Sak nr. 2
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (gjennomføring av EØS-regler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder m.m.) (Innst.O.nr.17 (2004-2005), jf. Ot.prp.nr.89 (2003-2004))

TALERE:

       Torbjørn Hansen (H) [12:32:52] (ordfører for saken):

       For en liten, åpen og globalisert økonomi som Norge er det viktig å tilpasse seg utviklingen internasjonalt. Særlig viktig er dette for næringslivet, hvor aktiviteten mot utenlandske aktører er meget omfattende gjennom eksport, import, investeringer, drift av datterselskaper utenlands, oppkjøp av bedrifter over landegrensene, opptak av lån i utenlandske finansinstitusjoner, innhenting av egenkapital i det internasjonale kapitalmarkedet og mye mer.

       I mange av de ovennevnte aktiviteter blir det gjort vurderinger av selskapenes regnskap, drift og soliditet. Da bør den informasjonen man mottar, være pålitelig, forståelig og sammenlignbar. Og det er minst like viktig at den informasjonen norske selskaper gir fra seg, har disse egenskapene. Praktiseringen av ulike regnskapsprinsipper landene imellom skaper betydelige problemer og ekstraarbeid, og derfor er arbeidet med å harmonisere regnskapslovgivningen internasjonalt positivt for norsk næringsliv.

       Regjeringen fremmer i proposisjonen endringer i regnskapsloven som sikrer internasjonalt sammenlignbar regnskapsinformasjon av høy kvalitet med særlig vekt på de børsnoterte foretakenes rapportering. Forslagene gjennomfører EØS-regler og europeiske anbefalinger på området og medfører at så godt som samtlige børsnoterte foretak tar i bruk den internasjonale regnskapsstandarden IFRS fra 2005.

       For de børsnoterte foretakene er gjennomføringen av IFRS obligatorisk. For de fleste selskaper notert på Oslo Børs er gjennomføringen av IFRS en ubetinget fordel, fordi innslaget av utenlandsk eierskap er høyt i Norge. Nærmere en tredjedel av selskapene på Oslo Børs er eid av utenlandske aksjonærer, og det er sentralt for kapitaltilgangen at norske bedrifter oppfattes som å ha god regnskapsinformasjon.

       Regjeringen foreslår i tillegg at Norge benytter seg av adgangen til å tillate IFRS brukt i konsernregnskap også i ikke-børsnoterte foretak, og i selskapsregnskapene. Denne valgfriheten er viktig, fordi Norge har mange bedrifter som ikke er børsnotert, men som har utstrakt virksomhet rettet mot utlandet. Disse har også behov for at utenlandske aktører kan oppfatte regnskapsinformasjonen som tilgjengelig og pålitelig. At dette er valgfritt og ikke obligatorisk, er også fornuftig av hensyn til de bedrifter som ikke har det samme behovet for IFRS, og som ikke bør påføres den ekstrakostnaden dette innebærer nå.

       De høringsinstanser som representerer næringslivet, brukerne, produsentene og kontrollørene av norsk regnskapsinformasjon, har uttalt seg klart positivt til hovedlinjene i Regjeringens forslag til gjennomføring av IFRS i Norge. Jeg er derfor glad for at flertallet i finanskomiteen, alle bortsett fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter en bredere anvendelse av IFRS i Norge enn det som er minimumskravet.

       Regnskapsregler er viktig i kampen mot økonomisk kriminalitet og for å unngå såkalte finansskandaler. Markedet må kunne ha tillit til at reglene blir fulgt. Regjeringen foreslår at det etableres et særskilt håndhevingsorgan for børsnoterte foretaks finansielle rapportering, og legger dette til Kredittilsynet. Det etableres samtidig en særskilt klagenemnd for behandling av klager i enkeltvedtak. Mange av høringsinstansene i saken har pekt på at eventuelle vedtak om brudd på IFRS-regelverket vil kunne ha konsekvenser for verdien på børsnoterte selskaper og være markedssensitivt. Derfor har mange bedt om et eget, faglig selvstendig og uavhengig ekspertutvalg for å kvalitetssikre gjennomføringen av IFRS i Norge.

       En samlet finanskomite deler denne oppfatningen og legger til grunn at det nedsettes et slikt rådgivende ekspertutvalg etter de prinsipper som departementet skisserer i brev til komiteen 8. november. Komiteen legger til grunn at det er Finansdepartementet som står for utnevnelsen av utvalget. Forholdene bør også ligge til rette for at utvalget kan være rådgivende organ i IFRS-relaterte spørsmål for prospektkontrollen ved Oslo Børs.

       Aksjebasert betaling kan i mange tilfeller være et utmerket tiltak, men denne formen for betaling innebærer også en økt kostnad gjennom utvanning av aksjonærenes eierandeler i selskapene. Praktiseringen i norsk næringsliv er varierende. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at kravet til kostnadsføring av aksjebasert betaling skal skje til virkelig verdi, og at dette blir presisert i regnskapsloven.

       Regjeringen foreslår videre å heve terskelverdiene for små foretak, som innebærer at flere bedrifter får anledning til å anvende forenklingsreglene. Flertallet i komiteen, også denne gang med unntak av Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til denne forenklingen for norske bedrifter.

       For øvrig inneholder proposisjonen forslag til en endring av regelverket for sammensetning av forstanderskapet i sparebankene. Forslaget innebærer bl.a at minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i foretaket. Flertallet, bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, går i tillegg inn for at dagens krav i sparebankloven om at ett av styremedlemmene skal være offentlig oppnevnt, blir opphevet.

       Modernisering av det norske regnskapsregelverket er et positivt tiltak som bedrer konkurranseevnen til norsk næringsliv. Måten dette gjennomføres på, øker kvaliteten på norske regnskap og gjør samtidig regelverket mer fleksibelt overfor ulike typer bedrifter og hindrer unødvendig ressursbruk.

       Jeg vil hermed anbefale komiteens innstilling.

       Torstein Rudihagen (A) [12:38:24] : Arbeidarpartiet står i hop med fleirtalet i denne innstillinga, så eg kan stort sett vise til saksordføraren sin gjennomgang.

       Denne saka har reist ein del problemstillingar som vi har fått utgreidd, ikkje minst gjennom mange førespurnader og høringar. Det har òg vore ulike syn når det gjeld spørsmålet om andre enn børsnoterte konsern skal få tilgang til å følgje dei nye rekneskapsreglane, IFRS. Det har vore spørsmål om det operative ansvaret for handhevinga av regelverket skal leggjast til Kredittilsynet eller børsen. Det har vore spørsmål om det skal opprettast eit ekspertutval. Det har også vore ein del innspel når det gjeld uttrykket « et rettvisende bilde », om ein ikkje burde supplere det, slik at det òg tek omsyn til god rekneskapsskikk.

       I konklusjonen står vi som sagt i hop med fleirtalet og det som saksordføraren har gjort greie for her. Eg skal ikkje dra opp att argumentasjonar for eller imot, men eg ser éi problemstilling, og det er spørsmålet om å vente med å opne for at andre enn børsnoterte konsern kan ta i bruk IFRS. Det har Arbeidarpartiet vurdert litt att og fram, for det skal fremmast ein ny odelstingsproposisjon, som allereie er varsla, og som også skal omfatte desse endringane i rekneskapslova. Spørsmålet er om det ikkje er nyttig å sjå dette under eitt. Men konklusjonen vår er at vi følgjer Regjeringas opplegg i det som er foreslått her.

       Eg vil berre understreke to punkt som ikkje går på rekneskapslova, men som går på endringar av sparebanklova. Det har jo vore ein banklovkommisjon i gang, som bl.a har komme med eit forslag om å forby at dagleg leiar skal vere styremedlem i banken. Dette har Regjeringa omtalt i proposisjonen, men har ikkje følgt det opp. Eg må berre understreke at det er behov for at Regjeringa tek ein ny runde på det og følgjer det opp så fort som råd er.

       Det andre gjeld endringar i regelverket for samansetjing av forstandarskapet. Der har det i noverande regelverk vore eit krav om at ein fjerdedel av forstandarskapet skulle bestå av tilsette i banken. Det er foreslått oppheva. Men vi må understreke at dette må bli praktisert på ein slik måte at dei tilsette iallfall får vidareført deltaking i forstandarskapet på ein rimeleg og rettmessig god måte.

       Per Erik Monsen (FrP) [12:41:51] : Et regnskap utgjør et grunnlag for en beslutningstaker som skal foreta økonomiske beslutninger. Et regnskap skal gi et riktig bilde av et selskaps stilling og drift, og regnskap bør ideelt sett være sammenlignbare over landegrensene dersom man skal legge til rette for kapitalens mobilitet. Det er derfor gledelig at det internasjonale standardiseringsarbeidet har kommet så langt på vei som det nå har. Det er likeledes fornuftig at man i norsk lovgivning legger til rette for bruk av IFRS. Manglende internasjonal tilpasning var en svakhet ved regnskapslovens opprinnelige utforming.

       Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen ikke har fulgt opp Evalueringsutvalgets forslag om å åpne for bruk av ulik prinsippanvendelse i selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Anvender man IFRS i konsernregnskapet, må man, slik loven nå blir, også gjøre dette i selskapsregnskapet. En fornuftig løsning ville være omarbeidelse av selskapsregnskapene til IFRS i forbindelse med konsernregnskapsavleggelsen. Flere høringsinstanser har omtalt dette som en inkurie, og vi regner med at dette blir rettet opp i neste runde.

       Jeg har for øvrig merket meg SVs motvilje mot å gi norske selskap muligheten til å benytte IFRS. Motforestillingen bunner ut i frykt for svekket sammenlignbarhet og frykt for svekket informasjon til skatteformål. IFRS er et tiltak for bedre sammenlignbarhet på verdensbasis. Kapital flyter over landegrensene, og man kan ikke betrakte Norge isolert. Følger man SVs logikk i merknadene, skjønner man jo også at SV etter hvert er blitt mot reglene for små foretak, selv om de inngikk i flertallet i kapitlet for små foretak i innstillingen til regnskapsloven. Holdningen stemmer godt med SVs holdning til norsk næringsliv. Det burde ikke være vanskelig å skjønne at det er forskjell på Norsk Hydro og en pølsebod, og at informasjonsbehovet for regnskapsbruk i disse to tilfellene er forskjellig.

       Når det gjelder informasjonen til skatteformål, er det slik at man har et ligningsskjema som viser forskjeller mellom regnskapsmessige tall og skattemessige tall - RF 1217 Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Frykten for det er derfor ubegrunnet.

       Opprettelse av et IFRS-ekspertutvalg mener Fremskrittspartiet er et godt og nødvendig initiativ. Det å legge et slikt utvalg under Kredittilsynet var gjennom høringen gjenstand for en del kritikk. Fremskrittspartiet mener mange undervurderer kompetansen som ligger hos Kredittilsynet, og finner delegeringen dit fornuftig.

       Fremskrittspartiet er av den oppfatning at årsberetningen bør være konsentrert om forhold som har betydning for forståelsen av foretakets utvikling, resultat, finansielle stilling og risiko. Fremskrittspartiet valgte derfor å fremme egne forslag. Det er uansett meningsløst at man skal pålegge små foretak samme detaljerte informasjonsnivå som store.

       Jeg er imidlertid glad for at man har avklart at man legger til grunn at regler for små foretak fortsatt skal gjelde, selv om man legger inn krav om rettvisende bilde i loven.

       Jeg mener ellers at Ot.prp.nr.89 (2003-2004) inneholder fornuftige justeringer, og er ikke enig i den til dels krasse kritikken som kom fra enkelte høringsinstanser.

       Jeg vil ta opp forslagene fra Fremskrittspartiet i innstillingen.

       Nettopp på denne bakgrunn er vi forundret over at Regjeringen har valgt å splitte opp behandlingen av forslagene fra Regnskapslovutvalget i to proposisjoner. Vi mener det er avgjørende å se disse forslagene i sammenheng. Regjeringen har dessuten unødvendig hastverk. Det er bare i forhold til børsnoterte selskaps konsernregnskap at EU krever at rapporteringsplikt er vedtatt innen 1. januar 2005. De øvrige forslag vi behandler i dag, kunne ha ventet til den neste proposisjonen kommer, og SV fremmer derfor et utsettelsesforslag for disse i dag.

       Regjeringen har valgt å gå inn for en stor grad av valgfrihet i adgangen til å bruke ulike regnskapsformer. Det såkalte IFRS-systemet skal kunne brukes i både konsern- og selskapsregnskap. Samtidig skal det fortsatt være adgang til å avlegge regnskap i henhold til den eksisterende regnskapsloven. SV mener det er uheldig at det skal være ulike måter å avlegge regnskap på for samme type selskap. Det kan føre til mindre oversiktlighet og større tilpasningsmuligheter. Med tanke på hvor viktig informasjon regnskapene inneholder, er det klart fordelaktig om de regnskapspliktige får en enhetlig praksis å forholde seg til. SV foreslår derfor at det skal bli plikt til å benytte IFRS i alle konsernregnskap, mens selskapsregnskap fortsatt skal avlegges i henhold til regnskapsloven. Det er på denne bakgrunn litt uforståelig, det Fremskrittspartiets representant sa i det foregående innlegg.

       SV reagerer også på at Regjeringen med dette forslaget lar flere aksjeselskap benytte seg av forenklede regnskapsregler. En sånn endring kan svekke informasjonsverdien av regnskapene. Det store flertall av norske AS-er er allerede underlagt forenklet regelverk.

       SV slutter seg også til det Rudihagen sa knyttet til sparebankene og sparebankenes styre.

       Jeg tar opp de forslag SV står bak.

       Jeg har bare lyst til å svare direkte på det spørsmålet som kom fra representanten Rudihagen vedrørende sparebanker, den daglige leder i styret, forstanderskapssammensetning osv. Det er riktig at Banklovkommisjonen har hatt innstilling på dette, men kommisjonen har samtidig bedt om å få lov til å oppsummere en del forslag som ennå ikke er behandlet av regjering og storting, og gi dem en prioritering i en rapport som skal komme senere. Det er altså Banklovkommisjonen selv som har bedt oss om ikke å fremme enkeltforslag nå, men å se dem i en sammenheng. Det har gått noe tid siden en del av forslagene ble fremmet, og i lys av den utviklingen vil Banklovkommisjonen selv gjennomgå dem på nytt. Jeg kan love at når kommisjonens innstilling kommer, skal dette uten unødige forsinkelser komme til Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 166)