| |
TALERE:
Torbjørn Hansen (H) [10:02:23]
(ordfører for
saken):
For næringslivet og norske arbeidsplasser er det viktig med et godt kapitalmarked. Mange av bedriftene har sin primære kilde til ny egenkapital fra børsen, og er avhengige av at markedet er velfungerende. Med en høy andel utenlandske investorer på Oslo Børs har det i tillegg stor betydning at det norske verdipapirmarkedet blir oppfattet som velfungerende også internasjonalt.
Gjennomføringen av markedsmisbruksdirektivet er et av flere tiltak som Samarbeidsregjeringen gjør for å modernisere det norske regelverket knyttet til verdipapirmarkedet. Odelstinget har nylig gjort vedtak til Ot.prp.nr.89 (2003-2004), om innføring av internasjonale regnskapsstandarder for børsnoterte foretak i Norge. I Ot.prp.nr.12 (2004-2005), som vi behandler i dag, blir det gjort en rekke presiseringer og justeringer av regelverket, bl.a i loven om verdipapirhandel, for å harmonisere denne med det nylig vedtatte EU-direktiv 2003/6/EF om markedsmisbruk og dets utfyllende rettsakter.
Forslaget omfatter språklige endringer i forbudet mot innsidehandel. Det innføres krav til føring av innsidelister, dvs. lister over rådgivere og andre som gis tilgang til innsideinformasjon. Det blir også plikt til å føre lister over interne ansatte som har slik informasjon, og det blir strengere regler om offentliggjøring av innsideinformasjon. Disse endringene forbedrer muligheten både for å hindre og for å etterforske ulovlig innsidehandel.
Markedsmanipulasjon har i likhet med innsidehandel konsekvenser for eiere av aksjer hvor prisene blir manipulert. Etter omstendighetene kan transaksjoner som framstår som legitime og aksepterte i markedet, utgjøre markedsmanipulasjon eller forsøk på det. Derfor innføres en rekke regler mot dette, hvorav mange er relativt kompliserte og skal fastsettes i forskrifts form.
Investeringsanbefalinger, f.eks i form av aksjeanalyser, er også relevant i forhold til markedsmanipulasjon. Misbruk av investeringsanbefalinger kan føre til feilprising og tap for mange aksjonærer. Gjennomføringen av markedsmisbruksdirektivet innebærer en del nye regler, bl.a for å hindre at det oppstår interessekonflikter f.eks mellom dem som utarbeider analysene og deres kunder, eller mellom ulike kunder i samme verdipapirforetak.
Forslaget inneholder også nye regler om rapporteringsplikt til Kredittilsynet ved transaksjoner som reiser mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon. Dette gjelder for dem som på forretningsmessig basis gjennomfører eller tilrettelegger transaksjoner i finansielle instrumenter. Rapporteringsplikten har likhetstrekk med den som gjelder for hvitvasking. Rapporteringsplikt vil klargjøre rollene i verdipapirmarkedet og være til fordel for dem som arbeider med dette. Meglere har normalt et fortrolig forhold til sine kunder. Rapporteringsplikt gjør at kundene ikke kan gjøre krav på konfidensialitet dersom kriminelle handlinger som innsidehandel eller markedsmanipulasjon skal planlegges eller begås.
Innsidehandel og markedsmanipulasjon kan ikke bare være forbudt, det må også være en viss risiko for å bli tatt. Håndhevelse av regelverket står sentralt i EU-direktivet. Regjeringen vil derfor gi Kredittilsynet effektive virkemidler for å sikre bevis. Tilsynet får med dagens vedtak bestemmelser etter modell av konkurranseloven § 25. Dette innebærer bl.a at Kredittilsynet ved rimelig grunn til å anta brudd på forbud mot innsidehandel eller markedsmanipulasjon kan kreve adgang til lokaler, eiendommer og andre oppbevaringssteder, herunder bolig, for å sikre bevis. Tilsynet kan ta med seg gjenstander, kopier av dokument, PC-er og liknende, samt forsegle lokaler. Denne type bevissikring kan være et betydelig inngrep overfor dem som blir eksponert for det, og må derfor være godkjent av tingretten. Hvis det ikke er tid til å innhente rettens kjennelse, kan Kredittilsynet kreve at politiet avstenger et område inntil rettens beslutning foreligger. I tillegg gis adgang til innhenting av historikk om telefonbruk. Dermed har Kredittilsynet gode muligheter til å håndheve regelverket og iverksette tiltak på kort varsel dersom det skjer hendelser i markedet som gir grunnlag for slik mistanke.
En samlet komite stiller seg bak Regjeringens forslag til gjennomføring av markedsmisbruksdirektivet. Den politiske viljen til å bidra til et tillitvekkende investeringsklima for investorene på Oslo Børs er derfor meget klar.
Ot.prp.nr.12 inneholder også enkelte endringer av revisorloven, både for å presisere revisors adgang til å drive rådgivningstjenester og for å gjennomføre nye EØS-regler om bruk av begrepet « rettvisende bilde » i revisjonsberetningen. Revisorforeningen tok i brev til komiteen opp et ønske om klargjøring av forholdet mellom begrepene « presisering » og « forbehold » i revisjonsberetningen, samt av forholdet mellom revisjonsberetning for morselskap og konsern. En samlet komite stiller seg bak merknader og forslag som gir den avklaringen av revisorloven § 5-6 femte og syvende ledd som Revisorforeningen ønsket.
Jeg vil med dette anbefale komiteens innstilling.
Siv Jensen (FrP) [10:07:30] : Jeg slutter meg helt til saksordførers innlegg, men vil ta opp Fremskrittspartiet og Kyspartiets avvikende forslag til § 5-6 fjerde ledd nytt nr. 1 i revisorloven.
Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 267)