Torbjørn Andersen (FrP) [14:50:23] (ordfører for saken):

       Det er borettslagene som i dag så langt har utført denne oppgaven for de nesten 6.000 borettslag i Norge. Dette har fungert godt. Det har ikke vært noe å klage på. Det var ingen grunn til å gjøre endringer. Det ville ha sikret arbeidsplasser rundt omkring i det ganske land. Det ville ha vært med på å bidra til levedyktige boligbyggelag også i distriktene. Men igjen opplever vi her at Fremskrittspartiet skifter mening. Det er ikke første gang, og det kommer sikkert ikke til å bli siste. Det man står for i dag, gjelder ikke i morgen. Det viser at partiet ikke er til å stole på. Det tar Arbeiderpartiet til etterretning.

       Regjeringen mener at det ikke kunne bli noen effektiv konkurranse mellom private borettsregistre. Det er Arbeiderpartiet uenig i, for Regjeringen fastsatte aldri rammebetingelsene for konkurranse mellom private borettsregistre. Dermed har ingen private heller aldri blitt gitt anledning til å søke om å bli autorisert.

       I brev til komiteen 26. mai i år dokumenterer bl.a. OBOS og Bergen og Omegn Boligbyggelag at de akter å drive konkurrerende borettsregistre. Men Stortingets flertall bare avviser hele saken. Her snakker vi om et statsmonopol, som Regjeringen og Fremskrittspartiet mener skal gjennomføres koste hva det koste vil. Det er ganske spesielt å se hvem som står bak dette flertallet.

       Statsråden kan heller ikke ha respekt for lovlig fattede vedtak her i salen. For hva er det som skjer? Jo, statsråden bruker to år på å igangsette den nye loven, og kommer tilbake til Stortinget med et forslag om et statlig borettsregister - det motsatte av det Stortinget har bedt om. Er det fordi statsråden vet at ikke alle står fast på sine vedtak? Jeg bare spør.

       Arbeiderpartiet har i innstillingen fremmet forslag med det formål å sikre fri konkurranse om drift av borettsregistrene for å kunne tilby beboerne i borettslag bedre og billigere tjenester. Arbeiderpartiet vil stemme imot store deler av innstillingen.

       Vi har ikke endret standpunkt i denne saken. Vi mener fortsatt at vi skal gå inn for at det ikke skal være et statlig monopol, men at det skal være konkurranse om å drive borettsregistre, og vi vil gå inn for det.

       Jeg tar dermed opp forslaget fra Arbeiderpartiet og SV i innstillingen.

       Kari Lise Holmberg (H) [18:02:02] : Det er ikke ofte jeg tar til orde for omkamper i denne sal, men det gjøres nå.

       Heikki Holmås (SV) [18:05:43] : Denne saken dreier seg om en regjering som ikke klarte å finne seg i å tape en sak om et register, og som derfor har latt være å gjennomføre en borettslagslov som borettslagsstyremedlemmer har ventet på i flere år og brukt flere millioner kroner på å kurse seg på.

       Jeg er faktisk leder i borettslagsstyret der jeg bor, og jeg har visst - i motsetning til styremedlemmene i alle de andre borettslagene i Oslo - at dette kom til å ta tid, og derfor har jeg latt være å sende mine styremedlemmer av gårde for å kurse seg i den nye borettslagsloven. Alt dette fordi Regjeringen ikke kunne belite seg i forhold til dette registeret. Jeg vil kritisere Regjeringen for at de ikke har latt loven tre i kraft, men ventet - at de ikke heller lagde det de gjør nå, overgangsordninger i forhold til dette registeret, slik at borettslag over hele landet kunne tatt den nye borettsloven som vi lagde, i bruk og heller ventet og sett hva Regjeringen fant på i forhold til registeret.

       Det er tydelig at alle representantene her har vært sendt på et drillkurs i enkel mikroøkonomi før de kommer her og begynner å snakke om monopolister og i det hele tatt. Det er jo litt besnærende tatt i betraktning at da denne loven i første omgang forelå hos oss, og vi snakket om hvor registeret skulle plasseres, var det helt utvilsomt at det ville koste mer penger å legge det til grunnboken. Satsene i grunnboken er mye høyere enn satsene gjennom NBBL, som i en årrekke har hatt ansvaret for føringen av disse registrene og registreringen av borettslagsandeler. Og så kommer man plutselig tilbake og sier at ok, vi klarte ikke å få dette igjennom sist, så nå prøver vi på nytt, og så legger vi det til grunnboken. Men akkurat for andelsleiligheter skal vi gjøre det veldig, veldig mye billigere enn for andre leiligheter og for annen eiendom å bli registrert. Det som er problemet med Regjeringens argumentasjon, er at de ikke har gjennomført en skikkelig avklaring av alle vilkårene i forhold til konkurransen som skulle være om dette registeret, før de nå har kommet tilbake igjen til Stortinget og på en eller annen mystisk måte fått med seg Fremskrittspartiet, som var klare på dette i forrige omgang. Og de klarer ikke å føre noen skikkelige argumenter, bortsett fra dette med at private monopoler er mye verre enn offentlige monopoler, selv om de private monopolene tidligere altså har vært i stand til å gjøre dette mye billigere enn den offentlige grunnboken. Så hvor man har det fra, er sannelig ikke godt å si.

       Denne saken har flere betenkelige sider. Den ene er at det hadde vært bedre å fortsette å gjøre det på den måten vi har gjort til i dag, bare oppgradere dette i forhold til register og fortsette å la NBBL gjøre det. Det fikk vi altså ikke noe flertall for i forrige runde, og da sa vi at dette isteden skulle konkurranseutsettes, og at vi på den måten skulle få en rimelig konkurranse. Jeg mener at Regjeringen ikke har lagt til rette for skikkelig konkurranse gjennom å klargjøre alle konkurranseforutsetningene. Derfor har man heller ikke gjennom de forhåndssonderingene man har gjort i markedet, klart å få fram gode konkurrerende aktører. Nå er det sånn at det har kommet flere konkurrerende aktører på banen i de siste ukene, noe som gjør at jeg tror at dette hadde vært fullt mulig å gjennomføre etter den loven som ligger der, og som Arbeiderpartiet har foreslått, og det gjør at vi støtter dette.

       Så er det de andre betenkelighetene i forhold til dette, og det er følgende: I dag er det sånn at de boligene som ikke er registrert i grunnboken, men som altså er registrert i boligbyggelagenes registre, er det ikke dokumentavgift på. Og jeg mener at Fremskrittspartiet nå blir stående igjen og må ta delvis ansvar hvis vi i framtiden ser at det blir dokumentavgift på disse leilighetene. SV sa i forbindelse med boligmeldingen klart ifra om at dokumentavgiften burde trappes ned og avskaffes, og ved hvert budsjett har vi fremmet forslag om at de unge menneskene som kjøper seg en leilighet, skal slippe dokumentavgift som et første skritt på veien. Dette har det altså ikke vært mulig å få flertall for.

       Nå bidrar Fremskrittspartiet til at dette kommer inn i grunnboken, og det er klart at i lengden kan det bli vanskelig, både for Regjeringen og for andre, å argumentere for at én type leiligheter som er registrert i grunnboken, skal man slippe å betale dokumentavgift for - og betale lavere avgift for i forbindelse med omregistrering - mens en annen type eiendom skal man betale mer for. Så dette er altså noe Fremskrittspartiet må bære ansvaret for - at vi antakeligvis i framtiden kommer til å se en skatteøkning på dette. Men jeg skal i hvert fall gjøre det jeg kan for å kjempe imot det.

       Så er det alltid slik at en sak som dette plutselig blir en lokaliseringssak. Og det må Erna Solberg ta ansvaret for, for hun gikk ut og varslet at det skulle komme 18 arbeidsplasser i Ullensvang. Vi støtter flyttingen, men synes det er rart at dette ble en lokaliseringssak.

       Anita Apelthun Sæle (KrF) [18:11:15] : Dei fem minutta eg har, skal eg nok ikkje bruka, for det meste som kan seiast i denne saka, er vel no for så vidt sagt.

       Men dette er ei litt merkeleg sak, for det verkar jo som, viss ein forenklar det, at venstresida ynskjer private løysingar med konkurranse, mens Regjeringa vil ha offentlege løysingar. Så enkel er nok ikkje saka likevel. Problemet er at grunnlaget for konkurranse neppe er til stades, slik føresetnaden var, og då må også representanten som nettopp var på talarstolen, innrømma at føresetnaden for stortingsvedtaket, som riktignok ikkje er følgt opp, var at det skulle vera konkurranse i marknaden. Regjeringa har altså ikkje funne at så er tilfellet. Vi har altså valet mellom eit privat og eit offentleg monopol, og vi vel då eit offentleg.

       Så er heile komiteen einig i at dokumentavgift ikkje skal påleggjast burettslags- og aksjeleilegheiter, og det er veldig bra. Men noka form for rettferd eller rimelegheit er det jo ikkje i at vanlege hus har denne flytteskatten på 2 %, ikkje minst sidan ein også finn hus med dokumentavgift i Utkant-Noreg, mens burettslaga stort sett er i bynære strøk, der prisauken på bustader er betydeleg. Og det betyr jo at ein kan flytta utan å tapa pengar. Representanten frå SV er redd for at dette på sikt skal bety ein skatteauke. Det trur eg må vera på bakgrunn av at hans eige parti eventuelt foreslår det. Då burde etter mitt syn endringa vera at heile denne flytteskatten vart redusert eller fjerna på sikt.

       Det eigentleg positive i denne saka, synest eg, er at det vert 18 arbeidsplassar i Hardanger. Det treng dei.

       Statsråd Erna Solberg [18:18:36] : Denne saken er, som det er sagt, en sak som vi nå kommer tilbake igjen med til Stortinget, fordi vi ikke kunne oppfylle premissene i Stortingets vedtak i forbindelse med saken, nemlig å sørge for konkurranse på dette feltet. Jeg mener at det er min plikt som statsråd, når vi ble klar over dette, etter at vi hadde sendt forskrifter ut på høring og fått høringsuttalelsene inn, og fått vurdert i hvilken grad vi kunne få til et marked her, å komme tilbake til Stortinget. En vesentlig premiss for det faktum at et stortingsflertall ønsket å ha konkurranse, og at flere skulle kunne konkurrere, var jo faktisk at det var forretningsmessig grunnlag for konkurransen. Det har vi altså ikke funnet at det er. Så enkel er egentlig saken, og jeg er glad for at et flertall på Stortinget er enig i at saken er så enkel.

       Det var kanskje litt avslørende når representanten Heikki Holmås i sitt innlegg sa: Vi mente egentlig at NBBL skulle fortsette å gjøre det sånn som de alltid har gjort, men det fikk vi ikke flertall for, så derfor fant vi ut at vi måtte legge inn dette med konkurranse. Det var altså ikke den gangen vurdert om det var forretningsmessig grunnlag for det nødvendigvis. Jeg skjønner at SV ikke synes at private monopoler er et problem - private monopoler som skal utøve myndighetsoppgave. Det er det som er forskjellen mellom den loven som blir vedtatt, og det som har vært tidligere, at man nå får tilført en offentlig myndighetsoppgave som registerfører for borettsregister.

       Jeg er egentlig litt forbauset over at man på venstresiden har så få prinsipielle holdninger til hva som er offentlige oppgaver, og hva som er mulig og riktig å konkurranseutsette, at med en gang man liker organisasjonen, da er det greit. Så jeg lurte egentlig på da jeg måtte sitte under formiddagsmøtet og høre på debatten om forrige sak på Odelstingets kart, om jeg kunne få låne representanten Hallgeir Langelands innlegg, som var voldsomt prinsipielt i forhold til at når det skulle bli konkurranse om landoppmålingen, var det en del av Regjeringens forferdelige Høyre-privatisering. Jeg synes at man burde være ærlig og si ja, det er sånn at venstresiden liker NBBL så godt og synes at det er en grei organisasjon, og da har vi ikke prinsipper.

       Prinsippet måtte jo være at man fikk flere til å levere og hadde konkurranse. Det har vi jobbet med å få til, og vi har altså jobbet mot alle som er relevante og uavhengige i forhold til å føre register. Svaret vi har fått, er at de må være sikre på at de har mellom 40 og 50 % av markedet for at det kan være økonomisk regningssvarende å etablere et sånt register. Med den monopolsituasjonen som NBBL i utgangspunktet har, vil investeringskostnaden aldri kunne inntjenes. Sånn er situasjonen. Når markedet ikke fungerer, mener iallfall jeg at da skal vi heller ikke bruke markedet, for markedet skal gi oss bedre tjenester.

       Så innebærer det utrolig stor reguleringsaktivitet hvis vi ønsker å regulere et monopol. Ett av problemene er f.eks hvordan vi gjør det med prissettingen. Det er klart at et monopol, som ikke har konkurranse, reelt sett ikke kommer til å ha det. Og - unnskyld meg - både OBOS og BOB er deler av NBBL-familien - det er den samme tekniske plattformen, og de sitter i styrene til hverandre. Så det er jo de samme. Dette er en skinnmanøver for å si at det blir konkurranse.

       Men hva er det da som er problemet? Jo, da må vi begynne å sette i gang med å regulere, f.eks hvilken maksimalpris som skal settes på et sånt borettsregister. Skal vi detaljregulere kostnadene? Det blir feil - istedenfor at det offentlige kan drive en offentlig monopolaktivitet, som dette kommer til å være.

       Vi har altså gjort beregninger som viser at vi faktisk kan gjøre registreringen av pantsettelser billigere enn det OBOS gjør i dag. Mellom 400 og 500 kr viser våre beregninger pr. dags dato at selve registertjenesten vil kunne ligge på, mens OBOS i dag krever 1 364 kr for å registrere en pantsettelse. Vi kan aldri si på øret hvor mye det blir, for det skal lages en teknisk plattform. Men vi skal ha elektronisk databehandling fra dag én, og vi skal sørge for at dette er operasjonelt fra 1. juli 2006. Justisdepartementet kommer til å ha ansvaret for å utforme det videre.

       Det er ikke det at jeg ikke kan belite meg - jeg er enig med Heikki Holmås i at det er et ord vi bør få inn i et bredere vokabular i Norge enn bare det bergenske - men det var faktisk forutsetningen, som jeg oppfattet var viktig for Fremskrittspartiet, at det ble konkurranse, og at det ikke var SVs ønske om å overføre myndighetsoppgaver til private organisasjoner som skulle være grunnlaget for dette. Vi har altså funnet ut at det klarer vi ikke. Da synes jeg det er redelig at også et flertall sier greit, da går vi tilbake til å gjøre dette til en offentlig oppgave.

       OBOS og BOB har i brev til komiteen meldt at de ønsker å delta i konkurranse om Borettsregisteret med bl.a. Kartverket. Det ville oppfylt kravet om konkurranse på feltet. Mitt spørsmål til statsråden er: Får de muligheter til det?

Statsråd Erna Solberg [18:25:02] : Med det valget som gjøres nå, er utgangspunktet at dette blir en felles lokalisering og samordning gjennom grunnboken. Det var en annen modell som var oppe ved Stortingets forrige behandling, nemlig at man skulle konkurranseutsette selve tjenesten. Men det som ligger her, er i utgangspunktet at man samorganiserer dette med grunnboken. Det vil gi en ganske stor synergieffekt og også bidra til at den enkelte forbruker får lavere kostnader. Det er en viktig del av det.

       Så må jeg si at det er kanskje vondt for Arbeiderpartiet å oppdage at det vrengebildet som representanten Øye nettopp la frem, at vi vil konkurranseutsette alt, faktisk ikke er riktig. Vi vil konkurranseutsette der hvor markedet kommer til å gi oss tjenester og effektivitet og endringer i organisasjonsformer som faktisk gjør at tjenester blir bedre og billigere, eller at vi kan få utviklet nye modeller for det. Men vi har aldri foreslått at det grunnleggende skal være å konkurranseutsette spørsmål som myndighetsregistrering og -utførelse.

Heikki Holmås (SV) [18:26:22] : Jeg synes det er én ting som er veldig interessant i dette her, og det er at Erna Solberg ikke er i stand til å skille. Hun mener at venstresiden ikke er i stand til å skille mellom de selskapene vi liker, og de selskapene vi ikke liker, i den forstand at hvis vi liker noen, støtter vi dem, og hvis vi ikke liker dem, er vi imot. Den samme påstanden kunne gått direkte tilbake til statsråden, for statsråden er jo ikke i stand til å skille mellom det vi kan kalle frivillig sektor, og det som er medlemsstyrt og organisasjoner, som borettslagene og boligbyggelagene og ikke minst boligbyggelagenes organisasjon Boligsamvirket alltid har vært.

       Nå skal det jo sies at gjennom borettslagsloven har statsråden gjort det hun har kunnet for å gjøre borettslagene mest mulig lik aksjeselskaper - noe som venstresiden hele tiden har satt seg imot - og øvrig privat virksomhet.

       Mitt spørsmål til statsråden er veldig enkelt: Hvis det er slik at de som fører grunnboken, kan gjøre alt så mye billigere enn borettsregisteret til NBBL kan gjøre, hva er da bakgrunnen for at statsråden tør påstå at det ikke er konkurranse? Kan de ikke bare levere inn et anbud?

Statsråd Erna Solberg [18:27:46] : Det er så enkelt som at dette er en type register hvor man har stordriftsfordeler. Og det er altså slik i økonomien - unnskyld at jeg virker litt belærende - at med fallende kostnader på grunn av store initialkostnader vil det alltid være vanskelig for andre å komme inn i et marked når man først har etablert seg og tatt alle grunnkostnadene. Det er på en måte hovedproblemet. Det er grunnen til at det kommer til å bli et monopol av dette. Man må opp i en så stor del av markedet før man kan konkurrere med de samme prisene, fordi det er investeringskostnadene i utgangspunktet som er kostnadselementet. Så kan en presse ned alt det andre.

       Det er derfor NBBL naturlig kommer til å bli et monopol. Det er derfor alle andre, f.eks. Verdipapirsentralen, som på vår oppfordring har vært inne og alvorlig vurdert om det var et grunnlag for dem å gå inn og drive, har sagt at hvis de ikke kommer opp i 40-50 % av markedet - noe de tror er lite trolig fordi de ikke vil kunne være konkurransedyktig på pris i begynnelsen - vil det ikke være mulig for dem å konkurrere.

       Per Sandberg (FrP) [18:29:07] : Fremskrittspartiet støtter Regjeringen i denne saken, bortsett fra på ett område. Det har for øvrig statsråden fått et spørsmål om - det er om lokalisering. Regjeringen har jo bestemt, parallelt med at vi behandlet denne saken i vår komite, at dette skal lokaliseres til Ullensvang, noe som en kan stille spørsmål ved, uavhengig av saken vi behandler her i dag.

       Men så sier statsråden i sitt svar til representanten Holmås at en av årsakene til at de gjør dette grepet, selvfølgelig er det med stordriftsfordeler. Da er mitt spørsmål: Hva er poenget med å opprette et nytt register, med nye ansatte i Ullensvang, når man med enkelhet bare kunne lagt dette til Kartverket eller andre eksisterende institusjoner i statlig regi?

Statsråd Erna Solberg [18:32:34] : Jeg er også imponert over boligsamvirkets måte å jobbe på og de mange gode boligprosjektene ikke minst OBOS her i byen får frem for tiden. De er en god samarbeidspartner i forhold til å holde boligbyggingen i landet på det rekordnivå som den for øyeblikket er på - vi har jo ikke vært på dette nivået på over 20 år i Norge. Men det betyr ikke at jeg ikke også skjønner at det er en organisasjon som på en måte har en monopolsituasjon i denne sammenheng, og at det er unaturlig å lage lovreguleringer, tvangsmessige reguleringer om registrering, og legge det ansvaret over på noen i en reell monopolsituasjon, for det er ikke alle borettslag som er medlem av NBBL. Det er ikke alle som har NBBLs medlemsorganisasjoner som forretningsførere for seg, og det er selvfølgelig slik at dette ville gitt dem en konkurranseposisjon i forhold til andre oppgaver og uavhengige og frittstående.

       Så til Ullensvang: Jeg skal love å se på det, men vi gjør det vel så billig og så effektivt som vi ønsker.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

       Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

       Per Sandberg (FrP) [18:34:12] : Jeg skal være litt forsiktig, en kvier seg litt for å forlenge debatter i disse tider - vi nærmer oss slutten. Men det er et par ting jeg ønsker å kommentere.

       La meg først få lov til å si at vi er i en merkelig situasjon, for vi registrerer her i dag at nå er det SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet som går i front for konkurranseutsetting og privatisering, mens Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker et statlig monopol. Det i seg selv burde jo få noen bjeller til å klinge for noen hver! For meg er faktisk den bjelleklangen nok til at jeg sannsynligvis ville ha falt ned på et statlig monopol omtrent uavhengig av innholdet.

       Men det er én ting som det ikke er sagt så mye om i dag, og det er at Fremskrittspartiet får flertall for et viktig forslag, nr. 1, der Regjeringen blir bedt om å

       « utrede og fremme forslag til full avgiftsmessig likebehandling av forvaltningstjenester som boligbyggelagene yter til tilknyttede borettslag og mellom frittstående borettslag og sameier ».

       Det forteller jo også noe om den debatten vi har her i dag, for her ser vi at de forskjellige flertallskonstellasjonene skifter posisjon. Det synes jeg også avtegner litt av de posisjonene som er i salen her i dag. Jeg tror faktisk at det forslaget har vel så mye virkning i forhold til det å få konkurranse - på andre felt, riktignok, men det er av betydning.

       Statsråden var litt tvilende til hvorvidt man klarer å skape konkurranse med det som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ønsker seg her. I den forbindelse vil jeg sitere fra brev av 30. mai fra statsråden til komiteen. For hvis en skal skape konkurranse i regi av NBBL, OBOS og BOB, er det interessant å se at alle disse registrene ville bli opprettet innenfor boligsamvirket:

       « Både OBOS og BOB er som kjent, medlemmer av NBBL. I tillegg er adm. direktør i OBOS Martin Mæland nestleder i NBBL's styre og styreleder i BOB Per Rune Henriksen medlem i NBBL's styre. OBOS har dessuten investert 9,8 mill. kroner i NBBL's register, jf. NBBL's årshefte for 2004. »

       Det i seg selv forteller jo at en ikke greier å skape noen sunn konkurranse mellom disse.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, sjå side 1000)