Ivar Kristiansen (H) [10:28:54] : Æres den som æres bør, og det er jo den opprinnelige saksordføreren, som dessverre ikke har anledning til å være til stede under dagens debatt.

       Kristiansen tegnet et positivt bilde av Statkraft, og det er jeg enig i. Men internasjonalt har selskapet bl.a en kapitalrating på BBB+. Dette viser at det ikke står så veldig bra til som man ønsker. Mitt spørsmål er: Er bildet så positivt som det Kristiansen tegner?

Ivar Kristiansen (H) [10:43:46] : Jeg tror at når man diskuterer utbyttepolitikk, vil det i en debatt som denne alltid være lurt å ta med seg også de andre kurvene. Det er korrekt, som representanten Hedstrøm var inne på, at sammenlignet med en del europeiske selskaper vil utbytteprosenten være høyere. Men på den annen side er det få selskaper som kan sammenlignes med Statkraft når det gjelder myndighetenes evne og vilje til å tilføre ny egenkapital. Tallene viser at Stortinget har vært svært flink til å tilføre Statkraft ny egenkapital, og det er få selskaper som kan konkurrere slik i vekst når det gjelder totalkapital og egenkapital, som nettopp Statkraft.

       For øvrig synes jeg det er en relativt beskjeden dokumentasjon representanten Hedstrøm har når han sier at alle er misfornøyd. Jeg tror at representanten Hedstrøm også skal ta en titt på Konkurransetilsynets rapport når det gjelder Statkrafts dominans, av hensyn til norske forbrukere.

Odd Roger Enoksen (Sp) [10:45:07] : Både i innstillingen og nå i sitt innlegg argumenterer Ivar Kristiansen med behovet for å kunne bruke utbyttepolitikk til å balansere statsbudsjettet og de problemer det medfører når man skal kutte f.eks. 1,4 milliarder kr i statsbudsjettet. Som Ivar Kristiansen sa, det kan være vanskelig nok. Det er jeg selvsagt enig med representanten i. Det problemet kan vel også enhver eier i et privat selskap komme opp i fra tid til annen.

       Jeg har imidlertid mer lyst til å ha en ren prinsipiell diskusjon om forholdet mellom styre og generalforsamling i det som er et kommersielt selskap, for vi har valgt å organisere alle de statlige selskapene som kommersielle selskap. Aksjeloven § 8-2 slår fast følgende, med hensyn til beslutning om utbytte:

       « Beslutning om utdeling av utbytte treffes av generalforsamlingen etter at styret har lagt frem forslag om utdeling eller annen anvendelse av overskudd. Det kan ikke besluttes utdelt høyere utbytte enn styret har foreslått eller godtar. » - Dette nettopp fordi det er styret som sitter med det forretningsmessige ansvaret.

       Hva er den prinsipielle forskjellen på et selskap som staten eier, og et privateid selskap?

Ivar Kristiansen (H) [10:46:35] : Spørsmålet om hva som er den prinsipielle forskjellen, kunne tatt mange interessante vendinger. Det er soleklart at man kan velge å ha det utgangspunkt som representanten Enoksen har, men da velger man ganske galant å se bort fra at fellesskapets allmenne hensyn legges til side. Man velger å se bort fra de krav som selvfølgelig er sunt for selskapet, sunt for Statkraft, at man også skal måle muligheten for å ta det samme ut i avkastning i forhold til risiko av et statlig foretak, et statlig aksjeselskap, som man skal gjøre, og som gjøres, innenfor et privat selskap.

       Faktum er, uavhengig av dette, at norske myndigheter har stelt pent med Statkraft. Statkraft har sannsynligvis blitt tildelt mer politisk oppmerksomhet enn noe annet norsk selskap.

       Ivar Kristiansen (H) [10:57:44] : Faktum er at Statkraft i løpet av en ettårsperiode har fått styrket sin egenkapital med hele 5 milliarder kr. Det fremkommer jo ikke akkurat svært tydelig i representanten Fosslis innlegg.

       Men Regjeringen inngikk et budsjettforlik for 2004-budsjettet med Arbeiderpartiet. Her var forslaget om utbytte fra Statkraft på 95 %. Etter krav fra Arbeiderpartiet ble utbyttenivået fra Statkraft økt med hele 535 mill. kr. Var Arbeiderpartiets krav, etter representanten Fosslis mening, et godt eller et dårlig eksempel på begrepet « eierskapspolitikk »?

       I Nærings- og Handelsdepartementets proposisjon for inneværende år foreslår Regjeringen, tre måneder etter at det ble vedtatt, å oppheve Stortingets vedtak om å legge aksjelovens normalregler til grunn for fastsettelse av utbytte. Dette var Grethe Fossli inne på, men det er viktig å understreke det atter en gang fra en annen opposisjonspolitiker.

       Dette viser med all tydelighet at man ikke kan stole på Regjeringen. Selv et stortingsvedtak med et meget bredt flertall blir forsøkt endret før det er satt ut i livet. Dette har ikke bare med etikk og moral å gjøre, men betyr også at de som blir berørt av denne typen vingling, vanskelig kan legge en langsiktig strategi for utviklingen. Det dreier seg her om landets største energiselskap for ren energi.

       Statkraft er ett av de mest verdifulle selskapene vi har i landet, og hver norsk borger har en eierandel på anslagsvis 20.000 kr. Staten som eier har gjennom mange år handlet på en måte som har redusert selskapets mulighet til å nå de mål Stortinget har bestemt. Vi har gjennomgående sett en uforutsigbar og kortsiktig utbyttepolitikk der Statkraft har blitt fratatt muligheten til å oppnå sitt potensial for verdiskaping. Det er en verdiskaping som ligger til grunn for hvilke verdier fellesskapet har til fordeling. Denne typen mishandling gjør det nærmest umulig å bygge opp den slagkraften som er nødvendig for å hevde seg i det nordeuropeiske markedet, noe selskapet er pålagt av et bredt flertall på Stortinget.

       Når det fastsettes en utbytteprosent på 78, og på over 90 de tre forutgående år, snakker vi om intet mindre enn en årelating av Statkrafts verdier og om en politikk som ligger fjernt fra alle konkurrentland i Europa, som gir sine selskap på kraftsiden betydelig større muligheter.

       Intensjonen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet med forslaget om en endring i lov om statsforetak er nettopp å gi Norges ledende selskap på ren energi en forankring i lovverket for sikker og forretningsmessig drift. Staten som eier må akseptere et utbyttenivå som styret finner forsvarlig ut fra selskapets finansielle stilling og strategiske ambisjoner.

       Jeg vil også minne om at Fremskrittspartiet i sine egne budsjetter så vel som i forliket med regjeringspartiene har benyttet utbyttet fra Statkraft. Spørsmålet mitt blir da: Hvorfor har Fremskrittspartiet støttet den utbyttepolitikken som de er så fryktelig mye imot i dag?

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:11:29] : Det er riktig, som representanten Silja Ekeland Bjørkly sa, at vi er et liberalistisk parti med sunn fornuft og for folk flest. En splitting av TINE for å oppnå større konkurranse på foredlingssiden for melk er en fornuftig politikk. Det er også en fornuftig politikk at Statkraft får forretningsmessige betingelser. Altså: Det er når man er i en investeringsfase at styret får fullmakt og kan legge opp en strategi. Jeg husker i fjor vår da Terje Vareberg, daværende styreformann i Statkraft, møtte i komiteen. Han fortalte hvilke verdiskapingsmuligheter Norge så desidert gikk glipp av ved å ha en utbyttepolitikk etter innfallsmetoden, som Regjeringen og SV står for.

       Så konkret til budsjettet, tiden går fort: Vi støttet Regjeringens budsjett subsidiært. Vi hadde vårt eget primære forslag, som ble nedstemt. I det forslaget hadde vi et langt lavere utbytte for Statkraft enn det som ble vedtatt.

       Så til Statkraft og den saken vi har fått oss forelagt i Stortinget i dag. For SV handler dette om én ting, det handler om politisk styring over Statkraft. SV mener at det er viktig at vi fortsatt har en sterk politisk styring over kraftsektoren i Norge, og Statkraft er jo flaggskipet i den sammenhengen. Over 50 % av all vannkraften vår er samlet i selskapet Statkraft. Når vi vet at her snakker vi ikke om et hvilket som helst selskap - vi snakker altså om vannkraftressursene våre, som gjennom mange år har vært fundamentet for bygging av velferdssamfunnet - skulle det bare mangle at vi ikke hadde politisk styring over et så viktig selskap. Det er viktig økonomisk, men det er også viktig i forhold til hvordan vi forvalter en del av vår natur.

       Så kan man si at Statkraft bør få mer penger eller mindre penger. Ja, det kommer an på hva Statkraft har tenkt å bruke pengene til. Det er også en politisk avveining. SV kunne godt ha tenkt seg å gi Statkraft mer penger å rutte med dersom de hadde gjort en del valg som var riktige i forhold til miljø. Hvis Statkraft hadde vært opptatt av særlig å satse på ny fornybar energi i forhold til vind, bioenergi, bølgekraft og en rekke andre nye måter å få til kraft på, kunne vi ha vært positive til at Statkraft kunne få beholde mer av overskuddet til å gjøre den jobben. Men når vi i møte med Statkraft får beskjed om at deres strategi for framtida er å satse på forurensende gasskraftverk og gass i Tyskland, syns ikke vi at det er naturlig at Statkraft skal få penger til det. Forurensende gasskraftverk er vi sterkt imot, fordi det er med på å ødelegge miljøet. Det er med på å ødelegge miljøet for framtidige generasjoner. Derfor syns ikke vi at Statkraft skal få penger å bruke på den type formål.

       Vi syns heller ikke det er noen god idé at man skal engasjere seg sterkt i en gassatsing i Tyskland. Begrunnelsen for det er at da vil Statkraft uansett bli liten, og vi tror at hvis man går inn tungt i en satsing på gass i Europa, vil man etter hvert få behov for industrielle partnere, fusjoner, delprivatisering osv. Derfor har SV sagt at vi ønsker ikke at Statkraft skal få lov til å bestemme utbyttet sitt sjøl. Det er ikke noen ny politikk fra SVs side. Det har vi ment hele tida. Vi har alltid hatt det synet at Statkraft skal styres politisk. Vi har alltid ment at utbyttet skal besluttes av Stortinget. Men så sa vi, under en behandling for snart et år siden, at som hovedregel ønsker vi at man skal følge aksjeloven, at den skal legges til grunn. Ja, som hovedregel, men da må man legge føringer for eieren om hva man skal bruke pengene til. Når vi da får tilbakemelding om at man har tenkt å bruke penger på forurensende gasskraftverk og gassatsing i Tyskland, er det ikke interessant for oss å følge den hovedregelen, for da går vi i feil retning.

       Så er det blitt brukt sterke ord av representanten Hedstrøm, men også av representanten Fossli, om at det har foregått en hestehandel osv. Det har overhodet ikke foregått noen hestehandel. SV har fått igjennom det standpunkt som vi alltid har hatt. Vi har hatt det samme synet i saken siden jeg kom på Stortinget for snart fire år sida, og vi har fortsatt det synet. Men det er klart at når det kommer opp en ny, viktig kraftsak i Stortinget, bruker vi handlingsrommet for å se om det er mulig å få til noe i kjølvannet av en slik sak. Vi har spilt med alle partiene for å se om det er mulig å få til noe annet på kraftsida, i forhold til industrikraft, eierskap, formålsparagrafer osv. I den jobbingen, som jeg kaller for politisk arbeid og ikke hestehandel, har vi faktisk klart - i lag med Regjeringen - å få til enighet om at det er fornuftig å satse på kvikksølvrensing i Mo i Rana. Det er fornuftig å komme i gang med et program for miljøteknologi. Det er vi veldig glad for. Men det er overhodet ikke noen hestehandel. Det er politisk arbeid, som er den jobben vi er satt til å gjøre her på huset.

Inge Ryan (SV) [11:22:06] : SV føler seg bekvem når vi oppnår resultater som er i samsvar med vår politikk. Da er vi fornøyd. Hvilket parti vi samarbeider med for å få de resultatene, kan variere en del. Men det er riktig, som representanten Hedstrøm sier, at i denne perioden har vi i noen sammenhenger klart å få igjennom store deler av vår politikk i samarbeid med regjeringspartiene, og det er vi veldig godt fornøyd med, for det kommer en del til gode.

       Det at vi har fått en ordning med fond til næringssvake områder, er viktig for et distriktsparti som SV. Det at vi nå har fått til dette ved Fundia, er egentlig ingen hestehandel, og jeg gjentar at vi ikke har endret syn i det hele tatt i denne saken her. Det er noe som har kommet i kjølvannet av denne saken fordi vi har drevet politisk arbeid. Det er ingen form for hestehandel som har skjedd i den saken.

Odd Roger Enoksen (Sp) [11:23:15] : Nå er det jo vanligvis Senterpartiet som blir anklaget for å være hestehandlerpartiet. Men når den type direkte koplinger, som Ivar Kristiansen her presenterte, mellom denne saken og de 30 mill. kr til Fundia blir framsatt fra Stortingets talerstol, ville man jo i en del andre sammenhenger ikke nøle med å ta fram begrepet « kjøpt og betalt ». Jeg skal ikke påstå at SV er det i denne saken. Men å prøve å gjøre det til noe annet enn det det er, syns jeg ærlig talt man skulle holde seg for god til.

       Jeg er enig med representanten Inge Ryan i én ting, og det er at på en del områder burde man ha en sterkere politisk styring enn det vi har valgt å beholde. Dessverre har også SV bidratt til å avpolitisere f.eks. Telenor gjennom å støtte den avpolitiseringen som skjedde i 1996.

       Det som er mitt spørsmål til Inge Ryan, er imidlertid: Når Inge Ryan sier at man skal styre selskapet gjennom utbyttepolitikken ved ikke å gi selskapet kapital til å satse på områder som man ikke skal satse på, er jeg enig i det, men mener ikke også Inge Ryan at selskapet først og fremst skal styres gjennom forretningsplaner og gjennom strategiske planer som eierne har beslutning over, og at styret deretter skal ha i oppdrag å gjennomføre de forretningsplaner og de strategier som eierne trekker opp, og at man da skal ha kapital til å gjennomføre de planene?

       Statkraft er en stor og viktig aktør i kraftmarkedet, ikke bare målt i forhold til andre kraftselskap i Norge, men også i en nordisk sammenheng. Statkraft SF er blant de tre største kraftprodusentene i Norden.

       Statkraft, som er Europas nest største vannkraftprodusent, har unike muligheter til å utvikle selskapet til å bli en ledende, for ikke å si den ledende leverandør av miljøvennlig energi til Europa. Norge er allerede i dag en betydelig leverandør av energi til det europeiske markedet, og Statkraft vil ha en nøkkelrolle i forhold til å ivareta i særlig grad det fornybare segmentet av norsk og europeisk energiproduksjon. Disse store utfordringene gjør det nødvendig å utstyre Statkraft med tilstrekkelig økonomiske muskler for å ivareta disse viktige utfordringene og mulighetene. Jeg viser til statsrådens brev til komiteen der det framgår at Statkraft i løpet av kort tid nå har styrket sin egenkapital med 5 milliarder kr. Utbyttet for regnskapsåret 2004 er på 78 % av anslått konsernresultat.

       For Kristelig Folkeparti er det viktig at Statkraft har et solid, norsk eierskap fortsatt på veien ut mot nye muligheter i det nordiske og europeiske markedet. Det sikrer en utvikling av det norske kompetansemiljøet samtidig som vi oppnår en tilfredsstillende nasjonal kontroll med dette store selskapet i markedet.

       Forslagsstillerne er opptatt av at Statkraft skal ha både forutsigbarhet og en tilfredsstillende egenkapitalbase for sin virksomhet. Det er jeg helt enig i. Dette er viktig. Ikke minst er det en stor utfordring for Statkraft å kunne posisjonere seg i et marked som i dag er preget av stor dynamikk, og der det foregår en omfattende restrukturering av de dominerende aktørene. Både forutsigbarhet og egenkapitalsituasjonen mener jeg er tilfredsstillende ivaretatt gjennom den praksis og de ordninger som nå gjelder for selskapet.

       Som sagt - Kristelig Folkeparti ser på Statkraft som en meget viktig strategisk aktør i det nordiske energimarkedet. Vi mener at Statkraft på en utmerket måte har tatt vare på de mulighetene som gis til å utvikle selskapet videre. Men det betyr ikke at vi ønsker en økt distanse i forhold til viktige strategiske beslutninger i selskapet videre framover. Et aktivt eierskap fra statens side vil bidra til en bedre eierstyring både når det gjelder balansen mellom bedriftsøkonomiske og samfunnsmessige hensyn, og i forhold til det å kunne ha de nødvendige muligheter til å innvirke på selskapets investeringer med overordnede strategier og satsinger. Med andre ord: Å abdisere fra en aktiv eierinnflytelse ved å frasi seg retten til å vurdere hva som er et fornuftig nivå på utbytte i Statkraft, mener vi vil gi en dårligere eierstyring og dermed også redusere kapitaldisiplinen i selskapet.

       Jeg viser til at Statkraft er tilført betydelige midler i den seinere tid, og har også forvaltet disse midlene svært godt. Det er altså ikke uttrykk for noen misnøye med selskapets disposisjoner som gjør at Kristelig Folkeparti ikke støtter en endring i loven om statsforetak, men heller det motsatte. Vi ser ingen gode grunner for å endre loven om statsforetak ut fra de erfaringer vi har gjort under den gjeldende praksis og under de gjeldende ordninger. Statkraft har stor forretningsmessig frihet til å foreta strategiske investeringer i samsvar med de mål som er satt for selskapet. Men samtidig sikrer gjeldende praksis også at eieren har de muligheter som en bør ha, til å influere på veivalget når en kommer til viktige veikryss for selskapets videre utvikling, og som vil kunne kreve ny, betydelig kapital. Det bør i slike situasjoner derfor snarere kunne være en styrke for selskapet enn en ulempe at kapitaltilførselen skjer gjennom separate vedtak fra eiers side - altså heller en styrke enn en ulempe, slik flertallet framstiller det.

Einar Steensnæs (KrF) [11:32:41] : Stortinget står samlet om den betydningen Statkraft har i det nordiske/europeiske kraftmarkedet. Uenigheten går på selve utbyttepolitikken. Jeg mener at det ut fra de erfaringer vi har med Statkraft, og de betydelige investeringene som er gjort der, også er grunn til å kunne forvente et høyt utbytte.

       Det er riktig at for å skape forutsigbarhet er det varslet et utbytte i det øvre kvartil. Det er ikke til hinder for at Regjeringen kan komme til at det bør legges i den nedre delen av det øvre kvartilet. Utbyttet er jo redusert, fra 95 %, slik det var for 2003, til 78 %, slik det er for 2004.

       Vi mener at kraftmarkedet utvikler seg slik at det ikke er utilbørlig eller skadelig for selskapet - tvert imot - å legge seg på et så høyt utbytte, i tråd med det som er forventet i markedet.

       Det som imidlertid er et problem - som vi alle vet - er at dette er en del av et prokuratorknep som er brukt nettopp for å balansere statsbudsjettet. Dette skaper uforutsigbarhet, som selskapet ikke er tjent med. Utbytte går inn i budsjettindikatorene og hjelper således til å balansere og å avhjelpe finansministerens behov for å ha et budsjett hvor den underliggende utgiftsveksten ikke blir for stor, mens ny egenkapital eller ny aksjekapital er såkalt under streken-penger. Dermed kan man velge å gjøre det på denne måten. Det skaper uforutsigbarhet. Det skaper usikkerhet utad, bl.a hos de aktørene som skal finansiere dette selskapet.

       Det kan selvsagt være riktig å ta ut mer enn 50 % i utbytte i perioder. Det kan være like riktig å ta ut mindre enn 50 %. Det kan sågar være riktig ikke å ta ut utbytte i det hele tatt, men tilføre selskapet ny aksjekapital i enkelte perioder for å styrke det i en fase med store investeringer. Derfor er Stortingets retningslinjer om et normalutbytte på 50 % noe som selvsagt kan avvikes i perioder. Det utelukker jeg slett ikke.

       Problemet er at aksjeloven legger til grunn at det er styret og ikke generalforsamlingen som utøver det forretningsmessige ansvar. Det bør vi også ta konsekvensen av, på samme måte som vi har gjort det i aksjeloven når det gjelder private selskaper. Der slås det i § 8-2 fast - som jeg har sagt én gang tidligere i debatten - at utbyttet ikke kan fastsettes høyere enn det som styret foreslår overfor generalforsamlingen. Det er nettopp fordi man har tillagt styret et stort forretningsmessig ansvar.

       Det er altså eieren som gjennom strategiplaner, gjennom formålsparagrafen for selskapet, osv. fastlegger hva selskapets strategi skal være, hvilke forretningsområder man skal investere innenfor, og hva selskapets ambisjoner skal være. Dette skal eieren ha en oppfatning om. Det er en helt klar eieroppgave. Derfor er jeg uenig med SV i at det er gjennom utbyttepolitikk man skal fastsette eller legge rammen for selskapets virksomhet. Det skal man gjøre gjennom strategiplaner. Derfor ville det ha vært langt bedre om SV hadde bidratt til å legge en strategiplan for selskapet som tilsa at man ikke skulle investere i gasskraft, enn til å sikre 30 mill. kr til renseanlegg i Mo i Rana.

       Det er nødvendig å ha en sterkere politisk styring av kraftsektoren enn det vi har hatt de senere år. Det er derfor beklagelig at det er ESA som i størst grad styrer industrikraftpolitikken - i større grad enn vi gjør selv - og legger begrensninger på den. Det er beklagelig at det er Konkurransetilsynet som begrenser muligheten for at f.eks. Statkraft skal kunne opprettholde en høy norsk eierandel innenfor vannkraftsektoren, og at de lokale e-verk som kommer på salg, dessverre i altfor stor grad blir solgt ut. Nå hadde jeg gjerne sett at kommunene i langt større grad hadde valgt å beholde kraftverkene sine enn det de gjør. Men Regjeringens politikk overfor kommunene og innstrammingen i kommuneøkonomien har tvunget en god del av kommunene til å selge sine e-verk. Derfor er vi kommet i en situasjon hvor Statkraft også gjennom salg har økt sin egenkapital.

       Jeg synes det er sterkt beklagelig at vi i dag ikke har vært i stand til å få flertall for å legge rammer for utbyttepolitikken i statlige selskap som er på linje med det man har i private selskap. Når vi har tatt det skritt å deregulere de statlige selskapene og sagt at de skal drives ut fra rent forretningsmessige forhold, burde vi også lagt rammer som gjør at både kredittinstitusjoner og de som velger å gå inn i styrene i statlige selskaper, har sikkerhet for at de kan drive disse selskapene på samme måte som et hvilket som helst annet privat selskap. Så får Stortinget diskutere rammene for disse selskapenes virksomhet etter forslag fra de ulike regjeringer. Så får også Stortinget etter forslag fra Regjeringen diskutere hva som er et fornuftig utbytte å legge seg på i de ulike selskapene over tid. Men dette skal altså skje etter en anbefaling fra styret, hvor det etter min oppfatning burde vært soleklart at man ikke skulle overprøve det som styret sier er nødvendig ut fra en sunn forretningsmessig førsel.

       Ser ikke Odd Roger Enoksen at Statkraft på en måte har en spesiell stilling i det norske samfunnet og ikke kan behandles som et hvilket som helst privat selskap?

       Etter min og Regjeringens mening bør Statkrafts store overskudd fortsatt vurderes i forbindelse med at Stortinget gjennom budsjettbehandlingen hvert år foretar en samlet prioritering av fellesskapets ressurser. Det er også slik at Regjeringen i forbindelse med behandlingen av inneværende års budsjett i fjor høst foreslo to romertallsvedtak, som ble vedtatt i denne salen av Stortinget, som fortsatt gir Regjeringen og Stortinget anledning til å fastsette utbyttet. Så hvis noen mener at Regjeringen ikke har forholdt seg til Stortingets vedtak, er ikke det riktig. Det var to stortingsvedtak som vi tok på alvor. Vi foreslo dem opphevet av Stortinget. Stortinget voterte, og det var tilstrekkelig mange representanter i denne sal som stemte for at vedtakene skulle oppheves. Et flertall, bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, stemte for å oppheve disse to vedtakene. Bare så det er sagt. Vi har iallfall dekning for det i Stortinget.

       Så er det slik at når det gjelder utbytte i Statkraft, inngikk vi en budsjettavtale med Arbeiderpartiet for 2004. Der gikk man inn for 95 % utbytte. For inneværende år stemte Fremskrittspartiet subsidiært for en løsning med det vi den gang trodde var 78 % utbytteandel. Nå har overskuddet blitt noe større, hvis man forholder seg til det foreløpige resultatet, slik at Statkraft vil beholde 1,1 milliard kr av sitt overskudd inneværende år. Det er derfor ikke slik at dette selskapet årelates. Et selskap som beholder 1,1 milliarder kr av overskuddet og i tillegg er tilført mange milliarder bare de seneste årene, er selvsagt fortsatt et meget robust selskap.

       Men det er slik at selskapet, hvis det skal foreta svært store operasjoner nå, f.eks i europeisk sammenheng, må vurdere om det skal skaffe seg den kapitalen gjennom fremmedkapital, dvs. ved å låne, eller om det må gå til eier og be om en tilførsel av kapital. Det vil eier måtte fremlegge for Stortinget, dvs. at Regjeringen må gå til Stortinget, og så må Stortinget ta stilling til om dette er et prosjekt som Stortinget synes er fornuftig. Jeg synes det er en grei måte å innrette seg på, spesielt tatt i betraktning at selskapet disponerer over 40 TWh med fornybar vannkraft, som er meget spesielt også i europeisk sammenheng. Hvordan dette selskapet som disponerer denne vannkraften, også fremover skal innrette seg i forhold til strategiske allianser o.l., er et viktig spørsmål. Men nå er det jo slik at selskapet, med den utbyttepolitikken som Stortinget har fastlagt, ikke har bundet selskapets handlefrihet mer enn at selskapet har gjennomført en rekke oppkjøp og investeringer de senere år. Ikke minst næringskomiteen er kjent med at selskapet har gjort betydelige investeringer.

       Som jeg nevnte, innebærer høye utbyttekrav overfor Statkraft at man bidrar til at selskapet utøver kapitaldisiplin. Det gir også en styrket eierkontroll ved at større investeringsprosjekter må bringes frem for eier eller alternativt finansieres med fremmedkapital på markedsvilkår.

       Jeg er fornøyd med at et flertall avviser dette forslaget i dag, og at Stortinget også i fortsettelsen kan fastsette det endelige utbytte.

Statsråd Børge Brende [11:48:42] : Jeg har tilbrakt nok tid i denne salen til overhodet ikke å tørre - og synes selvsagt heller ikke det er riktig - i regjering å oppheve eventuelle vedtak som Stortinget har fattet. Poenget er at hvis Stortinget har fattet et vedtak, forholder man seg lojalt til det vedtaket. Hvis man er uenig i vedtaket og ser at det ikke er fornuftig å gjennomføre det, går man til Stortinget og ber om å få vedtaket opphevet. Stortinget har opphevet det vedtaket som Stortinget fattet i fjor, og det forholder jeg meg til.

       Så er det riktig at stabilitet er avgjørende for selskapet. Men for 2004 var det 95 % utbytte, i et kompromiss med Arbeiderpartiet. I år er det i underkant av 78 % utbytte, i et kompromiss med Fremskrittspartiet. Så når det gjelder stabilitet, kan en si at utbyttegraden i denne sammenheng har gått ned når vi har gått fra Arbeiderpartiet til Fremskrittspartiet som budsjettpartner.

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:50:10] : Det er viktig å skille mellom partienes primære budsjettforslag og det man gir subsidiær støtte til, altså Regjeringens. Det var jo Regjeringen som i sine proposisjoner kom med disse negative forslagene angående Statkraft. Det kunne de latt være å gjøre. Men for at vi ikke skal få regjeringskrise, må kanskje en del partier gi sin støtte til Regjeringen. Kanskje de holder seg for nesa, men de må gjøre det subsidiært. Det er en viktig forskjell.

       Jeg vil komme med et spørsmål som gjelder dette med at SV har vært den Høyre-dominerte regjeringens nærmeste støttespiller. Statkraft er jo en viktig sak. Vi hadde dette med SND Invest, der også kontrollkomiteen var kritisk, og også utredningen om hvordan man kunne bruke statens kapitalstyrke. Vi har også andre viktige saker som det ikke blir tid til å ta opp. Men jeg vil spørre statsråd Brende om han føler seg bekvem med at et parti langt ute på venstresiden har vært den viktigste næringspolitiske støttespilleren til denne regjeringen i denne fireårsperioden.

Statsråd Børge Brende [11:51:42] : Nesten hele denne fireårsperioden har det dukket opp påstander om at Samarbeidsregjeringen er en Høyre-dominert regjering. Det er en samarbeidsregjering med et sentrum-Høyre-samarbeid. Men jeg synes at det i dag er ganske effektivt slått tilbake at det skulle medføre riktighet at dette er en Høyre-dominert regjering. Så når man sier at det er en Høyre-dominert regjering med sterk støtte fra SV, har dette - med respekt å melde - nærmest begravet bruken av dette begrepet, for det faller jo bare på sin egen urimelighet.

       Når det gjelder bekvemmelighet i forhold til samarbeid med SV, synes jeg vi i denne saken med ulikt utgangspunkt har kommet til samme konklusjon, en fornuftig konklusjon, som gir Stortinget rett til å bestemme utbytte for Statkraft i årene fremover. Også i min forrige statsrådsposisjon samarbeidet jeg med SV fra sak til sak når det var fornuftig, og det synes jeg er greit. En fremtidsorientert og fremtidsrettet næringspolitikk kan vi hente støtte for i ulike partier i Stortinget.

Odd Roger Enoksen (Sp) [11:53:08] : At Regjeringen får støtte fra SV, behøver ikke nødvendigvis bety at Regjeringen er blitt mindre høyreorientert. Det kan bety at SV er blitt såpass pragmatisk at man utnytter det handlingsrommet som Inge Ryan sa var til stede, istedenfor å stå på sine ideologiske prinsipper.

       I 2004 var utbyttet i Statkraft helt riktig 95 %, som statsråden sa. Det ble økt med 585 mill. kr i budsjettforliket med Arbeiderpartiet under behandlingen her i Stortinget. Dette var ikke i tråd med anbefalinger fra styret. Det var heller ikke i tråd med anbefalinger fra generalforsamlingen. Begge to har det overordnede forretningsmessige ansvar. Regjeringen foreslo et lavere utbytte for Stortinget enn det som ble fastsatt gjennom budsjettavtalen. Man fravek altså det forretningsmessige forhold som ble anbefalt.

       Hva er statsrådens vurdering av denne måten å håndtere utbyttepolitikk i et selskap på?

Statsråd Børge Brende [11:54:35] : Først til dette sak til sak-samarbeidet med ulike partier i Stortinget. Det viktigste er jo resultatene. Når det gjelder resultatene i næringspolitikken om dagen, er de meget gode. Eksportoverskudd og industriinvesteringer øker. Summen av de forlik som Regjeringen har inngått i Stortinget med ulike partnere de fire siste årene, har vært bra for norsk næringsliv, og arbeidsledigheten er på vei ned.

       Når det gjelder dette som representanten Enoksen nå tok opp, er det ikke riktig at dette utbytteforslaget er i strid med generalforsamlingens vedtak. Det er vel når det gjelder dette styreforslaget at man har kommet til Stortinget med et annet forslag. Det utbytteforslaget som Regjeringen nå har foreslått, og som Stortinget har vedtatt, innebærer en reduksjon i utbytte i forhold til hva som gjaldt for 2004. Statkraft får også beholde 1,1 milliard kr av sitt overskudd, som ikke er en ubetydelig sum.

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:56:15] : Det er helt klart at en mindretallsregjering må forholde seg til Stortinget og enkelte partier fra sak til sak. Det er greit nok. Men når dette begynner å tegne et mønster, der det særlig er et politisk parti langt på venstresiden som blir støttepartiet for en Høyre-sentrumsregjering, blir det spesielt.

       Jeg vil komme inn på utbyttepolitikken og sammenligne. Statkraft vil fortsatt være en salderingspost og håndteres helt annerledes enn Vattenfall, Sydkraft, E.ON osv. Der er det planer, kapitalisering, kontantstrøm, kostnader og muligheter for egenkapital som avgjør utbyttepolitikken. Jeg kan ikke forstå hva som er tenkningen bak at vi her i Norge skal ha en utbyttepolitikk etter innfallsmetoden, og at det ikke er andre økonomiske og forretningsmessige kriterier som skal være dominerende, og som styret skal ha innflytelse på.

       Statsråd Børge Brende [11:57:35] : Når det gjelder de viktigste elementene i en fremtidsrettet næringspolitikk, utformes de i budsjettet. Det er i budsjettet man tar stilling til såkornfond, til skattenivåer, til ulike rammebetingelser for næringslivet. I inneværende år har vi et budsjettforlik med Fremskrittspartiet som legger de viktigste rammene for næringspolitikken. Vi har også tidligere gjort et budsjettforlik med Arbeiderpartiet. Vi har aldri i denne fireårsperioden gjort et budsjettforlik med SV. Jeg tror den nyansen også bør tas med i denne sammenheng.

       Statkraft har blitt tilført over 17 milliarder kr i ny kapital siden 1996. Selskapet er robust. Det får beholde minst 1,1 milliarder kr av sitt overskudd i inneværende år. Det har også vist seg å kunne foreta ikke ubetydelige oppkjøp så langt, med den kapitalsituasjonen det er i.

Odd Roger Enoksen (Sp) [11:58:50] : Det er mulig jeg uttalte meg litt uklart. I budsjettavtalen med Arbeiderpartiet ble utbyttet i Statkraft økt med 585 mill. kr i forhold til det som var Regjeringens og dermed også generalforsamlingens forslag til Stortinget. Jeg går ut fra at generalforsamlingen i Statkraft, som er næringsministeren, fikk gjennomslag for sitt forslag i Regjeringen, og at generalforsamlingens og Regjeringens forslag til Stortinget dermed var det samme beløpet, nemlig 585 mill. kr lavere enn det som ble resultatet av avtalen mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen. Det var det som var mitt poeng.

       Hva synes statsråden om denne måten å behandle et selskap på? Det var ikke begrunnet i det forretningsmessige hensyn til selskapet, men et resultat av et budsjettforlik i Stortinget, hvor man tok hensyn til å balansere budsjettet og ikke til de forretningsmessige forhold i selskapet.

Statsråd Børge Brende [12:00:02] : Først må jeg jo si: Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kanskje noe å snakke om i denne saken, for det representanten Enoksen nå sikter til, var budsjettforliket høsten 2003 mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, hvor man bestemte en utbyttegrad på 95 %. Det ble det tatt stilling til i en generalforsamling på et senere tidspunkt, etter at Stortinget hadde fattet sitt vedtak. Realiteten er jo, med dagens ordning, at det er Stortinget som fastsetter dette. Og når det er Stortinget som fastsetter, vil jo generalforsamlingen, hvor næringsministeren er gitt kompetanse til å representere, ta Stortingets vedtak til etterretning.

       Det er det man har bestemt her i dag, at slik skal det være i fortsettelsen.

Berit Brørby hadde her gjeninntatt presidentplassen.

       Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se nedenfor)