Torbjørn Hansen (H) [13:33:21]
(ordfører for saken):

       Norge er i ferd med å tilpasse regnskapslovgivningen til utviklingen internasjonalt. Internasjonalt har det skjedd betydelige endringer de senere år, særlig knyttet til EUs regnskapsstrategi om å innføre IFRS som et felles grunnlag for finansiell rapportering. For en liten, åpen økonomi er det viktig å tilpasse seg raskt. Norge har åpenbare fordeler av et felles regnskapsspråk, fordi våre bedrifter i stor grad opererer internasjonalt og er avhengig av tillit til egne regnskap og muligheten til å forstå utenlandske regnskap. IFRS blir for øvrig vurdert som en standard av høy kvalitet som vil forbedre kvaliteten på norsk regnskapsinformasjon.

       Tore Nordtun (A) [13:38:28] : Jeg viser i all hovedsak til saksordførerens innlegg i denne saken. Vi fra Arbeiderpartiet slutter oss også i store trekk til forslagene i Ot.prp.nr.39.

       Jeg vil også ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet har sammen med andre partier.

       Arbeiderpartiet støtter i hovedsak de forslag som fremmes i proposisjonen, men på noen punkter går vi inn for andre løsninger enn dem Regjeringen har skissert.

       Arbeiderpartiet deler Regjeringens vurdering av at det på sikt er et mål at det skal være plikt for andre enn små foretak å utarbeide årsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene, heretter kalt IFRS, enten fullstendig IFRS etter IFRS-forordningen eller forskrift om forenklet IFRS. Vi støtter forslaget om fortsatt adgang til å utarbeide årsregnskap i samsvar med gjeldende grunnleggende regnskapsprinsipper og vurderingsregler innenfor rammen av disse, både for små og øvrige foretak.

       Arbeiderpartiet deler Regjeringens vurdering av behovet for tilpasning av norsk regnskapslovgivning til internasjonale regnskapsstandarder, også utenfor IFRS-forordningens område. For små foretak tilsier det imidlertid en avveining mellom kostnader og det å nytte flere avvik fra avanserte og omfattende krav etter de internasjonale regnskapsforskriftene.

       Arbeiderpartiet støtter forslaget om at overgangsregler for forenklet IFRS også bør omfatte morselskapets selskapsregnskap i konsern som utarbeider regnskap etter IFRS-forordningen, samt datterselskap av utenlandske, børsnoterte konsern.

       Arbeiderpartiet støtter nemlig ikke forslaget om at det skal åpnes for bruk av funksjonell valuta som regnskapsvaluta i årsregnskapet. Bruk av annen valuta enn norske kroner som regnskapsvaluta vil svekke årsregnskapet som grunnlag for kontroll og statistikk. Ut fra hensynet til oversiktlighet mener vi derfor at regnskapsvaluta for årsregnskap skal være norske kroner. Årsregnskapet kan presenteres i norske kroner eller i euro.

       Arbeiderpartiet mener videre at det er et viktig prinsipp at årsregnskap og årsberetning for norske selskap avlegges på norsk, og at andre språk eventuelt må komme i tillegg til det. Vi går derfor imot forslaget om at departementet ved forskrift eller enkeltvedtak skal kunne bestemme at et årsregnskap eller en årsberetning kan være på et annet språk.

       Videre mener Arbeiderpartiet at spørsmålet om avsatt utbytte er et spørsmål av stor offentlig interesse. Det er derfor ikke tilstrekkelig at avsatt utbytte framgår av selskapets årsberetning, slik Regjeringen foreslår. Arbeiderpartiet går derfor inn for at informasjon om hva som er foreslått utdelt som utbytte, synliggjøres også i regnskapet.

       Regjeringen foreslår at « årsverk » innføres som et konsekvent begrep i regnskapsloven i stedet for ordet « ansatte ». Arbeiderpartiet mener at informasjon om både antall ansatte og antall årsverk er av allmenn interesse og derfor klart bør framgå av regnskapet.

       Arbeiderpartiet støtter forslaget om å utvide notekravene i regnskapsloven i samsvar med rekommandasjonen om rapportering av ytelser til ledende personer, som nå er vedtatt av EU-kommisjonen. Regjeringen har bl.a foreslått at det skal opplyses om antall aksjeopsjoner som er tilbudt, eller aksjer som er gitt av foretaket i løpet av regnskapsåret, og vilkårene for å benytte disse. Arbeiderpartiet støtter dette forslaget og er uenig med et flertall i komiteen som mener at det er tilstrekkelig å opplyse om antall tildelte opsjoner.

       Arbeiderpartiet ser det som positivt at de nye reglene vil innebære bedre oversikt over lønn og annen godtgjørelse til ledere, men mener at tiltakene burde gått en del lenger. Regnskapslovgivningen bør pålegge alle selskaper å redegjøre for selskapets holdninger og prognoser om den framtidige lederlønnsutviklingen i årsberetningen og i delårsrapporten. Det bør videre opplyses om ansatte som har ytelser på linje med eller høyere enn de ytelser en daglig leder har. Det bør også opplyses om ledende personer som har mer enn ett verv eller oppdrag i et konsern, og hvor i konsernet disse opererer.

       Fremskrittspartiet vil spesielt trekke fram lovendringen i § 5-8 om å fjerne adgangen til å vurdere andre finansielle omløpsmidler til virkelig verdi, dersom man følger regnskapssporet. Bestemmelsen burde tillate vurdering til virkelig verdi, dersom denne kan måles pålitelig.

       Fordi Fremskrittspartiet mener moderniseringslinjen, med valgfrihet tilrettelagt for tilpasning til IFRS, er den beste løsningen, fremmes forslag om dette.

       Fremskrittspartiet går på et viktig område noe lenger enn utvalget ved å tillate verdsettelse til virkelig verdi dersom denne kan måles pålitelig. En oppskrivningsadgang vil øke informasjonsverdien i balansen, og det er bare Tyskland som har et tilsvarende oppskrivningsforbud som det som ble innført i Norge i 1998.

       Fremskrittspartiet mener IFRS-regelverket er så omfattende at man ikke kan forvente at unoterte foretak uten videre vil følge dette fullt ut. Dersom man ønsker å tilby slike foretak en mulighet for IFRS-tilpasning, burde dette gjøres gjennom endringer i enkelte bestemmelser i norsk regnskapslovgivning. Den flersporede løsningen Regjeringen nå legger opp til, må betraktes som et overgangsregime fram til en fullverdig forenklet IFRS-løsning eventuelt foreligger.

       Fremskrittspartiet mener for øvrig at departementet bør påse at terminologien i de norske oversettelser av IAS harmoniseres med lovverket. Dette vil bedre brukervennligheten.

       Når det gjelder forenklet IFRS, er Fremskrittspartiet bekymret for at denne ikke blir ferdigstilt innenfor den angitte fristen. Vi oppfatter det som positivt at departementet signaliserer en aktiv holdning til denne utfordringen, slik at ikke unoterte foretak i realiteten avskjæres anledningen til å følge IFRS.

       Fremskrittspartiet ønsker av kost-nytte-hensyn å opprettholde forenklede regler for små foretak.

       Jeg vil påpeke at det allerede i dag er detaljerte bestemmelser om opplysningskrav for lederlønninger. Evalueringsutvalget mente gjeldende bestemmelser var tilstrekkelig. Ytterligere detaljerte opplysninger om lederlønninger vil sannsynligvis være lønnsdrivende. Fremskrittspartiet er av personvernhensyn skeptisk til for detaljerte opplysninger, og mener mer detaljerte krav i regnskapsloven ikke nødvendigvis øker regnskapets informasjonsverdi. Fremskrittspartiet har likevel latt allmenne interessers tilgang til opplysningene veie tyngst. Vi håper likevel departementet vil ha en viss fokusering på de negative konsekvenser som kan følge av bestemmelsen.

       Jeg vil avslutningsvis vedrørende organisering av det standardsettende organ nevne at det kunne være fordelaktig med en bredere sammensetning i Norsk RegnskapsStiftelse.

       Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen, både det Fremskrittspartiet har alene, og det vi har sammen med andre.

       Bjørg Tørresdal (KrF) [13:52:06] : Jeg har en enkel grunnholdning til regnskapsregler. De skal gi et mest mulig riktig bilde av virksomhetens økonomi, og de skal være tjenlige for både aksjonærer, ansatte og samfunnet. Det kan ligge en spenning mellom det tjenlige og det å gi et mest mulig riktig bildet av virksomheten. Det er viktig å finne en god balanse mellom det tjenlige og det som isolert sett kan være ønskelig i en ideell verden. Jeg mener Regjeringen i de forslag som ligger i denne proposisjonen, har klart denne balansen på en god måte.

       Det har skjedd en betydelig internasjonal utvikling på regnskapsområdet siden regnskapsloven ble iverksatt i 1999. Ikke minst skjer det mye internasjonalt som påvirker oss. I en tid der kapitalen gjerne går like mye over landegrensene som innenfor landegrensene, er det viktig at norske virksomheter har mest mulig like regnskapsstandarder som sine investorer og handelspartnere. Derfor er arbeidet med å bruke IFRS, International Financial Reporting Standards, som grunnlag for norsk regnskapsstandard viktig. Like fullt er det slik at IFRS er omfattende. Det er derfor et viktig og riktig tiltak når en nå legger til rette for forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder i alle regnskaper, med unntak av konsernregnskapene til børsnoterte foretak. Jeg ser poenget med at det ikke bør være for mange varianter av regnskapsstandarder, men jeg mener at Regjeringen har funnet en god balanse i sitt forslag.

       Hele komiteen sier at det på sikt er et mål at alle foretak, med unntak av de små, skal utarbeide årsregnskap i samsvar med IFRS, eller forenklet IFRS. Det er selvsagt et spørsmål om hvordan man ordner seg når man ikke kan tre inn i en ordning fullt og helt, men ha mer glidende overganger. Jeg er glad for at flertallet i komiteen mener at hensynet til løpende tilpasning til IFRS ivaretas mer forsvarlig innen et tosporet system, der en får et mer entydig valg mellom henholdsvis IFRS med forenklinger og regnskapsloven. Bruk av forskrifter kan sikre rask og fleksibel tilpasning til endringer i IFRS, og flertallet støtter derfor at det fastsettes egne forskrifter om forenklet anvendelse av IFRS.

       For Kristelig Folkeparti er frivillig sektor viktig. Det har vi mange eksempler på, og det framhever vi ofte og gjerne. Men siden dette er organisasjoner som ikke har økonomisk vinning som formål, vil mange av regnskapslovens regler ikke være relevante. Det er derfor viktig at en har fått inn et unntak for organisasjoner som f.eks humanitære og politiske organisasjoner, politiske partier, osv. Dette handler altså ikke om å senke tersklene for god regnskapskikk, men om å tilpasse regnskapet virksomhetenes natur. Igjen handler det om å ha et tjenlig regelverk som avspeiler virksomhetens arbeid på en god måte. Jeg er glad for at komiteen er enstemmig på dette punktet.

       For meg og for Kristelig Folkeparti er det viktig å understreke forslaget i proposisjonen om at børsnoterte foretak og allmennaksjeselskaper skal gi spesifiserte opplysninger i notene til årsregnskapet om ytelser til ledende personer. Dette er viktig overfor aksjonærene, de ansatte og for samfunnet generelt. Jeg registrerer at en del av opposisjonen vil gå lenger enn det som er anbefalt, og som Regjeringen har lagt opp til. Det viktigste for meg og mitt parti er at det er gode regler på dette området. I Regjeringens forslag går en lenger enn det som gjelder i dagens regelverk, og etter mitt syn vil dette få fram forholdene rundt ytelsene til de ledende personene i virksomhetene på en god måte.

       Når det gjelder språk, har også et stort mindretall et annet syn enn Regjeringen. Jeg vil understreke at hovedregelen fortsatt vil være at årsregnskapet og årsberetningen vil være på norsk.

       Som jeg har vært inne på, skjer det mye både i internasjonaliseringen av økonomien og således også i bruken av felles regnskapsstandarder. Jeg tror den måten Regjeringen har løst dagens utfordringer på, er god, ikke bare med tanke på tjenligheten for dagens bedrifter og samfunn, men også med tanke på de føringer dette legger på måten en møter utviklingen på på dette området.

       Odd Roger Enoksen (Sp) [13:56:30] : I en åpen økonomi med stor samhandel mellom landene er det viktig at man har en harmonisering på regnskapsområdet. Senterpartiet støtter derfor i all hovedsak Regjeringens forslag. Men selv om hensynet til sammenlignbarhet begrenser mulighetene til valgfrihet og avvik, har Senterpartiet på noen områder avvikende syn fra det som er flertallsinnstillingen, og det som er Regjeringens forslag.

       For det første mener vi at en utarbeidelse av et regelverk vil komme til å være ressurskrevende, og risikoen for at IFRS ikke vil foreligge innenfor tidsrammen, er absolutt til stede. Senterpartiet mener derfor at det er nødvendig med en overgangsordning, og fremmer forslag, sammen med Fremskrittspartiet og Kystpartiet, om en slik overgangsordning. Likevel vil vi subsidiært støtte flertallet i denne saken når disse tre partiene ser ut til å komme i mindretall.

       Senterpartiet mener også at årsregnskap og årsberetning skal avlegges på norsk. Vi vil på denne bakgrunn ikke gi forskriftsadgang til departementet til å gi unntak fra hovedbestemmelsen i § 3-4 tredje ledd, og vi vil stemme imot siste setning i denne paragrafen.

       Senterpartiet mener også at årsregnskapet skal avlegges i norske kroner. Dette vil ikke medføre vesentlig merarbeid, da bl.a selvangivelsen selvsagt fortsatt må utarbeides i norske kroner. Dessuten vil hensynet til oversiktlighet tilsi at dette bør gjøres på denne måten.

       Videre vil vi også at avsetning til utbytte skal synliggjøres i regnskapet, og at antall aksjeopsjoner gitt i løpet av regnskapsåret skal framgå av regnskapet.

       Til slutt: Senterpartiet mener også at utviklingen i sykefraværet det siste året og utviklingen over tid burde framgå av regnskapet.

       Jeg tar opp forslag som ikke allerede er fremmet der Senterpartiet er medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen har tatt opp det forslaget han refererte til.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se nedenfor)