| |
TALERE:
Grethe Fossli (A) [14:44:43]
(ordfører for
saken):
Den 12. juni 1997 bad Stortinget Regjeringen om å vurdere behovet for endringer i Sjøforklaringsinstituttet. Forslaget til vedtak fra næringskomiteen bifaltes enstemmig av Stortinget. Det ble fremmet som et flertallsforslag for å bedre sikkerheten til sjøs. Flertallet i komiteen uttalte bl.a at
« med bakgrunn i den spesielle karakter og kompetansebehov sjømannsyrket har, er det viktig at sjøkyndige personer deltar i første instans i klarleggingen av årsaken til ulykker til sjøs. En ser imidlertid ikke bort fra at sjøforklaringene i dag ikke er utviklet i takt med de utfordringer utviklingen i næringen og ulykkesfrekvensen for skip, stiller myndighetene overfor. Flertallet vil på denne bakgrunn be Regjeringen vurdere behovet for endringer i Sjøforklaringsinstituttet ».
Mellom dette vedtaket og dagen i dag ligger et godt stykke arbeid utført av flere, bl.a av en komite som fikk i oppdrag å utarbeide en NOU. Det ble NOU 1999:30 Undersøkelse av Sjøulykker. Det er derfor med tilfredshet komiteen i dag understreker at det er en enstemmig innstilling som legges fram. Vi støtter både det arbeidet som er gjort i NOU 1999:30, og det arbeidet som Regjeringen har gjort når det gjelder å endre Sjøforklaringsinstituttet.
Forslaget innebærer at en legger ned den gamle ordningen med sjøforklaring i forbindelse med ulykker til sjøs og oppretter en fast undersøkelsesmyndighet, som det heter i lovforslaget.
De endringene som foreslås i sjøloven, er en oppfølging av de forslag som en finner i NOU 1999:30.
I tillegg til endringer i sjøloven foretas det også noen mindre endringer i lov om domstoler, sjømannsloven, lov om rettergangsmåten i straffesaker og lov om petroleumsvirksomhet.
De endringene vi har behandlet i sjøloven, medfører at vi nå får en fast undersøkelsesmyndighet. Bakgrunnen er at en ikke syntes at ordningen med Sjøforklaringsinstituttet fungerte hensiktsmessig. Sjølovkomiteen mente at kombinasjonen av ulykkesundersøkelser og plassering av sivilrettslig og strafferettslig ansvar, som de någjeldende reglene legger opp til, prinsipielt er uheldig og lite formålstjenelig.
En foreslår derfor at spørsmålet om sivilrettslig og strafferettslig ansvar bør behandles som på andre områder i livet. Dette betyr at den viktigste oppgaven til den nye faste undersøkelsesmyndigheten består i å jobbe med sjøsikkerhet.
Lovendringene sier ikke noe om hvilket organ den faste undersøkelsesmyndigheten skal legges til, men Regjeringen foreslår å legge den til en felles havarikommisjon for ulykker innen luftfart, jernbane og sjøfart. Det vil si at de utvider dagens havarikommisjon for sivil luftfart og jernbane. Dette synes komiteen er et fornuftig forslag. Det er ennå ikke foreslått i lovs form i proposisjonen. Regjeringen vil først, som den sier, samle erfaring med håndtering av de ulike transportområdene i samme kommisjon, før den utarbeider et lovforslag som samler reglene om dette i en felles lov.
Den største endringen som den nye loven vil medføre, er at vi nå vil få en fast havarikommisjon for sjøulykker som skal ha som oppgave å foreta undersøkelser av sjøulykker ved å kartlegge hendelsesforløp og årsaksfaktorer, og å utrede forhold av betydning for å forebygge sjøulykker og bedre sjøsikkerheten. Dette er det viktig å understreke. Undersøkelsen skal munne ut i en rapport med konklusjoner og tilrådinger om tiltak som bør gjennomføres for å bedre sjøsikkerheten i Norge. Når denne rapporten er avgitt, er Havarikommisjonens oppgave avsluttet.
Kartlegging av strafferettslig ansvar i forbindelse med en ulykke skal være en oppgave for politi- og påtalemyndigheter, mens privatrettslige spørsmål på tilsvarende måte skal være en oppgave for de berørte private parter. Dette er ryddig og klargjør oppgave- og ansvarsfordeling på en mye bedre måte enn ordningen med sjøforklaring, som vi har i dag.
Det er også viktig å understreke at den nye undersøkelsesmyndigheten skal ha en frittstående og uavhengig stilling, og at dette er viktig for at den skal oppnå tillit og respekt for sitt arbeid.
Siden dette er en enstemmig komiteinnstilling, skal jeg ikke gå i detalj inn på de enkelte paragrafer i lovendringene. Men jeg har lyst til å vise til de henvendelsene vi har fått fra bl.a. Stiftelsen Skagerrak, i behandlingen av denne odelstingsproposisjonen. De innspill de har gitt oss, og den korrespondanse vi har hatt med justisministeren, har vært nyttige for å klargjøre et par sider ved lovforslaget.
Blant annet har vi sjekket nærmere mulighetene for norske myndigheter til å undersøke alle sjøulykker hvor norske interesser er sterkt berørt, men hvor skipet seiler under fremmed flagg. Her er det ikke mulig å følge opp de ønsker vi har fått fra høringsinstansene, da dette strider mot folkeretten.
For øvrig er dette et lovforslag som får full støtte både fra høringsinstanser og fra næringskomiteen.
Statsråd Odd Einar Dørum [14:50:00] : Av hensyn til helse, miljø og sikkerhet er det viktig at vi har så god sikkerhet til sjøs som mulig. Vi har i Norge en kystlinje hvor mange lever av å høste av naturen eller av turisme, og hvor naturen er sårbar.
Svært mange nordmenn er også jevnlig passasjerer om bord på skip, enten som daglige fergepassasjerer til og fra jobb, eller som fritidsreisende. Og ikke minst har vi sjøfolkene om bord på skipene å tenke på.
Sikkerheten til sjøs er derfor av grunnleggende betydning for Norge, og i mitt arbeid med sjøloven er jeg opptatt av å fokusere på at regelverket bør bidra til å videreutvikle, sikre og befeste denne sikkerheten så langt som mulig.
Grundige undersøkelser av årsaksforholdene bak en sjøulykke er i denne sammenheng svært viktig, fordi det gir oss anledning til å lære av hva som gikk galt og førte til en sjøulykke, slik at vi kan forebygge for framtiden.
Det gleder meg derfor meget at komiteen har gitt sin enstemmige tilslutning til forslaget til nye regler om undersøkelse av sjøulykker i en felles havarikommisjon for transportulykker. Jeg mener at denne revisjonen, med et helt nytt system for undersøkelse av sjøulykker, vil gi en betydelig forbedring av vår innsikt i hvorfor sjøulykker skjer, slik at vi bedre kan forebygge slike ulykker.
Når undersøkelser av sjøulykker blir lagt inn i en felles havarikommisjon for transportsektoren, vil sjøulykkene bli undersøkt etter samme lest som man i dag undersøker luftfartsulykker. Det vil være snakk om grundige undersøkelser foretatt av eksperter på feltet, i en uavhengig kommisjon og i en sammenheng hvor vitner kan føle seg trygge. Undersøkelsene vil dreie seg om årsaksforholdene bak ulykken. Spørsmål om skyld og ansvar holdes helt utenfor.
Dette er en undersøkelsesform som er egnet til å bringe fram alle de relevante fakta knyttet til ulykken. Dagens system fungerer ikke godt nok i så måte.
I tillegg til denne betydelige forbedringen i selve undersøkelsesmekanismen vil jeg framheve at forslaget også innebærer at det vil bli fokusert mer på undersøkelse av nestenulykker med passasjerskip. Nestenulykker med passasjerskip, hvor det ikke skjer noen skade, men hvor det likevel var en betydelig fare for en alvorlig ulykke, blir ikke nødvendigvis undersøkt etter sjøloven i dag. Dette mener jeg det er viktig å endre på.
Av hensyn til det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet knyttet til passasjerskip tror jeg det er veldig mye å hente gjennom å undersøke nestenulykkene. Jeg har derfor foreslått en ny ordning som innebærer at alle nestenulykker med norske passasjerskip skal undersøkes, og jeg er glad for at komiteen har sluttet seg til dette.
Videre vil jeg også framheve at den nye havarikommisjonen vil foreta undersøkelser av flere ulike typer ulykker med fiskebåter enn det som er tilfellet under dagens system, med en særskilt undersøkelseskommisjon for visse ulykker innen fiskeflåten. Erfaringer fra disse undersøkelsene vil på sikt kunne bidra til økt sikkerhet innenfor denne næringen, som er så viktig langs kysten vår.
Til slutt vil jeg framheve de nye reglene om undersøkelser av ulykker i Norge med fremmede skip. I dag er det et krav etter loven at norske myndigheter bare har rett til å foreta undersøkelser av ulykker med fremmede skip i Norge når skipet ligger i norsk havn. Det er ingen grunn til å opprettholde denne begrensningen.
I proposisjonen foreslår jeg derfor regler som innebærer at norske myndigheter skal ha rett til å foreta undersøkelser av alle sjøulykker med fremmede skip i norske farvann, slik som f.eks ulykken med « Rocknes ». Etter de nye reglene vil Havarikommisjonen, om den ønsker det, ha rett til å undersøke alle sjøulykker med skip under fremmed flagg som inntreffer i Norge.
La meg bare slutte med å si at jeg tror at dette lovforslaget vil føre til en forbedring av kompetansen i Norge når det gjelder innsikt i hvilke faktorer som er de mest sentrale for å hindre ulykker til sjøs. Det vil derfor være en milepæl for det generelle sjøsikkerhetsarbeidet i Norge når den nye havarikommisjonen kommer opp og går.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 193)
Ågot Valle gjeninntok her presidentplassen.