Sak nr. 8
Innstilling fra finanskomiteen om
A. Lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven)
B. Lov om endringer i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) og i andre lover (Innst.O.nr.92 (2004-2005), jf. Ot.prp.nr.68 (2004-2005))

TALERE:

       Heidi Grande Røys (SV) [18:01:36] (ordførar for saka):

       Vi har til handsaming Ot.prp.nr.68 (2004-2005), som i hovudsak handlar om to ting: pensjonskasselovgiving og endring i innskottspensjonslova.

       Regjeringa får tilslutnad frå komiteen til alle sine forslag, men i tillegg fremjar ein samla komite eit viktig forslag for å få ned utgiftene som bedriftene vert påførte ved obligatorisk tenestepensjon. Vidare ligg det to mindretalsframlegg i innstillinga, som eg òg vil omtale.

       Etter gjeldande rett er regelverket for livsforsikringsselskapa og pensjonskassene i store trekk samanfallande. Viktige element i reglane er krav til fondering av framtidige forpliktingar, krav om å ha ansvarleg kapital og krav til korleis midlane skal forvaltast. Mens viktige reglar for livselskapa er fastsette i lov, har pensjonskassene til no i hovudsak vore regulerte i forskrift. Både den viktige rolla til pensjonskassene og likskapen mellom pensjonskassene og livselskapa tilseier at viktige reglar for pensjonskasser vert fastsette i lov, og det er det Odelstinget gjer i dag.

       I samband med handsaminga av Ot.prp.nr.11 (2003-2004) bad komiteen om at arbeidet med utgreiing av interkommunale pensjonskasser skulle prioriterast. Regjeringa har gjort det og foreslår no at ei pensjonskasse kan forvalte separate pensjonsordningar for fleire kommunar, og får tilslutnad til det frå ein samla komite.

       Komiteen vil derimot gi private verksemder same anledning til å opprette felles pensjonskasse, noko som er svært viktig i forhold til at vi på torsdag, under handsaminga av pensjonsreforma, vil vedta å innføre obligatorisk tenestepensjon.

       Obligatorisk tenestepensjon vil føre til at svært mange føretak, i hovudsak små og mellomstore, som i dag ikkje har pensjonsordning, vil måtte opprette det. Rammevilkåra må difor liggje til rette for at pensjonsmidlane kan forvaltast på ein sikker måte, og med lågast moglege kostnader. Felles pensjonskasse for fleire føretak er eit viktig forslag for å få ned kostnadene. Dette forslaget har òg støtte frå eit mindretal i Banklovkommisjonen, som m.a. viser til at driftskostnadene i ei pensjonskasse er på det halve av kostnadene i livsforsikring. Komiteen ber Regjeringa snarast fremje lovforslag som opnar for dette, slik vi i dag opnar for interkommunale pensjonskasser.

       Mindretalet, Framstegspartiet og Senterpartiet, tek opp forslag om at premiefondet òg bør kunne brukast til å dekkje tap for ordinære ytingar, og likeeins at tilleggsavsetjingar skal kunne dekkje negativ avkasting. Eg er glad for at det framleis er eit breitt fleirtal i komiteen som avviser dette. Komiteen handsama så seint som i fjor det same spørsmålet og avviste det òg den gongen. Å bruke tilleggsavsetjingar til å dekkje tap vil vere ei klar omlegging av risikofordelinga mellom kunden og finansinstitusjonen. I lovgivinga må det vere ei klar avgrensing mellom kundekapitalen og eigarkapitalen i pensjonsinnretninga. Det er eigarkapitalen i form av ansvarleg kapital som skal kunne dekkje tap. Det er viktig at skattefrie ordningar, som dessutan skal nyttast til fordel for kundane, ikkje overtek denne rolla til den ansvarlege kapitalen.

       Så til det som vedkjem endringar i lov om innskottspensjon. Vi opnar i denne lova for at vi òg skal kunne ha innskott frå arbeidstakar, i tråd med ynsket frå organisasjonane i samband med lønnsoppgjeret for 2004. Regjeringa legg opp til at innbetalingane både frå føretaket og frå arbeidstakar skal førast på same konto. Det vil føre til at kostnadar ved ordninga òg vil bli trekte frå innskotta til dei tilsette i føretaket.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vedtok i Innst.O.nr.2 (2000-2001) òg å opne opp for at føretaket får fleksible moglegheiter til å variere innskotta frå år til år, med inntil 25 % høgare eller lågare innskott enn fastsett i innskottsplanen. Det vil føre til at det i år der føretaket betaler lågare innskott, vil verte ein endå større del av arbeidstakaren sitt innskott som faktisk vil gå til administrasjonskostnader framfor til eiga pensjonssparing.

       Eit mindretal, SV, Arbeidarpartiet og Senterpartiet, meiner difor at det ikkje må vere tvil om at det innskottet dei tilsette sjølve betaler inn til pensjonsordninga, gir ein tilsvarande høgare pensjon. Vi vil difor understreke at dei tilsette sine innskott ikkje skal nyttast til å dekkje administrasjonskostnader, og fremjar forslag i tråd med det.

       Med det vil eg tilrå innstillinga. Eg tek også opp forslaget frå Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet og tilrår sjølvsagt òg dette.

       Banklovkommisjonen var ikke helt enig seg imellom om dette spørsmålet. Et mindretall mente at det burde åpnes opp for en generell adgang til at to eller flere foretak kan avtale å ha felles pensjonsordning. Flertallet i Banklovkommisjonen fant også at det burde legges til grunn at det blir anledning til å opprette en felles pensjonskasse for foretak som, vel å merke, inngår i samme konsern eller i samme gruppe basert på gjensidig eierforhold. Det var et viktig prinsipielt skille som ble trukket opp av Banklovkommisjonen mellom selskap som var i eller utenfor samme konsern.

       Banklovkommisjonens mindretall tok derfor, slik jeg oppfatter det, til orde for en vesentlig omlegging av ett av hovedprinsippene i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven om at en pensjonsordning skal være knyttet til ett foretak eller til flere innen samme konsern, noe flertallet i kommisjonen altså avviste.

       Et annet viktig spørsmål i denne forbindelse er om én enkelt pensjonskasse skal kunne administrere flere pensjonsordninger for flere uavhengige foretak. Spørsmålet blir hvor en skal trekke skillet mellom et livsforsikringsselskap og en pensjonskasse. Det er godt belyst i proposisjonen og nærmere utdypet av departementet i brev til komiteen. For det er forskjell mellom reglene for en pensjonskasse og reglene for et livselskap, nettopp fordi en pensjonskasse administrerer en ordning for ett foretak, mens et livselskap håndterer mange ulike ordninger for flere uavhengige foretak.

       Vi slutter oss som sagt likevel til forslaget om at Regjeringen skal fremme forslag om en felles pensjonskasse for flere private foretak, men mener her, og har pekt på, at eventuelle forslag som gir pensjonskassen mulighet til å administrere mange ulike pensjonsordninger for uavhengige foretak, vil by på betydelige utfordringer i forhold til de lovmessige forskjellene som nå eksisterer mellom pensjonskasse og livselskap, så jeg kan jo bare slutte med å ønske departementet lykke til med utredningen.

       Siv Jensen (FrP) [18:09:40]
(komiteens leder):

       Saksordføreren har gitt en grundig redegjørelse for innstillingen, så jeg har bare behov for å orientere kort om Fremskrittspartiets mindretallssynspunkter og forslag.

       Norske Pensjonskassers Forening har tatt til orde for at pensjonskassene bør få anledning til å benytte premiefondet til å dekke tap, også for ordinære ytelsesordninger. Dette vil, kombinert med en adgang til å kunne benytte tilleggsavsetningene til å dekke negativ avkastning, øke pensjonskassenes bufferkapital og risikobærende evne og dermed gi grunnlag for høyere avkastning over tid og reduserte pensjonskostnader. Etter Fremskrittspartiets vurdering er det vanskelig å se at hensynet til konkurranselikhet kan begrunne at pensjonskasser ikke kan benytte premiefondet og tilleggsavsetningene til dekning av underskuddet i forbindelse med forvaltningen.

       Videre er kapitaldekningskravet i forslag til § 6-3 overflødig sett i sammenheng med forslag til § 6-4 vedrørende krav til solvensmarginkapital og de krav til bufferkapital som allerede finnes. Fremskrittspartiet vil derfor stemme imot § 6-3.

       Flere høringsinstanser tar til orde for å fjerne kravet til eksternt styremedlem og fjerne kravet om at ansvarshavende aktuar og revisor skal møte sammen to ganger pr. år i styremøte. Vi kan ikke se at det er noen grunn til å detaljregulere styrets sammensetning. Vi kan heller ikke se at vesentlige hensyn sikres ivaretatt ved å kreve at aktuar og revisor har pliktig fremmøte i styremøtene. En pensjonskasses styre vil ha representanter fra foretakene som står bak pensjonskassen, og fra medlemmer av pensjonsordningen. Derfor fremstår det heller ikke som godt begrunnet at eksterne styrerepresentanter vil være nødvendig for å tilføre styrearbeidet bedre innhold.

       § 7-11 gir pålegg om at pensjonskasser hvert år skal gi informasjon til medlemmene om nivået på opptjente rettigheter. Dette fremstår som en lite egnet ordlyd i forhold til innskuddspensjonsordninger og kommunale pensjonsordninger, fordi det i disse ordningene ikke kan foreligge noen eksakt informasjon om et slikt nivå. Fremskrittspartiet vil derfor understreke at forskriftsadgangen må benyttes av departementet for å klargjøre at informasjon om opptjente rettigheter ikke kan foreligge i ordninger hvor disse rettighetene ikke klart kan defineres.

       Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets mindretallsforslag.

       Det åpnes for å opprette innskuddspensjonsforetak eid av livselskap, bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. Det åpnes for interkommunale pensjonskasser som forvalter pensjonsordninger for flere kommuner. Komiteen har kommet til at tilsvarende felles pensjonskasseordning kan opprettes av foretak i privat sektor. Dette er alt sammen positivt.

       At vilkårene for pensjonskasser forbedres, er svært viktig. De har lavere kostnader til forvaltning. Mange små og mellomstore bedrifter som fra nyttår pålegges tjenestepensjon, bør kunne velge å opprette en felles pensjonskasse. Banklovkommisjonens mindretall mener at driftskostnadene i pensjonskassen ligger på det halve av kostnadene i livsforsikring.

       Det er viktig at også departementet nå bidrar til å gjøre en slik ny kostnadsbesparende mulighet kjent, og at ordningen raskt blir operativ. I det hele tatt bør departementet vurdere en informasjonskampanje om pensjonsreformen. Det kan ikke være slik at det bare er If og Storebrand som skal ta seg av den informasjonen.

       Senterpartiet og Fremskrittspartiet støtter Norske Pensjonskassers Forenings forslag, som kan redusere pensjonskostnadene i pensjonskassen ytterligere. Ettersom kundene og eierne er de samme i pensjonskassene, bør ikke krav om konkurranselikhet med aksjonæreide forsikringsselskap gjelde f.eks bruk av premiefondets midler.

       Senterpartiet har felles merknader og forslag med Arbeiderpartiet, SV og Kystpartiet om at innskudd fra arbeidstakere skal gå uavkortet til å øke pensjonsutbetalingene og ikke belastes med administrasjonskostnader.

       Senterpartiet har i forbindelse med denne innstillingen vært fristet til å ta opp et par andre spørsmål som er sentrale. Kjønnsnøytrale pensjonspremier i tjenestepensjonene kunne nå ha vært drøftet. I Sverige er dette et ufravikelig krav. Det bør det bli også i Norge. Også et krav om at pensjonsrettigheter uavkortet flyttes med ved jobbskifte, gjelder i Sverige. Det bør også vi få.

       Det burde ha vært tid og anledning til å drøfte disse prinsippene i denne innstillingen, men Senterpartiet vil i alle fall komme tilbake til disse temaene.

       Statsråd Per-Kristian Foss [18:15:16] : Både spørsmålet om det bør gis adgang for uavhengige foretak som har hver sin pensjonsordning, til å gå sammen om å opprette en felles pensjonskasse, og spørsmålet om det bør gis adgang til at flere uavhengige foretak går sammen om å opprette én felles pensjonsordning, er etter departementets syn spørsmål som naturlig bør vurderes i forlengelsen av utredningen om og deretter Stortingets behandling av obligatoriske supplerende pensjonsordninger, altså tjenestepensjonsordninger. Vi tar altså først sikte på en utredning av dette.

       I og med at det neppe vil være noen forskjell mellom et livselskap som bare tilbyr pensjonsforsikring til forskjellige uavhengige foretak, og en pensjonskasse som gjør det samme, vil et mulig svar på dette kunne være å foreslå at reglene for pensjonskasser som skal kunne administrere flere pensjonsordninger for flere uavhengige foretak, må gjøres identiske med lovreglene for livselskap, f.eks ved at det blir to konsesjonsklasser for pensjonskasser, henholdsvis konsesjon som vanlig kasse og konsesjon som det vi må kunne kalle livselskapskasse.

       Det viktige ved disse reglene er at man sikrer innskyter. Den problemstillingen som er der når private foretak går sammen i én pensjonskasse, er jo at et foretak kan gå konkurs og sette pensjonskassen og andres innskudd i fare. Det må sikres bl.a gjennom et lovverk og et regelverk.

       Banklovkommisjonen kommer for sin del nå til å være opptatt med utredning av obligatorisk supplerende pensjon, slik jeg ser et mulig forslag til vedtak i finanskomiteens innstilling om pensjonsreformen nå på torsdag denne uken. Det spørsmålet må utredes i sommer. Jeg har allerede på fredag, etter stortingsdebatten, innkalt svært mange av partene i arbeidslivet til et høringsmøte om den videre behandling av tjenestepensjonsspørsmålet. Banklovkommisjonen er for sin del beredt til å ta opp spørsmålet samme dag til videre arbeid, slik at ikke unødig tid brukes på denne utredningen. Men det er klart at når Banklovkommisjonen, der for øvrig partene er representert, kommer med sin innstilling, krever det en høring. Vi tar sikte på å avtale med partene en fremdrift her som gjør det mulig for Stortinget å få seg forelagt det nødvendige lovverk om tjenestepensjonsordninger så tidlig som mulig til høsten. Da gir jo Stortingets sammentreden egentlig svar på når man kan begynne å behandle de spørsmålene.

       I kjølvannet av dette vil spørsmålet om bl.a felles pensjonskasser bli utredet av Banklovkommisjonen, men jeg gir uttrykk for at Banklovkommisjonen nå av hensyn til Stortingets ventede vedtak må prioritere tjenestepensjonsordninger og dernest felles pensjonskasseregler. Det kan jeg si om fremdriften. Det skal ikke ta unødig tid, men jeg ser det, på bakgrunn av partenes sterke ønske om å få tjenestepensjonsordninger opp å gå - for å si det litt upresist - så raskt som mulig, som nødvendig å prioritere det spørsmålet foran det spørsmålet som det er bedt om utredning av i denne innstillingen.

       Eg skjøner at Banklovkommisjonen skal prioritere det viktigaste, det overordna, fyrst, men eg vil berre presisere at det er viktig for valet til desse bedriftene at dei har alternativ, og at vi òg får presentert den løysinga før jul, slik at vi har moglegheit til å vise bedriftene eit alternativ etter jul.

       Statsråd Per-Kristian Foss [18:20:34] : Jeg kan ikke uten videre love at vedtak i dette spørsmålet kan være fattet i Stortinget før jul. Det er altså ikke utredet tidligere. Banklovkommisjonen har den kapasitet at den tross alt må ta en sak av gangen. Det er en hovedregel, av hensyn til kvaliteten i lovarbeidet og av hensyn til partene, at høringstiden normalt er tre måneder. Vi kan gjøre unntak slik at den blir seks uker.

       Jeg kan vel allerede nevne at i den første saken, tjenestepensjonsordningene i bedrifter som ikke har det, tar jeg sikte på å foreslå for partene at høringstiden blir enda noe kortere av hensyn til fremdriften. Hvis det er forståelse og aksept for det, betyr det at vi kan få en større fremdrift også i de andre sakene. Men det er ganske viktig i slike spørsmål at partene får fornuftig tid til å uttale seg, for det er tross alt arbeidslivets parter som skal bruke ordningene. Så høringstiden er på en måte den begrensende faktor her.

       Jeg kan vel si det slik at det er gjort et betydelig forberedende arbeid i påvente av Stortingets vedtak i dette spørsmålet, og det gjør at vi nå kan ha en fremdrift som er raskere enn tidligere. Jeg kan også nevne at vi har orientert Kontaktutvalgets medlemmer på et tidlig tidspunkt om denne fremdriften, slik at de allerede har begynt arbeidet med å forberede sine synspunkter på tjenestepensjonsordningene.

       Ranveig Frøiland (A) [18:22:18] : For Arbeidarpartiet er det veldig viktig at vi får det samrøysta vedtaket som vert fatta seinare i Odelstinget i dag, og at regjeringspartia er med på det. Det er klårt at vi har vore innforstått med at det tek tid, når noko skal utgreiast. Det viktigaste er at ein får tenestepensjonen på plass frå 1. januar neste år. Men sjølv om vi er utolmodige - og det er vi, for vi har hatt forslag om dette før og ikkje fått det igjennom - innser vi sjølvsagt at det må ta tid. Eg er difor tilfreds med at finansministeren seier at han er oppteken av at arbeidet skal skje så raskt det går an. Det vedtaket som vert gjort i dag, er viktig. Eg er i alle fall veldig glad for at alle partia går inn for dette. Sjølv om representanten frå Høgre var litt reservert, så er dei med på dette, og det er eg glad for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

       (Votering, se side 648)