Sak nr. 4
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om utdanningsstøtte (Innst.O.nr.75 (2004-2005), jf. Ot.prp.nr.48 (2004-2005))

TALERE:

       Ine Marie Eriksen (H) [20:13:24]
(ordfører for saken):

       Jeg vil først få takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid i denne saken. Odelstingsproposisjonen er en oppfølging av allerede vedtatte endringer i studiefinansieringsordningene, og den er et ledd i det helt nødvendige arbeidet med å modernisere Statens lånekasse for utdanning.

       Stortinget behandlet endringene i forbindelse med St.meld.nr.12 (2003-2004), jf. Innst.S.nr.152 (2003-2004). Den foreliggende proposisjonen og komiteinnstillingen er altså en gjennomgang av den gjeldende loven om utdanningsstøtte med sikte på forenkling, teknisk justering og oppdatering i lys av vedtakene som ble fattet i forbindelse med behandlingen av St.meld.nr.12. Regjeringen foreslår altså ingen endringer i støtteordningenes innhold.

       Det er også derfor flertallet i komiteen, alle med unntak av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representantene Evje og Simonsen, ikke tar opp eller vurderer spørsmål knyttet til det materielle innholdet i støtteordningene. Eventuelle forbedringer og endringer i disse ordningene må vurderes i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene, og innstillingen fra komiteen må tolkes i lys av dette.

       I høringsprosessen forut for proposisjonen og underveis i komiteens arbeid med saken er høringsinstansene blitt bedt om å ta stilling til oppdateringen, forenklingen og den tekniske justeringen, ikke til materielle endringer. Slike endringer er ikke utredet, og proposisjonen drøfter heller ikke dette.

       Jeg er glad for at det er bred enighet om oppdateringene og forenklingene som foreslås. Det innbefatter både språklige forenklinger og nedkortinger og presiseringer av hjemler som allerede i dag finnes, bl.a i forskriftsverket. Dessuten slås det nå fast i loven at utdanningsstøtteloven er en rettighetslov, noe som innebærer at alle som fyller kravene for å motta støtte, har rett til det. Det er en kodifisering av tidligere praksis.

       På to områder har en enstemmig komite ønsket å beholde deler av dagens lovtekst. Dette er også de eneste to områdene hvor innstillingen justeres i forhold til proposisjonen. I § 1, formålsparagrafen, vil fortsatt oppramsingen i første strekpunkt av kjønn, geografiske, sosiale og økonomiske forhold og alder stå i lovteksten. I tillegg tas funksjonsdyktighet inn i oppramsingen. Dette representerer ingen endring i forhold til regelverket i dag, og oppramsingen er heller ikke uttømmende.

       I § 10 om ettergivelse vil paragrafens tredje ledd fortsatt nevne at Stortinget kan gi rammer for ettergivelse av gjeld for låntakere som er bosatt i og utøver yrke i Finnmark eller andre bestemte deler av landet. Slik ettergivelse er også i dag avhengig av de rammene Stortinget setter i budsjettbehandlingen. I budsjettet for inneværende år økte Regjeringa avskrivningssatsene for låntakere i Nord-Troms og Finnmark. At lovforslaget ikke nevnte eksplisitt enkelte geografiske områder, var altså ingen endring i ordningen - det var et ønske om en forenkling av en svært detaljert og omfattende § 8 i den gjeldende loven. Komiteen ønsker å beholde omtalen av geografiske områder og tar derfor inn tilføyelsen « når låntaker er bosatt i og utøver yrke i Finnmark eller andre bestemte deler av landet » til § 10 tredje ledd.

       I §§ 13, 14 og 17 lovfestes nå regler om den overføringen av oppgaver fra Lånekassen til Statens innkrevingssentral som et flertall i Stortinget gav sin tilslutning til i Innst.S.nr.152 (2003-2004). Oppgaveoverføringen er viktig av to hensyn: dels fordi Lånekassen har et stort antall langvarige og grove misligholdssaker som det brukes veldig mye ressurser på å håndtere - ressurser som i større grad bør komme de ordinære låntakerne til gode - og dels fordi Statens innkrevingssentral har bedre kompetanse på denne typen saker samt en mulighet til å vurdere misligholderens totale økonomiske situasjon. Dermed kan de finne bedre løsninger for misligholderne.

       Vi får nå en oppdatert og tidsriktig lov, i tråd med de vedtakene Stortinget gjorde ved behandlingen av Innst.S.nr.152 (2003-2004).

       Det er enighet om mange forhold i saken. Likevel har Fremskrittspartiet en del forslag som vi mener det er viktig å bringe frem når vi nå behandler lov om utdanningsstøtte - en del forslag om å vurdere tiltak knyttet til konstruksjonen av utdanningsstøtten og innholdet i den.

       Fremskrittspartiet mener at en rettighetslov om utdanningsstøtte skal og må være en rettighetslov for norske statsborgere. Fremskrittspartiet legger til grunn at Regjeringen arbeider for at internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til, tolkes og praktiseres slik, eller søkes reforhandlet.

       Fremskrittspartiet fremmer derfor et alternativt forslag til § 3, som kort og godt skal lyde:

       « Loven gjelder for norske statsborgere. »

       Fremskrittspartiet mener at godkjenning av utenlandske utdanninger bør inngå i NOKUTs mandat. Det er i tråd med påpekninger og understrekninger av det Fremskrittspartiet mener skal være NOKUTs sentrale rolle som godkjennings- og tilsynsorgan i det norske utdanningssystemet. Vi fremmer derfor forslag også knyttet til det.

       Fremskrittspartiet er fornøyd med at komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak vedrørende organisering og finansiering av ulike former for videregående opplæring i utlandet. Det forutsettes at saken også omhandler studietur for 10. trinn i grunnskolen. »

       Dette er en merknad fra behandlingen av St.meld.nr.30 (2003-2004), der Fremskrittspartiet den gangen fikk støtte av et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, og som i likhet med mange andre oppdrag fra Stortingets flertall er havnet i Regjeringens skuff for « gjem og glem ».

       Bra at hele komiteen nå er med på dette. Jeg håper at statsråden vil følge opp saken, når hele komiteen stiller seg bak.

       I Kvalitetsreformen oppfordres det til både utenlandsopphold og utenlandsstudier for norske studenter. For stipendandel av skolepengestøtten og tilleggsstipend for norske studenter som studerer i utlandet, gis det kompensasjon dersom en utenlandsk valuta styrker seg i forhold til den norske kronen.

       Kostnadsnormen - samlet beløp for å dekke utgifter til livsopphold - blir imidlertid ikke valutajustert. Fremskrittspartiet fremmer forslag om å be Regjeringen vurdere en slik valutakompensasjon.

       Fremskrittspartiet mener også at utdanningsstøtten må justeres i tråd med pris- og kostnadsutviklingen, og foreslår at en slik regulering lovfestes, med henvisning til reguleringen i folketrygdens grunnbeløp. Derfor støtter Fremskrittspartiet også forslag fra SV om at Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 legger inn priskompensasjon for kostnadsnormen, som sist ble regulert i 2002.

       Jeg har nok en etterlysning i Regjeringens skuff for gjemt og glemt. Jeg siterer igjen fra innstillingen:

       « Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen viser til (at) tidligere vedtak med forslag om delvis dekning av studieavgiften for studenter ved Handelshøyskolen BI i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 fremdeles ikke er fulgt opp. Disse medlemmer ber igjen departementet legge frem forslag om delvis dekning av studieavgiften for studenter ved Handelshøyskolen BI i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. »

       Ytterligere kommentar skulle være overflødig.

       Loven omtales som en rettighetslov. Likevel er det innrettet slik at støtteordninger behandles og fastsettes i de årlige statsbudsjettene. Det kan bli uforutsigbart for de utdanningssøkende. Fremskrittspartiet mener en ordning med større forutsigbarhet bør vurderes, og fremmer forslag om dette.

       Jeg viser også til Fremskrittspartiets merknader i Innst.S.nr.242 (2002-2003) om ny støtteordning gjennom Lånekassen for unge elever i ordinær videregående opplæring. Fremskrittspartiet mener fortsatt at det bør innføres en generell låneadgang i Lånekassen for elever i videregående skole. Vi mener at den samme stipendordningen må gjelde der som innenfor høyere utdanning, og fremmer forslag om å innføre en slik ordning.

       Jeg minner også om at Fremskrittspartiet ønsker utdanningsstøtte uten behovsprøving. Vi kommer derfor til å gå imot § 7 og imot § 23.

       Fremskrittspartiet har videre merket seg at Statens lånekasse for utdanning ved utsending av varsel om terminbeløp legger på et gebyr på 35 kr, og fremmer forslag om at bare de reelle kostnader skal belastes låntaker.

       Da tror jeg at jeg har vært gjennom det meste, og har tatt opp de forslag som vi har. Jeg viser til at vi har alternative forslag, og at det er to paragrafer vi kommer til å stemme imot i forbindelse med avstemningen.

       Hvis det er noe tvil om hvorvidt Karita Bekkemellem Orheim har tatt opp forslag nr. 1, som er et fellesforslag fra Arbeiderpartiet og SV, er det herved tatt opp, slik at det ikke er noen tvil om at det forslaget skal voteres over.

       Som flere har understreket tidligere, er dette en lovjustering av stort sett teknisk karakter. Det er få materielle endringer. Jeg er likevel glad for at en enstemmig komite nå innstiller på å foreta en justering av formålsparagrafen, der vi presiserer enda tydeligere formålet med studiestøtteordningen. Jeg er glad for at vi har fått støtte for det.

       Dessuten viser jeg til det som er sagt om internasjonalisering, utveksling av elever i grunnskolen og i videregående skole. Det er jo et eget forslag som en enstemmig komite står bak. Jeg viser også til den merknaden som et flertall, Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, står bak, der vi ber Regjeringen i den forbindelse se på ordningen for norske elever i videregående skole som tar ett år i utlandet, og se på den perioden de får stipend for. Det er viktig å stimulere norske elever til å ta et år i utlandet, i land som har et språk som ikke alltid er lett for dem, eller som har et skolesystem som er litt forskjellig fra det norske. De trenger ofte ett år ekstra for å fullføre den norske videregående skole. Da er det viktig å sikre at de får stipend for hele perioden fram til en norsk eksamen. Vi ber Regjeringen også se på den ordningen og følge opp. Jeg gjør oppmerksom på at det er et flertall som står bak denne merknaden.

       Dessuten foreslår vi sammen med Fremskrittspartiet å se på kostnadsnormen. Vi foretok en forholdsvis sterk økning i kostnadsnormen i 2002. Den er ikke prisjustert. Realverdien av kostnadsnormen er vel nesten tilbake på nivået før den forholdsvis store justeringen vi foretok i 2002. Det er nå behov for å foreta en oppjustering, iallfall en prisjustering. Vi ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet 2006 komme tilbake med en slik endring.

       Så ønsker Arbeiderpartiet og SV å opprettholde ordningen med et eget styre. Det er faktisk litt viktig at studenter og andre har den medbestemmelse og den innflytelse som de har ved å være representert i et eget styre for Lånekassen. Derfor foreslår vi at det skal opprettholdes. Vi tror at det er viktig at vi har et eget styre som har et spesielt ansvar for Lånekassen. Dessuten er det også en viktig symbolsak å sikre brukerne medbestemmelse og innflytelse når det gjelder Lånekassens ordninger og systemer.

       Arne Lyngstad (KrF) [20:28:56] : Kristelig Folkeparti slutter seg til saksordførerens innlegg. Hensikten med denne lovrevisjonen er å forenkle og presisere regelverket for utdanningsstøtte. Vårt håp er at brukerne av Statens lånekasse for utdanning skal få bedre service som følge av lovendringen.

       Kristelig Folkeparti har ikke hatt ambisjoner om å gjøre materielle endringer i loven i denne omgang. Vi vil heller komme tilbake til det i de årlige budsjettene. Som kjent vil endringer ofte ha økonomiske konsekvenser, og de må ses i budsjettsammenheng. Jeg ser fram til flere slike debatter i årene framover, i likhet med representanten Bekkemellem Orheim.

       La meg også si meg fornøyd med at det er enighet om lovens formålsparagraf. Statens lånekasse for utdanning er viktig for å realisere prinsippet om lik rett til utdanning for alle i vårt land. Det gjenspeiler også formålsparagrafen. I framtiden er det viktig at dette prinsippet også realiseres for grupper som av ulike grunner trenger spesielt tilrettelagt utdanningsløp for å ta høyere utdanning. Igjen er det viktig å bruke alle de virkemidlene vi har innenfor rammeverket, innenfor Statens lånekasse for utdanning, men også andre velferdsordninger som finnes.

       Jeg vil også få si at selv om vi ikke lovfester styret i Lånekassen, vil styret for Statens lånekasse for utdanning fortsatt bli videreført. Det er hjemlet i stortingsvedtak, så vi har muligheter til å gjøre det. Jeg må si, på bakgrunn av det innlegget som representanten Reikvam hadde, at vi viderefører styret i Lånekassen.

       Til slutt: Kristelig Folkeparti vil støtte innstillingen og stemme imot mindretallsforslaget.

       Jeg er naturligvis fornøyd med komiteens innstilling i denne saken, og vil bekrefte at jeg har merket meg der hvor det skjer endringer i lovteksten, og de forslag til vedtak som har vært omtalt her også i tidligere innlegg.

       Når det gjelder formålet, var det jo departementets synspunkt at vi ikke var mer spesifikke fordi loven da kunne fremstå som begrensende. Men nå har jeg merket meg at saksordføreren her har sagt at den listen som nå har kommet inn i formålet, ikke er å betrakte som uttømmende. Det er en viktig presisering, og således er dette helt uproblematisk.

       Det samme vil jeg si om § 10 og ettergivelse, der man også har vært mer spesifikk når det gjelder de geografiske referansene. Det er også helt uproblematisk, slik jeg ser det.

       Så har jeg merket meg flertallsmerknaden når det gjelder elever i videregående skole og muligheter for opphold i utlandet. Jeg kommer gjerne tilbake til det spørsmålet. Det er selvfølgelig et spørsmål som vil kunne ha økonomiske konsekvenser, men da vil vi også redegjøre for det.

       Så har jeg også merket meg mindretallsmerknader av ulikt slag. Jeg merket meg den mindretallsmerknaden som er en henvisning til en tidligere flertallsmerknad, om studieavgifter ved BI. Jeg vil jo også si at det er enkelte andre mindretallsmerknader hvor det kanskje ikke er den største reelle uenigheten, men hvor man kanskje også kommer tilbake til spørsmål. Et slikt er f.eks noe Fremskrittspartiet har vært opptatt av, hvem som skal forestå godkjenning av utenlandsk utdanning. Det er det vel greit å ha en relativt pragmatisk holdning til.

       Så er jeg enig med dem som har sagt at det blir andre anledninger til å komme tilbake til materielle endringer. Det er naturligvis i forbindelse med de årlige budsjetter, men jeg vil også legge til at vi er i ferd med å gjennomføre en ny levekostnadsundersøkelse for studenter i høyere utdanning, som også vil gi et bedre grunnlag for å bedømme studentenes økonomiske situasjon etter at de materielle endringene som har skjedd for en tid tilbake, er foretatt, og Kvalitetsreformen er gjennomført.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

       (Votering, se side 538)