistrikter er namsfogden sekretariat. Kongen kan ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet.

       Kommuner som har samme sekretariat for forliksrådet og dessuten ligger i samme domssogn, kan med tilslutning av minst 2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer beslutte å ha felles forliksråd dersom kommunene samtidig er enige om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal sikres at det blant både medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn. § 28 skal lyde:

       Forliksrådene skal holde møte en gang i måneden og oftere dersom saksmengden krever det. Forliksrådet kan unnlate å holde møte i juli. Forliksrådet kan også unnlate å holde møte en måned dersom det til møtet ikke foreligger saker til behandling. Møtene holdes på det sted i forliksrådskretsen som forliksrådet fastsetter. § 57 femte ledd oppheves. § 59 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Har noen forfall så forliksrådet ikke kan holde beslutningsdyktig møte, kan fylkesmannen oppnevne stedfortredere for den enkelte sak eller for inntil tre måneder. § 63 skal lyde:

       I lensmannsdistrikter er lensmannen hovedstevnevitne. I namsfogddistrikter er namsfogden hovedstevnevitne.

       Hjelpestevnevitner for hovedstevnevitnet må godkjennes av tingretten. Ligger avgjørelsen under flere retter, treffes den ved uenighet av domstoladministrasjonen.

       Ved Høyesterett kan det ansettes et eller flere stevnevitner til å utføre forkynnelser i den kommunen der Høyesterett har sete.

       Stevnevitner skal avgi forsikring til vedkommende rett om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter som stevnevitne. Kongen fastsetter hvordan forsikringen skal lyde. § 163 a annet ledd skal lyde:

       Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler, jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn, namsfogder og fylkesmenn. § 218 annet ledd nr. 4 oppheves. Nåværende nr. 5 blir nr. 4. § 219 skal lyde:

       Kongen kan bestemme at den som vil yte rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1, 3 og 4 skal stille sikkerhet for erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelsen av rettshjelpvirksomheten. Kongen gir nærmere regler om sikkerhetsstillelsen og kan pålegge den som yter sikkerhet å gi Tilsynsrådet for advokatvirksomhet opplysninger om erstatningskrav som fremsettes. For rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1 kan Kongen gi bestemmelser om meldeplikt og om plikt for rettshjelperen til på forhånd å godtgjøre at vilkårene for å yte rettshjelp er oppfylt, herunder å fremlegge politiattest. I tillatelser etter § 218 annet ledd nr. 3 og 4 kan det stilles vilkår og begrensninger.

       Tilsynsrådet for advokatvirksomhet fører tilsyn med rettshjelpvirksomhet som utøves i medhold av § 218 annet ledd nr. 1, 3 og 4, jf. § 225. Kongen kan gi forskrift om plikt for den som utøver slik rettshjelpvirksomhet, til å holde Tilsynsrådet orientert om virksomheten. Kongen kan videre bestemme at den som utøver slik virksomhet skal betale bidrag til Tilsynsrådet. Skyldig bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Advokatbevillingsnemnden kan nedlegge forbud mot at en person som har juridisk embetseksamen, yter rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1, og kan tilbakekalle tillatelser gitt i medhold av § 218 annet ledd nr. 3 og 4, dersom vedkommende har gjort eller gjør seg skyldig i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å yte rettshjelp eller vedkommende overtrer bestemmelser gitt i medhold av første eller annet ledd eller vilkår eller begrensninger som nevnt i første ledd fjerde punktum.

       Som prosessfullmektig i andre tilfeller kan foruten advokater og personer som nevnt i annet ledd første punktum brukes enhver myndig person som ikke utfører arbeid eller verv for domstolen. § 44 fjerde ledd skal lyde:

       Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger for forliksrådet. Medlemmene av utvalget oppnevnes av kommunen for inntil fire år av gangen. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om antall medlemmer og deres kvalifikasjoner og godtgjørelse mv. § 44 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd. § 277 sjette ledd skal lyde:

       Når en sak skal behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, behandles saken etter paragrafen her med saksøker som klager, utleggsbegjæringen som klage, saksøkte som innklaget og nedtegningen av saksøktes innvendinger som tilsvar. Sakskostnadene i forbindelse med utleggsbegjæringen behandles etter reglene for sakskostnader i forliksrådet. Avsluttes saken for forliksrådet med et rettsforlik eller en dom eller kjennelse som pålegger innklagede en betalingsplikt overfor klageren, kan klageren innen en måned etter utløpet av dennes frist for å angripe forliket, dommen eller kjennelsen ved anke eller kjæremål uten oppreisning ved begjæring til namsmannen kreve at utleggssaken skal fortsette. § 277 nåværende sjette ledd blir nytt syvende ledd. § 279 første ledd nr. 2 skal lyde:

       et medlem av det faste utvalget av møtefullmektiger, jf. § 44 fjerde ledd.

       Bestemmelsene i dette kapittel kommer bare til anvendelse på skjønn som styres av en dommer eller av en lensmann eller namsfogd. Skjønn som styres av en dommer kalles rettslige skjønn. § 5 nytt tredje ledd skal lyde:

       Kongen gir nærmere regler om i hvilken utstrekning lensmennene og namsfogdene skal ha adgang til å overlate utførelsen av sine gjøremål etter loven til sine ansatte. § 6 første ledd skal lyde:

       Skjønnsforretningen holdes i den rettskrets eller det lensmanns- eller namsfogddistrikt hvor gjenstanden for skjønnet befinner seg. § 7 skal lyde:

       Når en skjønnsforretning skal styres av en lensmann eller en namsfogd og holdes i flere distrikter, kan fylkesmannen bemyndige den ene av dem til å styre hele forretningen. § 8 første ledd skal lyde:

       Begjæring om en skjønnsforretning fremsettes ved prosesskrift eller muntlig for den rett eller den lensmann eller namsfogd som skal styre forretningen. § 9 annet ledd første punktum skal lyde:

       Nekter en lensmann eller en namsfogd å ta begjæringen til følge, skal dette snarest mulig meddeles den som har begjært skjønnet. § 11 første ledd første punktum skal lyde:

       Antall skjønnsmenn skal være fire når skjønnet styres av en dommer, og to når det styres av en lensmann eller en namsfogd, dersom ikke annet er bestemt ved lov. § 12 første ledd annet punktum skal lyde:

       Styres skjønnet av lensmannen eller namsfogden, foretar tingretten oppnevnelsen. § 13 første ledd annet punktum skal lyde:

       Ved rettslig skjønn oppnevnes skjønnsmenn i så fall av skjønnsstyreren og ved skjønn som styres av lensmannen eller namsfogden av den tingrett som vedkommende distrikt hører under. § 17 annet ledd første punktum skal lyde:

       Når forretningen styres av en lensmann eller en namsfogd, gjelder domstolloven § § 111 til 115, 117, 118, 120 og 121 tilsvarende så langt de passer. § 20 a annet punktum skal lyde:

       Ved skjønn som styres av en lensmann eller en namsfogd, kan fastsettingen påklages til tingretten etter reglene § 31. § 24 annet ledd skal lyde:

       Er et pålegg fra retten nødvendig i tilfeller hvor forretningen styres av en lensmann eller en namsfogd, kan vedkommende rette anmodning om det til stedets tingrett. § 25 første punktum skal lyde:

       Under skjønnsforretninger som styres av lensmannen eller namsfogden, kan forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige bare mottas når de avgis frivillig. § 31 første ledd skal lyde:

       Hører skjønnsforretningen under en lensmann eller en namsfogd, kan partene klage til tingretten over avgjørelser som treffes av lensmannen eller namsfogden forut for forretningen, eller som treffes under forretningen og er av den art som er nevnt i § 30. § 31 tredje ledd skal lyde:

       Klagen fremsettes for lensmannen eller namsfogden, som snarest mulig forelegger den for retten med de nødvendige dokumenter og opplysninger. § 33 annet ledd skal lyde:

       Er underskjønnet styrt av en lensmann eller en namsfogd, kan tingretten gi oppreisning mot oversittelse av fristen under de samme vilkår som gjelder i rettergang, likevel slik at fristen etter domstolloven § 154 annet ledd forlenges til fem år. § 33 a første ledd annet punktum skal lyde:

       Lensmannen eller namsfogden sender en slik begjæring sammen med sakens dokumenter snarest mulig til tingretten. § 34 første ledd skal lyde:

       Overskjønn over skjønn som er styrt av en lensmann eller en namsfogd, hører under tingretten. § 38 annet ledd skal lyde:

       Når et skjønn som er styrt av en lensmann eller en namsfogd, ikke kan være gjenstand for overskjønn, kan det påklages i samsvar med § 31 av grunner som nevnt i første ledd. § 45 første ledd skal lyde:

       Domstolloven § § 200 og 204 gjelder tilsvarende for skjønn som styres av lensmannen eller namsfogden. § 49 første ledd skal lyde:

       Hvis det oppstår tvist som nevnt i § 48 første ledd under en skjønnsforretning som styres av en lensmann eller en namsfogd, skal avgjørelse som går ut på å nekte saken fremmet, treffes ved beslutning av bestyreren og skjønnsmennene. § 54 b annet ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i første ledd gjelder også ved klage til tingretten i forbindelse med skjønn som styres av lensmannen eller namsfogden. § 58 annet ledd tredje punktum skal lyde:

       Mot avgjørelser av en lensmann eller en namsfogd kan klage inngis i samsvar med § 31.

       Om enhver frivillig auksjon skal styreren gi melding til politiet samtidig med bekjentgjørelsen av auksjonen eller snarest mulig etter det.

       På Svalbard er sysselmannen namsmann og hovedstevnevitne. Veksel- og sjekkprotester tas opp av sysselmannen. § 8 skal lyde:

       Medlemmer og varamedlemmer av Svalbard forliksråd velges av Longyearbyen lokalstyre selv. Sysselmannen er sekretariat for forliksrådet. § 10 nytt tredje ledd skal lyde:

       Skjønn og takster som i riket for øvrig styres av lensmannen eller namsfogden, styres på Svalbard av sysselmannen. § 11 fjerde ledd oppheves. Ny § 12 skal lyde:

       På Svalbard kan meldinger om dødsfall etter lov 21. februar 1930 om skifte § 12 a gis til sysselmannen.

       10. I lov 21. februar 1930 om skifte gjøres følgende endringer: § 2 første ledd skal lyde:

       Registrering og forsegling foretas av tingretten eller av lensmannen eller namsfogden eller av en annen skikket person oppnevnt av tingretten. § 12 a første ledd skal lyde:

       Om dødsfall skal den dødes nærmeste slektninger, ektefellen eller andre som har vært til stede, straks gi melding til lensmannen eller namsfogden eller til tingretten. § 77 tredje punktum skal lyde:

       Retten skal så vidt mulig søke opplysninger om deres oppholdssted og kan i den hensikt kreve bistand av politiet.

       Er ingen berettiget til stede for å motta landslottbeløpet, eller er det tvil angående dets betaling, kan det deponeres hos lensmannen eller namsfogden i det distrikt hvor fangsten er gjort. § 8 annet skal ledd lyde:

       Skjønnet styres av lensmannen eller namsfogden på det sted der fangsten eller skaden er gjort.

       Før fløting finner sted, må fullmektigen være anmeldt til og godkjent av tingretten i det distrikt hvor fløtingen skal påbegynnes. Skjer ikke slik anmeldelse, kan tingretten etter begjæring av en interessert oppnevne slik fullmektig med bindende virkning for den svenske fløtende. Tingretten skal bekjentgjøre fullmektigens navn og adresse på den måte den finner tjenlig.

       Protest tas opp av lensmannen eller namsfogden.

       Dersom det er nødvendig for at protesten skal kunne opptas i tide, kan lensmannen eller namsfogden ta opp protest utenfor sitt distrikt.

       Tilkalling av vitne er ikke nødvendig. § 90 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

       Er protest i medhold av § 87 annet ledd opptatt av en tjenestemann utenfor sitt distrikt, skal det i protesten anføres at den tjenestemann som normalt skulle ha opptatt protesten, ikke kunne gjøre det i tide. § 91 skal lyde:

       Protesten skal ordrett føres inn i tjenestemannens protokoll.

       Utskrift av protokollen må ikke meddeles andre enn protestrekvirenten.

       Blir ikke annet bestemt, holdes skjønnet etter skjønnslovens regler av lensmannen eller namsfogden.

       Gjelder rekvisisjonen bestemt angitte ytelser, kan de også rettes til politiet på stedet. § 13 tredje ledd skal lyde:

       Kongen kan gi nærmere regler om at erstatning som gjelder mindre beløp skal fastsettes ved skjønn som styres av lensmannen eller namsfogden etter bestemmelsene i skjønnsloven 1. juni 1917 nr. 1. § 15 første ledd skal lyde:

       De lokale skjønnsnemnder fastsetter erstatning for ytelser og tap som ikke blir avgjort etter takster, ved skjønn styrt av lensmannen eller namsfogden eller av Sentralnemnda for rekvisisjonssaker.

       Innrulleringen skjer kommunevis. I den enkelte kommune utføres innrulleringen med bistand av en nemnd (innrulleringsnemnda). I lensmannsdistrikt er lensmannen formann for nemnda og ellers en annen polititjenestemann etter vedkommende politimesters bestemmelse. For øvrig består nemnda av den ansvarlige for føring av folkeregisteret i vedkommende kommune.

       I kommuner hvor arbeidet med innrulleringen er uforholdsmessig stort, kan Kongen overdra vervet som formann til en særlig tjenestemann. § 39 annet ledd skal lyde:

       Den som på grunn av opphold utenfor riket ikke er utskrevet, skal melde seg for politiet straks han kommer til riket. § 43 skal lyde:

       Enhver plikter selv å påse at hans vernepliktsforhold i rett tid kommer under behandling. Den som ikke får slike meddelelser eller ordrer med hensyn til sine vernepliktsforhold som han etter sin alder og sine øvrige forutsetninger skal ha, plikter å melde fra til politiet eller til sin nærmeste militære foresatte. § 46 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Politiet, mønstringsmyndigheter og norske utenrikske stasjoner plikter på forespørsel å gi veiledning om utskrivnings- og vernepliktsforhold.

       Skjønnet styres av lensmannen eller namsfogden.

       Skjøn som skal fastsetja vederlag for inngrep etter § 2 nr. 1, 3, 9, 10, 11, 12, 29, 30, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 42, 43, 50 og 53 er det lensmannen eller namsfuten som styrer. § 19 første ledd annet punktum skal lyde:

       I andre høve vert skadebota fastsett i skjøn som vert styrt av lensmannen eller namsfuten. § 26 annet ledd skal lyde:

       Tvist om omfanget av rydjingsskyldnaden, om alt rydjingsarbeidet er gjort, eller om kva krav grunneigaren har når han lyt gjera arbeidet sjølv, vert avgjort med skjøn som vert styrt av lensmannen eller namsfuten. § 27 annet ledd skal lyde:

       Skjøn etter fyrste leden vert styrt av lensmannen eller namsfuten.

       Skjøn etter lova her (gjerdeskjøn) vert styrt av lensmannen eller namsfuten. § 17 første ledd annet punktum skal lyde:

       Klagen har ikkje utsetjande verknad om ikkje lensmannen eller namsfuten eller tingretten vedtek noko anna.

       Vert det tvist om krav etter § 7 eller § 9, kan kvar av partane krevja at spørsmålet vert avgjort ved skjøn. Skjøn etter lova her vert styrt av lensmannen eller namsfuten. Skjønsstyraren skal gje partane varsel om skjønet med ein frist på minst 5 dagar.

       Skjønnet kan styrast av lensmannen eller namsfuten dersom partane er samde om det.

       Bekreftet avskrift av de til enhver tid gjeldende bestemmelser om vernskoggrenser skal ligge tilgjengelig på vedkommende lensmannskontor eller politistasjon og hos kommunen.

       Skjønn etter § 5 annet ledd og § 6 annet ledd vert styrt av lensmannen eller namsfuten.

       Skjønnet styres av lensmannen eller namsfogden.

       Som saker utenfor rettergang anses i denne forbindelse også behandling for forliksrådet, offentlig skiftebehandling med unntak av skiftetvist i søksmåls former, skjønn som styres av en lensmann eller en namsfogd og voldgiftsaker som ikke går inn under § 16.

       Fører dødsfall til at ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, skal lensmannen eller namsfuten eller tingretten få opplysning om det i dødsfallsmeldinga.

       Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 3 hos en lensmann eller en namsfogd kan påklages til tingretten etter reglene i skjønnsloven § 31. § 5 a nr. 3 første punktum skal lyde:

       Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 4 og § 25 hos en lensmann eller en namsfogd eller hos en særskilt namsmann kan påklages til tingretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. § 5 a nr. 5 oppheves. Nåværende nr. 6 blir nytt nr. 5. § 7 skal lyde:

       For behandling av en sak ved forliksrådet betales rettsgebyret selv om forliksklagen senere blir trukket tilbake eller avvist. For behandling av en sak i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7 betales også rettsgebyret. § 11 første ledd første punktum skal lyde:

       For behandling av skjønn og takster som styres av en dommer ved de alminnelige domstoler eller av en lensmann eller en namsfogd, betales 5 ganger rettsgebyret for hver dag eller del av dag som skjønnet varer. § 11 tredje ledd skal lyde:

       For klage over avgjørelser under skjønn som styres av en lensmann eller en namsfogd, jf. skjønnsloven § 31, betales rettsgebyret. § 14 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Det betales ikke gebyr etter første punktum for den første utleggsbegjæringen fra klageren for krav som er fastslått i dom, kjennelse eller rettsforlik etter behandling i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7 med mindre den opprinnelige utleggssaken ble fortsatt etter tvistemålsloven § 277 sjette ledd. § 14 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Ved begjæring om utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f kan namsmannen i særlige tilfeller kreve at gebyret etter første ledd første punktum betales forskuddsvis. § 25 tredje ledd oppheves.

       Registrerings- og forseglingsforretningene kan overlates til lensmannen eller namsfogden eller en annen skikket person oppnevnt av retten.

       I saker som ikke gjelder § 32 eller kap. VIII, styres skjønnet av lensmannen eller namsfogden.

       I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann. I namsfogddistrikter er namsfogden namsmann. Namsmann for Svalbard er sysselmannen. Kongen fastsetter hvilke namsmannsdistrikter norsk kontinentalsokkel og norsk økonomisk sone hører til. § 5-1 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

       Videre kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til 3, være prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse i rettshjelpsoppdrag som vedkommende har for parten. § 6-2 tredje punktum skal lyde:

       Videre kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til 3, være prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse i rettshjelpsoppdrag som vedkommende har for parten. § 7-2 ny bokstav f skal lyde:

       Med unntak for begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f kan en begjæring om utlegg også settes frem for namsmannen i et annet distrikt hvor saksøkte har formuesgoder når: § 7-4 nytt annet ledd skal lyde:

       I samme begjæring kan det ikke kreves utlegg etter tvangsgrunnlag som nevnt i § 7-2 bokstav f og etter et alminnelig tvangsgrunnlag. § 7-5 nytt annet ledd skal lyde:

       En begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal i tillegg oppfylle kravene til forliksklager i tvistemålsloven § 277 første ledd. Begjæringen skal opplyse om saksøker ønsker behandling i forliksrådet dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet. § 7-6 annet og nytt tredje ledd skal lyde:

       Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal saksøkte dessuten oppfordres til å opplyse om sitt standpunkt til saksøkerens krav. Saksøkte skal også oppfordres til å opplyse om vedkommende ønsker at namsmannen anmoder saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte med sikte på å finne frem til en nedbetalingsordning eller en annen minnelig løsning. Saksøkte skal opplyses om at saken vil bli behandlet i forliksrådet eller hevet dersom det reises innvendinger mot kravet og saksøkte ikke har bedt namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte. Dersom saksøkte samtidig varsles om tid og sted for avholdelse av utleggsforretning, skal det opplyses at berammelsen faller bort dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet eller ber namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte.

       Vil tvangsfullbyrdelsen ellers bli vesentlig vanskeliggjort, kan meddelelse til saksøkte unnlates. Dette gjelder likevel ikke ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f. § 7-7 overskriften skal lyde:

       Beslutning om å holde utleggsforretning. Behandling i forliksrådet m.m. § 7-7 nytt annet ledd skal lyde:

       Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte dersom saksøkte har bedt om det innen fristen etter § 7-6. Samtidig skal saksøkeren gis de opplysninger namsmannen finner å kunne gi. Har saksøkte ikke bedt namsmannen om det, skal saken behandles i forliksrådet dersom saksøkte har reist innvendinger mot saksøkerens krav og saksøkeren i begjæringen har opplyst at behandling i forliksrådet i så fall ønskes. Dersom saksøkte har reist innvendinger mot kravet, og saksøkeren ikke har ønsket behandling i forliksrådet, skal namsmannen heve saken. Saksøktes innvendinger legges ved underretningen til saksøkeren. Saksøkeren kan ombestemme seg med hensyn til behandling i forliksrådet dersom melding om det kommer fram til namsmannen før innkalling til forliksrådet eller meddelelse om heving er sendt. Dersom saksøkeren ikke har bedt om annet innen en måned etter at namsmannen anmodet saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte, skal namsmannen behandle saken etter tredje og fjerde punktum i leddet her. § 7-10 nytt tredje ledd skal lyde:

       Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f kan varsel til saksøkte om forretningen bare unnlates dersom namsmannen finner saksøkte på stedet. § 7-11 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f gjelder § 7-7 annet ledd tredje til sjette punktum tilsvarende dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet før utlegg er tatt. Namsmannen kan beslutte at utleggsforretningen likevel skal gjennomføres dersom innvendingen er åpenbart grunnløs.

       Det er et vilkår for å få erstatning at skaden er meldt til lensmannen eller namsfogden senest fire uker etter at den er inntrådt. § 8 første ledd skal lyde:

       Skaden skal takseres så snart som mulig. Lensmannen eller namsfogden er takststyrer. § 9 første ledd annet punktum oppheves.

       36. I lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar skal § 22 første ledd lyde:

       Avgjerd i samsvar med § § 19 til 21 høyrer under skjønn. Skjønnet vert styrt av lensmannen eller namsfuten.

       37. I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer: § 2 nr. 7 skal lyde:

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

       (Voteringsutskrift kl. 22.41.34)

       Videre var innstillet:
§ 16 første ledd skal lyde:

       Riket inndeles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter eller politistasjonsdistrikter og namsfogddistrikter. I et lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt har lensmannen eller politistasjonssjefen ledelsen av politiet under politimesteren. I et namsfogddistrikt ligger de gjøremål som loven legger til lensmannen og namsfogden, til et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en namsfogd. Lensmannsdistrikter og namsfogddistrikter skal omfatte en eller flere hele kommuner. Inndelingen fastsettes av Kongen. Kongen fastsetter også hvordan distriktsinndelingen skal være i forhold til den norske del av kontinentalsokkelen og områder utenfor sjøterritoriet som norsk rett får anvendelse på. § 16 annet ledd nr. 3 og nytt nr. 4 skal lyde:

       Direktøren for Politidirektoratet, embetsmenn og tjenestemenn med politigrader har politimyndighet i hele riket i kraft av sin stilling. § 22 annet ledd sjette punktum oppheves.

       Skjønn etter lova her vert haldne som rettslege skjønn. Skjønnet kan styrast av lensmannen eller namsfuten dersom partane er samde om det.

       Føresegnene i § 2 gjeld ikkje for auksjonsverksemd som vert driven av advokatar.

       Notarialforretningar er utføring av dei oppgåvene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift, mellom anna å utføre vigslar og registrere partnerskap og gje notarialstadfestingar, som stadfesting av underskrift og rett kopi.

       Skjønet skal styrtast av lensmannen eller namsfuten.

       Skjønnet styres av lensmannen eller namsfogden.

       Presidenten: Til § 16 første ledd foreligger det et avvikende forslag, forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

       « I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endring:

       § 16 første ledd skal lyde:

       Riket inndeles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter eller politistasjonsdistrikter og namsfogddistrikter. I et lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt har lensmannen eller politistasjonssjefen ledelsen av politiet under politimesteren. I et namsfogddistrikt ligger de gjøremål som loven legger til lensmannen og namsfogden, til et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en namsfogd. Inndelingen av lensmannsdistrikter og namsfogddistrikter fastsettes av Kongen. Kongen fastsetter også hvordan distriktsinndelingen skal være i forhold til den norske del av kontinentalsokkelen og områder utenfor sjøterritoriet som norsk rett får anvendelse på. »

       Ettersom Fremskrittspartiet ønsker å gå imot innstillingen, voteres det først over forslaget fra Senterpartiet.

       Presidenten: Det voteres så over komiteens innstilling til § 16 første ledd og resten av paragrafene under politiloven samt lovene under nr. 38-42 og II.

       Fremskrittspartiet ønsker altså å gå imot.

       (Voteringsutskrift kl. 22.42.37)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten antar at Fremskrittspartiet vil gå imot.

       (Voteringsutskrift kl. 22.43.04)

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

       Videre var innstillet:
B.

       Stortinget ber Regjeringen ta de nødvendige skritt for å samordne lønnstrekk via en felles koordineringsinstans og komme med en fremdriftsplan for dette i statsbudsjettet for 2005.

       Presidenten: Komiteens innstilling til B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 4

       Presidenten: Under debatten har Per Sandberg satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak for Stortinget, hvor bosetting av flyktninger og asylsøkere vurderes i sammenheng. »

       Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i introduksjonsloven og

       utlendingsloven

       I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) gjøres følgende endringer: § 2 nytt annet ledd skal lyde:

       Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder bare for personer som er bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Kravet om særskilt avtale gjelder likevel ikke for personer som nevnt i § 2 første ledd bokstav d. § 2 nåværende annet og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd. § 3 første ledd skal lyde:

       Kommunen sørger for tjenester etter denne loven til nyankomne innvandrere som er bosatt i kommunen, jf. § 2 annet ledd. § 3 tredje ledd skal lyde:

       Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til nyankommet utlending med oppholds- eller arbeidstillatelse i henhold til utlendingsloven § § 9 og 8 annet ledd som er familiemedlemmer til andre enn personer nevnt i § 2, til nyankommet utlending over 55 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i § 2 første ledd, og til nyankommet utlending som nevnt i § 2 som er bosatt i kommunen uten særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen.

       I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) skal § 34a første ledd første punktum lyde:

       I den utstrekning Norge er forpliktet til det som deltaker i Schengensamarbeidet og samarbeidet i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, kan utlendingsmyndighetene uten hinder av taushetsplikt oversende opplysninger om enkeltpersoner til myndighetene i land som deltar i slikt samarbeid, som ledd i eller til bruk ved behandling av sak om visum, asyl, bortvisning, utvisning eller oppholdstillatelse.

       Endringene i introduksjonsloven trer i kraft 1. september 2004. Endringen i utlendingsloven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 5

       Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er

       Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen å utrede konsekvensene av å oppheve utlendingsloven § 12 om bosettingstillatelse. »

       Forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette en fast ordning hvor en frivillig organisasjon har ansvar for informasjon og tilbud om individuelle samtaler med asylsøkere etter ankomst. »

       Forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen i tillegg opprettholde dagens ordning med tre timer fritt rettsråd i førsteinstansbehandling, men med en differensiering slik at de antatt grunnløse saker gis to timer fritt rettsråd. Advokat tildeles lokalt ved ankomst til mottak. »

       Forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak som gir personer med definerte Dublin II-saker tre timer fritt rettsråd ved klagebehandling av søknad. »

       Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A. Lov

       om endringer i utlendingsloven m.m.

       (senking av nedre strafferamme for utvisning og fritt rettsråd i asylsaker)

       I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven), gjøres følgende endringer: § 29 annet og nytt tredje ledd skal lyde:

       Utvisning etter første ledd bokstav a, b, c, e og f besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.

       Utlending som har arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse kan bare utvises dersom det straffbare forholdet kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år, eller dersom straffeloven § § 228 første ledd, 237, 342 første ledd bokstav b eller c, 352 a, 384 eller 385 er overtrådt.

       Presidenten: Til nytt tredje ledd foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, og forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

       Det voteres først over § 29 annet ledd.

       Heikki Holmås (SV) (fra salen):

       Nei, president, Sosialistisk Venstreparti ønsker å gå imot hele A.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at det hadde vært en fordel om dette hadde vært klargjort tidligere.

       Heikki Holmås (SV) : (fra salen)

       Det ble klargjort under debatten.

Presidenten: Det voteres da først over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

       « Utlendingsloven § 29 nytt tredje ledd skal lyde:

       Utlending som har arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse kan bare utvises dersom det straffbare forholdet kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år, eller dersom straffeloven § § 228 første ledd, 237, 342 første ledd bokstav b eller c, 352 a, 384 eller 385 er overtrådt. Utvisning besluttes ikke med mindre det foreligger gjentakelsesfare eller særlig grovt brudd på lovbestemmelsen. »

       (Voteringsutskrift, kl. 22.48.22)

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « Utlendingsloven § 29 nytt tredje ledd skal lyde:

       Utlending som har arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse kan bare utvises dersom det straffbare forhold kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder. »

       (Voteringsutskrift, kl. 22.48.52)

       Presidenten: Vi voterer så over innstillingens forslag til § 29 annet og nytt tredje ledd.

       Her har Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet sagt at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift, kl. 22.49.37)

       Videre var innstillet:

       Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

       Presidenten: Dette er en teknisk sak.

       Videre var innstillet:
§ 30 annet ledd bokstav b skal lyde:

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « Utlendingsloven § 30 annet ledd bokstav b skal lyde:

       b) når utlendingen har sonet eller er ilagt straff for forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i ett år eller mer, og dette er skjedd for mindre enn fem år siden i utlandet eller for mindre enn ett år siden her i riket. Tilsvarende gjelder ved ilagt særreaksjon som følge av straffbare forhold som nevnt. »

       Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går mot innstillingen. Det voteres derfor først over forslaget fra Fremskrittspartiet, deretter over innstillingen.

       (Voteringsutskrift, kl. 22.50.27)

       (Voteringsutskrift, kl. 22.50.50)

       Videre var innstillet:
§ 42 tredje og fjerde ledd skal lyde:

       Utlending som har søkt asyl har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving ved negativt vedtak fattet av Utlendingsdirektoratet. Dette gjelder likevel ikke der utlendingen klager over bare å ha fått tillatelse etter § 8 annet ledd. Kongen kan i forskrift fastsette ytterligere unntak og gi nærmere regler til utfylling av første punktum, herunder også regler om rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i første instans.

       I saker om bortvisning, utvisning og tilbakekall av tillatelse, har utlending rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. Dette gjelder likevel ikke i utvisningssaker i henhold til § 29 første ledd bokstav b og c, § 30 annet ledd bokstav b og § 58 annet ledd når det foreligger forhold som nevnt i femte punktum. I andre saker etter loven har utlending rett til ytelser etter lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp når de alminnelige vilkårene er oppfylt. Dersom retten tar til følge begjæring om å holde rettslig avhør etter § 36 i sak hvor utlending har krav på fritt rettsråd, skal også utgiftene til juridisk bistand under bevisopptaket dekkes etter lov om fri rettshjelp. Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

       I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 13 første ledd lyde:

       I saker etter utlendingsloven har utlending rett til fritt rettsråd uten behovsprøving som bestemt i utlendingsloven § 42 tredje og fjerde ledd. I saker om erstatning etter strafforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31 har siktede rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven trer i kraft til forskjellig tid.

       Presidenten: Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet også her går imot.

       (Voteringsutskrift, kl. 22.51.26)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

       Videre var innstillet:
B.

       Stortinget ber Regjeringen snarest utrede og endre regelverket slik at det er et vilkår for familiegjenforening til Norge at kvinnen er sikret lik rett til skilsmisse i ekteskapskontrakten.

       Stortinget opphever anmodningsvedtak nr. 612 av 19. juni 2003.

       Stortinget ber Regjeringen om å utrede hvorvidt domstolene, og ikke Utlendingsdirektoratet, skal fatte vedtak om utvisning i de saker hvor brudd på straffeloven krever en rettskraftig avgjørelse i form av endelig dom ved domstolene.

       Stortinget ber Regjeringen om å sette av økte ressurser knyttet til tilbudet om individuell veiledning relatert til saker som kan inkludere kjønnsrelatert forfølgelse.

       Presidenten: B, C, D og E blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.