| |
TALERE:
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikk etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter. - Det anses vedtatt.
Hans Kristian Hogsnes (H) [13:32:49]
(ordfører
for saken):
Jeg vil bare kort få redegjøre for den dissens som har vært under behandlingen av denne saken. Regjeringens begrunnelse for å fremme proposisjonen er endringer på områder som Regjeringen mener det er naturlig at dagpengeregelverket tar hensyn til. Forslagene er etter min oppfatning også uttrykk for ønsket om en mer effektiv arbeidsmarkedspolitikk. Det har sammenheng med at enkelte forslag er av rent teknisk karakter og vil bidra til å sikre en klar hjemmel for allerede gjeldende praksis i Aetat.
Det er bred enighet blant alle partier om størstedelen av denne innstillingen. Det eneste unntaket er spørsmålet som er behandlet i § 4-13, der kravet om arbeidstidsreduksjon blir foreslått beregnet i forhold til arbeidstiden i en 14-dagersperiode. Et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår her et nytt ledd, om at arbeidstidsreduksjonen beregnes i forhold til én uke når dette gir gunstigere resultat for medlemmet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti - og i denne sal også med støtte fra Venstre - går mot dette forslaget og står på Regjeringens opprinnelige forslag. Begrunnelsen for dette er kort og godt at vi mener at formålet med departementets forslag til endring av beregningsmåte er å sikre at personer som faktisk har hatt en arbeidstidsreduksjon på minst 50 %, blir kompensert for tapt arbeidstid og inntekt. Det innebærer også at personer som ikke fyller lovens minstekrav om 50 % arbeidstidsreduksjon, heller ikke får dagpenger. Jo lengre periode man vurderer, desto riktigere bilde får man av den enkeltes faktiske arbeidsomfang.
Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil altså støtte proposisjonens beregningsmåte for arbeidstidsreduksjon og stemme mot forslaget om § 4-13 nytt femte ledd.
For øvrig er det bred enighet om alle forslagene i proposisjonen, og jeg anbefaler som saksordfører Odelstinget å følge den innstillingen.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [13:35:29] : Det er rett som saksordføraren sa i sitt innlegg, at dette er forslag til mindre endringar med sikte på ein meir effektiv arbeidsmarknadspolitikk og tilpassing til gjeldande praksis i Aetat. Det eg ser som positivt, er at det er ei god endring i forhold til likestillingsperspektivet.
Når eg tek ordet no, er det for å seie nokre ord om § 4-13 og kravet om arbeidstidsreduksjon, der Regjeringa gjer framlegg om ein ny berekningsmåte, med andre ord at ein skal berekne i forhold til ein 14-dagarsperiode. Det er Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet imot. Dei same partia viser til at me gjekk imot forslaget om minst 50 % reduksjon i arbeidstida for å få rett til dagpengar. Denne innstramminga og dessutan fleire andre innstrammingar var me imot sist Stortinget behandla det spørsmålet.
Resultatet av den innstramminga som skjedde i 2002-2003, var at mange av dei som har minst, får endå mindre. Regjeringas forslag om berekning over ein 14-dagarsperiode i staden for som i dag ei veke, eller sju dagar, inneber ei innstramming på 90 mill. kr på sikt, ifølgje Regjeringas eigne tal. Med andre ord er det forslag om nok ei innstramming overfor dagpengemottakarane. Dette er Arbeidarpartiet imot. Me ønskjer at ein kan nytte både sju dagar og 14 dagar som berekningsgrunnlag for arbeidstidsreduksjonen, og meiner at ein skal bruke den berekningsmåten som gjev best resultat for den enkelte.
Karin Andersen (SV) [13:37:57] : SV slutter seg også til forslagene i proposisjonen, bortsett fra § 4-13. Vi må se det i sammenheng med hva som skjer ellers på dette området. Regjeringen har strammet inn med store summer i forhold til ytelser til dagpenger. Regjeringen har også strammet inn på en rekke andre områder i forhold til folk som er uten arbeid, og folk som både er uten arbeid og har dårlig helse. Disse kuttene beløper seg i sum til ca 7 milliarder kr, mens beløpene i den fattigdomspakken som Regjeringen har lagt fram, er på ca 3,3 milliarder kr i samme perioden. Og her er det da et nytt forslag som skal bidra til å stramme inn 90 mill. kr. Nå har jeg registrert at innsparingen verken på kort eller på lang sikt er lagt inn i revidert nasjonalbudsjett nå, slik at det ikke skal få budsjettmessige konsekvenser å velge verken den ene eller den andre løsningen her. Men hvis vi legger dette ved siden av den økte innsatsen som Regjeringen sier de gjør i revidert, på 100 mill. kr til tiltak for grupper som er uten arbeid og har dårlig helse, betyr jo det - hvis Regjeringens forslag går igjennom, og det gjør det - at nesten hele den økte satsingen er nullet ut bare ved dette ene tiltaket. Det er veldig symptomatisk for det denne regjeringen gjør, at når de skal stramme inn på noe, så strammer de helt målrettet og systematisk inn overfor folk som har mistet enten hele eller halve jobben sin - og det er en prioritering som SV er dypt uenig i.
I proposisjonen framstilles det også som om det å gjøre det på den måten Regjeringen sier nå, gjør at flere enn i dag faktisk får uttelling for at de har mistet arbeid, mens tallene som ligger vedlagt, viser at det er stikk motsatt. Den teknikken som Regjeringen nå anbefaler, vil altså føre til at langt flere mister retten til dagpenger, selv om de har mistet 50 % av jobben sin. Fra SVs side synes vi det er viktig at vi ikke gjør endringer nå som gjør at folk som er i en vanskelig økonomisk situasjon, får det enda tøffere. For hvis man har mistet halve jobben sin og derved halve inntekten, tror jeg at de aller fleste har store problemer med å få endene til å møtes.
Resultatet av det, hvis enda flere skal få enda dårligere råd, er at flere får problemer, at flere må søke sosialhjelp, og at enda flere mennesker får en langt vanskeligere situasjon. Det ønsker ikke SV å bidra til, og derfor ber vi om støtte til det forslaget som står i innstillingen til § 4-13 nytt femte ledd.
Statsråd Dagfinn Høybråten [13:41:33] : Delvis arbeidsløse har rett til graderte eller avkortede dagpenger dersom arbeidstiden er redusert med minst 50 % av tidligere arbeidstid. I dag beregnes arbeidstidsreduksjonen i forhold til én uke, mens dagpengene utbetales på grunnlag av meldekort hver fjortende dag. Dette medfører at personer som arbeider 50 % med vekselvis to- og tredagers uke, kan miste dagpengene selv om arbeidstidsreduksjonen over tid faktisk har vært på minst 50 %. Det er for å hindre dette at Regjeringen foreslår å utvide perioden man beregner tap av arbeidstid i forhold til, til 14 dager, som tilsvarer én meldeperiode. Det er altså ikke et innsparingsforslag som er fremmet her, og det illustreres også av det faktum som representanten Karin Andersen pekte på, at dette ikke er brukt til noen saldering i budsjettsammenheng.
Endringen innebærer også at delvis arbeidsløse vil kunne tape retten til dagpenger i meldeperioder hvor de etter gjeldende regler får dagpenger den ene av ukene i meldeperioden, fordi arbeidstiden er redusert med mer enn 50 % i denne ene uken, men ikke i den andre. Når antall arbeidstimer fordeles ut over to uker, vil tapt arbeidstid i meldeperioden da totalt kunne utgjøre mindre enn 50 %
En lengre beregningsperiode vil kunne gi et mer fullstendig og riktig bilde av den enkeltes reelle deltidsarbeid. Vi kan også legge til at beregning av arbeidstid i forhold til en 14-dagersperiode allerede gjøres når det gjelder attføringspenger etter folketrygdloven kap. 11. Endringsforslaget innebærer altså en harmonisering av folketrygdlovens beregningsregler, noe som både er mer brukervennlig og enklere for forvaltningen.
Et system med alternativ beregningsmåte for gradering av dagpenger blir ganske uoversiktlig. Det vanskeliggjør brukernes mulighet til å kontrollere om de faktisk får det de skal ha. Det kan også føre til et større press på Aetats ressurser.
La meg avslutningsvis, siden dette ikke er tidspunktet for å dra opp den store velferdspolitiske debatten, slik jeg ser det, bare bemerke at hvis det hadde vært slik at de endringene i velferdsordninger som denne regjeringen har foreslått og fått vedtatt her i Stortinget med sikte på å styrke arbeidslinjen, hadde ført til det Karin Andersen nå påstår, nemlig flere på sosialhjelp, er det underlig at vi nå ser en nedgang i antall sosialhjelpstilfeller. Det burde da ha vært det motsatte, hvis det hadde vært et snev at rimelighet i de påstandene som her ble servert.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 887)