Karin Andersen (SV) [18:25:41]
(ordfører for saken):

       En ny lov for arbeidsmarkedet i Norge til erstatning for sysselsettingsloven er en viktig sak. Dette er et lovverk på et område som er svært viktig, både for landet og for veldig mange mennesker hver eneste dag. Derfor er det viktig at dette lovverket hjelper Aetat med å fylle den viktige funksjonen den har, både på vegne av samfunnet og overfor enkeltmennesker.

       Det er store endringer på gang på hele dette feltet. Litt utpå vinteren får vi en sak om sammenslåing av deler av eller kanskje hele Aetat, trygdeetaten og deler av sosialfeltet. Det kan jo borge for at det kan være noen endringer i alt underliggende lovverk som relaterer seg til disse sakene. Det har komiteen og Regjeringen tatt høyde for og sagt at det er det en åpning for å komme tilbake til. Det er det umulig å overskue i dag. Det må vi ta når alt ligger til rette. Men Regjeringen har forsikret oss om at de endringene som den har foreslått nå, ikke skal vanskeliggjøre det arbeidet.

       Det meste av det som Regjeringen har lagt fram, har fått tilslutning i komiteen. Men det er noen forhold som et flertall har hatt et annet syn på. Jeg skal redegjøre for dem, men også for noe av det vi er enige om.

       Jeg mener at noe av hovedgrepet som er gjort i det nye lovforslaget, er å gi den enkelte rett til en skriftlig behovsvurdering. Den skal inneholde hvilke av Aetats tjenester som vedkommende kan ha bruk for for å ha sjanse til å få og beholde en jobb. Det er svært viktig. Imidlertid gir ikke denne behovsvurderingen noen rett til tiltak. Men man må normalt forutsette at Aetat skal ha som mål at vedkommende faktisk blir tilbudt de tiltakene som skal stå i en slik behovsvurdering.

       Alle mener at dette skal evalueres. Flertallet i komiteen mener at denne evalueringen må komme kjapt, for det er veldig viktig at dette ikke blir en slags papirbestemmelse, altså at en har rett til å få et papirark som det står noe på, men at det ikke er noe mer enn det. Jeg tror det vil virke veldig negativt hvis vi ender opp med det, at det blir en type individuelle planer som bare er en rett til å få en skriftlig vurdering og ikke noe mer. Poenget må jo være at Aetat med det virkemiddelet de nå får, faktisk greier å systematisere jobben sin overfor den enkelte på en bedre måte enn det de har gjort fram til nå.

       Det har vært en debatt i forbindelse med denne proposisjonen om det er flere som skal ha en type rett knyttet til tjenester fra Aetat. Et flertall i komiteen peker på at det kan være riktig at flere skal ha en slik rett. Det er pekt på flere grupper, f.eks ungdom og langtidsledige som går ut av dagpengeperioden. Det har også vært pekt på yrkeshemmede som har en type rett når de først blir vurdert, men spørsmålet er om dette skal forsterkes. Flertallet tar ikke opp dette i denne innstillingen, men viser både til budsjettet og til den større saken om en eventuell sammenslåing av etatene.

       Formålet har vært diskutert, og flertallet i komiteen har ønsket at anti-diskriminering skal inn i formålet i loven. Vi har funnet det underlig at Regjeringen, regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i utgangspunktet ikke har vært enig i dette. Det har forundret meg veldig, fordi Regjeringen ellers har nedsatt utvalg nettopp fordi det foregår diskriminering i arbeidslivet, og også opprettet et felles håndhevingsapparat fordi det foregår diskriminering i arbeidslivet - og vi vet at det er i arbeidslivet mye diskriminering foregår. Derfor har det vært helt naturlig for flertallet at anti-diskriminering burde stå i formålet.

       Det har også vært problematisert at Aetat skulle ha oppgaver som i seg sjøl skulle diskriminere. Og det må jeg si vi er veldig forundret over, fordi Aetats oppgaver er å bøte på at noen ikke er likestilt i arbeidsmarkedet. Det er hele hensikten med Aetats oppgaver.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [18:31:33] : Arbeidarpartiet ser at det er behov for å revidere lovgjevinga innafor arbeidsmarknadstenestene. Me er også tilfredse med at forslaget framleis gjev heimel til at det skal vere ein offentleg arbeidsmarknadsetat som skal ha ansvar for å gjennomføre arbeidsmarknadspolitikken. Eg har også registrert at bistand til både arbeidssøkjar og arbeidsgjevar er nemnt særskilt. Og det er etter vår meining bra.

       Selve endringene i den nye arbeidsmarkedsloven i forhold til gjeldende sysselsettingslov er imidlertid mindre omfattende, slik jeg ser det. I alt vesentlig videreføres mye av innholdet i gjeldende sysselsettingslov i den nye arbeidsmarkedsloven. Loven skifter navn, men skifter i noe mindre grad innhold.

       Fremskrittspartiet har merket seg at selve oppbyggingen og organiseringen av Aetat ikke drøftes i proposisjonen, og at dagens struktur på Aetat videreføres i arbeidsmarkedsloven. I den nye arbeidsmarkedsloven vil Aetats oppgaver, slik de er etter sysselsettingsloven i dag, bli videreført; Aetats viktigste oppgaver blir fortsatt å hjelpe arbeidssøkere med å få jobb, hjelpe arbeidsgivere med å få arbeidskraft samt dempe skadevirkningene av arbeidsledighet, bl.a gjennom virkemidler i form av ulike arbeidsmarkedstiltak.

       Fremskrittspartiet er imidlertid enig i at det er riktig og viktig at den nye loven på en tydeligere måte enn gjeldende sysselsettingslov skal gi Aetat en lovfestet plikt til å yte bedre brukerservice, og at brukernes rettigheter skal klargjøres bedre. I den nye arbeidsmarkedsloven videreføres også den praksis at de årlige bevilgningene over statsbudsjettet blir avgjørende for omfanget og dimensjoneringen av arbeidsmarkedstiltakene. Slik sett er arbeidsmarkedspolitikken i betydelig grad også påvirket av den årlige budsjettprioritering i tillegg til de rent lovregulerte forholdene.

       La meg få nevne at Fremskrittspartiet ønsker et fritt og selvregulerende arbeidsmarked og arbeidsliv. Jeg er av den oppfatning at intensjonen om et velfungerende, fleksibelt og robust norsk arbeidsmarked best kan oppnås uten en for rigid lovregulering av alle forhold i arbeidslivet og i arbeidsmarkedet. Betingelser, avtaler som regulerer forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, bør i større grad overlates til partene i arbeidslivet, slik å forstå at den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver må kunne inngå individuelle arbeidsavtaler vedrørende f.eks arbeidstid, overtidsarbeid og arbeidsbetingelser for øvrig på et friere grunnlag enn hva lovverket tillater i dag.

       Fremskrittspartiet mener også at det norske arbeidsmarkedet på sikt er best tjent med en økende grad av fleksibilitet i forhold til f.eks arbeidstid, arbeidsavtaler, privat arbeidsformidling og utleie av arbeidskraft. En framtidsrettet og moderne norsk arbeidsmarkedspolitikk er viktig for å skape et mer robust og konkurransedyktig norsk næringsliv og arbeidsliv - dette fordi Norge har svært begrensede muligheter til å melde seg ut av den sterkt økende globaliseringen. Fremskrittspartiet har derfor liten sans for de begrensninger denne arbeidsmarkedsloven inneholder vedrørende privat arbeidsformidling og utleie av arbeidskraft, jf. § 26 om privat arbeidsformidling og § 27 om utleie av arbeidskraft.

       Jeg kan slett ikke se noen avgjørende argumenter for de begrensninger innen privat arbeidsformidling og -utleie som disse to paragrafene inneholder. Totalt sett vil det norske arbeidsmarkedet være best tjent med færrest mulige lovbegrensninger på begge disse områdene som jeg her viser til. Jeg vil derfor presisere at Fremskrittspartiet følgelig vil stemme imot hele § 26 om privat arbeidsformidling og imot hele § 27 om utleie av arbeidskraft - dette fordi vi mener at det ikke er noe presserende behov for slike reguleringer i lovs form på disse områdene, og at disse paragrafene er uheldige dersom intensjonen, en mer effektiv arbeidsformidling, og målsettingen, et selvregulerende og fleksibelt arbeidsliv, skal oppnås.

       Jeg vil derfor avslutningsvis be presidenten om å legge opp voteringen på en hensiktsmessig måte vedrørende Fremskrittspartiets synspunkter på dette området.

       Helt til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag.

       For Kristeleg Folkeparti er det eit overordna mål å redusera arbeidsløysa og leggja til rette for eit arbeidsliv med plass til alle. Det er difor gledeleg å registrera ei positiv utvikling på arbeidsmarknaden generelt og arbeidet med eit inkluderande arbeidsliv spesielt.

       Aetat har ei sentral rolle i høve til å redusera arbeidsløysa, særleg når det gjeld personar som har vanskar i høve til arbeidsmarknaden. Difor har Samarbeidsregjeringa gjennomført den største ressurstilførselen til Aetat på mange år, med om lag 560 nye årsverk. Utover dette kjem tilleggsløyving og rammeoverføring frå trygdeetaten i 2004. I alt 160 stillingar er difor overførte til Aetat i samband med at yrkesretta attføring vart samla i Aetat.

       Dette har gitt grunnlag for å styrkja rettleiinga og gi tettare oppfølging av arbeidssøkjarane. Men vi må ta fleire grep:

       Dei tilrådde endringane i arbeidsmarknadslova som vi no debatterer, legg til grunn nettopp dette. Ikkje minst har vi tru på at kravet om skriftleg behovsvurdering av alle arbeidssøkjarar vil medverka til betre og meir treffsikre tiltak, ikkje minst fordi arbeidssøkjaren gjennom dette får høve til å medverka og påverka.

       Arbeidsmarknadstiltak vil framleis vera eit viktig verkemiddel overfor utsette grupper i arbeidsmarknaden. Men Kristeleg Folkeparti trur ikkje det er rett å innføra garantiar eller lovfesta rettar for ei eller fleire grupper ledige. Vi veit at behovet for aktuelle prioriteringar vil og bør variera med tida. Vi meiner difor det er svært viktig å ha fleksibilitet i lovverket som gir rom for å følgja utviklinga i arbeidsmarknaden. Det sikrar kvalitet og tidsmessig tilpassa tenester i tråd med dei arbeidslause sine behov.

       I dagens situasjon er det etter vår oppfatning særleg behov for å prioritera grupper som yrkeshemma, langtidsledige og ungdommar. Det er likevel ikkje sikkert at det er desse gruppene som har størst behov for bistand i morgondagen. Men behovet for å prioritera dei yrkeshemma vil mest sannsynleg vera permanent for Aetat. Det er difor òg i tråd med Kristeleg Folkeparti sine prioriteringar.

       Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet vil ha ein diskrimineringsparagraf inn i lova. Kristeleg Folkeparti meiner at dette er å blanda korta.

       Lat det vera klart: Kristeleg Folkeparti er imot alle former for diskriminering, òg i arbeidslivet. Men dette må ikkje forvekslast med forskjellsbehandling eller særbehandling. Arbeidsmarknadspolitikken er i stor grad basert på positiv særbehandling av grupper som står svakt på arbeidsmarknaden. Særbehandling vert gitt i form av prioritering av ulike målgrupper, slik som f.eks innvandrarar eller ungdommar.

       Ei innføring av ein diskrimineringsregel i arbeidsmarknadslova er ikkje kurant, og det vil vera viktig å ha grundige vurderingar av kva presiseringar og avgrensingar som må gjerast for å vidareutvikla dagens arbeidsmarknadspolitikk.

       Kristeleg Folkeparti meiner at den diskrimineringa det i praksis er snakk om på dette området, er teken vare på gjennom det lovverket som forpliktar arbeidsgivaren til å sjå til at det ikkje skjer diskriminering ved tilsetjingar og i arbeidslivet elles.

       Aetat bør heller ikkje tilleggjast kontrolloppgåver knytte til regelverk som ligg til andre forvaltingsorgan. Det gjeld både diskriminering og kontrollfunksjon for å verna arbeidssøkjarar mot sosial dumping og useriøse arbeidstilhøve. Dette åtvarar også Aetat sterkt imot.

       Kristeleg Folkeparti vil halda fast på at Aetat skal vera ein tenesteytar for dei arbeidssøkjande og ikkje byggja opp funksjonar som overlappar oppgåver i andre organ.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [18:50:33] : Senterpartiet meiner at det er stadig nødvendig å fokusera på modernisering, effektivisering og fornying. Men då må dei tiltaka som blir sette i verk, vera til det betre.

       Eg er einig i saksordføraren si understreking av dei områda der komiteen står saman med departementet. Det går òg fram av innstillinga på kva område det er delte meiningar i komiteen.

       Men eg har lyst til å streka under nokre få punkt. Senterpartiet ynskjer eit forsterka engasjement mot arbeidsløyse og mot sosial dumping. Vi er då vare for alle dei forslaga som kjem, og som vil bidra i så måte. Difor synest vi det er verdt å følgja opp at Rikstrygdeverket meiner at yrkeshemma skal synleggjerast betre i lova. Difor synest vi det er viktig å ha antidiskrimineringsreglar inn i lova. Difor synest vi òg det er viktig at det er ein person i Aetat som har ansvaret for den enkelte arbeidssøkjaren. Vi synest òg det er klokt at rådet består, altså at vi har eit partssamansett utval inntil ei ny organisering av arbeids- og velferdstenestene er oppretta.

       Så kjenner vi ein sterk frustrasjon i forhold til det som her er føreslått når det gjeld varslingsplikt ved masseoppseiing. Skal det vera slik at Aetat i ei tid der talet på delstillingar aukar kraftig, berre skal ha fokus på dei som har minst 50 % stilling? Det er vi djupt ueinig i. Aetat skal ha eit breiare fokus.

       I tråd med vårt engasjement mot sosial dumping synest vi at det er veldig viktig å få på plass ei godkjenningsordning eller andre krav som er eigna til å sikra seriøsitet i arbeidsutleigebransjen. Eg må nok seia at i forhold til dei debattane som vi hadde i vår på akkurat det punktet, har dette behovet forsterka seg over sommaren.

       Så til slutt: På tampen av komitebehandlinga vart det reist ei problemstilling som ingen av oss har omtalt i innstillinga, og det er det som står under punkt 9.1.5, som gjeld spesielle reglar for formidling av sjøfolk. Det er ILO-konvensjon nr. 179 som gjer det nødvendig. Departementet seier der at dei vil føreta ei forskriftsfesting. Eg vil berre be statsråden stadfesta at han kjem til å utarbeida ei slik forskrift i samråd med aktuelle organisasjonar både på arbeidstakar- og arbeidsgjevarsida.

       Det andre spørsmålet er knyttet til at Aetat skal formidle kunnskap om rettigheter til utdanning. Og jeg syns at det lover litt dårlig med tanke på å få en utredning om en stor etat der folk skal kunne gå inn én dør og få greie på alt de kan hjelpe seg med når de er utenfor arbeidslivet. Hva er grunnen til at statsråden er så redd for at Aetat skal ha plikt til å informere godt om de rettigheter folk har til utdanning?

Statsråd Dagfinn Høybråten [19:06:09] : Det er vel ikke slik at statsråden er redd for at Aetat skal informere godt om andre etaters tilbud og om rettigheter i lovverket som forvaltes av andre enn Aetat. Det spørsmålet her gjelder, er jo om det skal lovfestes som en plikt for etaten i forhold til de hovedoppgaver som Aetat må ha. Og det er en annen diskusjon. Jeg mener at en helhetlig tilnærming til informasjon overfor de gruppene det gjelder, er viktig, selv om man ikke nødvendigvis skriver det inn her.

       Når det gjelder tiltak mot sosial dumping, så er det etter min oppfatning et veldig viktig anliggende. Jeg mener at vi har en rekke tiltak som nå er iverksatt. Vi ser at virkemidlet allmenngjøringsloven nå er tatt i bruk, og jeg mener at før man går inn på nye tiltak, bør man i samarbeid med arbeidslivets parter vurdere hvordan de tiltakene vi allerede har iverksatt, fungerer.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [19:07:42] : Det er mogleg at eg var ein smule uoppmerksam, men i innlegget mitt bad eg statsråden om å stadfesta at han når det gjeld formidling av sjøfolk, vil utarbeida ei forskrift i samråd med dei organisasjonane det gjeld. Eg gjentek det no, slik at han får moglegheit til å stadfesta det.

       Dette lovforslaget vart lagt fram den 16. april i år. Etter det har vi fått EØS-utvidinga, og vi ser allereie konsekvensane i forhold til arbeidsinnvandring og i forhold til formidling av utanlandsk arbeidskraft. Ja, vi har fått allmenngjering på sju landanlegg, men det går vel ei stund før det blir snakk om allmenngjering på fleire arbeidsplassar. Og her har altså både arbeidstakarorganisasjonar, UDI og Servicebedriftenes Landsforening bedt om at dei krav som i dag vert stilte til firma som driv utleige, ikkje blir fjerna. Korleis kan det ha seg at Regjeringa held fast ved det?

Statsråd Dagfinn Høybråten [19:09:09] : La meg først si at representanten Meltveit Kleppa ikke var uoppmerksom. Jeg tok ikke opp dette spørsmålet i mitt innlegg, men jeg kan bekrefte at jeg har merket meg det flertallet i komiteen skriver i sine merknader, og vil arbeide med en oppfølging av det.

       Når det gjelder tiltakene i forbindelse med EØS-utvidelsen, har vi iverksatt den overgangsordningen som er vedtatt av Stortinget, og følger opp den. Vi har sett at allmenngjøringsloven, som ble vedtatt tidlig på 1990-tallet i forbindelse med inngåelsen av selve EØS-avtalen, fungerer etter sin hensikt. Jeg har til hensikt å følge dette feltet tett og har etablert et nært samarbeid med partene i arbeidslivet, og vil drøfte konsekvensene av EØS-utvidelsen og behovet for eventuelt andre tiltak og virkemidler med partene allerede i et møte i Arbeidslivspolitisk råd denne måneden.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [19:10:37] : Av og til kan me lese i media om at tilsette i Aetat til tider blir utsette for trugsmål og anna trugande oppførsel frå arbeidssøkjarar. Dette kan t.d. vere trugsmål som ikkje blir råka av dagens straffelovgjeving. Slik eg forstår den gjeldande sysselsetjingslova, har ho i seg vedtak som tilseier at Aetat faktisk kan nekte å hjelpe menneske som utøver slike trugsmål mot arbeidstakarar i Aetat.

       Mitt enkle spørsmål blir da: Kvifor vil ikkje departementet vidareføre dette vedtaket, slik eg har forstått at også Aetat har bedt om i si høyringsutsegn til lova?

       Karin Andersen (SV) [19:13:23] : Jeg må si at jeg synes ikke statsråden svarer særlig godt i forhold til Aetat og informasjon om rettigheter til utdanning, for det er ingen som har foreslått lovfesting av dette. Det er rett og slett en politisk understreking fra et flertall i komiteen som sier at dette er viktig. Det er kjempeviktig at man har en bred forståelse av dette når man skal lage en stor etat der folk skal kunne gå innenfor én dør og få informasjon og bistand på de områdene de trenger. Da virker det veldig underlig at man på en måte prøver å skyve dette temaet vekk, for det er jo så utrolig viktig for veldig mange av de arbeidsledige at de får utdanning. Så det er underlig at man inntar en sånn holdning.

       Så til dette med sosial dumping. Ja, det er riktig at det på en del områder er allmenngjort tariffavtaler, og SV anbefaler det sterkt. Det er et godt virkemiddel, men det har ikke skjedd på noen av de områdene som jeg refererte til i mitt innlegg, nemlig servicesektoren. Servicenæringa sjøl har bedt Stortinget og Regjeringen om å vurdere noen tiltak for å sikre seriøsitet i denne bransjen. Statistikken viser også at det er her folk blir syke og uføretrygdet. Det er tøffe forhold i den bransjen, og de rekrutterer også veldig mange av dem som er ut og inn av arbeidsmarkedet på usikre ansettelsesforhold. Jeg må si at jeg er bekymret over at man ikke ser det og ikke engang er villig til å vurdere slike tiltak for å sikre en bransje der de mest utsatte jobber.

       Så er jeg litt i stuss om Fremskrittspartiets stemmeforklaring her i stad. Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at forslaget fra flertallet til § 26 annet ledd er i sitt innhold identisk med mindretallets forslag, nr. 4. Det er altså bred enighet i Stortinget om at det ikke skal kreves betaling av arbeidssøkeren for formidlingstjenester. Jeg regner med at presidenten legger opp avstemningen slik at det blir klart at det blir et flertall for innholdet i det, slik at ikke denne litt overraskende stemmeforklaringen skal resultere at vi vedtar en lovbestemmelse som mangler denne viktige saken, for den er veldig viktig også for flertallet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [19:16:30] : Eg skal berre utdjupa to forhold. Det eine er det som eg tok opp i innlegget mitt om sjøfolk, der eg viste til punkt 9.5.1 i proposisjonen, som omtalar dei spesielle reglane som ILO-konvensjon nr. 179 føreset. Det var altså eit spørsmål som kom opp så seint under behandlinga i komiteen at komiteen ikkje omtalar det spesielt. Eg er nøydd til å understreka nettopp det, sidan statsråden viste til det komiteen seier, for det er altså eit område som komiteen ikkje omtalar. Men eg synest det er naudsynt at statsråden stadfestar når han varslar forskriftsfesting på dette området, at det skal skje i samråd med dei organisasjonar det gjeld. Eg tek opp dette fordi det er sådd utryggleik. Ein har kontakta departementet utan å få tak i kva innhald departementet eigenleg tenkjer seg at denne forskrifta skal ha.

       Så til spørsmålet om tiltak mot sosial dumping. I punkt 9.3.3 i proposisjonen seier departementet at forslaget om å oppheva kravet om at verksemder skal registrerast som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, eller få stilt garanti, blir halde ved lag. Det framgår klart at det er fleire organisasjonar, m.a. Norges Ingeniørorganisasjon, LO, Servicebedriftenes Landsforening og UDI, som går imot dette forslaget, og dei grunngjev dette nettopp med at det då vil vera vanskelegare å sortera dei seriøse bedriftene frå dei useriøse. Departementet held altså fast ved forslaget sitt, men så seier dei til slutt:

       « Departementet vil samtidig peke på at det om nødvendig i forskrift kan fastsettes nærmere vilkår for melding, rapportering, tilsyn, organisering og drift av formidlings- og utleievirksomheter. »

       Dersom det er slik at statsråden følgjer dette området nøye, vil eg òg bede han om å følgja opp det som Regjeringa sjølv her skriv kan iverksetjast som tiltak mot sosial dumping, nemleg forskriftsfesting.

Statsråd Dagfinn Høybråten [19:19:51] : La meg forsøke å oppklare i dialogen mellom representanten Karin Andersen og meg at jeg ikke har uttalt meg mot den politiske målsetting at arbeids- og velferdsforvaltningen i Norge skal informere bredt i forhold til de målgruppene som den har et ansvar for. Den skal selvfølgelig primært informere om de virkemidler den selv forvalter, men det er min klare forventning at man har oversikt over, kan henvise til og informere om også det som andre etater har å bidra med. Så håper jeg at det skulle være ute av verden.

       Når det gjelder spørsmålet om tiltak i forbindelse med sosial dumping, er det en problemstilling som jeg kan forsikre om at jeg i nær kontakt med partene i arbeidslivet følger meget nøye. Vi har nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som følger utviklingen spesielt i forbindelse med EØS-utvidelsen, og vi skal ha en tilbakemelding fra det arbeidet i et bredt anlagt møte med partene den 24. november.

       Vi vil selvsagt også vurdere tiltak som kan sikre seriøsitet i ulike bransjer. Det er noe som vi hele tiden fokuserer på fra ulike sider av regjeringsapparatet, det være seg de ulike etater og kontrollmyndigheter som opererer i forhold til næringslivet og i forhold til virksomhetene, og jeg vil selvsagt også fra min synsvinkel fokusere på dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

       (Votering, se side 79)