Sak nr. 9
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i verdipapirhandelloven mv. (gjennomføring av prospektdirektivet) (Innst.O.nr.90 (2004-2005), jf. Ot.prp.nr.69 (2004-2005))

       Heidi Grande Røys (SV) [18:23:56] : Eg skal på vegner av saksordføraren, Audun Bjørlo Lysbakken, som er medlem av Lagtinget, kort gjere greie for saka.

       Endringane i verdipapirhandellova som i dag vert vedtekne, kjem på bakgrunn av eit EØS-direktiv om utforminga av prospekt. Eit fleirtal i finanskomiteen, alle partia utanom Senterpartiet og Kystpartiet, har slutta seg til Regjeringas forslag til endringar i beløpsgrensene når det gjeld prospektplikta. Forslaget går ut på at denne plikta skal gjerast gjeldande ved tilbod som gjeld beløp over 100.000 euro, og som vert retta til 100 personar eller fleire.

       På eit anna vesentleg punkt i innstillinga er komiteen delt. Eit fleirtal, regjeringspartia og Framstegspartiet, vil at Oslo Børs skal ha det operative ansvaret for kontroll og godkjenning av prospekt. Mindretalet, Arbeidarpartiet, SV, Senterpartiet og Kystpartiet, vil leggje så vel det operative som det overordna ansvaret til Kredittilsynet.

       Forslaget om nye reglar for når prospektplikta skal gjelde, inneber ei liberalisering i forhold til dei noverande grensene. SV har likevel funne å kunne støtte desse endringane. Regjeringa har valt å leggje seg på ei så omfattande plikt som mogleg innanfor direktivet sine rammer, og har òg valt å bruke moglegheita til å innføre prospektplikt for såkalla nasjonale prospekt. Dette støttar vi. Utan å ta i bruk denne ordninga, ville prospektplikta fyrst gjelde ved tilbod om kjøp eller teikning på beløp på 2,5 millionar euro eller meir, noko som ville betydd ei vesentlig svekking av informasjonstilgangen i verdipapirmarknaden, både for aktørane, myndigheitene og allmenta. Det er òg viktig å streke under at grensa på 100.000 euro er vesentleg lågare enn den som låg til grunn i norsk lovverk før EØS-medlemskapen.

       SV er misfornøgd med at Regjeringa har valt Oslo Børs som kontrollinstans, og med at ho får støtte for dette i dag frå eit knapt fleirtal. Ei rekkje høyringsinstansar har gått inn for at Kredittilsynet skal ha det operative så vel som det overordna ansvaret for kontroll og godkjenning av prospekt. Også prospektdirektivet legg stor vekt på at myndigheitsorganet skal vere fullstendig uavhengig av aktørane i marknaden. Vi deler det synet. Vi meiner Kredittilsynet er det organet som best tilfredsstiller kravet om slik fullstendig uavhengigheit.

       Spørsmålet om operativt ansvar for prospektkontrollen bør sjåast i samanheng med ansvaret for rekneskapskontrollen. Dette ansvaret har Stortinget allereie lagt til Kredittilsynet. Det er ikkje berre SV som meiner det. Fleire høyringsinstansar, bl.a. Kredittilsynet og Noregs Bank, har lagt vekt på at ei samordning av prospekt- og rekneskapskontrollen vil kunne gi synergieffektar og meir rasjonell bruk av ressursar. Mindretalet her i dag er òg einig med Noregs Bank og tilsynet i at det er viktig at prinsippa for prospekt- og rekneskapskontrollen vert sett i samanheng og handheva på lik måte. Vi meiner difor det ville vore ei ryddigare og meir effektiv løysing å leggje kontrolloppgåvene til Kredittilsynet i denne saka.

       For Høyre er det viktig at næringslivet har et regelverk som legger til rette for verdiskaping. På finansmarkedsområdet må regelverket bidra til et effektivt kapitalmarked der aktørene kan ha tillit til hverandre, der informasjonen er relevant og troverdig, og der forholdene er til stede for god kapitaltilgang for bedriftene.

       Representanten Grande Røys har på vegne av saksordføreren redegjort for innstillingen, og det er med få unntak en samlet komite bak forslagene i proposisjonen.

       Når det gjelder grensen for prospektplikt, legger Høyre vekt på at tilbud som går bredt ut i markedet, skal holde et godt kvalitetsnivå og være troverdig. Derfor legges grensen for prospektplikt på minstekravet i direktivet. Dette er noe høyere enn nåværende norske grense, men tilstrekkelig i forhold til behovet.

       Høyre er glad for at det er et flertall som slutter seg til forslaget om å gi det overordnede kontrollansvaret til Kredittilsynet, men delegere den operative kontrollen til Oslo Børs. Oslo Børs har i dag kontrollansvaret for prospekter, og en rekke markedsaktører har pekt på at dette fungerer godt. Prospektkontrollen har klare paralleller til kontrollen med informasjonsflyt generelt, som er en sentral oppgave for Oslo Børs. For markedet er det viktig at denne funksjonen fungerer effektivt og profesjonelt, slik at transaksjoner ikke møter unødvendige hindringer. Tilbakemeldinger viser at Oslo Børs har høy kompetanse og tillit og lang praksis med slikt arbeid. Da er det liten grunn til å legge om praksis - tvert imot. Det er grunn til å registrere at en rekke aktører, deriblant NHO og Finansnæringens Hovedorganisasjon, anbefaler at børsen viderefører dette arbeidet, og understreker at dette er en integrert funksjon i børsens kontrolloppgaver. For norske bedrifter er det viktig at børsen opprettholder sin tyngde som omsetningssted og gir muligheter for god kapitaltilgang.

       Gjermund Hagesæter (FrP) [18:29:52] : Framstegspartiet er einig i dei fleste av forslaga som er fremma i denne saka.

       Når det gjeld prospektplikt for nasjonale prospekt på mellom 100.000 og 2,5 mill. euro, stør vi også det. Men vi har ein merknad om at vi synest det er veldig viktig og vesentleg at det må vere ein samanheng mellom kostnaden ved å utarbeide prospekta og det emisjonsbeløpet som ein trekkjer inn. Dersom det blir for store kostnader i forhold til emisjonsbeløpet, trur vi at det vil verke stimulerande til at ein prøver å komme seg unna prospektplikta. Vi meiner derfor at nasjonale prospekt ikkje må vere unødvendig omfattande, og at det vil vere tilstrekkeleg at ein i stor grad byggjer på eksisterande økonomiske tall og forventa økonomisk utvikling.

       I tillegg til at prospektplikta er viktig, meiner vi at det ikkje er nok. Det er òg peikt på at det er viktig at prospekta også blir kontrollerte på ein fagleg god måte. Ein må minne om at eit selskap som The 5 Percent Community hadde flotte prospekt, men det blei altså ikkje avslørt at dei lovnadene som blei gitt, ikkje heldt mål. Derfor har vi i lag med Senterpartiet fremma merknader og forslag om at ein burde vurdere eit uavhengig aksjetilsyn som ein burde byggje opp med tilstrekkeleg kompetanse og etter kvart erfaring til å vurdere både innhaldet i og kvaliteten på dei ulike prospekta.

       Vi meiner at eit uavhengig aksjetilsyn, som skulle vore heilt frittståande, ville vore eit godt bidrag til å byggje opp tilliten i aksjemarknaden til at investorar kunne stole på den informasjonen som blei gitt. Dessverre er det berre Senterpartiet som har stødd oss i det. Det er synd at ikkje fleire gjorde det, men det er sjølvsagt bra at vi iallfall fekk med oss Senterpartiet.

       Eg vil berre som avslutning ta opp forslaget frå Framstegspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet.

       Senterpartiet foreslår at dagens grenser for prospektplikt skal beholdes, det vil si alle tilbud som gjelder beløp over 40.000 euro. Det er god grunn til å tro at omfanget av aksjesvindel er medvirkende til at antallet små private aksjonærer på Oslo Børs og i gråmarkedet er sterkt redusert de siste årene. Ikke minst synes kontrollbehovet ved de mindre kapitalinvitasjonene å være stort. Senterpartiets forslag innebærer at antall prospekt som skal kontrolleres, blir som i dag. Regjeringens forslag innebærer at kontrollbehovet blir mindre, og Senterpartiet mener at dette er en uheldig og samfunnsmessig ulønnsom innsparing. Kontroll med at alle aktørene gis korrekt, tilstrekkelig og samtidig informasjon, er avgjørende viktig for tilliten til verdipapirhandelen. For at informasjonen i prospektet skal bli like tilgjengelig for alle, fremmer Senterpartiet og Kystpartiet et forslag om at i det minste sammendraget i prospektet skal foreligge på norsk. Jeg synes det er merkelig at ikke flere er opptatt av det temaet.

       Senterpartiet mener, som SV, Arbeiderpartiet og Kystpartiet, at Oslo Børs ikke kan være det uavhengige kontrollorgan i forhold til markedsaktørene som direktivet krever. Vi går inn for at den operative kontrollmyndigheten ikke delegeres fra Kredittilsynet til Oslo Børs. Så foreslår Senterpartiet, sammen med Fremskrittspartiet og Kystpartiet, at det utredes å få opprettet et eget aksjetilsyn - i første omgang for å kontrollere nasjonale prospekt, senere, fra 2012, når overgangsordningen er slutt, for å overta all kontroll.

       Senterpartiet mener dette er en viktig sak. Det handler om tilliten til aksjemarkedet, og det er synd at Regjeringen ikke har lagt ned mer arbeid i å få fram en slik utredning tidligere. Finanskomiteen bad om at et aksjetilsyn ble utredet allerede i 2000, i innstillingen om børsloven. Det vil være svært positivt om de som utgjorde flertallet den gangen, også denne gangen vil stemme for det forslaget som ligger her.

       Jeg vil fremme forslaget fra Kystpartiet og Senterpartiet.

       Det er i grunnen mitt hovedsynspunkt at man iallfall ikke bør opprette nye organer, når man har tilstrekkelige organer med kompetanse til å føre tilsyn. Det vil egentlig være mitt svar til spørsmålet om et nytt aksjekontrollorgan. Det er å bygge opp ny kompetanse der vi allerede har den. Det ser jeg liten grunn til. Jeg er litt overrasket over at de som ellers taler mot byråkrati, akkurat her har funnet at dette er en genial idé.

       Når vi har valgt å dele det operative ansvaret og kontrollen, er det fordi kontrollen med prospektene ligner veldig på den kontroll med informasjonsflyt som Oslo Børs utøver til daglig og har uavhengighet nok til å gjøre til alle parters tilfredshet. Det er også noe som uttrykkes i høringene, at alle parter er tilfreds med Oslo Børs' kompetanse når det gjelder utførelsen av prospektkontrollen slik den gjøres i dag. Så reiser man da spørsmålet: Har de uavhengighet nok til å kontrollere dette, og til å komme med korrigeringer? De har iallfall uavhengighet nok til å gjøre den kanskje enda alvorligere oppgave daglig, pr. time, å følge med i informasjonsflyten, og sågar gå til det alvorlige skritt å stanse omsetningen av en aksje dersom man har mistanke om at det er manipulasjon. Med dagens datasystemer skjer dette meget effektivt, og det har gitt oss et mye bedre marked. Det er en oppgave som virkelig krever uavhengighet, for økonomisk kan jo det få betydning for selskapene langt utover akkurat det en prospektkontroll i seg selv kan ha. Jeg mener det er en god løsning man her har funnet, at det operative ansvaret ligger i Oslo Børs og det overordnede i Kredittilsynet. Vi har god tillit til begge institusjonene.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

       (Votering, sjå side 671)