| |
TALERE:
Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
- Det anses vedtatt.
Ola T Lånke (KrF) [10:27:29] (ordfører for saken):
De endringer i markedsføringsloven som i dag blir vedtatt, innebærer et forsøk på å demme opp mot et fenomen som i lengre tid har irritert mange av oss. Forhåpentlig vil den nye lovbestemmelsen være et viktig skritt i retning av å gjøre vår jobbtilværelse enda litt lysere - hvis man lykkes. Problemet vi snakker om, er masseutsendt e-postreklame, eller det vi i dagligtale omtaler med det engelske ordet « spam ».
De fleste av oss erfarer vel at såkalt spam opptrer som et irritasjonsmoment i vår hverdag, ved at det popper opp som søppelpost på skjermen til enhver tid. Det ligger i veien og må stadig fjernes. Samtidig vet vi at dette fenomenet påfører samfunnet store kostnader. Både private og offentlige virksomheter må bære disse økonomiske belastningene.
I tillegg representerer spam også en sikkerhetsrisiko. Kombinert med virus kan det f.eks forårsake store ødeleggelser. Brukt i forbindelse med såkalt spionprogramvare åpnes det muligheter for uthenting av følsomme opplysninger fra lukkede registre, f.eks om personlige og private forhold. Én variant er den hvor det kan brukes til å kartlegge våre forbruksvaner, for så å målrette eller skreddersy salgsbudskap til enkeltpersoner og bedrifter. Her er det nok bare fantasien som setter begrensninger.
Bakgrunnen for lovendringsforslaget er artikkel 13 i EU-direktivet om personvern og elektronisk kommunikasjon. Det dreier seg om å forby utsending av elektronisk reklame til alle fysiske personer uten at de har gitt sitt samtykke. Også i dag er det forbudt å sende slik e-postreklame til forbrukerne uten at de har gitt samtykke. Den endringen som nå vedtas, er et liknende forbud mot at arbeidstakere og næringsdrivende skal kunne motta uønsket e-postreklame. Jeg gjør oppmerksom på at det også er innbakt en unntaksregel i tilfelle det dreier seg om markedsføring direkte til egne kunder via egne kunderegistre.
Forslaget fra Regjeringen følger i hovedsak EU-direktivet, men avviker på ett punkt. I direktivet heter det at kravet om forhåndssamtykke skal gjelde overfor « abonnenter som er fysiske personer ». I lovforslaget fra Regjeringen står det at det bare skal gjelde « fysiske personer ». I proposisjonen er det gitt en fyldig begrunnelse for det valg av formulering som er foretatt. Det har vært en viss uenighet blant høringsinstansene, men de fleste støtter Regjeringens forslag. Det hører også med at de ulike EU- landene har valgt ulike løsninger, og at våre naboland Sverige og Danmark har benyttet samme løsning som er foreslått av den norske regjeringen.
Proposisjonen inneholder også noen andre, mindre endringer, men her viser jeg til proposisjonen og merknadene i innstillingen. Jeg finner ikke grunn til å utdype dette nærmere all den stund det er så bred enighet om de ulike forslagene som det kan være. En enstemmig komite slutter seg til lovendringsforslagene.
Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har fremmet et forslag med sikte på bekjempelse av spionprogramvare, såkalt « ad-ware »/« spy-ware ». Det er ingen grunn til å si seg uenig i den påpekning som Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet her gjør i forhold til fenomenet - tvert imot. Når flere av oss likevel ikke støtter dette forslaget, skyldes det vel mer usikkerhet om hva som egentlig ligger i det, og om hvilken rekkevidde dette forslaget vil ha. Derfor vil jeg nøye meg med å anbefale Regjeringen å se nærmere på dette med spionprogramvare i sitt videre arbeid og eventuelt komme tilbake til Stortinget med endringer på et senere tidspunkt hvis den finner det nødvendig.
Det står igjen å legge til at det lovforbudet som i dag vedtas, neppe alene er tilstrekkelig til å få bukt med dette problemet. Det er sjelden at lover alene er tilstrekkelig i den sammenheng, så her hviler det et ansvar også på andre instanser i samfunnet. Ikke minst vil jeg peke på at IKT-bransjen selv må ta et ansvar og gå inn i kampen mot dette uvesenet.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:32:34] : Man kan kanskje lage et humoristisk poeng av at min tale i dag er håndskrevet. Dette er jo en sak som griper mye inn i datamaskinenes hverdag, og det er en ren tilfeldighet at manus denne gangen er håndskrevet.
De som er aktive brukere av datamaskiner, kjenner - eller bør kjenne - begrepet « spam ». Som saksordfører sa, handler dette enkelt og greit om masseutsendelse av e-postreklame som man ikke har bedt om. I noen tilfeller kan dette være reklame for seriøse produkter. I de fleste tilfellene gjelder det useriøse produkter eller direkte forsøk på lureri, svindel og bedrageri. Senest i denne uken var dette et av hovedtemaene i en av CNNs sendinger der man tok opp problemet med det amerikanerne kaller « fishing », som vi kan oversette til norsk: fisking. Det er forsøk på å få folk til å oppgi personnummer, kredittkortnummer osv., med det formål å svindle penger fra dem.
Vi er i et område hvor begrepene kan forvirre: « spam », « fishing », « spy-ware », « ad-ware », « ormer » osv. Det det enkelt og greit handler om, er banditter og useriøse markedsførere som vil loppe folk for penger. Problemet er at det kun er noen få av disse som holder til i og driver sin virksomhet fra Norge. I stor grad handler det om geskjefter knyttet til USA eller mer eksotiske land, med lite eller ingen reguleringer på området.
De lovvedtak som vi fatter i dag, er godt egnet til å beskytte norske forbrukere og norske ansatte i bedrifter mot overivrige markedsførere fra norske firmaer. Men det hjelper lite for hoveddelen av problemet, som altså ligger utenlands.
Det er bra at man får på plass lovgivning i Norge og en rekke europeiske land, men det er også viktig at man fokuserer på dette overfor land utenfor Europa. Her er det mitt håp at Regjeringen kan gjøre en jobb. Det er tross alt god forbrukerpolitikk, og det er slik at spam er med på å gjøre Internett mindre effektivt.
Fremskrittspartiet vil gå noe lenger enn det Regjeringen foreslår i sin proposisjon, ved at vi sammen med Arbeiderpartiet fremmer et forslag om forbud mot såkalt spionprogramvare, « ad-ware »/« spy-ware », der brukerne ikke har gitt sin eksplisitte tillatelse til det. Vi er selvfølgelig glad for vårt samarbeid med Arbeiderpartiet i den sammenheng. Vi er også glad for at saksordfører nå indikerer at han håper at Regjeringen vil se nærmere på denne konkrete problemstillingen. Regjeringen kommer da forhåpentligvis tilbake med noe konkret på dette området, som bl.a er et problem for den enkeltes privatliv og når det gjelder svindel og den type ting.
Herved tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet.