Sonja Irene Sjøli (H) [13:09:49] (ordfører for saken):

       Jeg vil veldig kort redegjøre for komiteens flertallsinnstilling.

       Dok.nr.8-forslaget fra SV som vi nå har til behandling, omhandler en overgang fra ekteskapslov og partnerskapslov til en kjønnsnøytral ekteskapslov, der kjønnsnøytraliteten legges inn som et av premissene i en ny ekteskapslovgivning.

Trond Giske (A) [13:12:00] : Saken vi har til behandling her, har en omfattende forhistorie. Kampen for anerkjennelse, respekt og likestilling for homofile og lesbiske har vært lang og i perioder svært hard. Det har vært en kamp først for legalisering, deretter for aksept, åpenhet, respekt og etter hvert lovmessig beskyttelse, og så en kamp for full likestilling.

       Partnerskapsloven var et gjennombrudd i så måte. Endelig kunne homofile og lesbiske på samme måte som heterofile få adgang til å regulere lovmessig sitt forhold, gi beskyttelse for hverandre og ha de rettighetene som følger av det.

       Tiden er moden for å ta et nytt skritt. Det er etter Arbeiderpartiets syn ikke lenger noen vektige argument som taler imot at man skulle la være å gi en full lovmessig likestilling for homofile i forhold til å regulere sitt samliv. Likevel har vi kommet til at en lovendring krever noen praktiske gjennomganger. Vi ønsker derfor å ha en utredning, slik at man får avklart f.eks forholdet til de partnerskapene som allerede er inngått, og andre lovmessige sider ved saken.

       En slik endring av lovverket vil ha noen praktiske konsekvenser, særlig knyttet til foreldrerett og adopsjonsrett. Det vil ha den praktiske konsekvens at et barn født inn i et homofilt ekteskap automatisk - hvis det da ikke er en tredjeperson som er en forelder - vil få begge partnerne som foreldre. Det er mulig allerede i dag, gjennom stebarnsadopsjon. Men vi har sett hvordan partnere opplever at det er vanskelig og tidkrevende å få den lovmessige, juridiske sikkerheten for sitt barn som alle foreldre ønsker seg.

       Det vil også ha den konsekvensen at adopsjonsreglene blir endret. I så måte er det viktig å understreke at ingen har noen rett til å adoptere, som det av og til sies i debatter. Spørsmålet er om det at man er homofil, automatisk skal diskvalifisere for adgang til å søke om å få adoptere et barn. Vi mener at det bør det ikke. Paradokset i dag er at en enslig homofil faktisk kan få adoptere et barn, men hvis det er to som skal ta seg av barnet, får man ikke adoptere. Forstå det den som kan.

       Vi diskuterer ikke om barn i Norge skal vokse opp med homofile foreldre. Det gjør mange barn allerede. Det vi diskuterer, er om disse barna skal få den samme lovmessige tryggheten og beskyttelsen som andre barn i Norge.

       Det er flere måter å gjøre denne type lovendringer på, og det er grunnen til at vi ønsker en utredning. Vi har også forstått at enkelte partier ønsker litt bedre tid, en diskusjon i sine partier og eventuelle konklusjoner på landsmøtet. Slik var det også da partnerskapsloven ble vedtatt. Det var enkelte partier som fikk laget en utredning, mens bl.a. Høyre og Fremskrittspartiet var bundet til å stemme imot. Da lovforslaget kom, fikk man lov å stemme etter individuell overbevisning, og vi fikk et knapt, men viktig flertall i denne salen.

       Det er en svært parallell prosess som går nå, og det er derfor vi ønsker å få en slik utredning, hvor man bl.a vurderer en felles ekteskapslov. Men hvis Regjeringen mener at andre løsninger er bedre, kan man selvsagt presentere en vurdering og en gjennomgang av det.

       Jeg har veldig vanskelig for å forstå at partier som skal ha dette til behandling på sine landsmøter til våren, ikke ser nytten av en gjennomgang, en grundig drøfting og en vurdering av de ulike alternativene. Nettopp de partiene som skal ha en slik diskusjon, må jo være de partiene som aller mest trenger en slik juridisk gjennomgang og å få belyst de ulike alternativene - fordeler og ulemper ved dem og hvilke virkninger de vil ha.

       Jeg har jo registrert at Høyre-representanter har vært ute og støttet en slik juridisk likestilling. Jeg har registrert at Unge Høyre har vært aktivt på banen. Jeg håper at vi med denne debatten i dag kan få til uttrykk det flertallet som jeg tror faktisk eksisterer her i salen, og at vi kan få vedtatt at vi ønsker at Regjeringen skal presentere en slik utredning etter at landsmøtene er avholdt, slik at vi kan få vedtatt den lovendringen som tiden er høyst moden for å gjennomføre.

       Jeg tar til slutt opp forslaget fra Arbeiderpartiet.

       Jeg vil bare kort repetere fra den debatten, hvor jeg sa at det i Fremskrittspartiet er bred enighet om at vi er imot partnerskapsloven. Den er selvfølgelig vanskelig å oppheve, men vi trenger ikke å utvide den eller likestille den med ekteskapet som sådant. Det er faktisk slik at det er en forskjell mellom et homofilt par og et heterofilt par, og Fremskrittspartiet ser det som uproblematisk at dette avspeiles i lovgivningen. Samtidig ber vi om å bli tatt på alvor og trodd på at vi har respekt for dem som lever sammen med en person av det samme kjønn.

       Vi sitter med en følelse av at et slikt forslag som dette er del av en salamitaktikk for å oppnå bl.a muligheten for at homofile skal få adoptere. Ut fra vårt ståsted har vi programfestet at det er vi ikke tilhengere av. Det er flere grunner til det. For det første står det heterofile par i kø for å adoptere. Vi trenger altså ikke en slik ordning i systemene våre. For det andre sier de fleste landene som man adopterer barn fra, nei til å sende barn til homofile foreldre. Og for det tredje vet vi altfor lite om hvordan det å vokse opp med to omsorgspersoner av samme kjønn vil påvirke et barn. Man kan selvfølgelig si at alt ser greit ut etter fire-fem år, men vi vet ikke noe om langtidsvirkningene, over 20-30 år. Selvfølgelig er det mange homofile som er flotte omsorgspersoner, men vi i Fremskrittspartiet tror at barn har det best om de vokser opp med en mann og en kvinne som rollemodeller.

       I dag er det også mange skilsmisser, og i den sammenheng er Fremskrittspartiet fokusert på å sørge for at den som ikke har den daglige omsorgen, ofte faren, skal ha rett til samvær med barnet. Vi har også et prinsipp i vårt program - og vi har fremmet det her i Stortinget - at vi som hovedregel vil ha delt omsorg når et par går fra hverandre. Bakgrunnen for dette er at vi mener at barn har godt av å vokse opp med rollemodeller av forskjellig kjønn - vi tror det er bra å vokse opp med.

       Vi har respekt for at flere partier i denne sal ikke har fått avklart dette spørsmålet nøye nok, og har derfor sluttet oss til å legge dette dokumentet ved protokollen. Men for Fremskrittspartiet er konklusjonen helt klar, uansett hva andre partier måtte komme til på sine respektive landsmøter.

May Hansen (SV) [13:21:27] : Jeg kunne ha lyst til å bruke, som jeg sa i mitt forrige innlegg, hele innlegget på å svare representanten fra Fremskrittspartiet. Jeg sier som jeg sa i forrige sak:

       « Dette handler om menneskerettigheter, og det handler om diskriminering. »

       Vi skal debattere et meget viktig forslag i dag, viktig både moralsk og juridisk, nemlig om innføring av kjønnsnøytral ekteskapslov. Debatten viser at dette er kontroversielt og følelsesmessig for mange. Flertallet i denne sal blir konfrontert med egne fordommer og vil mer eller mindre direkte eller indirekte si at en gruppe mennesker i Norge, nemlig de homofile, fortsatt ikke skal ha de samme menneskerettigheter som resten. Saken skal utredes, eller landsmøtene må behandle problemstillingen på vårparten 2005.

       Vi i SV har stor forståelse for at de aller fleste partiene må drøfte innføring av kjønnsnøytral ekteskapslov. Men hvorfor da stemme forslaget ned? Dette forslaget, som det forrige forslaget, kunne i en håndvending utsettes i komiteen og ikke bli behandlet før nettopp etter landsmøtene.

       Vi klarer ikke engang å samles til et flertall for en utredning om innføring av en kjønnsnøytral ekteskapslov her i dag. Det er trist. Men jeg kan love at SV ikke vil legge vekk forslaget, selv om vi blir nedstemt her i dag.

       Ikke-diskrimineringsprinsippet er et grunnleggende prinsipp når det gjelder menneskerettighetene. Opprettholdelsen av den norske ekteskapsloven, som diskriminerer etter seksuell orientering, er et brudd på retten til likebehandling.

       Utgangspunktet og prinsippet for oss må være at alle mennesker skal ha de samme rettighetene. Det finner vi igjen i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 1966 i artiklene 2, 17 og 26.

       FNs menneskerettighetskomite har slått fast at konvensjonen også omfatter forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering.

       Både etter Amsterdamtraktaten artikkel 13 om opprettelse av det europeiske fellesskapet og etter artikkel 21 i EUs Charter om grunnleggende rettigheter skal diskriminering av seksuell legning bekjempes og være forbudt.

       Kjønnsnøytral ekteskapslov finnes flere steder, bl.a i Nederland, Belgia og deler av Canada. Ekteskapet er en måte å styrke familiens stilling i samfunnet på, noe denne komiteen er meget opptatt av. Vi er også opptatt av å lage trygge rammer for barna og de voksne. Vi i SV er glade for at mennesker som er glad i hverandre, ønsker å markere dette gjennom ekteskap. Men når vi snakker om den homofile familie, er det tydeligvis ikke like viktig å skape tilsvarende trygghet - heller ikke for barna i en homofil familie. Ekteskapet er en god og trygg ramme for en god oppvekst og for et godt samliv i familien, sier Kristelig Folkeparti, men likevel nekter altså Kristelig Folkeparti homofile og deres barn denne tryggheten.

       Jeg mener at det er helt uansvarlig å stenge de mange barna som i dag vokser opp med homofile foreldre, ute fra den trygge rammen som ekteskapet gir, og gjøre dem til gjenstand for en grov forskjellsbehandling og brudd på barnekonvensjonen.

       Som lovgivere har vi et særlig ansvar for å sikre menneskerettigheter og bekjempe diskriminering. Det ligger mye visdom i ordene: Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.

       Jeg tar herved opp SVs forslag.

       Spørsmålet om såkalt kjønnsnøytral ekteskapslov er av en slik karakter at jeg tror alle politiske partier bør foreta en grundig vurdering av det. Etter behandlingen i komiteen og den forståelse som er lagt til grunn i innstillingen, vil Kristelig Folkeparti støtte det forslag som er fremmet om å vedlegge dokumentet protokollen. Det innebærer at saken ikke er oppe til realitetsbehandling, og at det ikke blir noen videre debatt i denne omgang - derfor bare et svært kort innlegg fra min side.

       Med tanke på den videre prosess, som vi da forstår vil komme, tillater jeg meg likevel å peke på et av hovedspørsmålene som berører hensynet til barna: Hva er til beste for barna? Svaret på det spørsmålet finner vi ikke ved synsing og ved å stille krav om rettigheter, men ved at det legges grundig forskning til grunn, og at det kan foregå åpen verdidebatt.

       Kristelig Folkeparti var imot partnerskapsloven da den var oppe i Stortinget. Kristelig Folkeparti gikk den gang inn for en annen ordning av homofilt samliv, nemlig å regulere det innen rammen av lov om husstandsfellesskap. Det er viktig at mennesker som velger å leve sammen, opplever at samfunnet har et lovverk som regulerer plikter og rettigheter i forholdet. Dette handler om de voksnes rettigheter.

       Lovverket om adopsjon handler imidlertid først og fremst om å sikre barnas rettigheter. Derfor er Kristelig Folkeparti imot adopsjonsrett for homofile. Dette har også støtte i FNs barnekonvensjon, der vi finner klare definisjoner av barns rett til både mor og far.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [13:28:44] : SV reiser i Dok.nr.8-forslaget spørsmålet om det er rimeleg at vi også i framtida skal behalde ekteskapet som ein rettsleg sett eksklusiv heteroseksuell institusjon. Dei ønskjer å endre dagens ekteskapslov slik at ho vert gjord kjønnsnøytral, samtidig som dei fremmar forslag om å oppheve partnarskapslova.

       Eg vil presisere at ei slik lovendring vil medføre at ei rekkje andre lover må endrast. Det kan få konsekvensar for barnelova, folketrygdlova, bioteknologilova og adopsjonslova. Det er vel kjent for alle i denne salen at dette er eit tema som skaper debatt og engasjement blant folk flest, og det er også ei kjend sak at det er delt syn i mange politiske parti på dette området. Representanten Hansen frå SV skuldar representantane for å ha fordommar og opptre diskriminerande i forhold til homofile og lesbiske, fordi vi ikkje stør SV sitt Dok.nr.8-forslag. Eg meiner at SV bør respektere at det er parti som ønskjer utgreiing før ein tek stilling til ei så omfattande endring av eksisterande lovverk som dette Dok.nr.8-forslaget legg opp til. Eg nemnde ei rekkje lover som eg meiner det får konsekvensar for dersom forslaget frå SV blir vedteke, og for alt eg veit, kan det vere også fleire lover som må endrast.

       Som sagt reiser dette etter Senterpartiet sitt syn så mange problemstillingar i forhold til etikk og jus at vi meiner det er naturleg at det blir nærare utgreidd, og vi har eit forslag som samsvarar med det.

       Eg vil likevel presisere at Senterpartiet sitt forslag ikkje betyr ei forskottering av ein konklusjon. Vi ønskjer ein debatt, og vi ønskjer å delta i den debatten. Men skal vi kunne gjere det, er det viktig at vi får eit omfattande og godt utgreiingsmateriale, slik at vi har eit godt grunnlag for den vidare debatten.

       Så vil eg ta opp forslag nr. 3, frå Senterpartiet.

       Eit parti har sjølvsagt rett til å fremja det som kan kallast demonstrasjonsforslag, men det er ikkje alltid det tener ei sak å bli nedstemt i Stortinget.

       Som sagt også i den tidlegare refererte saka i dagens storting, har Venstre stor respekt for korrekt og grundig saksbehandling, ikkje minst i lovsaker. Direkte lovforslag i Stortinget tilfredsstiller sjeldan slike krav.

       Dei to aktuelle sakene bør òg vurderast i samanheng, og det understrekar ytterlegare kvifor det føreliggjande lovforslaget ikkje bør vedtakast.

       Vi har også respekt for at fleire parti treng å avklara desse spørsmåla internt, gjennom den pågåande programprosessen. Det er liten vits i å realitetsbehandla forslag som eit stort fleirtal ikkje er budd på å støtta, men som dei kanskje kan komma til å støtta om relativt kort tid. Det handlar om politisk handverk for å oppnå faktiske resultat, framfor markeringsbehov for eige parti.

       Som regjeringsparti er Venstre meir oppteke av resultat enn av eigenmarkeringar, og av prosedyrar som varetek dei krava til saksbehandling, open debatt, høyringar etc. som vår forvaltning og vårt politiske system baserer seg på.

       Vi vil sikkert få høyra at vi stemmer imot noko vi er for, men vi vil altså stå fast på desse prinsippa, og markerer dermed at vi ikkje støttar dårleg politisk handverk som vi meiner ikkje tener saka.

       Som eg sa: Vi ser denne saka i samanheng med den saka vi tidlegare handsama i Stortinget tidlegare i dag. For å få ein god prosess vidare vil eg difor oppmoda Arbeidarpartiet om å gjera sitt forslag om til eit oversendingsforslag.

       Jeg må tillate meg å arrestere representanten Knudsen litt når han sier at vi ikke vet noe om langtidsvirkningene. Jeg kjenner mennesker som er like gamle som meg selv som har vokst opp med foreldre av samme kjønn. Det er ikke slik at dette er et nytt fenomen, det eneste nye er at man tør si det i den offentlige debatten. Jeg lurer litt på når Knudsen mener vi kjenner langtidsvirkningene godt nok. Er det når de barna som i dag har vokst opp med lesbiske og homofile foreldre, har blitt besteforeldre, at vi kjenner langtidsvirkningene godt nok? Må vi vente i fem generasjoner? Måten representanten Knudsen uttrykker seg på, gir inntrykk av manglende kjennskap til de faktiske forholdene i saken.

       De faktiske forholdene er at det er klart for enhver som ønsker å sette seg inn i den forskningen som faktisk finnes på dette området, at omsorgsevne ikke avgjøres av seksuell orientering. Da kan selvfølgelig de forskjellige representantene, hvis de ønsker å forklare hvorfor de er i den posisjonen de er i, si at man har gjort et dårlig politisk håndverk når man har fremmet det SV faktisk mener, og at man har et markeringsbehov. Folk kan si hva de vil. Vi er i den enkle situasjonen at for oss er dette et grunnleggende prinsipp, vi ønsker at det ikke skal være noen forskjellsbehandling ut fra seksuell legning, fordi det ikke er noen grunn til det. Det finnes ikke noe saklig grunnlag for å si at hvem man elsker, skal avgjøre hvilke juridiske rettigheter man har, eller for å si at hvem man elsker, avgjør om man er en god forelder eller ikke.

       Dette er en usaklig diskriminering, som det er på høy tid at vi får slutt på. Dersom andre vil hjelpe oss med det lovtekniske arbeidet, tar vi gjerne imot det. Jeg skulle ønske at dette ikke hadde kunnet bli en markeringssak for SV, jeg skulle ønske at andre hadde fremmet dette for mange år siden, jeg skulle ønske at det hadde vært umulig for oss å markere dette som en SV-sak, fordi vi ikke stod alene. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet er tydelig på at de støtter intensjonen bak vårt forslag. Jeg er glad for at flere partier sier at de ønsker å diskutere og tenke seg om. Ja, igjen: Selv fra representanten fra Kristelig Folkeparti uttrykkes det et behov for at alle partier må ha en grundig vurdering. Dersom Kristelig Folkeparti ønsker å gå inn i denne debatten og faktisk forholde seg til den forskningen som finnes på området: velkommen. Jeg har intet behov for at dette skal være en SV-sak, for det er en selvfølgelig menneskerettighetssak vi snakker om. Og det håper jeg at det snart også vil være et flertall i denne sal for å innse.

May Hansen (SV) [13:38:02] : Til representanten fra Senterpartiet, det var akkurat det jeg sa i mitt innlegg: Jeg har stor forståelse for at man trenger utredninger, og at partiene må behandle denne saken. Det jeg kritiserte fra denne talerstolen, var at vi ikke kan samle oss om noen av de utredningsforslagene som ligger her, fra Senterpartiet og fra Arbeiderpartiet, for da hadde vi fått denne gjennomgangen.

       Så til representanten fra Kristelig Folkeparti, som sier at barna har rett til en mor og en far. Et barn har rett til to foreldre, og det er faktisk sånn at mange homofile har barn. De har blitt gravide med ukjent far, så mange av disse barna har da to foreldre av samme kjønn. Det som står i Barnekonvensjonen, er at et barn har rett til to foreldre. En annen ting er: Sett at f.eks jeg hadde en homofil søster som jeg ønsket skulle adoptere mine barn hvis jeg døde. Det har man ingen mulighet til i dag. Og det har vi faktisk sagt ganske mye om i forhold til barnevernsloven, som vi nettopp hadde en diskusjon på. Familien skal vurderes i ulike sammenhenger. Så dette handler kun om diskriminering fordi man er homofil, og det må man stå for. Dette gjelder menneskerettigheter og diskriminering.

Trond Giske (A) [13:39:54] : Jeg har utrolig vanskelig for å forstå logikken i innleggene fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Man snakker om hva som er best for barna, og derfor må man sørge for at lovgivningen sørger for at barna har en far og en mor og vokser opp med en mann og en kvinne. Nå er det ingenting som kan hindre folk i å være homofile, og så vidt jeg har forstått, har Kristelig Folkeparti heller ikke tenkt å forby det ved lov. Det er heller ingenting i loven som kan hindre homofile i å bo sammen, og så vidt jeg har forstått, skal heller ikke det forbys ved lov. Det er heller ingenting som kan hindre homofile som bor sammen, i å få barn, og så vidt jeg forstår, skal heller ikke det forbys ved lov. Dermed kommer en i den praktiske situasjon at folk kommer til å vokse opp i Norge med homofile foreldre, uansett om Kristelig Folkeparti liker det eller ikke, og man har heller ikke tenkt å forby det. Da blir spørsmålet: Har man tenkt å gi de barna samme juridiske beskyttelse og vern og sikkerhet og trygghet som andre barn? Det er det praktiske spørsmålet Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet står overfor, ikke om barn skal vokse opp med homofile foreldre eller ikke, for det har man ingen mulighet til å regulere. Jo, man har jo det for så vidt, men det vil kreve politimetoder som jeg antar at Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet ikke har tenkt å innføre i Norge. Og vi får jo ikke noe svar, vi får ikke svar på det med logikken, det skulle ha vært interessant å høre. Det gjelder partnerskap også; man synes det er greit at folk er homofile, man synes det er greit at homofile bor sammen, men man synes ikke det er greit at man bor i et forpliktende, varig samliv. Det synes jeg er et interessant standpunkt fra Kristelig Folkepartis side.

       Så til det med oversendelse: Vel, vanligvis er det sånn at dersom statsråden varsler at hun har tenkt å gjøre det som Stortinget ber om, da gjør man det om til et oversendelsesforslag. Det har jeg ingen tro på at statsråden har tenkt. Jeg forstår ikke Venstre, og jeg forstår ikke dem i Høyre og eventuelt i Fremskrittspartiet som egentlig støtter dette, men som nå lar seg kneble av Kristelig Folkeparti. For det er det som skjer, selvsagt, dette er prisen for å sitte i regjering med Kristelig Folkeparti. Og det er greit at man av og til må betale en pris for å sitte i regjeringssamarbeid, om det gjelder landbruksstøtte eller kontantstøtte eller andre ting. Men når det gjelder grunnleggende menneskerettighetsspørsmål, synes jeg at man bør sette foten ned og si at her er det, for Venstre, f.eks., en grense som overtres. Det er man ikke villig til å gjøre.

       Vi hører nå at Kristelig Folkeparti i ulike debatter sier at de har ingen planer om å oppheve partnerskapsloven, og det tror jeg på. Man har heller ingen planer om å gjeninnføre forbud mot kvinnelige prester, og sikkert heller ikke om å ta fra kvinner stemmeretten, som jo også var en kamp en gang i tiden. Man ser tilbake og sier at det var bra det ble som det ble. Jeg er helt overbevist om at om ti år, når en diskuterer dette, kommer en til å si at en har ingen planer om å endre ekteskapslovgivningen - det var bra at Arbeiderpartiet og SV fikk gjennomslag for det de kjempet for i stortingssalen i november 2004.

Kristin Halvorsen (SV) [13:42:57] : Jeg har nylig gått igjennom moderne norsk homohistorie, og jeg tror vi kanskje er i nærheten av et lite skritt i retning av å skrive en ny i dag, fordi alle disse skrittene er tatt ved at noen først har tatt det opp, som Arne Kielland gjorde i 1971, da han i en interpellasjon i Stortinget spurte om det ikke var på tide å oppheve forbudet mot homofili i straffeloven. Året etter var forbudet opphevet, mot Kristelig Folkepartis stemmer. Så hadde vi diskusjonen om hvorvidt homofile og lesbiske skulle være omfattet av vern mot diskriminering. Det startet ved et forslag som ikke umiddelbart fikk flertall. Så gikk det litt tid, så fikk det flertall, mot Kristelig Folkepartis stemmer. Så startet jobben med partnerskapsloven. Det ble første gang tatt opp i et Dok.nr.8-forslag i 1989. Det ble ikke oversendt til en ny regjering før den gamle, der Høyre var gift med Kristelig Folkeparti, var avgått - Syse-regjeringen. Så kom en ny regjering tilbake igjen med forslaget til en partnerskapslov, som helt parallelt til ekteskapsloven hadde alle rettigheter på plass, bortsett fra det som har vært temaet i dag: rett til kirkelig vigsel og rett til å bli vurdert som adopsjonsforeldre. Alle skritt i retning av mer likeverd mellom heterofile og homofile er tatt ved at man har gått noen hakk fram, så har flertallet kommet etter. Og det er det jeg tror vi gjør i dag også.

       Det som er forstemmende med debatten, må jeg si er følgende: at det er lov for stortingsrepresentanter å slå rundt seg med såkalte vedtatte sannheter om hva som er barns beste, stikk i strid med all kunnskap og all viten vi har om dette. De som påstår fra denne talerstolen at det er bevist at det er barns beste i enhver sammenheng med én mor og én far, de tar feil. Barn som vokser opp med homofile foreldre, lever fullkomment lykkelige liv. Vi vet to ting om dem som kanskje er litt annerledes enn for andre barn. Vi vet at de er litt mer tolerante enn andre barn. Og hvis det er noe verden trenger, er det kanskje litt mer toleranse. Det er nå i hvert fall vår oppfatning. Så vet vi at de kan ha et problem med intoleranse fra andre barn og fra voksne. Da er det én ting som Stortinget og stortingsrepresentanter har å gjøre, og det er å være med og bekjempe intoleransen. Og hvis man skal starte med å bekjempe intoleransen, starter man med å si hva som er fakta: Det er at barn kan leve fullkomment lykkelig med homofile foreldre.

       Ingen voksne har rett til barn. Men uansett seksuell legning skal man ha rett til å bli vurdert som forelder, for omsorgsevne har ingenting med seksuell legning å gjøre.

Inge Lønning (H) [13:46:44] : Hvis jeg hørte riktig, antydet foregående taler at hun ønsker å begrense ytringsfriheten fra Stortingets talerstol. Jeg håper at det er en misforståelse, men vil gjerne ha det bekreftet for ordens skyld. Stortinget har nettopp behandlet ytringsfriheten i sin store alminnelighet i Norge, og det er litt forbløffende hvis noen vil lage særregler om begrensning av ytringsfriheten akkurat fra denne talerstol.

       Det hender at store ord kan være formålstjenlige i politiske ordskifter. De litt voldsomme ordene som særlig Kristin Halvorsen og Trond Giske har svingt seg opp til, tror jeg er svært lite formålstjenlige. Som jeg sa i debatten i stortingsmøtet tidligere i dag om et annet Dok.nr.8-forslag, er det i sin alminnelighet ikke noe godt tegn når et forslag utløser så mange debatter på én gang, hvorav noen kanskje har en nødvendig tilknytning til forslagets innhold, noen har en mulig tilknytning til forslagets innhold, og noen har definitivt ingen som helst sammenheng med det forslaget som foreligger til behandling. Det tyder på at grunnlaget for å føre et bredt politisk ordskifte er svært dårlig. Og når man i en komiteinnstilling ser så vidt mange forslag som er nesten lik hverandre, er det også et tegn på at det ikke er en spesielt konstruktiv kommunikasjon som har vært utløst gjennom det forslaget som er lagt på bordet.

       Det er også litt originalt, må jeg si, å lese at forslagsstillere konstaterer at gjeldende ekteskapslov er kjønnsnøytral, og derfor er det nødvendig å fremme et forslag om å gjøre den kjønnsnøytral. Det kan kanskje også være et lite arbeidsuhell, men i hvert fall er ikke logikken gjennomsiktig, for å si det forsiktig.

       Ett problem er det som representanten Giske påpekte i sitt første, edruelige innlegg, at dersom dette forslaget blir vedtatt her og nå, vil det skape et rettslig tomrom, nemlig hva som skal skje med dem som etter gjeldende partnerskapslov har inngått partnerskap. Hvilken rettslig status ville de ha dersom Stortinget i dag avskaffet loven? Lovgivning med tilbakevirkende kraft praktiserer vi heldigvis ikke i Norge. Men det er en hel rekke andre juridiske problemer som jeg bare må be om at de partier som arbeider seriøst videre med dette, har med i bakhodet. Det er bl.a forholdet til den lovendring Stortinget selv har foretatt for meget kort tid siden, som slår fast at anonymt farskap i Norge prinsipielt er forbudt, ut fra den tanke at et barn har en soleklar rett til så langt mulig å kjenne identiteten til begge sine biologiske foreldre.

       Det kan ikke være galt å være edruelig, president.

       Som eg sa i mitt innlegg, ser vi denne saka i samanheng med den saka vi debatterte tidlegare. Vi kjem sjølvsagt som regjeringsparti til å jobba for at vår regjering skal sjå på dette. Men det blir litt vanskeleg når ein har eit forslag i Stortinget om ei utgreiing og det blir nedstemt. Det er bakgrunnen for at eg utfordrar Arbeidarpartiet og oppmodar dei til å gjera om dette til eit oversendingsforslag, slik at vi i fellesskap kanskje kan få jobba for å sikra gjennomslag for denne saka og sikra dei utgreiingane som trengst for dei vanskelege spørsmåla. Så eg vil igjen utfordra representanten Giske til å vurdera dette.

André Oktay Dahl (H) [13:52:08] : Jeg støtter saksordfører Sjølis holdning til prosess både her i salen og i det enkelte parti frem mot landsmøtene. Jeg synes en prosess er ryddig i forhold til at man skal få avklart standpunkter i et spørsmål som er vanskelig for mange.

       Personlig er jeg for en endret ekteskapslov og at alle skal ha mulighet til å bli vurdert som mulige omsorgspersoner via adopsjon. Det er det faktisk mange i Høyre som er. Men ettersom vi har et partidemokrati, har jeg respekt for at det skal gås noen runder internt i vårt parti, på vårt landsmøte og i programkomiteen, som muligens kan gi rom for at vi ved en senere anledning kan støtte denne typen forslag.

       Høyre har ikke realitetsbehandlet spørsmålet. Jeg synes det er grunn til å si det. Høyre har ikke behandlet denne saken, som saksordføreren sa. Så vi bør ha en grundig debatt om dette i forbindelse med landsmøteprosessen vår.

       Med på veien har jeg bare lyst til å stille et par spørsmål ut fra virkeligheten - for man trenger ikke forskningsrapporter for å stille et par spørsmål på basis av virkeligheten. Hvis man tar et eksempel med et barn som i flere år har vokst opp med fosterforeldre, har jeg store problemer med å se at det er hensynet til barnet som tilsier at de samme personene som har vært fosterforeldre og reelle omsorgspersoner i flere år, ikke skal kunne bli vurdert som reelle omsorgspersoner videre via en adopsjon. Det trenger jeg ikke forskningsresultater for å se.

       Et annet spørsmål gjelder rolleforbilder. Det er jo ikke slik at homofile og lesbiske lever i et slags vakuum, bor helt alene og ikke har slektninger og familie av det annet kjønn som er reelle rolleforbilder. Man bor ikke på fire rom, låser døren og ikke lar barna treffe noen andre.

       Til slutt er det også slik at flere er homofile, men de er ikke sterile.

       Barna er der i dag. Da er spørsmålet om man ikke bør tenke over den typen praktiske eksempler fra virkeligheten, uansett hvilken konklusjon man trekker.

       Dette er en type spørsmål som jeg i hvert fall for min egen del har tenkt å stille internt i partidemokratiet på veien i den demokratiske prosessen vi skal ha i Høyre. Jeg håper også at det er en type spørsmål som vil bli besvart på en god måte.

       Men en prosess er fornuftig i de partiene som ikke har konkludert, og jeg viser igjen til det saksordføreren på vegne av komiteen og også på vegne av Høyre har sagt her i salen i dag.

Kristin Halvorsen (SV) [13:54:51] : I SV har vi respekt for at ulike partier kan ha behov for å diskutere saken, sette seg inn i fakta og konkludere, eventuelt konkludere med at man stiller sine representanter fritt i en sak. I denne typen spørsmål har det vært tradisjon for det i Stortinget.

       Det jeg må si jeg forundres over, er det behovet enkelte representanter har for å argumentere formalistisk og ikke gå til det som er sakens kjerne, nemlig: Er vi snart der at man kan se bort fra seksuell legning hvis man skal vurdere en persons omsorgsevne?

       Jeg må si at representanten Lønning var det beste eksemplet på å gjemme seg bak formalisme istedenfor å gå til sakens kjerne. Representanten Lønning vet jo utmerket godt at mitt eller SVs ønske ikke er å begrense ytringsfriheten. Nei, dumskap kan ikke forbys, fordommer kan ikke forbys. Det er klart at alle som ønsker å spre homofobi morgen, middag og kveld, står fritt til å gjøre det, men vi som vet bedre, må bruke sjansen til å bekjempe det.

       Jeg kunne godt tenke meg å spørre representanten Lønning om hva som er hans syn på saken. Er det slik at homofile bør ekskluderes fra å vurderes som omsorgspersoner, fordi de er homofile? Eller har vi snart kommet dit - etter at forbudet mot homofili ble opphevet, etter partnerskapsloven, etter at Norge har fått en homofil finansminister som lever i partnerskap, og som antakelig ikke har noen dårligere omsorgsevne enn det f.eks jeg har - at det skal være mulig å se på en persons egenskaper og ikke seksuelle legning i utgangspunktet? Det skulle jeg gjerne ønske at representanten Lønning sa noe om.

       Avhengig av hvordan Høyre diskuterer dette på sitt landsmøte, vil Høyres deltakelse i regjering med Kristelig Folkeparti eventuelt være det som kan begrense nye framskritt på dette feltet. For det var det som skjedde sist. Partnerskapsloven ble utsatt, muligheten for å få flertall for den ble utsatt fordi Høyre var i regjering med Kristelig Folkeparti. Da man endelig ble frigjort fra det ekteskapet - la oss bruke det ordet i dag - var det jo fritt for Høyre å vurdere saken på eget verdigrunnlag. Da er det interessant å få vite hva representanten Lønnings personlige overbevisning i saken er.

       Det nydeligste innlegget som noensinne er holdt i spørsmålet om homofiles rettigheter, ble holdt av tidligere stortingspresident Jo Benkow i Lagtinget den 1. april 1993, da Lagtinget med én stemmes overvekt vedtok partnerskapsloven. Det betydde en frigjøring for fryktelig mange voksne mennesker. Nå kan Inge Lønning bidra til frigjøring for fryktelig mange barn.

Siri Hall Arnøy (SV) [13:58:11] : Først vil jeg tillate meg å rose representanten Lønnings mot, for det å gi uttrykk for en så dårlig fundert forvirring fra Stortingets talerstol som han gjorde i sitt innlegg, må jeg innrømme at jeg ikke hadde tort.

       Men for å oppklare det han tar opp: Han sier at han blir forvirret over at forslaget sier både at ekteskapslovgivningen er kjønnsnøytral, og at det trengs en lovendring. Det er slik at det finnes både en lovtekst og forarbeider, som til sammen avgjør hvordan en lov skal forstås. Det er sannsynligvis også representanten Lønning kjent med. Situasjonen i dag er slik at selve lovteksten er kjønnsnøytral, mens det klart framgår av forarbeidene at loven er å forstå slik at ekteskapet er en eksklusiv heterofil institusjon. Dermed må Stortinget på en eller annen måte komme med nye forarbeider eller gi et nytt tolkningsgrunnlag, dersom Stortinget ønsker at loven skal forstås annerledes. Lovteksten i dag er kjønnsnøytral, men jeg tror ikke noen er i tvil om at dagens ekteskapslov like fullt er å forstå som en lov som er ment for ekteskap mellom en mann og en kvinne, ikke mellom en kvinne og en kvinne.

       Så har jeg et lite spørsmål til representanten Vihovde i forhold til hennes ønske om at Arbeiderpartiet skal gjøre sitt forslag om til et oversendelsesforslag og be om en utredning. Det er da ikke slik å forstå at det at Stortinget avstår fra å instruere Regjeringen til å foreta en utredning, hindrer de regjeringspartier som måtte ønske det, i å kjempe for at Regjeringen på selvstendig grunnlag skal gjøre dette. Jeg har i hvert fall ikke forstått det slik. Det vi stemmer over her, er om Stortinget skal instruere en regjering og en statsråd som ikke viser noen vilje til å utrede spørsmålet om en kjønnsnøytral ekteskapslov, til å gjøre det - verken mer eller mindre.

       Jeg registrerer også at representanten Lønning synes det er problematisk med forslag som reiser så stor debatt som vårt forslag har gjort. Jeg vil tvert imot hevde at det er et problem hvis et så grunnleggende menneskerettighetsspørsmål som spørsmålet om hvorvidt folk skal forskjellsbehandles etter seksuell legning, ikke reiser stor debatt i den offentlige debatten. Det er et problem om det er noe som kan forbigås i stillhet. Jeg ville vært skremt om det ikke hadde blitt stor debatt rundt vårt forslag, om det ikke hadde vært slik at mange fikk behov for å tenke seg om. Det eneste som etter mitt syn kunne rettferdiggjort at det ikke var stor debatt om et forslag om likebehandling, hadde vært om alle sa at selvfølgelig skal vi behandle folk likt.

       Til sist vil jeg tillate meg å ønske representantene Dahl og Sjøli lykke til med landsmøtet. Jeg tror ikke dette blir siste runde om dette spørsmålet i denne sal. Jeg ser fram til den dagen vi virkelig kommer ett skritt videre, og håper det blir med Høyres hjelp.

       May Hansen (SV) [14:01:27] : Representanten Lønning er bekymret for den dårlige dialogen vi har i vår komite. Det var han også i Stortinget i saken om nesten samme tema.

       Den dialogen vi har hatt i komiteen, er faktisk ganske viktig, og den kommer til å føre til noe framover. Jeg er overbevist om at dette forslaget blir vedtatt om ganske kort tid. Det er viktig å sette dette spørsmålet på dagsordenen.

       Representanten Lønning var også inne på at vi har vedtatt dette med kjent sæddonor, og det har vi. Her har vi for så vidt støttet Høyre. Men det er ikke før ved 18 år at du får vite hvem som er din biologiske far. Som kjent sæddonor er du ikke juridisk far, og du har heller ikke foreldreansvar. Dette er å gi mange barn som lever i et familieforhold hos homofile par, de rettighetene som alle andre barn i dette landet har. Omsorgsevne er ikke avhengig av seksuell orientering. Det er det faktisk flere undersøkelser som viser.

Inge Lønning (H) [14:02:53] : Jeg tillater meg først å bemerke at jeg nok synes at forvirring og dumhet er tilstander som er alvorligere enn en tilstand av edruelighet - bare for at det skal være ført til protokolls.

       Kristin Halvorsen ønsket å gå inn i en realitetsdebatt om en del spørsmål som - etter mitt skjønn - ikke er verken nødvendig eller mulig knyttet til det forslaget SV har fremmet, og som er gjenstand for debatt i denne sal.

       Denne debatten, både den helt generelle debatt om hva diskriminering og menneskerettigheter er, og den mer begrensede debatt om f.eks adopsjonsregler, har ingen nødvendig eller automatisk sammenheng med en endring av ekteskapsloven. Det jeg har påpekt, er at hvis man ønsker en ryddig politisk debatt i Stortinget - hvis det virkelig er det man er ute etter - og hvis man også ønsker en bred og seriøs debatt om begreper som « diskriminering og menneskerettigheter », er dette definitivt ikke måten å gjøre det på. Det er ikke et forslag om en kjønnsnøytral ekteskapslov som er det naturlige utgangspunkt og det naturlige innhold i en slik debatt. Man må nemlig se at hvis man her vil ta sitt utgangspunkt i et helt generelt og abstrakt ikke-diskrimineringsprinsipp, får man en hel rekke med problemer i fanget. Man får f.eks det problem som Stortinget er velkjent med som lovgiver: Hvorfor diskriminerer vi samboende i forhold til ektefolk? Hvis man nå tenkte seg at SV fikk tilslutning til dette, ville det gjelde så vel samboende av samme kjønn som samboende av ulikt kjønn.

       Jeg tror kanskje man skal tenke seg om flere ganger om det er spesielt hensiktsmessig å starte med et så abstrakt og generelt ikke-diskrimineringsprinsipp, for hvis man skal forfølge det på alle lovgivningens områder, vil man få beskjeftigelse for veldig mange år fremover. Det er ikke sikkert at man noensinne vil komme til veis ende med et så abstrakt ikke-diskrimineringsprinsipp, bl.a fordi man støter på en hel rekke forhold i denne verden som ikke lar seg forandre gjennom parlamentariske flertallsvedtak, verken i Stortinget eller i noen annen nasjonalforsamling.

       Jeg kommer ikke i løpet av dagen i dag til å lykkes med å få Inge Lønning til å si hva han egentlig mener i spørsmålet om adopsjon, men han tar helt feil når han med brask og bram konstaterer at dette ikke er den måten man kan vinne homokampen på. Tvert imot: Det er slik man har flyttet steiner i kampen for likebehandling og likeverd mellom homofile og lesbiske og heterofile - ved først å fremme et forslag, og så kommer flertallet etter. Det er det vi gjør i dag: Vi fremmer et forslag som er kontroversielt. Debatten kommer til å gå i Høyre. Det er ikke langt unna at denne siste resten av uverdig diskriminering på bakgrunn av seksuell legning blir fjernet - det føler jeg meg sikker på - uten Inge Lønning.

       Vi konstaterer at den nåværende presidenten fra Høyre ikke på samme måte som en tidligere president fra Høyre benytter denne anledningen til å slå et slag for økt likestilling og antidiskriminering.

       Jeg forstår innvendingene om at det skaper juridiske komplikasjoner, men nettopp derfor har Arbeiderpartiet fremmet et forslag om en utredning av dette. Hvis man ønsker å få klargjort dette på en ryddig og ordentlig måte, finnes det ikke noe bedre apparat enn å bruke regjeringsapparatet til å få en slik utredning, og dermed kan man stemme for det.

       Jeg forstår at noen har problemer med vårt forslag fordi man mener at det slår fast i hvilken retning dette skal gå. Jeg vil oppfordre Venstre og eventuelt andre, fra Høyre - vi skal også selv ta det med oss før odelstingsvoteringen over disse ulike forslagene - til å stemme for Senterpartiets forslag, som oppfattes som et nøytralt utredningsforslag. Det er bedre å få vedtatt det enn ikke å få vedtatt noe. Det bør også både Høyre og Venstre tenke igjennom.

       La meg også presisere, siden representanten Giske nå vil føre anegalleri over stortingspresidenter fra Høyre, at det paradoksale er at det eneste juridiske innholdet i det Dok.nr.8-forslaget som er lagt frem, er et forslag om å oppheve nettopp den lov som man skryter opp i skyene, og som man berømmer Jo Benkow for å ha gått inn for. Det eneste juridiske innholdet i dette forslag er å oppheve denne etter sigende helt fortrinnlige lov.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 76)

       Da er vi kommet til sak nr. 2 på dagsordenen.

       Saken som ligger til behandling, har ikke ligget ute i den reglementsbestemte tid, dvs. 48 timer.

       Med hjemmel i forretningsordenens § 32 vil presidenten foreslå at Odelstinget likevel behandler denne saken nå. - Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses da som vedtatt.