Karin S Woldseth (FrP) [20:37:54]
(ordfører for saken):

       Først vil jeg som saksordfører få takke komiteen for å ha vist stor fleksibilitet i en svært komplisert sak som angår mange, og så vil jeg takke Presidentskapet, som gav komiteen noe å bryne seg på. Dette har nemlig vært en komplisert sak. Jeg er ikke engang sikker på om den hører hjemme i vår komite, men nå er den her - en ny lov om innkreving av bidrag. Og sist, men ikke minst vil jeg takke departementet og statsråden, som har vist stor vilje til å finne løsninger på en komplisert sak.

       At det trengtes en ny innkrevingslov, er det liten tvil om. Det har vært gjennomført store endringer i bidragsordningene, og tidligere har man en rekke ganger lappet på det gamle lovverket fra 1955. Så at man nå får en ny og moderne lov tilpasset både det moderne samfunnet og de allerede foretatte endringene i bidragsordningen, blir nok mottatt med stor glede både blant advokater og Trygdeetatens innkrevingssentral. Mye har endret seg fra 1955 og fram til i dag.

       En av endringene i den nye loven er at man styrker innkrevingsmulighetene i saker hvor bidragspliktige har størst mulighet til å unndra seg bidragsplikt, dvs. i saker som involverer selvstendig næringsdrivende, eller der bidragspliktige arbeider i familiebedrift uten å motta lønn. Nå må jeg skynde meg å understreke at de aller fleste bidragspliktige gjør opp for seg. Det er derfor man nå har lagt seg på den linje fra lovgivers side at de som unndrar seg sine plikter overfor sine barn, ikke lenger skal kunne gjøre dette.

       Komiteens flertall, alle unntatt SV, er fornøyd med at man nå ikke legger det til det offentlige obligatorisk å kreve inn bidrag i de saker der partene ikke bodde sammen ved barnets fødsel. Det viser at også det offentlige har troen på at mennesker som har et felles barn, er i stand til å gjøre avtaler, til tross for at de ikke bor sammen.

       Komiteen er svært godt fornøyd med at man har lovfestet at bidragspliktige med liten betalingsevne gis mulighet til å inngå betalingsordninger for skyldig beløp. Fra mine år som gjeldsrådgiver vet jeg at dette har vært et problem tidligere, og at dette kan lette byrden for mange bidragspliktige med lav betalingsevne. Jeg vil igjen understreke at de aller fleste vil oppfylle sine forpliktelser, men når evnen svikter, kan det virke nesten uoverkommelig. Derfor er komiteen sikker på at ved at det gis mulighet til en betalingsordning for dem med liten betalingsevne, øker også betalingsviljen.

       Et flertall i komiteen går mot at det i lovforslaget gjennom § 36 d gis mulighet til å legge føringer for at det kan åpnes for å innføre gebyr i forbindelse med innkreving av bidrag, dette til tross for at man ikke har klart for seg hvordan disse gebyrene skal inndrives. Den store bidragsreformen skal evalueres til høsten, og hvis man da mener at det kan være behov for det på grunn av at omfanget er så stort at gebyr på innkreving kan være et virkemiddel for å få inn pengene, ja da bør dette legges fram i forbindelsen med denne evalueringen og ikke på det nåværende tidspunkt.

       Jeg ser at statsråden har kommet inn i salen. Jeg tror ikke statsråden hørte at jeg takket ham for at han på en fremragende måte fant løsninger på en del utfordringer vi hadde i forbindelse med denne loven. Jeg ville bare gjenta det.

       Ved å formulere også noen presiseringer i § 11 tredje ledd og § 21 tredje ledd gjør komiteen det helt klart hva som er intensjonen med opplysningsplikten, og gjør innkrevingen hos ektefeller, samboere og annen nær familie lettere å forstå.

       Likevel ønsker Fremskrittspartiet å være enda klarere i sin formulering, slik at det ikke er den minste tvil om hva som er ment. Derfor har Fremskrittspartiet et eget forslag vedrørende § 11 tredje ledd, der det heter at innkreving og opplysningsplikt « gjelder bare dersom det er særlig grunn til mistanke om at den eller de nærstående medvirker til forsømmelse av bidragsplikten ». Dette for å sikre at disse paragrafene ikke blir brukt for å « snoke » i andres økonomiske forhold.

       Fremskrittspartiet kan heller ikke slutte seg til at Trygdeetatens innkrevingssentral skal kunne utvide motregningen i tilgodehavende på andre fordringer som bidragspliktige har hatt på det offentlige. Jeg vil presisere at det er utvidelsen vi er uenig i. Faren er at man kan sette bidragspliktige i en uholdbar situasjon ved at man motregner i pensjoner og trygd, særlig fordi man ofte i påvente av et trygdevedtak må få penger fra sosialkontoret. Som kjent er saksbehandlingstiden for å få et trygdevedtak bortimot ett år, og ett år på absolutt minimum betyr at det man får etterbetalt i trygd, også gir en muligheter til å handle ting som man ikke har hatt mulighet til å skaffe seg så lenge man har gått på sosialhjelp.

       Det er i stor utstrekning menn dette rammer, menn som for det første takler et samlivsbrudd dårlig, og som deretter ofte kommer i en eller annen form for psykisk uføre - jeg sier ofte, jeg sier ikke alltid. Dette kan også få som konsekvens at man kommer i et gjeldsuføre. Det er viktig at det offentlig tar høyde for dette og ikke bidrar til å forverre situasjonen slik at det til slutt ikke er mulig for den bidragspliktige å ha kontakt med barna sine, fordi det ikke er rom i økonomien for det.

       Aller vanskeligst blir det kanskje hvis man motregner i tilskudd til næringsvirksomhet, som jo er en forutsetning for at bidragspliktige i det hele tatt er i stand til å betale bidrag. Fremskrittspartiet vil advare mot at det offentlige bidrar til å skape vanskelige livssituasjoner for mennesker.

       Jeg fremmer med dette Fremskrittspartiets forslag i saken, og signaliserer at vi ønsker å stemme imot § 14 annet ledd, jf. § 22 annet ledd og § 23 annet ledd.

Presidenten: Representanten Karin S Woldseth har tatt opp Fremskrittspartiets forslag.

       Presidenten regner med at statsråden tåler å få ros to ganger i samme innlegg.

       Afshan Rafiq (H) [20:44:57] : Lov om bidragsinnkreving fra 1955 er moden for endringer. Det er liten tvil om at det har vært behov for denne lovtekniske moderniseringen som gjør at innkrevingsreglene i større grad tilpasses dagens virkelighet. Men jeg må slutte meg til det saksordføreren sier når hun gir uttrykk for at dette har vært en meget komplisert sak. Samtidig vil jeg gi ros til statsråd Høybråten, som har hatt et veldig godt samarbeid med komiteen, slik at vi har fått behandlet denne saken på en ordentlig måte.

       De foreslåtte endringene er et lite skritt i retning av å kunne sikre de barn som rammes av manglende betalingsvilje.

       Tallet på samlivsbrudd og antall bidragsberettigede har økt dramatisk siden loven ble innført i 1955. Samtidig har nye bidragsregler ført til økt bruk av private avtaler og private ordninger. Det er dessverre et faktum at enkelte bidragspliktige ikke ønsker å betale bidrag for sine barn, og de strekker seg langt for å unngå dette. Da er det for Høyre viktig å peke på at hensikten med å effektivisere innkrevingen er at barna skal sikres det underholdet de har krav på etter barneloven. Det er derfor viktig å merke seg at målgruppen for lovendringene er bidragspliktige som har betalingsevne, men ikke betalingsvilje.

       Det er heldigvis et mindretall av de bidragspliktige som forsøker å unndra seg sine økonomiske forpliktelser overfor egne barn. Desto viktigere er det da å sikre at lovverket ikke har smutthull hvor dette muliggjøres. Unndragelse fra bidragsplikten er uakseptabelt, og vi støtter derfor de innskjerpelser som disse lovendringene vi vedtar i dag, medfører. Dersom det er mistanke om at familiemedlemmer medvirker til at den enkelte bidragspliktige unndrar seg sin forsørgerplikt, ser vi det som rett og rimelig at adgangen til bidragsinnkreving utvides slik at den også gjelder samboere og nære slektninger. Det er viktig å påpeke at dette kun skal være aktuelt når den nærstående opptrer som bidragspliktiges arbeidsgiver, og det er opplysninger i saken som gir grunnlag for mistanke. Nok en gang vil jeg minne om at lovendringene gjøres for å øke betalingsviljen hos bidragspliktige som har økonomi til å forsørge sine barn.

       Regjeringens forslag til endringer innebærer både en forenkling og en modernisering av gjeldende regelverk, samtidig som de innebærer en skjerpelse for dem som urettmessig forsøker å unndra seg sin bidragsplikt. Alle disse endringene anser vi som svært fornuftige og som en god tilpasning til dagens virkelighet.

       Jeg tar opp forslaget vårt.

       Det er bra at bidragsinnkrevingsloven nå moderniseres, og at man foretar enkle grep for å effektivisere bidragsinnkrevingen. Bidragsgjelden pr. 31. desember 2003 var på over 3 milliarder kr. Det er et betydelig beløp, og det er uakseptabelt å ikke betale barnebidrag. Dette går ut over mange barn. Barns rett til forsørgelse er ikke sikret i tilstrekkelig grad. Forslaget styrker innkrevingsmulighetene i saker der den bidragspliktige har størst mulighet til å unndra seg bidragsplikten, dvs. i saker som involverer selvstendig næringsdrivende. Hensikten er å motvirke unndragelser ved at bidragspliktige tilsynelatende arbeider uten å få utbetalt lønn. Adgangen til bidragsinnkreving blir foreslått utvidet til å omfatte samboere og andre nære slektninger enn foreldrene. Hvis det er mistanke om at andre familiemedlemmer medvirker til at den bidragspliktige kan unndra seg bidragsplikten, er det rimelig at adgangen til bidragsinnkreving utvides til også å gjelde denne gruppen. Det er viktig å signalisere at unndragelse av bidragsplikten er uakseptabelt. Unndragelse vil føre til at barn ofte får det dårligere økonomisk. SV syns det er rimelig når vi nå endrer reglene, at man utvider « nære slektninger » til også å gjelde svigerforeldre. Mange gifter seg på nytt, og det er grunn til å tro at svigerforeldre på lik linje med foreldre kan se det hensiktsmessig å hjelpe den bidragspliktige til å unndra seg betaling av bidrag. Vi foreslår derfor å utvide definisjonen « nære slektninger » med « svigerforeldre » i § 3 siste ledd.

       SV vil stemme mot endringene i § 5 om at kravet om obligatorisk offentlig innkreving i saker der partene ikke har bodd sammen ved barnets fødsel, utgår. Vi ønsker fortsatt at det skal være en obligatorisk offentlig innkreving, fordi dette er saker der det ofte er et stort konfliktnivå, og vi mener at nåværende lov ivaretar dette godt. Det er alltid barnet som taper på et høyt konfliktnivå hos foreldrene, og det er grunn til å tro at det oftere er konflikt der foreldrene ikke bor sammen ved fødselen enn der foreldrene bor sammen.

       SV går også mot at det innføres gebyr i forbindelse med betalingsformidling. Det er allerede innført gebyr ved fastsettelse og endring av bidrag, og dette har også SV stemt mot. Vi mener derfor at bokstav d i § 36 må gå ut. Vi kan ikke se at dette er hensiktsmessig, det vil bare være en ekstra belastning i en allerede fastlåst situasjon.

       Jeg tar opp vårt forslag.

       Mange aleneforeldre har en anstrengt økonomi og en krevende hverdag. De sliter med å få tiden til å strekke til med hensyn til barn, jobb og husarbeid. Da er det ekstra viktig at den forelderen som ikke har den daglige omsorgen, bidrar både med tid og penger.

       Flere regjeringer har arbeidet med å få det omfattende forslaget til nye bidragsregler ferdig. Etter bred høring ble det endelige forslaget forelagt Stortinget i mars 2001. Forslaget om ny barnebidragsordning ble vedtatt av Stortinget i juni samme år.

       De nye reglene om fastsetting av barnebidrag tar utgangspunkt i hva det koster å ha et barn, begge foreldrenes inntekt samt mengden av samvær med barnet. Siden disse endringene var omstridte og det den gang også var vanskelig å forutsi om regelverket kunne ha utilsiktede konsekvenser, tok Kristelig Folkeparti allerede under komitebehandlingen til orde for at de nye reglene skulle evalueres etter at de hadde fått virke en tid.

       Til tross for en klart mer effektiv bidragsinnkreving enn tidligere, har bidragsgjelden forblitt om lag den samme i antall kroner. Det dreier seg om betydelige beløp; pr. 31. desember 2003 var samlet bidragsgjeld over 3 milliarder kr.

       De aller fleste betaler villig barnebidraget, vel vitende om at dette er til barnets beste. Imidlertid er det noen få som forsøker å unndra seg bidragsplikten, og disse må møte reaksjoner fra samfunnet. Barnet har behov for at både mor og far stiller opp, også etter et samlivsbrudd. Det er uakseptabelt at enkelte prøver å lure seg unna. Her vil Kristelig Folkeparti sette foten ned for barnas skyld.

       De som ikke ønsker å betale bidrag for sine barn, er ofte villige til å strekke seg langt for å unngå dette. En vanlig arbeidstaker har heldigvis små muligheter til å unndra seg bidragsplikten. Det legges ned trekk i lønn, og bare svært hyppige skifter av arbeid kan føre til at bidragsplikten unngås.

       For selvstendig næringsdrivende er derimot situasjonen en annen. Det er ingen fast arbeidsgiver å nedlegge trekk hos - vederlagene kommer fra diverse hold, og innkrevingssentralen vil ofte komme for sent inn i bildet. En selvstendig næringsdrivende som ikke vil betale bidrag, vil kunne finne ulike muligheter til å unngå dette, og man har sett diverse eksempler på dette i praksis. Denne typen unndragelser er årsaken til en uforholdsmessig stor andel av bidragsgjelden. Det er spesielt lett å unndra seg bidrag ved å samarbeide med foreldre og ektefelle. Kristelig Folkeparti vil bidra til å sikre de barna som rammes av manglende betalingsvilje, et underhold i samsvar med begge foreldrenes økonomi.

       Målgruppen for forslagene som er fremmet i denne proposisjonen, er bidragspliktige som har betalingsevne, men ikke betalingsvilje. Lovforslaget utvider adgangen til å innkreve bidrag fra kun å gjelde foreldre og ektefelle til også å gjelde samboere og andre nære slektninger enn foreldre. Det skal imidlertid fortsatt være en forutsetning at bidragspliktige arbeider i disse personenes bedrift under omstendigheter som normalt skulle føre til betaling av lønn. Adgangen til å innkreve bidrag gjelder bare dersom det er grunn til mistanke om at den eller de nærstående medvirker til forsømmelse av bidragsplikten.

       Loven som vedtas i dag, innebærer først og fremst en forenkling og modernisering av dagens regler. De nye tiltakene fokuserer særlig på å øke betalingsviljen hos skyldnere som har økonomisk evne til å forsørge sine barn, men som ikke vil betale. Hovedformålet med proposisjonen er å gjøre innkrevingen av barnebidrag mer effektiv enn i dag og dermed sikre de barna som rammes av manglende betalingsvilje, et underhold i samsvar med begge foreldres økonomi. Dette fortjener barna.

       Odd Roger Enoksen (Sp) [20:57:32] : Senterpartiet er enig i at man foretar enkelte grep for å effektivisere bidragsinnkrevingen, bl.a for å begrense muligheten til å unndra seg bidragsplikten. Bidragsinnkrevingen må alltid ha barnas beste for øye, samtidig som man sikrer bidragspliktiges og bidragsmottakers rettssikkerhet på en tilfredsstillende måte.

       I dag kan bidragsinnkreving også rettes mot foreldre eller ektefelle når bidragspliktige arbeider i disse personers bedrift. Senterpartiet mener samboere må omfattes av det samme regelverket som ektefeller på dette området, og støtter derfor at adgangen til bidragsinnkreving utvides til å gjelde bidragspliktiges samboer. Det er viktig å presisere at denne adgangen bare gjelder dersom det er særlig grunn til mistanke om at den eller de nærstående medvirker til forsømmelse av bidragsplikten. Til forskjell fra de andre partiene mener vi imidlertid at man går for langt når man foreslår at denne innkrevingsadgangen utvides til også å gjelde bidragspliktiges barn, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskenbarn, onkel, tante, nevø og niese.

       Vi støtter videre forslaget om utvidet opplysningsplikt, slik at man ved mistanke om unndragelse nå kan kreve opplysninger fra skattefogden og fra dem det etter loven kan innkreves bidrag hos, og ikke bare opplysninger om og fra den bidragspliktige selv.

       Senterpartiet slutter seg også til forslaget om å utvide adgangen til motregning av bidrag mot fordringer som bidragspliktige har på det offentlige, som tilskudd til næringsvirksomhet, etterbetaling av pensjon og ulike stønader fra folketrygden. Vi støtter derimot ikke forslaget om at man skal åpne for å kunne ilegge partene gebyr i forbindelse med betalingsformidling, bl.a fordi det allerede er innført gebyr ved fastsettelse og endring av bidrag.

       Da tar jeg opp Senterpartiets forslag som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen har tatt opp det forslaget han henviste til.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Statsråd Dagfinn Høybråten [20:59:47] : Forslaget til ny lov om bidragsinnkreving tar i hovedsak sikte på forenkling og modernisering av reglene på området. Det foreslås også enkelte endringer for å styrke innkrevingsmulighetene. Vi har særlig lagt vekt på tiltak i de få, men vanskelig sakene der bidragspliktige ikke ønsker å betale, og samtidig har muligheter til å unndra seg betaling.

       Jeg er glad for at komiteen i all hovedsak støtter Regjeringens forslag, og for det gode samarbeidet som har vært underveis i behandlingen av saken. Komiteen fokuserer bl.a på innkreving hos nærstående personer i tilfeller der bidragspliktige arbeider i slike personers bedrift, tilsynelatende uten vederlag. Dette er rene unntakstilfeller, og komiteen foreslår endringer i lovforslaget som understreker dette. Utvidelsene på dette punktet er viktig for de barna som venter på bidrag. Av samme grunn er jeg glad for at komiteflertallet støtter forslaget om utvidet adgang til å motregne bidrag i bidragspliktiges krav på det offentlige.

       Jeg har merket meg at komiteflertallet går mot forslaget om å etablere hjemmel i loven for gebyr i forbindelse med innkrevingen av bidrag. Man går inn for at dette i tilfelle tas opp som en egen sak. Jeg er enig i at det er behov for å se gebyr ved innkrevingen i sammenheng med gebyrordningen ved fastsettelse og endring av bidrag. Forutsetningen bak lovforslaget har hele tiden vært at en gebyrordning i tilfelle skal utredes nærmere og sendes på alminnelig høring. Det vil derfor ikke innebære spesielle problemer at hjemmelen nå tas ut av lovforslaget.

       Jeg vil til slutt framheve at den nye loven ikke utelukkende retter seg i restriktiv retning mot den bidragspliktige, men at den også inneholder viktige forslag til beskyttelse for personer med svak betalingsevne. Jeg nevner særlig de nye mulighetene for en dialog med bidragspliktige for å etablere en god betalingsordning, og presiseringen av bidragspliktiges muligheter til å påklage avgjørelser under innkrevingen. Jeg føler meg trygg på at den nye bidragsinnkrevingsloven vil gi Trygdeetatens Innkrevingssentral et bedre grunnlag for å utføre det viktige og gode arbeidet som Innkrevingssentralen er satt til å gjøre: å sikre barn i delte familier et underhold i samsvar med begge foreldrenes økonomi og levestandard.

Presidenten: Presidenten registrerer at statsråden har fått så mye ros at flere av forslagsstillerne har vegret seg for å fremme sine forslag - men de er nå fremmet.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 392)